Litteratur

Collier, Paul. 1997. “The Failure of Conditionality”, i Cathrine Gwin og Joan Nelson (red.), Perspectives on Aid and Development. Policy essay No. 22. Washington D.C.: Overseas Development Council.

DAC. 2003. Harmonising Donor Practices for Effective Aid Delivery. Paris: OECD.

Hagelund, Anniken. 1999. “Den vanskelige makten: NORADs diskurs om mottakeransvar”. Internasjonal Politikk. Nr. 2.

Hauser, Ellen, 1999. ‘Ugandan relations with Western donors in the 1990s: what impact on democratisation?,’ The Journal of Modern African Studies. Årgang 37, Nr. 4.

Jerve, Alf Morten. 2002. “Ownership and Partnership: Does the New Rhetoric Solve the Incentive Problems in Aid”, Forum for Development Studies. December 2002.

Johnson, John H. and Sulaiman S. Wasty. 1993. “Borrowing Ownershio of Adjustment Programs and the Political Economy of Reform”. World Bank Discussion Paper 199.

Killick, Tony. 1998. Aid and the Political Economy of Policy Change. London: Routledge.

Kvangraven, Mona. 1998. “Fra giverstyring til mottakeransvar? Norsk bistands til Mosambik i 1980- og 1990-åra. Hovedfagsoppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo.

Lancaster, Carol. ”Aid Effectiveness in Africa: the Unfinished Agenda”. Journal of African Economies. Årgang 8, Nr. 4.

McGregor, Allister m.fl. 2001. Evaluation of Development Co-operation between Bangladesh and Norway, 1995- 2000. Oslo: UD.

Molund, Stefan. 2000. “Ownership in Focus?”. Discussion paper. Stockholm: Sida.

NORAD. 1990. Strategies for Development Cooperation. Oslo: NORAD.

NORAD. 1992. Strategier for bilateral bistand – del II. Oslo: NORAD.

NORAD. 1998. ’Mottakeransvar og praktisering av giverrollen.’ Oslo: NORAD.

NORAD. 1999a. Recipient Responsibility.Oslo: NORAD.

NORAD. 1999b. NORAD investerer i fremtiden. NORADs strategi mot 2005. Oslo: NORAD.05ADs strategi moremtidend med prinsippet om mottakeransvar så lenge statene har sluttet seg til FNs Millenniumserklæring.r f

NORAD. 2002. ’Budsjett 2003: Presentasjon av budsjettstøtte-

NORAD. 2003. ’Godt styresett og mottakeransvar – Hvordan leve med et dilemma?’, diskusjonsnotat.

Selbervik, Hilde. 2003. Power of the Purse? Norway as a donor in the conditionality epoch. Doktorgrad i historie, Universitetet i Bergen.

Sida. 2001. Aid, Incentives, and Sustainability. Sida Studies in Evaluation 02/01.

Sida. 2002a. Supporting Ownership. Stockholm: Sida

Sida. 2002b. Supporting Ownership. Stockholm: Sida

Stortingsmelding nr. 29 1971-72. Om Norges samarbeid med utviklingslandene.

Stortingsmelding nr. 36 1984-85.

Storingsmelding nr. 19 1995-96.

UD. 1994. ’Norsk landstrategi – Tanzania 1994-1997’. Oslo: UD

UD. 1999. Tale gitt av Hilde Frafjord Johnson, (Utviklingspolitisk og menneskerettighetspolitisk redegjørelse). 26 August 1999.

UD. 2001a. Guidelines for the Norwegian Development Cooperation with Uganda 2001-2005. Oslo: UD.

UD. 2001b. Memorandum of Understanding between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of Uganda concerning Development Cooperation.

UD. 2001c. Memorandum of Understanding between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of Zambia concerning Development Cooperation.

UD. 2001d. Strategy for the Norwegian Development Cooperation with Zambia 2001-2005.

UD. 2002a. Fremtidig utviklingssamarbeid med Bangladesh – retningslinjer.

UD. 2002b. Kamp mot fattigdom. Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015. Oslo: UD.

UD. 2002c. Memorandum of Understanding between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of Tanzania concerning Development Cooperation.

Williamson, John. 2000. ‘Country Ownership, Public Participation, and the CDF.’ Mimeo. Paper presented at the World Bank workshop ‘The Comprehensive Development Framework: Proposed. Research Evaluation,’ Washington, October 2000.

World Bank. 1998. Assessing Aid. A World Bank Policy Research Report. Washington: The World Bank.

Intervju – samtaler med noen sentrale aktører i UD og NORAD

Embret Aasen, UD.

Erik Berg, UD.

Marit Brandtzegg, NORAD

Wenche Gulnes, NORAD.

Hans Petter Melby, NORAD.

Lisbeth Skueland, NORAD.

Tove Stub, NORAD.

Andre kilder

UD. 801.2. (2000/07356). Norsk bistand- Generelt. (6)

UD. 801.2. (2002/07200). Uganda – Norsk utviklingsbistand.

UD. 801.6. (98/01822), CG-møte Zambia 1998.

UD. 801.6. (98/08145). Consultative Group Meeting for Uganda 1998 (3).

UD. 801.6. (1999/04923). Consultative Group Meeting for Zambia 1999-

UD. 801.6. (1999/10083). Givermøte for Zambia – Paris 1999.

UD. 801.6. (2000/01537). Zambia CG-møte 2000.

UD. 801.6. (2000/00581). Tanzania – CG-møte 2000-2001 (2).

UD. 801.6. (2000/00961). Consultative Group Meeting for Uganda.

UD. 801.6. (2000/10560). Consultative Group Meeting for Uganda.

UD. 821.0. (2000/03633). Zambia – Memorandum og Understanding.

UD. 821.0. (2000/04890). Zambia – Landsstrategi.

UD. 821.0. (2000/11110). Tanzania – Bistand – Retningslinjer. (3)

UD. 821.0. (2002/01836). Bangladesh – Bistand Retningslinjer.

UD. 821.0. (2000/03766). Strategier for samarbeidsland.

UD. 821.1. (2000/01251). Tanzania – Årlige konsultasjoner, bistandssamarbeid.

UD. 821.1. (2001/04120). Uganda Landprogramforhandlinger.

UD. 841.4. (2000/01765). Evaluering av Bangladesh Landstrategi (3).

Mandat

Oppdrag om studie av begrepet mottakeransvar for Utenriksdepartementets rådgivende utvalg for resultater i utviklingspolitikken

Formål med studien

1. Resultatutvalget ønsker å få en oversikt over hvordan begrepet kommer til uttrykk i avtaler med utviklingslandene, samt hvordan det er innarbeidet i retningslinjer, handlingsplaner og andre dokumenter som ligger til grunn for samarbeidet med utviklingsland og særlig i forhold til hovedsamarbeidslandene.
2. Utvalget ønsker også å vite hvordan begrepet i praksis brukes og hvilke erfaringer som er gjort ved bruk av begrepet. Studien skal undersøke om det på norsk side eksisterer en helhetlig forståelse av begrepet, og hvilke konsekvenser begrepet har fått for norske myndigheters rolle i samarbeidet og for organiseringen av samarbeidet.
3. Det skal også inngå i studien en vurdering av hva begrepet innebærer for mottakerne av norsk bistand, og i hvilken grad det eksisterer en felles forståelse av mottakerbegrepet blant norske myndigheter og de forskjellige partnere som deltar i norsk finansiert utviklingssamarbeid.

Omfang og metode for oppdraget

Relevante dokumenter fra Utenriksdepartementet og NORAD fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til i dag må gjennomgås, og det må foretas et utvalg av dokumenter, rapporter og annet skriftlig materiale. Hvilke dokumenter som skal gjennomgås avtales nærmere med evalueringsseksjonen i Utenriksdepartementet.

Illustrasjoner og eksempler på bruken av begrepet og praktisering av mottakeransvar skal fremheves, og det er viktig å synliggjøre oppfatningene på mottakersiden.

Studien skal omfatte hvordan de andre sentrale begrepene i utviklingsarbeidet om eierskap, deltakelse og partnerskap benyttes internasjonalt, herunder hvordan viktige bilaterale og multilaterale givere anvender begrepene, spesielt i forhold til utviklingslandenes egne strategier for fattigdomsbekjempelse.

Det må også inngå i studien en nærmere vurdering av hvordan erfaringene med bruk av begrepet har medvirket til å øke forståelsen om at det er utviklingslandene som selv skal styre sin egen utvikling og hvordan dette bør legges til grunn og uttrykkes i det fremtidige samarbeidet med utviklingslandene.

Det pågår allerede et arbeid i NORAD som omhandlier tydeliggjøring og eventuell nyansering av begrepet mottakeransvar, samt diskusjon av begrepet i forhold til den nyere utviklingsagendaen og de mer internasjonalt brukte begrepene ”eierskap” og ”partnerskap”. Arbeidet har videre fokus på håndtering av mulige dilemmaer mellom økende krav til godt styresett og hensynet til mottakeransvar. Et kortfattet diskusjonsnotat om godt styresett og mottakeransvar forventes ferdigstilt innen kortere tid.

Konsulenten bør så langt det er mulig koordinere sin studie med det pågående arbeidet i NORAD, med sikte på å få en så bred som mulig drøfting av temaet.

Intervju guide

1) Hva legger du i begrepet mottakeransvar?

2) Hvilken betydning mener du begrepet om mottakeransvar har hatt for praktiseringen av norsk bistandspolitikk? (Har for eksempel den norske bistanden blitt mer effektiv?)

3) Hvordan har innholdet i begrepet blitt kommunisert overfor mottaker?

4) Hvordan har begrepet vært mottatt av mottakersiden?

5) Mottakeransvar impliserer en klar rollefordeling og plassering av ansvar mellom partene, hvordan har man fra norsk side håndtert tilfeller av avtalebrudd mellom partene?

6) Hvor mye skal til for at NORAD aksjonerer i tilfeller av avtalebrudd? Kan du gi eksempler på konkrete saker?

7) Hvordan har man løst saker der mottaker og giver har hatt ulike prioriteringer? Kan du gi eksempler på konkrete saker?

8) Det kan se ut som om UD i noen større grad har benyttet partnerskapsbegrepet, mens NORAD i større grad har beholdt mottakeransvarsbegrepet, er det også din erfaring?

9) Slik du ser det, er det noen innholdsmessig forskjell mellom partnerskap og mottakeransvar? I tilfelle ja, på hvilken måte? Hva med forholdet mellom mottakeransvar og eierskap?

10) Har Norge en litt annen tilnærming til rollefordelingen mellom giver og mottaker enn andre givere? På hvilken måte da?

11) Hva tror du har vært de viktigste årsakene til at Norge har beholdt begrepet om mottakeransvar, mens de fleste andre aktører i den internasjonale bistandsdiskursen anvender begrepene partnerskap og eierskap? Synes du at begrepet fortsatt er et nyttig og verneverdig prinsipp for norsk bistandsvirksomhet?

12) Slik du opplever det, eksisterer det en felles forståelse av mottakerbegrepet blant norske myndigheter og de forskjellige partnerne som deltar i norsk finansiert utviklingsarbeid?

13) Hvilke beskrankninger ser du i forhold til praktiseringen av mottakeransvaret?