Arbeidet med resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere fremmet av Norge

Resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere som fremlegges av Norge ble vedtatt ved konsensus. Teksten er ytterligere styrket med elementer fra Spesial­representantens siste rapport. Cuba innleverte forslag om ny innledende para­graf som vesentlig ville svekket teksten. Cubas forslag ble nedstemt.

Den norske resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere blir tradisjonelt vedtatt ved konsensus. Dette skjedde også i MRK61, men først etter at Cubas forslag om en ny innledende paragraf ble nedstemt med stemmetall 20-27-6. Cubas forslag ville hvis vedtatt oppgradert nasjonal lov som overordnet for arbeidet til menneskerettig­hetsforsvarere. Dette er første gang siden 2000 at det er votert over endringsforslag i plenum på denne resolusjonen. Cuba har likevel flere ganger tidligere truet med votering, dersom ikke deres ulike forslag delvis eller helt imøtekommes. Cubas for­slag må ses på bakgrunn både av at Cuba etterhvert synes teksten er for sterk i betyd­ning at den vektlegger stater forpliktelser mer enn menneskerettighets-forsvareres ansvar, men også i lys av at Cuba ble sterkt provosert av Norges innlegg under dags­ordenspunkt 9 tidligere under MRK61hvor det bl.a. ble uttrykt negativ omtale av menneskerettighetessituasjonen i landet. Avstemningsresultatet er godt sett opp mot at vestlige land stort sett taper voteringer i Kommisjonen, men at 20 land støttet Cubas endringsforslag gir likevel grunn til bekymring når en ser frem mot neste års Kommisjon og fornyelse av mandatet for menneskerettighetsforsvarere. Cuba uttalte også etter at deres forslag hadde falt, at de under kommende Generalforsamling vil vurdere å ta hele teksten til votering dersom tidligere nevnte (u)balanse ikke endres. Norge har som de øvrige medforslagsstillere ment at resolusjonen skal støtte opp om implementering av erklæringen om menneskerettighetsforsvarere og dermed vekt­legge staters forpliktelser og ansvar. Erklæringen som ble vedtatt i 1998 er likevel et tydelig produkt av konsensus-språk.

Nye elementer i MRK61-teksten er

• påpeking av trenden av flere alvorlige mr-overgrep mot menneskerettighetsforsvarere (pp4b),
• tiltakende restriktiv lovgivning for å regulere NGO-aktivitet (pp5),
• økning i klager og mr-overgrep (pp6 og pp4a),
• omtale av menneskerettighetsforsvareres positive rolle i konflikter (ny pp9),
• hilser arbeidet til spesialrepresentanten velkommen (pp12),
• egen paragraf om ytrings- og forsamlingsfrihet, herunder spesifikk beskrivelse av registreringsprosedyrene (ny op5),
• sterkere vektlegging av internasjonale forpliktelser i kampen mot straffrihet (op6),
• ny operativ paragraf om umiddelbar etterforskning av klager fra mr-forsvarere om overgrep mot dem eller deres familiemedlemmer (ny op8),
• iverksettelse av tiltak for å bedre informasjonen om Erklæringen (op13),
• egen paragraf om trening og bevisstgjøring av statsansatte om Erklæringen og arbeidet til mr-forsvarere (ny op14),
• egen paragraf om mr-forsvarere som del av utdanningspensum (ny op 15),
• egne paragrafer om samarbeid med resten av FN-apparatet, spesielt på landnivå (op18)
• rapportering (op19).

I sum er dette en vesentlig styrking av teksten, og elementene gjenspeiler de siste rapporter fra Spesialrepresentanten.

I forhandlingsprosessen hadde delegasjonen to innledende møter for medforslagsstillere, samt tre åpne møter. Som vanlig hadde medforslagsstillere, særlig EU, flere ønsker om å styrke teksten. De fleste nye tekstforslag som ble lagt inn i teksten, både fra norsk side og fra medforslagsstillere, ble akseptert i de åpne møter. Både Cuba (ovennevnte forslag) og EU (kvinnelige mr-forsvarere) kom i tillegg med forslag sent i prosessen. Ingen av disse ble akseptert i det siste åpne møte. Delegasjonen hadde også bilaterale konsultasjoner med en rekke delegasjoner. På bakgrunn av disse konsultasjonene så en seg nødt til å endre OP 5 som omhandler registrering av NGOer, slik at slutten på paragrafen lyder “in accordance with national legislation”. Dette ble delvis gjort fordi flere delegasjoner på dette punkt ikke kunne akseptere nytt språk, men også for å forsøke å hindre Cuba (og Egypt) i å be om votering over Cubas nevnte forslag til ny innledende paragraf om samme tema. En preambulær paragraf som foreslått av Cuba ville imidlertid gjort dette til et overordnet prinsipp for hele resolusjonens innhold.

Etter at det ble klart at Cuba innleverte endringsforslag og ville be om votering, brukte delegasjonen mye tid på kontakt med medlemmer av Kommisjonen, samt å informere medforslagsstillere som unisont støttet Norges linje om ikke å innta Cubas forslag eller forhandle med Cuba på overtid om et så prinsipielt viktig spørsmål. Ettersom Norge ikke er medlem av Kommisjonen, utarbeidet delegasjonen i samarbeid med EUs ansvarlige for denne resolusjonen stemmeforklaring som Nederland holdt på vegne av EU.