Sammendrag og konklusjoner

Det regionale utenrikskulturelle prosjektet ble gjennomført i perioden 15. mai 2003 – 15. mai 2004 og er et resultat av et ønske fra UD om større åpenhet mot det sivile samfunn og regionale myndigheter og et ønske fra regionale myndigheter om nærmere kontakt med UD om utenrikskulturelle spørsmål. Den økende internasjonale kunst- og kulturvirksomheten i regionene har ført til at begge parter har følt behovet for å få bedre kjennskap til hverandres engasjementer, arbeidsmåter og partnere på det utenrikskulturelle feltet. Fire fylkeskommuner (Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder) og tre kommuner (Bergen, Stavanger og Kristiansand) var engasjert i prosjektet. Formålet var blant annet å undersøke hvordan gjensidig informasjonsdeling og ressursutnytting på sikt kan skape synergieffekter og styrke Norges innsats på kulturfeltet i forhold til andre land. Aktivitetene i prosjektperioden har bestått av kartlegging av de internasjonale kulturaktører i regionene, diverse møter mellom fylkeskommunene/kommunene og Utenriksdepartementet og et dagsseminar i Bergen med deltagere fra Utenriksdepartementet ved Avdeling for Presse-, informasjon og kultur, de norske ambassadene i Berlin, London, Paris og Riga, og de syv deltagende fylkeskommuner/kommuner og 55 kulturaktører. Oppsummering og konklusjoner fra prosjektet kan sammenfattes i fem punkter:

• Stor internasjonal aktivitet i denne landsdelen
  Prosjektet har avdekket en meget stor internasjonal kunst- og kulturvirksomhet med stor bredde og høy kvalitet på Sør- og Vestlandet, både på myndighetsnivå og i kulturlivet. Denne landsdelen leverer et vesentlig bidrag til et positivt bilde av det moderne Norge i utlandet med spennende kunst- og kulturliv av internasjonalt format.
• Kunnskap om hverandres arbeidsmåter er nyttig
  Tre forvaltningsnivå i Norge (kommune, fylkeskommune og departement) driver utenrikskulturell virksomhet. For å få bedre samordning og ressursutnyttelse er kjennskap til hverandres virksomhet viktig. Prosjektet har gitt partene bedre kunnskaper om hvordan internasjonal kulturvirksomhet inngår i deres respektive virkeområder og hvordan man jobber med utenrikskultur i de ulike forvaltningene.
• Stort behov for gode kommunikasjons- og informasjonskanaler
  Prosjektet kan fastslå at det er et stort behov for informasjonsutveksling og møteplasser mellom utestasjonene og kulturaktørene. Behovet går begge veier. Utestasjonenes ressurser og kompetanse er av stor betydning for aktørenes satsing i utlandet og kjennskap til kulturaktørenes virksomhet er viktig for ambassadenes orientering om det etter hvert så pulserende norske kulturliv.
• Ressursbruk til utenrikskulturelle formål
  UD disponerte ca 48,5 mill kr (budsjett 2003) til utenrikskulturelle formål. Prosjektet har kartlagt at de deltagende fylkeskommunene og kommunene bruker til sammen ca kr 30 mill til (regnskap 2003). Dersom dette aggregeres til nasjonalt nivå, vil den totale ressursbruk for alle landets fylkeskommuner og kommuner være betydelig. Bedre samordning av de økonomiske ressursene på alle tre forvaltningsnivå vil, sammen med andre virkemidler, kunne gi det utenrikskulturelle arbeidet et virkelig løft.
• Videre samarbeid ønskelig og nødvendig
  Alle parter i prosjektet ser behovet for å fortsette samarbeidet og dialogen mellom UD og regionene. Et slikt samarbeid ses som en forutsetning for å få synergieffekter av den innsatsen alle tre forvaltningsnivåene gjør på dette feltet. Et samarbeid må bygge på en fast struktur i form av et regionalt samarbeidsforum eller –råd og ha en prøvetid for å se hvordan det fungerer.