Kartlegging

Kartleggingen omfattet fylkeskommunenes og kommunenes samhandling med andre land, regioner og byer og politisk behandling av internasjonale saker. Videre omfattet kartleggingen de internasjonale aktørenes aktivitet i utlandet, deres fremtidige planer og behov for å øke den internasjonale innsatsen.

I fylkeskommunene og Kristiansand kommune er kulturen ikke skilt ut som egen saksfelt i det internasjonale arbeidet, mens både Stavanger og Bergen har politiske vedtak på sin internasjonale kulturvirksomhet, begge i forbindelse med kulturbysøknader. Bergen utreder i disse dager byens internasjonale kulturengasjement etter oppdrag fra byrådet og Kristiansand kommune planlegger en utredning om internasjonalisering og kultur.

Fylkeskommunenes og kommunenes internasjonale engasjement er dokumentert gjennom henvisning til saksutredninger og protokoller fra fylkesting og bystyrer (vedlegg 1).

Fylkeskommunenes og kommunenes medlemskap i kulturrelaterte internasjonale organisasjoner og nettverk, samarbeidsavtaler og vennskapsbyer er dokumentert gjennom vedtak eller samarbeidsavtaler (se oversikt i vedlegg 2).

I stikkordsformat kan kartleggingen oppsummeres slik:

Det er stor internasjonal virksomhet i denne regionen, både på myndighetsnivå hos fylkeskommunene og kommunene og i kulturlivet. 73 kunst- og kulturinstitusjoner har rapportert et omfattende internasjonalt engasjement (se oversikt i vedlegg 4).
Alle fylkeskommunene og kommunene har hatt politiske saker til fylkesting eller bystyre om det internasjonale arbeid, noen i form av strategier for arbeidet, andre i form av meldinger.
Alle fylkeskommunene og kommunene er med i flere internasjonale organisasjoner og nettverk.
Kommunene er med i ca 70 internasjonale organisasjoner, nettverk, samarbeids- og vennskapsavtaler. Deltagerne har inngått ca 35 vennskapsbyavtaler. Mange av disse er i dag oppgavefokusert samarbeid på ulike tjenesteområder innen offentlig sektor, herunder kultur.
I de siste årene er det inngått 12 samarbeidsavtaler med andre byer og regioner på det kulturelle området. Samarbeidsavtalene er temaorientert og gjerne fokusert på resultater.
Noen fylkeskommuner og kommuner har samarbeidsavtaler med KS` søsterorganisasjoner i de tidligere kandidatlandene til EU som del av regjeringens handlingsplan for samarbeid med kandidatlandene om demokratibygging og utvikling av offentlige tjenester m. v. Noen av disse har også utviklet kultursamarbeid.
Flere fylkeskommuner, kommuner, og kunst- og kulturinstitusjoner i denne regionen er knyttet til nettverk som deltagere i ulike EU-prosjekt, enten som leadpartnere eller deltagere.
Kunst- og kulturorganisasjonene i denne regionen er med i ca 45 internasjonale formelle organisasjoner og nettverk. Tallet kan sannsynligvis dobles dersom en tar med uformelle nettverk.
73 kunst- og kulturinstitusjoner har rapportert et internasjonalt engasjement. Her er ikke tatt med enkeltutøvere, free-lancere eller grupper innen noen av genrene som står for en stor del av den kunstneriske aktiviteten som foregår i utlandet.
Den internasjonale aktivitet spenner over store deler av kulturfeltet: Kulturminnevern, visuell kunst, litteratur, musikk, dans, teater og opera. Det er desidert flest internasjonale aktører innen musikk. Deretter følger visuell kunst, både bildekunst og film. Det er noen internasjonale aktører innen teater og kulturhistorie, og minst internasjonal aktivitet innen dans, opera og litteratur.
Kartleggingen viser at aktørene befinner seg på ulike stadier i en internasjonaliseringsprosess. En slik prosess kan deles i fire faser:
Trinn 4 der aktørene er i tet internasjonalt og omtales i utenlandsk presse; trinn 3 der aktørene er med i viktige internasjonale prosjekter/arenaer; trinn 2 der aktørene har internasjonale kontakter og har en viss internasjonal aktivitet og trinn 1 der aktørene ønsker internasjonale kontakter og befinner seg i en søkefase.
Skjønnsmessig kan en si at ca 10 % av de 73 institusjonene ligger på trinn 4, ca 30 % på trinn 3 og resten på trinn 2 og 1. De har ulike behov etter i hvilken fase de befinner seg og evtentuelle tiltak må tilpasses deres behov i den relevante fasen i internasjonaliseringsprosessen for å få god effekt.
Virksomheten til aktørene spenner over store deler av verden, men noen land går igjen som viktige og ønskede samarbeidspartnere for mange. Det er i første omgang Europa og Norden. I Europa er Frankrike det land som desidert er mest aktuelt. Likeledes England/Storbritannia og Tyskland, deretter Spania og Italia. Noe lenger nede kommer Baltikum og Benelux-landene. Utenfor Europa nevnes først USA, deretter Japan og Afrika, dernest Kina og videre Canada, Russland, India og Sør-Amerika som interessante.
De fleste nevner økonomi og personalressurser som største hinder for et økt internasjonalt engasjement. Økonomiske midler til samproduksjoner er en mangel.

Fylkeskommunenes og kommunenes internasjonale aktivitet

Alle fylkeskommunene er med i CMPR (Conference of Peripheral and Maritime Regions) og dens geografiske undergruppe Nordsjøkommisjonen, og derigjennom i kulturgruppen. Rogaland er også medlem i BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation).

Kommunene er med i ca. 70 internasjonale organisasjoner, nettverk, samarbeids- og vennskapsavtaler. Noen av disse er rene kulturelle organisasjoner (som Eurocities, Les Rencontres og Network of Cities of Asylum) (vedlegg 2).

Deltagerne har inngått ca 35 vennskapsbyavtaler. Mange av vennskapsavtalene har forandret karakter de siste årene, fra mer uforpliktende avtaler til mer oppgavefokusert samarbeid på ulike tjenesteområder innen offentlig sektor. I de siste årene er det kommet til mange samarbeidsavtaler mellom regioner eller byer i utlandet og tilsvarende i Norge. Samarbeidsavtalene er som regel mer konkret temaorientert enn vennskapsavtalene og etter hvert også meget forkusert på resultat. Særlig samarbeidsavtalen mellom Stavanger og Bilbao og mellom Bergen og Newcastle er eksempler på avtaler som sterkt vil bidra til internasjonalisering av viktige kunst- og kulturinstitusjoner i disse to byene. Det er inngått 12 samarbeidsavtaler med andre byer og regioner på det kulturelle området.

Noen fylkeskommuner og kommuner har samarbeidsavtaler med KS´ søsterorganisasjoner i de tidligere kandidatlandene til EU som del av regjeringens handlingsplan for samarbeid med kandidatlandene om demokratibygging og utvikling av offentlige tjenester m. v. Noen av disse har også utviklet kultursamarbeid. Til sist må nevnes alle de nettverk som deltagere i ulike EU-prosjekt blir knyttet til, enten som leadpartnere eller deltagere. Norge hevder seg godt i deltagelsen i ulike prosjekt og det betyr også at mange aktører trekkes inn i ulike internasjonale nettverk. Dette gjelder både fylkeskommuner og kommuner, men også kunst- og kulturinstitusjoner, blant annet gjennom EU-programmene Culture 2000 og MediaPlus. Det er også kulturinstitusjoner/-administrasjoner som er med i EU-prosjekt innen kulturminnevernet. De er ikke med i denne oversikten.

Som nevnt ovenfor er både fylkeskommunene, kommunene og kunst- og kulturinstitusjonene med i et utall av samarbeidsprosjekt med andre aktører i hele verden. Det gjelder både prosjekt finansiert gjennom EUs tilskuddsordninger eller samarbeidsprosjekt der partene har funnet hverandre gjennnom formelle og uformelle nettverk. Når det gjelder fylkeskommunenes deltagelse i kulturrelaterte Interreg-prosjekt, viser en til vedlegg 3. Alle fylkeskommunene deltar i internasjonale prosjekt, flest EU-prosjekt.

De deltagende fylkeskommunene og kommunene har i 2003 brukt ca 30 mill kr til internasjonal kulturvirksomhet. Av disse går ca 10 mill kr til egen aktivitet i form av vennskaps- og samarbeidsavtaler og prosjekter, mens resterende ca 20 mill kr bevilges som tilskudd til festivaler og prosjekter. Stavanger og Bergen står tilsammen for nesten 18,5 mill kr av totalbeløpet (vedlegg 8).

Regionens Brüsselkontor

Flere norske regioner har kontor i Brüssel (vedlegg 9). Pr i dag eksisterer 6 regionale representasjonskontor i Brüssel. De har ulike mandat, men utgjør en stor ressurs som kan utnyttes også i utenrikskulturell sammenheng.

De internasjonale kulturaktørene i regionen

Det ble kartlagt 73 internasjonale kulturaktører: Sogn og Fjordane: 3, Hordaland: 33, Rogaland: 19 og Vest-Agder 13 og Aust-Agder: 5 (vedlegg 4). Kartleggingen besto av en spørreundersøkelse med 17 spørsmål om det internasjonale engasjementet.

Kunst- og kulturorganisasjonene er med i ca 45 internasjonale formelle organisasjoner og nettverk. Tallet kan sannsynligvis dobles dersom en tar med uformelle nettverk.

Kunst- og kulturinstitusjonene med i et utall av samarbeidsprosjekt med andre aktører i hele verden. Det gjelder både prosjekt finansiert gjennom EUs tilskuddsordninger eller samarbeidsprosjekt der partene har funnet hverandre gjennnom formelle og uformelle nettverk. Det er vanskelig å gi en samlet oversikt. Enkelte kunst- og kulturorganisasjoners har deltatt i Culture 2000 (2000 – 2002) (vedlegg 3).

De fleste nevner økonomi og personalressurser som største hinder for et økt internasjonalt engasjement. Høye transportutgifter og produksjonskostnader ved internasjonale produksjoner er også tyngende. Mange av institusjonene har svake driftsbudsjett og lav bemanning. Det internasjonale engasjement må tas ekstra, som oftest uten flere økonomiske eller menneskelige ressurser. Derfor er aktørene meget opptatt av hvilke tilskuddsordninger for internasjonalisering som fins. Deltagelse i EU-prosjekt for å finansiere internasjonal virksomhet er aktuelt for noen, men ikke alle. Det er imidlertid et økende antall kunst- og kulturinstitusjoner som har et klart internasjonalt utgangspunkt for sin kunstneriske eller kulturelle aktivitet, som for eksempel International Chamber Music Festival i Stavanger og BiT Teatergarasjen i Bergen.

Manglende kjennskap til relevante faglige miljø i utlandet er også en hindring i internasjonaliseringen. Dette kan avhjelpes blant annet ved hjelp fra ambassadene gjennom deres lokalkunnskap, gjennom å etablere nettverk i Norge, der de institusjoner som ikke har internasjonal erfaring drar nytte av mer internasjonalt aktive, og ved å få eksperter til Norge som kan bidra til å knytte internasjonale kontakter.

Behov for kontakt mellom aktører og utestasjonene

I prosjektbeskrivelsen er en av forventningene at det blir etablert faste kommunikasjons- og informasjonskanaler mellom UD/PKI, utenriksstasjonene og fylkeskommunene/kommune og regionale aktører. Hovedinntrykket fra besvarelsene fra kunst- og kulturaktørene er at de som har vært i kontakt med UD og ambassadene i forbindelse med arrangementer og prosjekter i utlandet, generelt generelt sett er svært godt fornøyd.

De har uttrykt noen ønsker og behov vedr. PKI og ambassadenes virksomhet. Det kan grovt sett oppsummeres slik:

Flere kunst- og kulturinstitusjoner ønsker

økt informasjon fra ambassadene om relevante fagmiljøer i utlandet
at ambassadene kan knytte kontakt mellom fagmiljøer i utlandet og hjemme
bedre informasjon om tilskuddsordninger som er relevant for internasjonal virksomhet
at ambassadene bidrar med å formidle utenlandsk presse og eksperter til Norge
flere presse- og ekspertbesøk til kulturarenaer i Norge
økte ressurser til samarbeidsprosjekt

Det er ønske at ambassadene kan

arrangere mottagelser i forbindelse med arrangement i utlandet
fungere kontaktskapende gjennom invitasjon til møter med ulike fagmiljø
invitere presse til norske opptredener i utlandet
orientere om større begivenheter i utlandet som kunst- og kulturmiljøer i Norge de kan knytte seg opp mot
knytte kontakt med ulike norske bedrifter og mulige sponsorer i utlandet
hjelpe til ved praktiske problemer med toll/boforhold m.v.

Videre er det behov for å

formidle informasjon til utlandet om interessante arenaer/festivaler i Norge
markedsføre interessante norske utøvere/kunstnere i utlandet
formidle informasjon om utstillingstilbud
bidra til at norske utøvere/ensembler blir invitert til utenlandske festivaler m. v.

For å imøtekomme denne forventningen kan møte mellom kunst- og kulturorganisjonene, ansatte i PKI-avdelingen og PKI-ansatte ved utvalgte ambassader være en start på en videre dialog mellom de ulike parter. Likeledes vil oversiktene som legges ut på UDs Intranett og UDs nye Norgesportal gjøre det lettere å skaffe seg nødvendig informasjon.