Stanser hjerneflukten til Riga

Med norsk fødselshjelp ble det etablert en høyskole i det nordlige Latvia på midten av 1990-tallet. Dette har vært et viktig middel for å bremse hjerneflukten fra hele regionen til hovedstaden.

miera tok imot de første studentene i 1996. Før det fantes det ikke noe tilbud om høyere utdanning i den nordlige regionen av Latvia. Ungdommene dro til Riga for å studere. Og mange ble værende i hovedstaden etter endte studier.

Reiste hjem
Høyskolen i Valmiera er et av flere tiltak for å stanse denne hjerneflukten. Liene Paegle er selv et eksempel på dette. Hun leder i dag informasjonsavdelingen ved Vidzeme Augstskola.

- Jeg dro selv til Riga for å studere, og jobbet deretter to år som prosjektleder i et pr-byrå. Men jeg fikk nok av storbylivet og dro tilbake til Valmiera. Arbeidsmiljøet her er veldig forskjellig og mye mer verdifullt enn det jeg opplevde i Riga, forteller Liene Paegle.

Hun mener det er helt avgjørende at det legges til rette for at lokale ungdommer kan ta høyere utdanning på hjemstedet.

- Vi trenger unge akademikere her oppe for å kunne utvikle hele regionen Vidzeme. Og da trenger vi også et akademisk utdanningstilbud her, sier Paegle.

Stor pågang
Vidzeme Augstskola er på rett vei. De uteksaminerte studentene kan vise til gode resultater. Og det er stor pågang for å bli tatt opp ved fireårsstudiet ved høyskolen. Ifølge Liene Paegle er det seks ganger så mange søknader som det er studieplasser ved høyskolen, det høyeste antallet i Latvia sett under ett.

Høyskolen driver også fjernundervisning. Av knapt 1000 aktive studenter studerer rundt 350 hjemmefra. De drar til Valmiera en helg i måneden, og holder ellers kontakt med lærerne via e-post.

Lillehammer
Helt siden høyskolen ble opprettet har det vært satset på et tett samarbeid med utenlandske læresteder. Høyskolen på Lillehammer var en aktiv fødselshjelper og har hatt et nært samarbeid helt siden 1993.

Et eksempel på det nære båndet med Lillehammer er hvordan biblioteket ved høyskolen ble bygget opp. Det har skjedd i nært samarbeid med bibliotekkolleger ved Høyskolen på Lillehammer.

- Biblioteket på Lillehammer hjalp oss med å innføre et system med åpne hyller der låntakerne selv kan lete frem bøkene de er interessert i, samt et fargekodesystem som var nytt for oss. Vi mottok også økonomisk støtte slik at vi kunne anskaffe de første lærebøkene, forteller leder for biblioteket, Ilona Budule.

Åpent for alle
I dag har biblioteket rundt 600 brukere om dagen. Årsaken til det høye antallet er at biblioteket er et samarbeid med det lokale folkebiblioteket og dermed er åpent for alle innbyggerne i Valmiera. I tillegg er det gratis å benytte pc’ene i lesesalområdet.

- Vi har hatt et fantastisk samarbeid med våre kolleger på Lillehammer. En gruppe med latviske bibliotekarer har vært på studietur til Lillehammer, og motsatt. I tillegg har vi fått økonomisk støtte via Handlingsplanen for søkerlandene. Vi kommer helt klart til å opprettholde kontakten og videreutvikle samarbeidet med Lillehammer i fremtiden, sier Ilona Budule.

Både bokinnkjøp og hospitering er finansiert med støtte fra Handlingsplanen for søkerlandene til EU.

Vokser videre
Staben ved Vidzeme augstskola er en entusiastisk gjeng. Selv om høyskolen på mange måter allerede er en suksess og et utstillingsvindu for internasjonalt samarbeide på høyskolenivå, har ikke ildsjelene tenkt å hvile på laubærene. En modell over de planlagte utvidelsene taler sitt eget språk:

- Vi har som mål at 600 nye kvadratmeter skal stå ferdig innen 2010, i beste fall allerede i 2006 eller 2007. Vi planlegger å bygge en ny konferansesal, utvide biblioteket og samle alle utlånsaktivitetene i byen på ett sted. I tillegg håper vi bygge flere undervisningsrom, forteller prorektor Inita Sakne.

Les mer:

• Vidzeme fikk fødselshjelp fra Lillehammer
• Her er hjemmesiden til Vidzeme Augstskola i engelsk språkdrakt