Drømmer om nytt liv med latvisk pass

- Det er vanskelig å lære latvisk, og vi snakker ganske dårlig, oversetter tolken. Men legger til med et smil: - Sier han på grammatikalsk perfekt latvisk.

Vi møter Aleksejs Zimins (53) og en håndfull medstudenter på rektors kontor ved Lavijas Tautas skola. De har ulik bakgrunn og opprinnelse. Men en ting har de felles. De har alle russisk som førstespråk og har bodd i Latvia i store deler av sitt voksne liv.

Språkkurset er ferdig, og naturaliseringsprøven nettopp avlagt. Nå venter de i spenning på resultatet. Om to-tre måneder vet de om sene kvelder med øvingshefter og ordbok premieres med latvisk statsborgerskap.

Like rettigheter
- Som ikke-borger har vi færre rettigheter enn latviske statsborgere. Det viktigste for oss er å få et latvisk statsborgerskap og dermed få likeverdige rettigheter. I dagliglivet og på jobben klarer vi oss greit med russisk, forteller flere av studentene.

I tiden etter uavhengigheten i 1991 har flere av dem følt seg diskriminert og som annenrangs borgere. De hører verken til i Russland eller Ukraina hvor de er født, men heller ikke i Latvia hvor de har bodd i mesteparten av sitt voksne liv.

Føler seg annerledes
- Jeg føler meg litt annerledes i Latvia. Men i Moskva sier de også at jeg er litt annerledes. Det blir lettere når jeg får statsborgerskap, sier Lubova Vorobjova (45). Hun jobber som bokfører for den latviske jernbanen. Språkkurset gjør at du hun føler seg mer bekvem i jobbsammenheng, siden hun er blitt mer stø i grammatikk.

Den største elevgruppen ved Lavijas Tautas skola er den mellom 30 og 50 år. Den eldste eleven så langt var hele 82 år og bestod den forenklede pensjonistprøven med glans!

Motivasjonen avgjør
- Den største utfordringen ved å undervise voksne elever er å sørge for at de er motiverte. Derfor er det viktig at vi er strukturerte helt fra begynnelsen, slik at elevene helt fra første dag er fokusert på hva vi skal oppnå sammen, forteller Gaida Masalska.

Skolen har blant annet utarbeidet sine egne lærebøker og en tematisk ordbok som ifølge skolesjefen er unik.

Russisk på jobben
Motivasjonen for å ta kurset varierer, men det som oftest går igjen er, at man etterpå kan få statsborgerskap og dermed stemmerett. I tillegg blir det lettere å reise utenlands, da man i mindre grad trenger visum, forteller Gaida Masalska.

- Jeg er direktør i et byggefirma. På jobben har jeg nesten bare russisktalende kolleger. Det er få latviere i bransjen her i Riga. Derfor har jeg gått på skole for å lære meg språket, slik at det var lettere å bestå naturaliseringsprøven, forteller Aleksejs.

Skryter av lærerne
En ting er de voksne språkelevene enige om: Lærerne ved Latvijas Tautas skola er veldig dyktige.

- De fikk meg til å føle meg veldig komfortabel, selv om det er mange år siden jeg satt på skolebenken sist. Det gjorde at min holdning til å lære meg latvisk har endret seg. Det må du få med deg, insisterer Larisa Timojejeva (57).

Den eneste innvendingen som kommer opp i løpet av samtalen med de uteksaminerte språkelevene er at klassene av og til er for store. Da blir det for liten tid til individuelle oppfølging av den enkelte.

Her kan du lese mer om de integrerings prosjektene FNs utviklingsprogram har i Latvia, og som Norge har støttet via Handlingsplanen for søkerlandene til EU.