MR-kommisjonens dagsorden og resolusjoner fremmet under de ulike dagsordenpunkt

MR-Kommisjonens behandling av landsituasjoner

Foruten Midtøsten-saker som kommer opp under dagsordenspunkt 5 (retten til selvbestemmelse) og 8 (okkuperte arabiske områder), blir vedtak om landsituasjoner behandlet under MR-kommisjonens dagsordenpunkt 9 (landsituasjoner med alvorlige MR-brudd) eller dagsordenspunkt 19 (for land der det er oppnådd enighet om teknisk samarbeid). Mens resolusjoner om landsituasjoner som behandles under dagsordenspunkt 19 forutsetter enighet med de berørte land, er dette ikke tilfelle for resolusjoner som fremmes under dagsordenspunkt 9. Fordi dagsordenspunkt 3 er åpent hele sesjonen, behandles enkelte landsituasjoner også her (organisering av arbeidet).

For teksten til de enkelte resolusjonene vises til hjemmesiden til FNs Høykommisær for menneskerettigheter (www.ohchr.org).

DOP 1-3. Organisering av arbeidet

1. Åpning av sesjonen

Høykommissæren for menneskerettigheter, Louise Arbour, understreket i sitt åpningsinnlegg at det normative rammeverket for MR i det store og hele er på plass, men at manglende implementering uthuler rettighetene. I situasjoner der regjeringer ikke har vilje eller evne til å beskytte innbyggerne blir det kollektive ansvaret større. Historien viser at det kollektive ansvaret for de mest sårbare ofte har sviktet. MR-kommisjonens tilnærming har vært sporadisk og selektiv. Louise Arbour vektla sammenhengen mellom sikkerhet og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), og støttet et snarlig vedtak av en valgfri tilleggsprotokoll til ØSK-konvensjonen vedrørende individuell klageadgang. Arbour fremholdt at rettsoppgjør bidrar til fred og forsoning, og viste i den forbindelse til Afghanistan der folket selv har sagt at de ønsker et tydelig rettsoppgjør, der ansvarlige for menneskerettsovergrep får sin rettmessige straff og forhindres fra å stille til valg.

2. Høynivåsegment:

Ordningen med et eget høynivåsegment i første uke av MR-kommisjonen ble innført i 2003. I år holdt ca. 90 land innlegg, de fleste på ministernivå. Høynivåpanelets anbefalinger og Generalsekretærens kommende reformforslag preget debatten. Bare et fåtall land tok opp spesifikke landsituasjoner under høynivåsegmentet. Dette bidro til et dempet konfliktnivå under den første uken av kommisjonen.

I Norges hovedinnlegg fremhevet statssekretær Helgesen at brudd på menneskerettigheter representerer en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, og hemmer nasjonal stabilitet og utvikling. Statssekretæren uttrykte sterk bekymring over den uholdbare menneskerettighetssituasjonen i Nepal og Darfur. Norge støttet den afghanske menneskerettighetskommisjonens forslag om et rettsoppgjør i landet. Når det gjelder debatten om reformer av FN støtter Norge universelt medlemskap i Kommisjonen. Andre sentrale tema var at kampen mot terrorisme må føres innen folkerettens rammer, det absolutte forbudet mot tortur og ikke-diskriminering blant annet på bakgrunn av seksuell legning.

EU ønsker dialog og konstruktivt samarbeid om MR, men føler også ansvar for at det internasjonale samfunn gir et klart budskap når alvorlige situasjoner tilsier dette (derfor landresolusjoner). EU kommenterte Høynivåpanelets anbefalinger om universelt medlemskap, og eventuelt senere et eget MR-råd, som interessante, og ga sin støtte til integrering av MR i hele FNs arbeid. Andre tema var dødsstraff, ICC, barns rettigheter, likestillingen av ØSK og sivile/politiske rettigheter, demokrati/rettssamfunn, samt betydningen av det sivile samfunns deltakelse.

USA la vekt på sammenhengen mellom frihet, demokrati og fred. “Democracy is on the march everywhere” : Georgia, Ukraina, Afghanistan, Irak, Libanon og Palestinske områder ble særlig nevnt. Det ble også vist til USAs forslag om et demokratifond i FN for å støtte og konsolidere nye demokratier, samt til samarbeidet innen “Community of Democracies”.

Russland omtalte Høynivåpanelets rapport positivt, og støttet målsetningen om å styrke MR-kommisjonens troverdighet “ved å motvirke dobbeltstandarder”. Russland var også opptatt av terrorisme som trussel mot menneskerettigheter, samt situasjonen for minoriteter i Latvia og Estland, særlig med hensyn til statsløse.

Sudan karakteriserte rapporten fra den internasjonale undersøkelseskommisjonen som slurvete, og tilbakeviste at sudansk rettsapparat er svakt og mangler vilje til rettsforfølging. Regjeringen har opprettet tre komiteer for hhv. å identifisere og forfølge de ansvarlige for MR-brudd; gi kompensasjon til krigsofre; og vurdere stammegrensene i Darfur. Det sudanesiske folk har lagt et solid grunnlag for fred til tross for uro i sørlige og vestlige deler av landet. Fredsavtalen av 9. januar bidrar til demokrati og forbedring av menneskerettighetssituasjonen.

Pakistan (på vegne av OIC), Kina og Cuba fremførte velkjent kritikk av Kommisjonens tendens til selektivitet når det gjelder omtale av MR-forhold nesten utelukkende i utviklingsland, og til det de omtalte som ”naming and shaming”. Mange utviklingsland fremhevet behovet for å ivareta også økonomiske og sosiale rettigheter. Zimbabwe viste seg også i år som en sterk utfordrer til Cubas tradisjonelle posisjon som MR-kommisjonens hardliner. Replikkutvekslinger fant sted omkring tradisjonelle bilaterale konflikter mellom Nord-Korea og Japan, India og Pakistan, Algerie og Marokko, USA og Cuba.

3. FNs generalsekretær Kofi Annan holdt 7. april sitt årlige innlegg under MR-kommisjonen der han fokuserte på sine reformforslag i rapporten “In larger Freedom". Generalsekretæren fremhevet sammenhengen mellom utvikling, sikkerhet og menneskerettigheter, og mente verdenssamfunnets manglende evne til å beskytte ofre for alvorlige MR-overgrep tydelig viser behovet for reformer på MR-området. Et effektivt MR-system er avgjørende for opinionens tillit til FN som institusjon, og fokus må nå rettes mot gjennomføring av eksisterende MR-instrumenter og standarder fremfor utvikling av nye. MR-kommisjonen er ikke i stand til å respondere på de nye behov, og kommisjonen er svekket av politisering og selektivitet.

Konkret foreslo Annan å styrke og strømlinjeforme konvensjonsorganene, å styrke Høykommissæren for menneskerettigheter (OHCHR), både med hensyn til ressurser og bedre evne til kriserespons, og endelig å opprette et MR-råd til erstatning for MR-kommisjonen. Generalsekretæren har lagt inn visse premisser for sistnevnte forslag; det nye MR-rådet må ivareta MR-kommisjonens evne til å ta opp landsituasjoner, opprettelsen av uavhengige eksperter og samarbeide med det sivile samfunn. MR-rådet skal kunne møtes etter behov, og ha andre funksjoner enn den nåværende MR-kommisjonen. Hovedfunksjonen vil være "vurdering av staters etterlevelse av samtlige MR-forpliktelser". Samtidig skal det nye rådet gjennom OHCHR bistå med teknisk assistanse og politisk rådgivning både til stater og det øvrige FN-systemet. Generalsekretærens tale var lite klargjørende i forhold til de mange spørsmål reformforslagene i rapporten har reist når det gjelder MR.

4. Valg: Indonesias Genève-ambassadør Makarim Wibisono ble under Kommisjonens ettdags-valgmøte 17. januar valgt som f ormann for MR-kommisjonens 61. sesjon ved konsensus. Det øvrige byrået for MR-kommisjonen består av nestledere fra Ecuador, Mauretania og Ukraina, med Canada som rapportør. De regionale koordinatorene som inngår i det utvidete byrået for kommisjonen er Irland, Etiopia, Mexico, Sør-Korea og Armenia. Fra nordisk side overtar Finland i år medlemskapet i MRK etter Sverige.

5. Arbeidsmetoder (2005/115): I år var det ingen særskilt diskusjon om Kommisjonens arbeidsmetoder. En forholdt seg derfor til gjeldende regler og retningslinjer (E/CN.4/2003/118, samt ECOSOCs generelle prosedyreregler). Formannen håndhevet oppstart og taletid relativt presist, og en unngikk således sammenslåing av dagsordenpunkt. Pakistan, Egypt, Cuba og Kina kommenterte under innledningen om organisering av arbeidet den uheldige politiseringen av Kommisjonen, vestlige lands kritikk av utviklingsland og muslimske land, dobbeltstandarder, at politiske motiv mer enn menneskerettighetssituasjonen ligger bak resolusjoner, den frivillige finansieringen av Høykommissærens kontor (OHCHR) og underrepresentasjonen av ansatte fra utviklingsland ved kontoret.

6. MR-situasjonen i Colombia

Hovedbudskapet i Høykommissær Louise Arbours innlegg var at enkelte resultater er oppnådd, men at det fortsatt er langt igjen før MR-situasjonen i Colombia kan regnes som tilfredsstillende. Høykommissæren har derfor fremmet 27 anbefalinger til colombianske myndigheter, hvorav et flertall er videreføringer fra fjorårets rapport. Colombia la vekt på fremskritt som belyses i Høykommissærens rapport og understreket myndighetenes vilje til å samarbeide med Høykommissærens kontor. EU, Canada, Sveits og Norge var positive til nedgangen i voldshandlinger, men likevel kritiske til MR-situasjonen i Colombia og myndighetenes vilje til å gripe fatt i denne. NGOene var opptatt av at colombianske styresmakter ikke hadde etterfulgt Høykommissærens anbefalinger, og at MR-situasjonen i Colombia var mye verre en hva som fremkom i de offisielle tall.

Formannsteksten om MR-situasjonen i Colombia

Det ble under siste dag av sesjonen 22.april enighet om denne teksten etter vanskelige forhandlinger. Teksten er fortsatt sterk og de synspunkter Norge formidlet ble tatt hensyn til; mht støtte for Høykommissærens kontor, behovet for oppfølging av Høykommissærens anbefalinger, juridisk rammeverk for DDR-prosessen og beskyttelse av MR-forsvarere. Colombia har i det endelige utkastet likevel fått inntatt flere positive elementer med hensyn til myndighetenes innsats enn det opprinnelig var lagt opp til.

L.94/Rev.1 MR-situasjonen for internerte på Guantanamo (ikke vedtatt)

Resolusjonen om MR-situasjonen for fangene på Guantanamo ble på kommisjonens siste dag nedstemt med stemmetall 8-22-23. Cuba, Kina, Malaysia, Mexico, Guatemala, Sudan, Sør-Afrika og Zimbabwe stemte for resolusjonen. Cubas medforslagstillere til resolusjonen var Belarus, Syria, Libya, Venezuela og Nord-Korea, dvs ingen av MR-kommisjonens medlemmer. USA krevde avstemning og viste i stemmeforklaring til at de er i dialog med spesialrapportører for å avklare evt besøk til Guantanamo. Resultatet må sees som en betydelig seier for USA, og utfallet var mer positivt enn forventet fordi det lenge var antatt at EU ville avstå. Det er samtidig nå knyttet betydelig interesse til om USA faktisk vil tillate besøk til Guantanamo for enkelte av FNs spesialrapportører.

EU holdt stemmeforklaring med vekt på at Cuba ikke har den nødvendige legitimitet til å fremme en slik resolusjon, siden landet selv ikke mottar spesialrapportører. EU fremhevet USAs uttalte vilje til dialog med spesialrapportørene for bl.a. tortur og arbeidsgruppen for vilkårlig frihetsberøvelse, og håpet det ville bli enighet om besøk av spesialrapportører til Guantanamo. Foruten EU holdt også en rekke andre land stemmeforklaringer.

2005/114 Dato for MRK 62

Dato for neste års menneskerettighetskommisjon er fastsatt til 13. mars – 21. april, med ettdags valgmøte 16.januar 2006.

2005/115 Organisering av MRK 62

Kommisjonen anbefaler i denne beslutningen ECOSOC å godkjenne seks ekstramøter under 62.sesjon av MRK.

2005/116 Vedtak om ekstrasesjon for vurdering av Generalsekretærens reformforslag

MR-kommisjonen vedtok siste dag en beslutning fremmet av Afrikagruppen om å nedsette en mellomstatlig arbeidsgruppe ledet av kommisjons formann som skal samles i 5 dager i juni 2005 for å drøfte Generalsekretærens reformforslag på MR-området. Deretter skal MR-kommisjonen samles for å vedta anbefalingene fra arbeidsgruppen, og formidle disse til Generalsekretæren gjennom ECOSOC. EU fremmet endringsforslag med sikte på et uformelt møte av to dagers varighet. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet fordi Kommisjonen anså dette for å være et substansielt nytt forslag. Etter at USA hadde bedt om votering over Afrikagruppens forslag, ble beslutningen vedtatt med stemmetall 34-15-4. Foruten Afrika stemte de fleste land i Asia og Latin-Amerika for forslaget, mens vestlige land stemte mot.

USA og EU la vekt på at reformdebatten også på MR-området nå foregår i New York, og inngår som del av en bredere reformpakke der de ulike aspekter må vurderes i sammenheng. De land som stemte for Afrikagruppens forslag fremhevet at MR-kommisjonen selv må drøfte sin egen fremtid og gi innspill til debatten i New York. EU og de fleste latin-amerikanske land kunne som Norge og Canada godtatt en uformell debatt, tilsvarende den MR-kommisjonen hadde 12. april 2005. USA ønsket hverken formell eller uformell reformdebatt i Genève. De land som sterkest gikk inn for en formell reformdebatt var foruten Afrikagruppen Kina og Cuba.

2005/117 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i Liberia

Afrikagruppen avsto i år fra å fremme en resolusjon om Liberia. Dette førte til at Storbritannia, på vegne av EU, fremmet en ren prosedyrebeslutning hvor den uavhengige ekspertens rapport ble tatt til etterretning og hvor det besluttes å fortsette behandlingen av dette spørsmålet ved neste års sesjon.

2005/118 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i Chad

Afrikagruppen fremmet heller ikke en resolusjon om Chad, og dermed ble mandatet til den uavhengige eksperten ikke fornyet.

Dop. 4. Høykommissærens rapport

Høykommissæren la frem rapporter om kontorets arbeid det siste året, inkl. angående menneskerettighetssituasjonen i Irak og i Sudan. I sitt innlegg vektla Louise Arbour retten til utvikling og kampen mot fattigdom. Hun viste til rapporten om oppfølging av Verdenskonferansen i Durban om rasisme, og uttalte at hun tillegger dette stor vekt. Høykommissæren kommenterte reform av FNs arbeid med menneskerettigheter, og fremhevet at hennes kontor ønsker å utvikle større kompetanse og beredskap på å følge konflikt- og postkonfliktområder. Nepal ble særlig nevnt, mens Arbour viste til Darfur som et godt eksempel på at kontoret var tidlig ute med observatører i felt.

En rekke stater deltok i den påfølgende debatten. De fleste land uttrykte støtte til Høykommissæren og kontorets arbeid, mens Cuba var klart kritisk. Norges innlegg vektla implementering av menneskerettighetene og den viktige rollen konvensjons-organene og spesialprosedyrene har i den forbindelse. Det ble i år ikke fremlagt noen resolusjon under dette dagsordenspunkt.

Dop. 5. Retten til selvbestemmelse

Retten til selvbestemmelse var hovedsakelig viet omtale av situasjonen i det okkuperte Palestina, samt Kashmir og Vest-Sahara. Israel ble av Organisasjonen for den islamske konferanse (OIC) kritisert for overgrep mot sivile, bosettinger og sikkerhetsmuren. I motsetning til det som har vært tilfelle tidligere, kom det denne gang ikke til replikkutvekslinger mellom de israelske og palestinske delegasjoner.

2005/1 Situasjonen i det okkuperte Palestina

Resolusjonen fremmet av Libya på vegne av den Arabiske gruppen ble vedtatt med stemmetall 49-1-2 etter at USA ba om votering og stemte mot. Resolusjonen ble i sluttforhandlingene gjenstand for omfattende endringer, og sluttresultatet er en meget kortfattet bekreftelse på det palestinske folks rett til selvbestemmelse, og støtte til en to-stats løsning. De fleste EU-land var medforslagsstillere, og samtlige EU-land medlemmer av MRK stemte for resolusjonen. Norge var medforslagsstiller.

2005/2 bruk av leiesoldater

Cuba står som tidligere bak resolusjonen som ble vedtatt med stemmetallene 35-15-2. Teksten uttrykker støtte til det arbeidet som har vært utført av spesialrapportøren om bruk av leiesoldater. Mandatet ble ikke fornyet, men erstattet av en arbeidsgruppe bestående av fem uavhengige eksperter som før MRK62 skal utarbeide forslag til nye standarder, overvåke bruk av leiesoldater og bruk av private selskaper som gir militær assistanse, samt fremlegge en rapport om dette. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/102 MR-situasjonen til libanesisk internerte i Israel

Beslutningen utsetter behandlingen av resolusjonen til MRK 62.

Dop. 6. Rasisme, diskriminering, fremmedfiendtlighet og andre former for intoleranse

Spesialrapportøren for nyere former for rasisme, Doudou Diène, fokuserte på spredning av rasistisk materiale på internett; økende antall rasistiske manifestasjoner fra nynazistiske grupperinger og andre voldelige rasistiske grupperinger; samt økende grad av religiøs intoleranse. Diène frykter at verden nå opplever en kulturkollisjon som kan øke rasisme, ikke minst i kampen mot terrorisme.

Juan Martabit, formannen for den mellomstatlige arbeidsgruppen om effektiv implementering av Durban-erklæringen og handlingsprogrammet, ba om at nye resolusjoner om rasisme må ha en tilleggsverdi og fremhevet behovet for samarbeid mellom de ulike aktørene.

Peter Lesa Kasanda, formannen for ekspertarbeidsgruppen for folk av afrikansk opprinnelse, ønsket at det sivile samfunn og vestlige land ville delta mer aktivt i arbeidsgruppens arbeid. Ekspertene regner med å gjennomføre de første feltbesøk i år.

Norge fremhevet at statene må implementere de forpliktelser som følger av rasismekonvensjonen (CERD), og at gjennomføring av denne må gis prioritet fremfor utarbeidelse av nye instrumenter. Mange land fremhevet at det er statene som har hovedansvaret for å bekjempe rasisme, men at det internasjonale samfunn likevel må engasjere seg i mer konkret og målbar innsats. EU understreket at dette viktige temaet bør behandles på grunnlag av konsensus i MR-kommisjonen.

2005/3 Nedsettende omtale av religioner

Pakistan på vegne av Organisasjonen av den islamske konferanse (OIC) fremla resolusjonen som ble vedtatt med stemmetall 31-16-5 etter at EU hadde krevd avstemning. Alle EU-medlemmer av MRK, USA og Canada stemte mot resolusjonen.

Resolusjonen inneholder bl.a. en anmodning til spesialrapportøren for nyere former for rasisme og andre former for intoleranse om å rapportere om situasjonen for muslimske og arabiske folk i ulike deler av verden. EU holdt stemmeforklaring der en ønsket en bredere fokus og omtale av også andre religioner enn islam. Det var ikke inntatt endringsforslag fremmet av EU for å ivareta hensyn til bl.a. ytringsfrihet. USA, Canada og India fremførte tilsvarende argumenter som EU i sine stemmeforklaringer. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/5 Nye former for rasisme

Resolusjonen fremlagt av Russland og Hviterussland omhandler fremveksten av nye former for rasisme som bl.a. nye politiske partier med rasistisk politikk, “skinheads” og glorifisering av nazistiske organisasjoner og symboler, bl.a Waffen SS. Etter at Russland fremla enkelte reviderte forslag før avstemningen støttet også EU teksten i motsetning til forrige år. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 46-0-4. Australia, Canada, Japan og USA avsto. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/64 Rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt, intoleranse, samt oppfølging av Durban konferansen mot rasisme.

Resolusjonen ble fremmet av Etiopia på vegne av Afrikagruppen. USA krevde avstemning, og resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 38-1-14. USA stemte som eneste land mot resolusjonen. EU avsto slik tilfelle også var i fjor. Norge var ikke medforslagsstiller.

Til tross for at EU i forhandlinger med Afrikagruppen hadde fått inntatt en del av sine endringsforslag, gjensto to hovedproblemer - spørsmålet om tilleggsstandarder og opprettelsen av en “racial equality index”. EUs endringsforslag til dette ble nedstemt etter at Afrikagruppen hadde fremmet forslag om ikke-behandling (vedtatt 27-23-3). Etiopia på vegne av Afrikagruppen beskyldte i et konfrontatorisk innlegg enkelte EU-land for å bruke sesjonene i arbeidsgruppen om oppfølging av Durban til å prøve å reforhandle Durban-erklæringen og handlingsprogrammet. Chile som leder arbeidsgruppen om oppfølging av Durban-erklæringen og handlingsprogrammet, beklaget også at resolusjonen ikke i større grad reflekterte den enighet som er oppnådd i arbeidsgruppen.

Dop. 7. Retten til utvikling

Ibrahim Salama, formannen for arbeidsgruppen om retten til utvikling, mente at rettighetsbasert utvikling kan lede til realisering av retten til utvikling. Implementering av retten til utvikling fordrer vekst, globale partnerskap og gjensidig engasjement.

Luxembourg, på vegne av EU, Norge og Island, la vekt på at ikke-diskriminering og særlig kvinners rettigheter bør integreres i arbeidet med retten til utvikling. EU talte mot å uttrykke retten til utvikling i et rettslig bindende instrument. USA beskrev retten til utvikling som retten ethvert individ har til å nyte godt av og utvikle sine evner gjennom oppfyllelse av alle politiske og sivile rettigheter.

Malaysia, på vegne av NAM, mente globalt partnerskap for utvikling er nødvendig for å sikre økonomiske utvikling for alle. Retten til utvikling bør integreres i større internasjonale organisasjoner. Den High Level Task Force som er opprettet er viktig for å komme frem til handlingsorienterte anbefalinger. Mexico sa på vegne av GRULAC at retten til utvikling må være basert på demokrati og bedre fordeling av ressursene.

Verdensbanken uttalte at retten til utvikling må baseres på de samme prinsipper som Verdsbankens virksomhet, nemlig transparens, ansvarlighet, deltakelse, likhet og ikke-diskriminering. Retten til utvikling kan bli operasjonalisert gjennom fattigdomsreduksjonsstrategiene (PRSP) uten å danne nye rettslige forpliktelser.

2005/4 Retten til utvikling

Malaysia fremla resolusjonen på vegne av Den alliansefrie bevegelsen, og teksten ble vedtatt med stemmetall 48-2-2. USA og Australia stemte mot, mens Canada og Japan avsto. Alle EU-medlemmer av MRK stemte for, men var ikke medforslagsstillere. Heller ikkeNorge var medforslagsstiller. Resolusjonen uttrykker støtte til arbeidsgruppen for retten til utvikling, og ønsker velkommen opprettelsen av ekspertgruppen (High Level Task Force). Mandatet til den uavhengige eksperten for retten til utvikling ble ikke fornyet da hans arbeid nå anses dekket av mandatet til High Level Task Force. Arbeidsgruppens mandat fornyes for en sesjon av ti dager innen MRK62, hvorav fem dager forbeholdes møte i ekspertgruppen. Sistnevnte skal fokusere på Milleniumsmål 8 om globalt partnerskap for utvikling. I resolusjonen er det mest kontroversielle punkt op7 som omtaler muligheten for et internasjonalt bindende instrument for å gjennomføre retten til utvikling. EU sa i sin stemme-forklaring at de ikke anser at et juridisk bindende instrument er relevant for denne resolusjonen. Utviklingssamarbeid må være basert på frivillighet og gjensidig engasjement. EU fremhevet videre at et MR-instrument skal omtale statenes forpliktelser i forhold til sine borgere, og ikke mellomstatlige forpliktelser.

Dop. 8. Brudd på menneskerettigheter i de okkuperte arabiske områder, herunder Palestina

Spesialrapportøren for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, John Dugard, var glad for at det er håp for en positiv utvikling i Midtøsten, men understreket samtidig at alvorlige MR-overgrep fremdeles finner sted. De israelske bosetninger øker og Israel fortsetter byggingen av muren, til tross for den rådgivende dommen og vurderinger fra Den internasjonale domstolen i Haag om at dette er ulovlig og at muren må rives. Fremdeles sitter over 7000 palestinere i israelske fengsel, hvorav 850 er uten dom og 323 er barn.

Israel listet opp positive elementer spesialrapportøren hadde registrert, og poengterte at det begås MR-brudd på begge sider av konflikten. Israel kritiserte mandatet til spesialrapportøren fordi han bare skal rapportere om brudd på menneskerettighetene i de palestinske områdene. Israel hevdet at dette dagsordenspunkt svekker kommisjonens troverdighet fordi det fremmes ensidig kritikk av et land. Samtidig var de tilfreds over å ha registrert en del mer balanserte innlegg enn tidligere.

Palestina presenterte en lang liste med MR-brudd Israel begår i de palestinske områdene. Okkupasjonen som gir næring til ekstremisme over hele verden må ta slutt. Muren må rives. Palestina håpet at de sammen med Israel kunne danne en bedre fremtid basert på likhet, menneskerettighetene, selvbestemmelse og respekt for internasjonal rett. Mange muslimske land holdt innlegg under dette dagsordenspunktet for å oppfordre Israel til å respektere sine internasjonale forpliktelser. Samtidig var det mange land som uttrykte håp om at konflikten nå står ved et vendepunkt etter toppmøtet i Sharm El Sheik.

EU var opptatt av at begge sider må respektere menneskerettighetene. Spesialrapportøren ble bedt om å vie spesielle oppmerksomhet til barnas situasjon i de okkuperte områdene. Israel ble oppfordret til å hindre MR-brudd, etterleve den 4. Genèvekonvensjonen, stanse nye bosetninger, flytte de som allerede eksisterer og rive muren. Palestinerne ble anmodet om å forsvare menneskerettighetene, særlig kvinner og barns rettigheter, avskaffe dødsstraff og stanse utenomrettslige henrettelser.

Norge sa at de lovløse tilstander i de okkuperte palestinske områdene må ta slutt. Ingen konflikt står over internasjonale humanitær rett og menneskerettighetene. Israel har ansvar for å overholde den fjerde Genèvekonvensjonen og beskytte sivile. Norge oppfordret de palestinske styresmaktene til å bedre sikkerheten og til å bekjempe terrorisme. Den israelske regjeringen må stanse bosetninger og bygging av muren.

USA oppfordret til å unngå å vedta ensidige anti-israelske resolusjoner som vil svekke kommisjonens legitimitet uten å styrke fredsprosessen. USA uttrykte glede over positiv utvikling i Midtøsten. Australia støttet Israels rett til å forsvare seg. Russland oppfordret palestinerne til å sørge for trygghet og hindre terrorisme. Russland fremhevet veikartet for fred, og sa at Libanon og Syria må bli inkludert i fredsprosessen.

2005/6 Israelske bosetninger i de okkuperte arabiske områder

I år ble teksten fremmet av Libya på vegne av den arabiske gruppen, mens EU tidligere har stått bak teksten. Resolusjonen omhandler de israelske bosettingene på Vestbredden, i Øst-Jerusalem og i Gazastripen, samt det såkalte “sikkerhetsgjerdet” som Israel har satt opp, delvis på områder som før 1967 var jordansk (palestinsk) territorium. Teksten var noe skjerpet i forhold til fjorårets tekst, men beholdt allikevel en akseptabel balanse. Dermed tegnet flere vestlige land inkludert Norge seg som medforslagsstillere. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetall 39-2-12. Australia og USA stemte mot, mens EU var splittet mellom en positiv holdning og avståelse. USA beskrev i sin stemmeforklaring teksten som ensidig, og at den ikke reflekterte siste utvikling på bakken, bl.a. israelske planer om tilbaketrekking fra Gaza.

2005/7 Spørsmål om brudd på menneskerettigheter i de okkuperte arabiske områder, herunder Palestina

Resolusjonen ble fremlagt av Libya på vegne av den arabiske gruppen, og omhandler påståtte brudd begått av israelske myndigheter overfor den palestinske befolkningen i de okkuperte palestinske områdene, inkludert Øst-Jerusalem. Den ber også om boikott av alle firmaer som deltar i byggingen av “sikkerhetsgjerdet”. USA viste i sin stemmeforklaring til at teksten var for ensidig til å kunne godtas, selv om den var moderert i forhold til fjorårets resolusjon. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 29-10-14. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/8 Menneskerettigheter i det okkuperte syriske Golan

Resolusjonen ble fremlagt av Libya på vegne av den arabiske gruppen. Teksten fordømmer Israels politikk med å assimilere den syriske befolkningen i de okkuperte områdene, ved bl.a. å utstyre dem med israelske ID-dokumenter og statsborgerskap. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetall 32-2-19. USA og Australia stemte mot. EU beklaget at de ikke var i stand til å støtte resolusjonen, men understreket imidlertid sin bekymring for MR-situasjonen for befolkningen på Golan. Canada fant også elementer i teksten som de kunne støtte. De anså Golan-høyden som okkupert område. Omtale av situasjonen måtte imidlertid bedre reflektere innholdet i relevante Sikkerhetsrådsresolusjoner. Norge var ikke medforslagsstiller.

Dop.9. Landsituasjoner

Med Kina i spissen var det mange utviklingsland som angrep dette dagsordenspunktet, sa at det er politisk motivert og dermed svekker Kommisjonens legitimitet. De mener at det utelukkende er utviklingsland som utsettes for kritikk, mens andre lands MR-brudd blir oversett. Landresolusjoner fremmer ikke menneskerettigheter, men fører først og fremst til konfrontasjoner.

Norges landinnlegg omtalte 10 konkrete situasjoner: Sudan, Zimbabwe, Tsjetsjenia, Belarus, Myanmar, Iran, Nord Korea, DRCongo, Kina og Cuba. Det norske innlegget fikk et meget krast tilsvar fra Cuba. Også Kina svarte.

EU sa at for å fylle sin oppgave er det nødvendig at MR-kommisjonen omtaler konkrete landsituasjoner. EU oppfordret til å unngå ”no action motions” på landresolusjoner. I Darfur må brudd på internasjonal humanitær rett og straffrihet ta slutt. EU pekte på foruroligende utvikling i Bangladesh, Nepal og Zimbabwe. EU hadde i år strukturert sitt innlegg hovedsaklig rundt omtalen av enkelte menneske-rettigheter. Med hensyn til menneskerettsforsvarere fordømte EU forverring av situasjonen i Syria, Nepal, Usbekistan, Belarus, Russland og Rwanda og var bekymret over utviklingen i Guatemala og Colombia. EU fikk tilsvar fra Zimbabwe, Mauretania og Uganda om henholdsvis tortur og demokrati, dødsstraff, og bruk av barnesoldater.

USA uttrykte sterk støtte til fokus på menneskerettssituasjonen i spesifikke land (dagsordenspkt. 9), og sa at det er nødvendig for å opprettholde kommisjonens troverdighet. USA nevnte positiv utvikling i Afghanistan, Irak, De palestinske områdene, Yemen, Saudi Arabia, Egypt, Marokko, Algerie og Ukraina. USA er bekymret over utviklingen i Russland inkludert Tsjetsjenia, Venezuela, Nepal, Cuba, Belarus, Sudan, Kina, Nord Korea, Myanmar, Iran, Syria, Egypt og Zimbabwe. USA vil ikke gjenoppta normale forbindelser med Khartoum før implementeringen av fredsavtalen er i gang og volden i Darfur har tatt slutt.

Australia oppfordret Indonesia til å opprette spesielle områder med en viss autonomi innen deler av et samlet Indonesia. Dette ville få slutt på separatisme og gjaldt både Aceh og Papua. Det er positivt at Timor Leste og Indonesia har dannet en felles sannhets- og forsoningskommisjon. Russland fokuserte i sitt innlegg på nynazisme, og nevnte Latvia og Estland. Kypros, Tyrkia og Hellas hadde tidvis kraftige utspill om konflikten på Kypros. Japan kritiserte Nord-Korea i sitt innlegg. Nord Korea hevdet at Japan er uvillig til å ta et oppgjør med fortiden og listet opp de grusomme arr Japan har påført Nord Korea. OIC-innlegget fremført av Pakistan nevnte Kashmir og Jammu. India svarte umiddelbart til dette.

Christine Chanet, spesialrapportøren for Cuba, sa at effekten av embargoen er forverret på grunn av nye restriksjoner fra USA. Det er positivt at 18 politiske fanger er satt fri. Vilkårlige arrestasjoner av opposisjonelle, journalistar og menneskeretts-forsvarere er utbredt på Cuba. Det er verken menings- eller pressefrihet på Cuba. Forholdene i fengslene er elendige, tilgangen til medisinsk hjelp er dårlig og mishandling finner sted. Spesialrapportøren ville på dette grunnlag gjenta sine anbefalinger fra i fjor. Cuba sa de aldri vil akseptere spesialrapportøren som blir prøvd påtvunget Cuba av menneskerettskommisjonen og USA. Kina sa at de demokratiske land som vil fremme demokrati må gjøre det på demokratisk vis og ikke diktatorisk.

2005/9 Samarbeid med representanter for FNs MR-institusjoner

Resolusjonen ble fremmet av Ungarn og vedtatt ved konsensus. Resolusjonen fordømmer at individer og grupper som samarbeider med FN utsettes for trusler og gjengjeldelsestiltak, og oppfordrer stater til å sikre den nødvendige beskyttelse til utsatte grupper, samt straffeforfølge de som gjør seg skyldige i slike overgrep. Generalsekretæren anmodes om å rapportere til MRK62 om all informasjon som mottas om denne problemstillingen fra ulike kilder, inkl. spesialrapportører og overvåkingsorganer. Norge var medforslagsstiller.

2005/10 MR-situasjonen i Myanmar/Burma

Resolusjonen ble fremmet av Luxembourg på vegne av EU, og vedtatt ved konsensus. Teksten gjenspeiler den negative utviklingen som har funnet sted i Myanmar, med en sterk betoning av landets manglende politiske vilje til å bedre MR-situasjonen og manglende vilje til å samarbeide med det internasjonale samfunn. Det konstateres færre positive tiltak enn tidligere, men det nevnes bl.a. løslatelse av 19 906 fanger hvorav bare 110 politiske fanger, forhandlinger om en våpenhvile med Karen National Union, og adgang for UNHCR og ICRC. Det uttrykkes alvorlig bekymring over at hverken MR-kommisjonens spesialrapportør Paulo Sergio Pinheiro eller Generalsekretærens spesialutsending har fått anledning til å besøke Myanmar det siste året. Heller ikke samarbeidet med ILO har vært gjennomført som forutsatt. Videre fremheves en rekke systematiske MR-overgrep og det oppfordres til at myndighetene gjennomfører tiltak for å gjøre slutt på disse. Mandatet til spesialrapportøren for Myanmar forlenges for et år. Norge var medforslagsstiller.

Myanmar deltok under deler av resolusjonsforhandlingene, og viste da en konstruktiv holdning til tross for den sterkt kritiske teksten. Myanmar la under behandlingen av resolusjonen vekt på tiltak myndighetene har iverksatt for å bedre situasjonen, herunder særlig sikkerhetssituasjonen. Det ble fremført at det for første gang siden uavhengigheten er blitt fred i landet. Myanmar viste også til samarbeidet med barnekomitéen.

2005/11 MR-situasjonen i Nord-Korea

Luxembourg fremmet resolusjonen på vegne av EU. Den ble vedtatt med stemmetall 30-9-14. Resolusjonen uttrykker sterk bekymring for fravær av samarbeid med spesialrapportøren Vitit Muntarbohrn og med Høykommissærens kontor. Spesialrapportørens mandat forlenges med et år. Generalforsamlingen anmodes om å ta opp situasjonen i Nord-Korea dersom landet fortsatt ikke samarbeider med spesialrapportøren. Norge var medforslagsstiller.

USA fremhevet Nord-Korea som et at verdens verste land med hensyn til MR-overgrep, inkludert omfattende bruk av tortur, utenomrettslige henrettelser og tvangsarbeid. Cuba krevde avstemning, og fikk støtte av Kina som mente MR-situasjonen bare kan bedres ved konstruktivt samarbeid med Nord-Korea. Sør-Korea sa i sin stemmeforklaring at de ville avstå. Dette ble begrunnet med at det til tross for omfattende MR-utfordringer er viktig å bedre samarbeidsklimaet med Nord-Korea, som selv holdt et konfrontatorisk innlegg og hevdet at resolusjonens formål er å tvinge frem en omveltning av det politiske regimet i landet. Nord-Korea uttalte seg særlig kritisk i forhold til Japan og UK. UK ble beskyldt for å ha misbrukt Nord-Koreas vilje til MR-dialog.

2005/12 MR-situasjonen på Cuba

USA la frem resolusjonen som ble vedtatt med et rekordstort antall medforslagsstillere (44 land) og med klarere margin enn forventet, 21-17-15. For første gang tegnet samtlige EU-land seg som medforslagsstillere. USA fremla bevisst en kort og ukontroversiell resolusjonstekst for å sikre bredest mulig støtte. Den viser til tidligere resolusjoner vedtatt om MR-situasjonen på Cuba, til den Universelle menneskerettighetserklæringen og til at Høykommissæren for menneskerettigheter har utnevnt en personlig representant. Sistnevnte anmodes om å rapportere til neste års MR-kommisjon om status for gjennomføring av de beslutninger som er fattet i tidligere resolusjoner. Utfallet av avstemningen må betegnes som meget godt i lys av MRKs sammensetning. Også antall land som avsto var høyere i år. Norge var medforslagsstiller.

EU støttet en demokratiseringsprosess i Cuba, og oppfordret landet til å slutte seg til Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og til ØSK-konvensjonen. EU nevnte særlig behandlingen av fanger som kritikkverdig. EU uttrykte støtte til Cubas fremme av økonomiske og sivile rettigheter, samt viljen til å samarbeide med enkelte av spesialrapportørene. Kina og Sudan tok til orde mot resolusjonen. Sudan nevnte Cubas bistand til afrikanske land innen helse og utdanning og anså at resolusjonen er politisk motivert.

2005/13 MR-situasjonen i Belarus/Hviterussland

Årets resolusjon ble fremmet av USA og EU i fellesskap. Før avstemningen fremmet Russland, støttet av Kina, et forslag til ikke-behandling (no action motion). Denne strategien ble også benyttet under GF59 hvor det lyktes å få flertall for forslaget som innebærer at resolusjonens substans ikke vurderes. Imidlertid ble forslaget – noe overraskende – forkastet med knappest mulig margin, 22-23-7. Dermed ble resolusjonen realitetsbehandlet, og vedtatt med stemmetall 23-16-14. Resolusjonen fokuserer på spørsmål knyttet til ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, regimets bruk av vilkårlige fengslinger, forsvinninger og tidvis summariske henrettelser, samt manglende muligheter til politisk opposisjonsvirksomhet. Mandatet til spesialrapportøren forlenges med ett år. Det beklages at spesialrapportør Adrian Severin som fikk sitt mandat opprettet av MRK60 ikke har fått adgang til Belarus. Resolusjonen oppfordrer også Belarus til å invitere spesialrapportørene for hhv tortur, utenomrettslige henrettelser, ytringsfrihet, MR-forsvarere, samt arbeidsgruppen for ufrivillige forsvinninger. Norge var medforslagsstiller.

2005/103 MR-situasjonen på Kypros

Beslutningen understreker at MRKs tidligere beslutninger om dette tema fortsatt er gyldige, og at det skal fremlegges en rapport om mr-situasjonen på Kypros under MRK 62.

Dop. 10. Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

I generaldebatten var utviklingslandene opptatt av det internasjonale samfunns ansvar for å hjelpe fattige land med å fremme økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det er også i industrilandenes interesse å ta kampen mot fattigdom på alvor, fordi fattigdom kan gi grobunn til terrorisme og internasjonal kriminalitet. Tusenårsmålene og et mer rettferdig internasjonalt handelssystem var sentrale tema.

Luxembourg, på vegne av EU og bl.a. Norge, understreket at de fleste økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fordrer gradvis gjennomføring. Enkelte rettigheter som retten til grunnutdanning og retten til ikke-diskriminering, kan og skal statene implementere umiddelbart. Sammenhengen mellom godt styresett og økonomisk vekst, fattigdomsbekjempelse og realisering av de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter ble fremhevet.

Når det gjelder ønskeligheten av en valgfri tilleggsprotokoll om individuell klageadgang til ØSK-konvensjonen var det delte meninger blant utviklingslandene, mens EU bare i vage ordelag behandlet dette spørsmålet. Den internasjonale Juristkommisjonen (ICJ) og Amnesty International anmodet statene om å sørge for å etablere en individuell klagemekanisme på internasjonalt nivå snarest mulig.

Resolusjonene 2005/14, 15, 17, 19 og 20 som omtales under, fremmes av Cuba og andre land innen NAM, omhandler etter vestlige lands mening emner som ikke hører hjemme i MR-kommisjonen, der tilknytningen til Kommisjonens mandat og ekspertise er begrenset. Resolusjonene burde derfor vært fremmet i andre FN-fora. Vestlige land stemmer derfor i de fleste tilfeller mot tekstene.

2005/14 MR og ensidige tvangstiltak

Resolusjonen ble fremlagt av Malaysia på vegne av den alliansefrie gruppen (NAM). Resolusjonen retter søkelyset på MR-problemer knyttet til ensidige tvangstiltak som ikke er hjemlet i folkeretten eller i FN-charteret. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 37-14-2. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/15 MR og giftig avfall

Resolusjonen, fremlagt av Etiopia, på vegne av Afrikagruppen, omhandlet MR-problemer i forbindelse med import av helsefarlig og giftig avfall. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 37-13-2. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/16 Menneskerettigheter og ekstrem fattigdom

Resolusjonen, fremlagt av Frankrike, omhandler de problemer ekstrem fattigdom skaper for utøvelsen av grunnleggende menneskerettigheter. Årets tekst omhandler i særlig grad problemer for kvinners og barns rettigheter. Resolusjonen ble vedtatt uten avstemning. Norge var som tidligere medforslagsstiller.

2005/17 Globalisering og dets innvirking på menneskerettighetene

Resolusjonen som var fremlagt av Pakistan, omhandlet den påståtte sammenheng mellom globalisering og brudd på menneskerettighetene. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 38-15-0. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/18 Retten til mat

Resolusjonen ble som i fjor fremlagt av Cuba etter bare én runde med uformelle konsultasjoner. I tillegg forhandlet Cuba bilateralt med EU om enkelte punkter i teksten. Det er tydelig at Cuba ønsker å holde denne resolusjonen moderat for å sikre medforslagsstillerskap fra vestlige land. Norge var medforslagsstiller i likhet med flere EU land (bl. a. Tyskland, Finland og Portugal). Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 52-1-0, etter at USA hadde bedt om avstemming. USAs hovedinnvending til resolusjonen var at den ønsket velkommen spesialrapportørens rapport, en rapport USA mener inneholder faktuelle feil.

2005/19 Menneskerettigheter, økonomiske reformer og gjeld

Resolusjonen (Cuba) omhandler forholdet mellom menneskerettigheter, struktur-tilpasningsprogrammer og krav om nedbetaling av gjeld for de fattige land. Resolusjonen ble vedtatt (33-14-6). Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/20 Fremme av kulturelle rettigheter for alle og respekt for ulike kulturelle identiteter

Denne nye resolusjon, fremmet av Cuba, omhandler alles rett til å utøve sine kulturelle rettigheter. Resolusjonen ber Høykommisæren konsultere med stater og ikke-statlige organisasjoner for å legge grunnlaget for å etablere en Spesialrapportør for kulturelle rettigheter. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 39-1-13. USA stemte mot. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/21 Retten til utdanning

Portugal fremla også i år en tekst om retten til utdanning som ble vedtatt ved konsensus. Resolusjonen understreker kravet til stater om å respektere retten til utdanning for alle, og viser særlig til problemer jenter kan ha. Ny innledende paragraf om morsmålsundervisning til etniske minoritetsgrupper fremmet av Russland ble tatt inn som et kompromiss, etter at det russiske forslaget om en ny operativ paragraf om samme tema ble utelatt på grunn av motstand fra blant annet EU (især Frankrike). Det lykkes i å beholde referanser til “utdanning om reproduktiv helse” (ny) og til “avskaffelse av fysisk avstraffelse i skolen” til tross for motstand fra henholdsvis Vatikanet og Australia. Norge var medforslagsstiller.

2005/22 Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Resolusjonen legges frem av Portugal, og understreker disse rettigheters universelle utbredelse. Det bes om at alle land som ikke har ratifisert konvensjonen om ØSK gjør dette. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 50-0-3. USA, Australia og Saudi Arabia avsto. Både USA og Australia viste i sine stemmeforklaringer til at de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene var vanskelig å fastsette juridisk. Gjennomføringen av disse måtte derfor være progressiv, og dette var ikke i tilstrekkelig gjenspeilt i teksten. Norge var som tidligere medforslagsstiller.

2005/23 Tilgang på medisiner for sykdommer som hiv/aids, tuberkulose og malaria

Teksten ble fremlagt av Brasil og understreker at tilgang til medisiner mot sykdommer som HIV/AIDS, tuberkulose og malaria er grunnleggende for menneskers utøvelse av retten til en adekvat helse. Resolusjonen ble vedtatt uten avstemming, etter at USA først tapte votering over deres endringsforslag om endret referanse til ØSK i pp1 og pp2 (1-1-51, Japan avstod). Norge var medforslagsstiller sammen med bl.a. andre vestlige land som Finland, Tyskland, Sveits, Canada og UK. Danmark, Sverige og Nederland var ikke medforslagsstillere bl.a. fordi de i likhet med USA hadde mente formuleringene i op.14 der statene oppfordres til å vurdere helseimplikasjonene av internasjonale handelsavtaler var for forpliktende.

2005/24 Retten til helse

Resolusjonen fremmet av Brasil ble vedtatt etter at USA ba om votering. USA stemte mot fordi teksten ikke tok nok hensyn til land som ikke har ratifisert ØSK, samt manglende referanse til at retten til høyeste helsestandard ikke var korrekt kvalifisert gjennom tilføyelse av at forpliktelsen går på gradvis gjennomføring. Videre var pp.27 om overvåking av handelsavtaler ift. implikasjoner for legemidler og helse problematisk. Resolusjonen inkluderer ikke psykisk funksjonshemming (intellectual disabilities), og dette var grunnen til at Canada holdt stemmeforklaring på vegne av seg selv, Norge og NZ, og bakgrunn for at disse landene ikke var medforslagsstillere.

2005/25 Kvinners rett til land, eiendom og adekvat husvære

Resolusjonen, fremlagt av Mexico, omhandler kvinners rettigheter til å eie fast eiendom og husvære. Forhandlingene bar preg av til dels uklare formuleringer i resolusjonsteksten mht retten til kapital og til kreditt. USA holdt stemmeforklaring for å understreke at det ikke eksisterer en rett til adekvat husvære, men valgte likevel å slutte seg til konsensus. Resolusjonen ble vedtatt uten avstemming, og Norge var medforslagsstiller.

2005/104 Korrupsjon og dets innvirkning på MR, spesielt ØSK

Beslutningen godkjenner at Underkommisjonens ekspert deltar på en konferanse i Wien om dette tema.

2005/105 Studie om ikke-diskriminering

Beslutningen godkjenner Underkommisjonens anbefaling om å utnevne en ekspert som skal utarbeide rapporter på dette tema.

2005/106 Retten til drikkevann

I denne beslutningen godkjenner Kommisjonen at rapporten fra Underkommisjonens ekspert oversettes til FNs alle offisielle språk.

Dop. 11. Sivile og politiske rettigheter

Generaldebatten omhandlet et vidt spekter av ulike sivile og politiske rettigheter. Demokrati var gjennomgangstema i USAs innlegg. Frihet er ifølge USA på fremmarsj i verden : frie valg har funnet sted i Irak, på Vestbredden, i Ukraina, i Afghanistan og i Indonesia. USA understreket at MR-kommisjonen må være en drivkraft og ikke et hinder i denne prosessen. Tiden er inne til å iverksette praktiske tiltak for å fremme verdier hele menneskeheten ønsker og fortjener.

Sentrale tema i EUs innlegg var staters plikt til å samarbeide med FNs spesialmekanismer, forbud mot bruken av dødsstraff og mot tortur. Det ble også vist til anbefalingene fra arbeidsgruppen om vilkårlig forvaring som blant annet advarte mot misbruk av administrativ forvaring, samt vilkårlige henrettelser av personer på grunnlag av seksuell legning og æresdrap.

I Norges innlegg var retten til liv hovedtema. Norge tok også avstand fra bruken av dødsstraff og ønsket velkommen USAs høyesteretts avgjørelse om å avskaffe dødsstraff for mindreårige, samt utrykket bekymring over økende bruk av tortur, særlig i situasjoner der staters sikkerhet oppfattes som truet.

De latinamerikanske land la særlig vekt på at MR-kommisjonen bør vedta utkastet til retningslinjer for erstatninger til ofre for alvorlige brudd på menneskerettighetene og på internasjonal humanitær rett og behovet for at et bindende juridisk instrument for tvungne forsvinninger vedtas av neste kommisjon.

2005/26 MR og rettsmedisinsk forskning

Resolusjonen om MR og rettsmedisinsk forskning er en toårig resolusjon som ble fremmet av Finland og vedtatt uten avstemning. Norge var medforslagsstiller. OHCHRs konsoliderte database for rettsmedisinsk forskning hilses velkommen og det anmodes om kontinuerlig oppdatering av denne. Høykommisæren oppmuntres til videre koordinering, samt tilrettelegging av utvikling og implementering av et felles rammeverk for rettsmedisinsk praksis basert på eksisterende standarder og prinsipper. Statene anmodes om å sikre at personlig informasjon ikke blir brukt på en slik måte at de bryter menneskerettighetene.

2005/27 Ufrivillige forsvinninger

Resolusjonen ble fremlagt av Frankrike og som tidligere år vedtatt uten votering. Norge var somtidligere medforslagsstiller. Mandatet til arbeidsgruppen for å ut-arbeide et nytt instrument for bekjempelse av tvungne forsvinninger ble forlenget med ett år. Nye elementer var oppfordring til stater om å forhindre at ufrivillige forsvinninger finner sted, inkludert gjennom garantier at enhver person som blir fratatt friheten er forvart i offisielt anerkjente og kontrollerte forvaringssteder, at myndigheter og institusjoner som er gitt kompetanse på dette området har tilgang til forvaringsstedet, å bevare offisielle oppdaterte registre og arkiver av de forvarte og sikre deres rett til snarlig å bli stilt overfor en juridisk kompetent rettsinstans etter forvaringen. Stater oppfordres til spesielt å undersøke tvungne forsvinninger av personer som tilhører sårbare grupper, spesielt barn, og å stille overgripere til ansvar. Stater skal sørge for adekvat beskyttelse mot trusler og mishandling av vitner av tvungen eller ufrivillig forsvinninger, menneskerettighetsforkjempere mot ufrivillige forsvinninger og advokater og familie til forsvunne personer. Nytt i årets resolusjon var også at det burde vurderes når passende oppreisning og adekvat gis, også å gi ofrene og deres familier symbolsk oppreisning som anerkjenner de lidelser de har vært utsatt for.

2005/28 Vilkårlig frihetsberøvelse

Resolusjonen ble fremlagt av Frankrike og vedtatt uten votering. Norge var medforslagsstiller. Det var ikke denne gang behov for forlengelse av mandatet til arbeidsgruppen for vilkårlige frihetsberøvelse da dette ikke utgår før 2007. Av nye elementer i forhold til tidligere tekst kan nevnes at statene skal sikre at også de som er underlagt administrativ frihetsberøvelse, herunder i henhold til offentlige sikkerhets-lovgivning, å få sin sak prøvd for en domstol, samt å sikre at forholdene før rettergang ikke underminerer en rettferdig rettergang. Videre ble det gitt uttrykk for bekymring for det økende antall stater som ikke gir tilsvar til arbeidsgruppens henvendelser.

2005/29 Styrking av folks medbestemmelsesrett, sosial rettferdighet og ikke-diskriminering som grunnlag for demokrati

Teksten inngår i rekken av cubanske initiativ med tvilsom MR-verdi. Norge var som vanlig ikke medforslagsstiller. Også i år ble resolusjonen tatt til votering, og vedtatt med stemmetallene 28-14-11.

2005/30 Rettsvesenets integritet

Resolusjonen som første gang ble fremmet i 2002, ble også i år fremlagt av Russland. Opprinnelsen til resolusjonen er bruken av amerikanske militærdomstoler ifm kampen mot terrorisme. Norge var heller ikke i år medforslagsstiller. USA ba om votering og resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 52-0-1. Etter anmodning fra USA ble det også delavstemninger på tre operative paragrafer som alle ble nedstemt.

2005/31 Gisseltaking

Resolusjonen ble igjen fremmet av Russland og vedtatt uten stemmegivning. Resolusjonen fordømmer gisseltaking, og oppfordrer alle stater til å bekjempe problemet. Norge var heller ikke i år medforslagsstiller etter som teksten igjen på visse punkter er formulert på en måte som kan gi inntrykk av at ikke-statlige aktører (gisseltakere) er ansvarlige for MR-brudd.

2005/32 Demokrati og rettsstaten

Resolusjonen ble fremmet av Romania og vedtatt med stemmetallene 46-0-7. Mens fjorårets resolusjon om demokrati dreide seg om regionale og andre organisasjoners rolle i arbeidet med å promotere og konsolidere demokratiet, omhandler årets resolusjon generelle utfordringer knyttet til statenes utvikling og sikring av demokratiet og rettssikkerhet. Cubas forslag om å stryke opp 13 som bl.a. ønsker velkommen handlingsplanen fra Den andre ministerkonferansen av “Community of Democracies”, ble nedstemt med 5-36-11. Norge varmedforslagsstiller.

2005/33 Rettsvesenets uavhengighet og upartiskhet

Teksten ble som i tidligere år fremlagt av Ungarn. Det var meget få endringer sammenlignet med tidligere års tekst (alene ny OP 11 og 12), og resolusjonen ble vedtatt ved konsensus. OP12 ber underkommisjonen om å levere til MRK62 en oppdatert versjon av utkastet til prinsipper om “the administration of justice through military tribunals”. Som tidligere år var Norge medforslagsstiller til teksten.

2005/34 Summariske og vilkårlige henrettelser

Resolusjonen ble fremmet av Sverige og vedtatt med stemmetallene 36-0-17. Norge varmedforslagsstiller. Forhandlingene var også i år langvarige og vanskelige. Flere av paragrafene var som vanlig svært kontroversielle og motstanden var særlig på følgende punkter; USA og Kina søkte å svekke referansen til ICC; USA og Japan motsatte seg henvisning til spesialrapportørens konklusjon om at internasjonale menneskerettigheter og internasjonal humanitær lov er utfyllende og ikke gjensidig utelukkende. Muslimske land, USA, Kina og Vatikanstaten motsatte seg referansen til seksuell legning som et forhold som kan øke risikoen for vilkårlige henrettelser. Norge med støtte av tradisjonelle medforslagsstillere søkte å få inn i teksten en mer positiv omtale av spesialrapportørens rapport som var av særlig høy kvalitet, noe som imidlertid møtte så sterk motstand fra Kina, Japan, USA og Egypt at man til slutt måtte nøye seg med bare å ta rapporten til etterretning. Pakistansk forslag om å stryke opplistingen over spesielle utsatte grupper ble nedstemt med 20-25-7. USAs forslag om å stryke henvisningen til ICC ble nedstemt med 9-35-8.

2005/35 Retten til erstatning for grove brudd på mr og internasjonal humanitær rett

Resolusjonen ble fremlagt av Chile og Norge var medforslagsstiller. I teksten hilses velkommen sluttføringen av prinsippene og retningslinjene for erstatning for brudd på MR og internasjonal humanitær rett og disse vedtas. Statene anmodes om å ta prinsippene og retningslinjene i betraktning, fremme respekt for og gjøre de kjent for nasjonale utøvende organer, ofrene for brudd på MR og internasjonal humanitær rett og deres familier, menneskerettsforsvarere og advokater, media og offentligheten.

2005/36 Uforenligheten mellom demokrati og rasisme

Det brasilianske initiativet ble som tidligere år vedtatt uten votering. Norge mener at rasismeresolusjonen under dop 6 i tilstrekkelig grad dekker de problemstillinger som tas opp i denne resolusjonen, og var således ikke medforslagsstiller.

2005/37 Forsamlings- og organisasjonsfrihet

USA fremmet denne nye resolusjonen som viser til bestemmelser om forsamlings- og organisasjonsfrihet i MR-erklæringen, Konvensjonen om sivile og politiske rettighteer (ICCPR) og ILO, og som fastslår at dette er friheter som er grunnleggende for demokrati. FN, internasjonale organisasjoner, stater, privat sektor og det sivile samfunn oppfordres til å anerkjenne og støtte forsamlings- og organisasjonsfrihet. Etter anmodning fra stater, bes Kontoret til Høykommisæren å yte bistand til å fremme retten til forsamlings- og organisasjonsfrihet, samt å samarbeide med relevante FN-organer og ikke-statlige organisasjoner. Kommisjonens spesialprosedyrer anmodes om å inkludere retten til forsamlings- og organisasjonsfrihet når dette er passende innenfor sine respektive mandater. Etter press fra særlig Russland ble det også inntatt en paragraf som viser til statenes adgangen til derogasjon fra retten til forsamlings- og organisasjonsfrihet, samt at retten til forsamlings- og organisasjonsfrihet forutsetter et visst ansvar for individer og grupper. Endringsforslagene ble nedstemt med 13-26-14. Resolusjonen som helhet ble vedtatt med stemmetall 45-0-8. Fra vestlig side var det bare Sveits, New Zealand og Norge som ikke var medforslagsstillere. Bakgrunnen er at teksten ikke bringer nytt og ikke er klar nok, samt en generell restriktiv linje til nye medforslagsstillerskap.

2005/38 Ytringsfrihet

Årets tekst om ytringsfrihet (Canada) ble vedtatt ved konsensus. For å imøtekomme Cuba er nå OP14 åpen mht hvorvidt det vil presenteres en årlig resolusjon om temaet ved at man alene sier at spesialrapportøren skal avlevere en årlig rapport. Dette til tross for at man fra Canadas side opprinnelig hadde lagt opp til eksplisitt å kunngjøre at man først ville behandle temaet igjen under MRK63. For Cuba var imidlertid dette uakseptabelt så lenge man samtidig ba om årlige rapporter fra spesialrapportøren. Det viktigste innholdet i årets resolusjon er at spesialrapportørens mandat forlenges med ytterligere 3 år. For øvrig konsentrerer årets tekst seg bl.a. om de potensielle farene ved mediakonsentrasjon. Videre er det i tillegg til fjorårets fokus på kvinner også innarbeidet språk om betydningen av barns medbestemmelsesrett og ytringsfrihet basert på deres alder og modenhet. Sistnevnte møtte under forhandlingene betydelig motbør fra Vatikanet. Norge var medforslagsstiller.

2005/39 Tortur

Årets torturresolusjon fremmet av Danmark og vedtatt ved konsensus, er styrket på flere punkter Bl.a. ønsker man spesialrapportørens rapport og anbefalinger velkommen, samt at man har gjort referansen til tidligere års anbefalinger mer generisk. Spesial-rapportørens siste rapport angående produksjon og handel av torturinstrumenter blir ønsket velkommen i resolusjonen. Videre er det inkludert nye skrivninger om incommunicado-fengsling og fengsling på hemmelige steder. De europeiske land ønsket å utvide “non-refoulment” prinsippet i resolusjonen til å gjelde forbud mot å sende personer tilbake til land hvor vedkommende risikerte å bli utsatt for nedverdigende eller umenneskelig behandling. Dette lot seg imidlertid ikke gjøre i denne omgang bl.a. fordi det innad i kretsen av tradisjonelle støttespillere til teksten (Canada og NZ) var motstand mot dette. I OP4 har man fått inn et nytt element som forbyr bruk av forklaringer som bevis dersom disse er fremskaffet gjennom tortur. I PP4 er det for første gang tatt inn en referanse til ICC i en resolusjon som USA er medforslagsstiller til. Endelig er det verdt å merke seg at man i årets resolusjon slår fast at forbudet mot tortur er en “peremptory norm” ( jus cogens). Hva angår tekstens fortsatte forbedringspotensial er PP4 og OP11 som begge kan leses som at det er tvil om hvorvidt tortur i væpnet konflikt utgjør en krigsforbrytelse. Dette er selvfølgelig ikke et tvilsomt spørsmål, og teksten bør gjøres klarere på dette punkt. Norge var i år medforslagsstiller til resolusjonen.

2005/40 Bekjempelse av alle former for religiøs intoleranse

Resolusjonen ble fremlagt av EU. Som ved tidligere anledninger de seneste år skapte listen over “fobier” rettet mot særskilte grupperinger i resolusjonens OP6 (Islamophobia, anti-Semitism and Christianophobia) igjen problemer i forhold til så vel India som på mer generelt grunnlag fremholdt det uheldige i å fremheve enkelte religioner og ikke andre, samt OIC. Sistnevnte tok referansen til votering bare måneder tidligere under GF59. Under MRK61 nøyde imidlertid OIC seg - noe overraskende - med å holde stemmeforklaring der man gjentok tidligere argumenter mot å inkludere antisemittisme i teksten (semitter er ikke en gruppe som defineres på grunnlag av deres religiøse tilhørighet men deres avstamming og tilhører flere ulike religioner). Resolusjonen ble til tross for ovennevnte innvendinger fra enkelte hold vedtatt av Kommisjonen uten votering. Norge varmedforslagsstiller.

2005/107 Terrorisme og menneskerettigheter

Underkommisjonens forslag innebærer at MRK anbefaler til ECOSOC at man skal samle spesialrapportørens (Kalliopi Koufa) rapporter og dokumenter angående temaet terrorisme og MR i en samlet publikasjon som del av FNs Human Rights Study Series. Beslutningen ble tatt til votering av USA og vedtatt med sifrene 40-2-11.

Dop. 12. Kvinners rettigheter

Kvinners viktige rolle i konfliktforebygging og postkonflikt situasjoner, samt HIV/Aids epidemiens tragiske konsekvenser for kvinner var sentrale tema i debatten. Handel med kvinner var nevnt i mange innlegg, deriblant det baltisk-nordiske innlegget som ble holdt av Litauen. EU var opptatt av at likestilling også fordrer anerkjennelse av kvinners rett til seksuell og reproduktiv helse. EU poengterte også at omskjæring av kvinner, tvangsekteskap og æresforbrytelser ikke kan forsvares under noen omstendigheter. USA mente at kvinner stod i forgrunnen i kampen for MR i Iran og viste i den forbindelse til fredsprisvinner Shirin Ebadi. Mange land fokuserte på nasjonale tiltak iverksatt for å bedre kvinners MR-situasjon.

2005/41 Bekjempelse av all vold mot kvinner

Resolusjonen ble fremmet av Canada også i år. Igjen var spørsmål knyttet til kvinners seksuelle og reproduktive helse/rettigheter de vanskeligste elementene å få oppslutning for i resolusjonen. USA tok som tidligere referansen til ICC i OP20 til votering. Forslaget ble nedstemt 5-36-10. Likeledes tok OIC v/ Pakistan OP 17 (h) som påbyr stater å kriminalisere “marital rape” til votering. Paragrafen som foreslått av medforslagsstillerne fikk imidlertid flertall 14-25-13. Det er verdt å merke seg at Canadas linje om årlig å ta nye skritt knyttet til kvinners seksuelle og reproduktive helse i resolusjonen, er i ferd med å splitte den vanlige kretsen av medforslagsstillere. Således var det i år flere GRULAC-land som ikke stillte som medforslagsstillere. Canada vil etter sigende før neste års kommisjon vurdere på ny hvorvidt man ønsker å ha et “mellomår” hvor man kan konsoliderer tidligere års fremgang på feltet, eller om man fortsatt vil følge en mer progressiv linje. Canadas opprinnelige språk i OP11 “sexual and reproducitve rights”, må antas også å ville skape betydelig diskusjon innad i f eks EUs rekker dersom det presenteres på ny neste år. Dette skyldes bl.a. at hverken Beijing eller Beijing +5/+10, eller ICPD kap. 7, har noen slik eksplisitt referanse til seksuelle rettigheter. Til tross for ovennevnte delvoteringer på enkeltparagrafer i årets resolusjon, ble også årets tekst som helhet vedtatt av MRK ved konsensus. Norge var medforslagsstiller til teksten.

2005/42 Integrering av kvinners MR i FN-systemet

Den toårige resolusjonen som Chile fremforhandlet om integrering av kvinner i FN-systemet ble som tidligere vedtatt uten avstemning. Norge var i likhet med tidligere år medforslagsstiller. Fra norsk side søkte en i forhandlingen å korte ned og rydde opp i teksten for å unngå unødige gjentakelser og overlapping med andre resolusjoner.

2005/108 Ansvar og seksuell utnyttelse

Beslutningen godkjenner at Underkommisjonen utnevner en spesialrapportør for dette tema, samt tilhørende rapportering.

Dop. 13. Barns rettigheter

Sentrale tema i generaldebatten var barnesoldater, handel med barn, seksuelt misbruk av barn og HIV/Aids epidemiens konsekvenser for barn. Mange vestlige land fremhevet viktigheten av universell tilslutning til barnekonvensjonen og dens tilleggsprotokoller. En rekke utviklingsland var opptatt av at fattigdom hindrer mange barn i å få oppfylt sine mest elementære behov. Hovedfokus i det norske innlegget var barn i konfliktsituasjoner.

2005/43 Bortføring av barn i Afrika

Resolusjonen ble fremmet av den afrikanske gruppen og ble vedtatt uten avstemning. Teksten fordømmer bortføring av barn til formål som bl.a. barnesoldater, seksuell utnyttelse og barnearbeid og det tas til orde for øyeblikkelig avvæpning, re-integrering og repatriering. Afrikanske stater oppmuntres til å inkludere barn i fredsprosesser, fredsavtaler og gjenoppbygging. Videre anmodes det internasjonale samfunn og FN til å bistå afrikanske stater i forebygging av bortføring av barn og å utarbeide og implementere programmer for re-integrering og rehabilitering. Norge var ikkemedforslagsstiller ettersom disse problemene anses tilfredsstillende omtalt under samleresolusjonen om barn.

2005/44 Samleresolusjon om barns rettigheter

Resolusjonen som fremmes av GRULAC og EU i fellesskap ble vedtatt med stemmetallene 52-0-1. USA fremmet endringsforslag som ble nedstemt, krevde avstemning på resolusjonen og avsto som eneste land. Dette grunnet at resolusjonen fokuserer på Barnekonvensjonen som den viktigste internasjonale standard på dette området, samt omtalen av ICC som anerkjennes som en måte å hindre brudd på MR og internasjonal humanitær rett, især når barn er ofre. Forhandlingene med medforslagsstillerne var preget av stor frustrasjon bl.a. på grunn av den sene fremleggelsen, og Canada på vegne av Norge, Sveits og New Zealand ga utrykk for kritikk både når det gjaldt prosess og for at teksten fremdeles er gjentakende og for lang. Det ble uttrykt håp om at man under kommende Generalforsamling kan strømlinjeforme resolusjonen for å fokusere på nye og utfordrende saker og behovet for mer åpenhet under forhandlingene. Norge var medforslagsstiller.

Dop. 14. Spesielle grupper

Østerrike mener at minoriteters rettigheter ikke er godt nok beskyttet. Norge, på vegne av de nordiske landene , ønsket arbeidet utført av Generalsekretærens representant for internt fordrevne velkommen, men understreket samtidig at mange utfordringer gjenstår. Sveits var opptatt av staters plikt til å garantere humanitære aktørers sikkerhet, samt tilgang til internt fordrevne. Russland anklaget også i år spesielt Latvia , men også Estland , for å diskriminere den russiske minoriteten i de respektive land. Serbia og Montenegro fokuserte på situasjonen til den serbiske minoriteten i Kosovo. Et gjennomgående tema i de latinamerikanske innleggene var migranters rettigheter. Flyktningehjelpen fokuserte på de uholdbare forholdene som de nesten 1,5 million internt fordrevne i Uganda lever under, og oppfordret landets viktigste givere til å gjøre fortsatt økonomisk støtte avhengig av at myndighetene tar sitt beskyttelsesansvar på alvor.

2005/45 Menneskerettigheter og vilkårlig nektelse av statsborgerskap

Russlands resolusjon ble vedtatt ved konsensus. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/46 Internt fordrevne

Østerrike la som tidligere fram resolusjonen som omhandler beskyttelse for personer som er fordrevet fra sine hjem, men som ikke har krysset noen internasjonal grense. Resolusjonen legger særlig vekt på statenes plikt til å yte tilstrekkelig beskyttelse for de internt fordrevne. Særlig gjelder dette kvinner og barn som ofte i særlig grad er truet av seksuell vold og utnyttelse, kidnapping og rekruttering til barnesoldater. Den nye spesialrepresentanten for beskyttelse av internt fordrevne, Walter Kälin, blir ønsket velkommen. Resolusjonen ble vedtatt uten avstemning.
Norge var medforslagsstiller.

2005/47 Migranters menneskerettigheter

Mexicos resolusjon ble vedtatt ved konsensus. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/48 Massive flyktningesituasjoner

Dette er en toårig resolusjon fremlagt av Canada. Også i år ble teksten vedtatt uten votering. Resolusjonen omhandler beskyttelse av personer som har måttet flykte fra sine hjem på grunn av natur- eller menneskeskapte katastrofer, og inkluderer både flyktninger, asylsøkere og internt fordrevne. Teksten understreker statenes ansvar til å gi fullverdig beskyttelse, og det særlige beskyttelsesbehovet til kvinner og barn som er spesielt utsatt. Statene oppfordres til å straffeforfølge overgripere.
Norge var medforslagsstiller.

2005/65 Funksjonshemmedes rettigheter

Sverige og Mexico fremmet resolusjonen som ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller.

2005/79 Rettighetene til personer som tilhører nasjonale, religiøse eller språklige minoriteter

Resolusjonen fremmet av Østerrike ble vedtatt ved konsensus. Etter at det ble klart at det ikke ville bli konsensus om opprettelse av en ny mekanisme som spesialrapportør for minoriteter endret Østerrike dette til en anmodning om at Høykommissæren utnevner en uavhengig ekspert om minoriteter for en periode på to år (OP6).
Norge var medforslagsstiller.

2005/84 Beskyttelse av MR ifm HIV/AIDS

Polen fremmet resolusjonen som ble vedtatt ved konsensus. Norge trakk sitt medforslagsstillerskap i likhet med bl.a. Danmark, Finland, UK, Nederland og Canada ettersom Polen helt på slutten, etter forhandlinger med Pakistan (på vegne av OIC) gjorde endringer i flere paragrafer som omhandler retningslinjer for HIV/AIDS og MR. Referansen til retningslinjene er svekket sammenliknet med forutgående MRK-sesjoner. Endringene gjelder ikke selve retningslinjene, men et vedlegg fra en ekspertkonsultasjon der deler av innholdet er støtende for muslimsk tro og praksis.

UK hadde også problemer med op. 6 som i år presiserer at reproduktive rettigheter refererer til sluttdokumentene etter befolkningskonferansen i Kairo 1993, kvinnekonferansen i Beijing og respektive oppfølgingsdokumenter (+5 og 10). Sistnevnte kom med etter forslag fra Canada og Sverige, støttet av Norge som har fremholdt at omtale av reproduktive rettigheter bør være forankret i en felles forståelse av hva de innebærer. Canada kom i ettertid imidlertid til at en slik referanse utgjør en begrensning, noe som også er UKs syn. Sverige valgte i solidaritet med Polen og fordi de opprinnelig foreslo en referanse til +5, ikke å trekke sitt medforslagsstillerskap.

2005/109 Diskriminering på bakgrunn av arbeid og herkomst

Beslutningen godkjenner Underkommisjonens utnevnelse av to spesialrapportører for dette tema, samt flere påfølgende rapporter.

Dop. 15. Urfolks rettigheter

Debatten i plenum var preget av at det andre urfolkstiåret har startet. Den norske delegasjonen holdt et fellesnordisk innlegg, som også Estland og Sveits var tilsluttet. I innlegget ble det lagt vekt på vedtak av en urfolkserklæring så snart som mulig. Videre omtalte innlegget Permanent Forum for urfolk, og fastslo at arbeidsprogrammet for det 2. tiåret måtte tilpasses arbeidsprogrammet for Forumet.

I innleggene fra latinamerikanske land ble det også lagt vekt på snarlig å komme fram til en erklæring om urfolks rettigheter. Cuba var alene om å antyde at de kunne støtte et forslag fra enkelte urfolksorganisasjoner om å ta en pause i arbeidet. Arbeidet i Permanent forum ble hilst velkommen, men enkelte delegasjoner understreket at dette ikke må gå på bekostning av det arbeidet som Høykommissærens kontor i Genève gjør for urfolks rettigheter.

De fleste delegasjoner understreket at urfolk fremdeles er en sårbar og marginalisert gruppe innen de enkelte land og understreket viktigheten av å bedre deres vilkår. Også blant innleggene fra urfolksrepresentantene kom uenigheten mellom de som ønsker å fortsette arbeidet med urfolkserklæringen og de som ønsker en pause i arbeidet fram. Det syntes imidlertid at tilhengerne av en pause var i klart mindretall.

2005/49 Underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolks rettigheter

USA krevde avstemning over dette cubanske initiativet, og resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 39-13-1 (Finland avsto). Resolusjonen viderefører arbeids-gruppens mandat for inneværende år. USA ba om votering med begrunnelsen at underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolk nå dupliserer i forhold til andre mekanismer som Permanent forum for urfolk og spesialrapportøren for urfolks rettigheter. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/50 Arbeidsgruppen for FN-erklæringen om urfolks rettigheter

Denne resolusjonen fremmet av Canada har tradisjonelt vært vedtatt ved konsensus, men ble for første gang i år tatt til votering av USA. Resolusjonen forlenger mandatet til arbeidsgruppen som skal fremforhandle en erklæring om urfolks rettigheter, beslutter at den skal møtes i ti dager innen neste sesjon av MR-kommisjonen, med mulighet for 5 ekstradager. Det har vært viktig å beholde presset på forhandlingene ved ikke å forlenge ytterligere, men allikevel unngå at mulighetene for ytterligere en sesjon i 2006 ble helt stengt. Særlig Mexico og Guatemala argumenterte for to års forlengelse. Norge var medforslagsstiller til resolusjonen.

USA fremmet et forslag til endring i OP5 med sikte på å avslutte arbeidsgruppens mandat etter én siste sesjon før MRK62. Canada krevde votering over endrings-forslaget, som ble nedstemt med 2-49-2 (USA og Australia mot).USA krevde deretter votering på selve resolusjonen, som ble vedtatt med stemmetall 52-0-1 (USA avsto).

2005/51 Menneskerettigheter og urfolk

Mexico og Guatemala fremmet resolusjonen som ble vedtatt ved konsensus. Resolusjonen omhandler særlig arbeidet til spesialrapportøren for urfolks rettigheter. Mandatet ble forlenget i 2004 for 3 år, så årets resolusjon uttrykker fortsatt støtte til mandatet. Norge var medforslagsstiller.

2005/52 Beskyttelse av urfolk i konfliktsituasjoner

Resolusjonen foreslått av Underkommisjonen omhandler en studie om dette tema. Den ble vedtatt med stemmetall 35-13-4 etter at UK hadde bedt om avstemning.

2005/110 Urfolks råderett over naturressurser

Beslutningen uttrykker anerkjennelse til arbeidet til Underkommisjonens ekspert (Erica-Irene A. Daes) for hennes arbeid på dette feltet, og ber OHCHR holde et seminar om temaet i 2005. Beslutningen ble vedtatt med stemmetall 38-2-12.

Dop. 16. Underkommisjonen

Bare tre land tok ordet under generaldebatten om underkommisjonen. Egypt og Cuba tok avstand fra forsøk på å redusere Underkommisjonens rolle og på å stille spørsmål ved Underkommisjonens uavhengighet og nøytralitet. Venezuela og flere NGOer var opptatt av transnasjonale selskapers MR-ansvar. Den Internasjonale Juristforeningen (ICJ) tok til orde for å etablere en internasjonal menneskerettighetsstandard for næringslivet.

2005/53 Underkommisjonens arbeid

Resolusjonen fremmet av Latvia ble etter vanskelige forhandlinger vedtatt uten votering. På trass i sterk motstand fra spesielt Cuba, Russland, Kina og Egypt, ble teksten forsterket i retning av en understreking av behovet for medlemmenes uavhengighet samt mer åpenhet om finansielle implikasjoner av underkommisjonens aktiviteter. Selv om de opprinnelige forslagene ble noe nedtonet og svakere enn ønskelig, er særlig de operative paragrafene (op. 12 og 13) verdt å merke seg: Høykommissærens kontor anmodes om å sikre at alle Underkommisjonens initiativer med finansielle implikasjoner blir fremlagt for Kommisjonens vurdering; Høykommissærens kontor anmodes å fremlegge på MRK 62 en omfattende rapport om Underkommisjonens administrative og budsjettmessige program og mulige anbefalinger for å styrke og fremme Underkommisjonens budsjettplanlegging og administrasjon. Norge var medforslagsstiller til resolusjonen.

Dop. 17. Arbeidet for Menneskerettighetene

Spesialrepresentanten for MR forsvarere, Hina Jilani, viste til at hun har sendt 316 henvendelser til stater vedr. 895 MR-forsvarere og 170 NGOer i løpet av inneværende år. Dette representerer en økning på 34%. I 25% av sakene har myndighetene besvart hennes henvendelser med å vise til nasjonal lovgivning. Jilani minnet derfor om statenes forpliktelse til at nasjonal lovgivning er i samsvar med internasjonale MR standarder. I mange tilfeller har myndighetene stilt spørsmål ved integriteten til MR forsvarere og forbundet dem med terroristaktiviteter. Jilani hadde registrert at 47 MR-forsvarere er blitt drept i løpet av 2004. Et flertall av disse arbeidet med rettigheter for arbeidere, miljø- og landspørsmål. Jilani fremhevet også en økning i antall angrep på journalister som rapporterer om MR og på humanitært personell i konfliktsituasjoner. Straffefrihet er et særlig alvorlig problem, spesielt i forbindelse med anklager mot representanter for sikkerhets- og væpnede styrker. Av 128 tilfeller der spesialrepresentanten var involvert, hadde kun to resultert i domfellelse. Byrået besluttet å utelate den interaktive debatten på grunn av stramt tidsskjema. Dette beklaget Hina Jilani sterkt.

Den uavhengige eksperten for beskyttelse av MR i kampen mot terrorisme , Robert Goldman, la vekt på at internasjonale MR representerer en nødvendig balanse mellom respekt for MR og behovet for sikkerhet. Goldman understreket at internasjonale MR forpliktelser også gjelder under væpnet konflikt, i tillegg til internasjonal humanitær rett. Visse rettigheter er ufravikelige selv i nødsituasjoner. En rekke stater har etter 11. september 2001 iverksatt tiltak som ikke er i samsvar med internasjonale MR-forpliktelser. Dette gjelder blant annet vilkårlige frihetsberøvelser som bidrar til en lavere terskel for bruk av tortur og andre former for inhuman behandling. Goldman viste til bruk av refoulement og unntak fra gjeldende prinsipper om en rettferdig rettergang for personer mistenkt for terrorisme. FN må overvåke bekjempelse av terrorisme for å sikre at internasjonale MR forpliktelser blir ivaretatt. Goldman anbefaler derfor at det etableres en ny spesialrapportør som skal være en mekanisme for preventive tiltak og "early warning" for å beskytte MR i kampen mot terrorisme.

2005/54 Styrking av internasjonalt samarbeid på MR-området

Resolusjonen ble fremlagt av Malaysia på vegne av Den alliansefrie bevegelse (NAM) og ble som i fjor vedtatt ved konsensus. Vestlige land var ikke medforslagsstillere, fordi teksten tar bort fokus på statenes eget ansvar for fremme og beskyttelse av menneskerettighetene. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/55 MR og internasjonal solidaritet

Denne cubanske resolusjonen ble vedtatt med samme stemmetall som i fjor 37-15-1 etter at Canada ba om votering. Cuba sa i fjor at de ville gjøre denne resolusjonen toårig, mens resolusjonen i år tvertimot oppretter et nytt mandat - en uavhengig ekspert for tre år. Resolusjonen fokuserer generelt på manglende internasjonal støtte fra den industraliserte delen av verden til utviklingsland. Samtidig fremstilles mangelen på slik støtte og internasjonal solidaritet som grunnlaget for manglende demokratisk styresett og mangel på respekt for MR. Cuba ble kritisert av EU og andre for manglende konsultasjoner om teksten. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/56 Fremme av folks rett til fred

Som tidligere år ble resolusjonen fremlagt av Cuba. USA mente teksten fokuserer på nedrustning og således er helt irrelevant i mr-sammenheng, og krevde votering over teksten som imidlertid ble vedtatt med samme stemmetall som under fjorårets kommisjon (32-15-6). Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/57 Fremme av en demokratisk og rettferdig internasjonal orden

Resolusjonen faller i samme kategori som de andre cubanske initiativene under dette dagsordenspunktet. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetall 32-15-6. Det var også i år EU som krevde votering. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/58 Offentlig informasjon om menneskerettighetsaktiviteter

Denne toårige resolusjonen fremmet av Italia ble vedtatt ved konsensus, og vektlegger betydningen av informasjon om og publisering av menneskerettighetsaktiviteter.

Norge var ikke medforslagsstiller pga begrenset medverdi og ytterligere pålegg om rapportering fra Høykommissærens side.

2005/59Dødsstraff

Årets resolusjon (EU) er noe forbedret. Ny struktur gjør den noe mer logisk og leservennlig. I årets tekst er det tilføyd en paragraf om den syvende femårige rapporten fra generalsekretæren om dødsstraff og sikkerhetsventiler/rettssikkerhets-garantier som må iakttas hvor dødsstraff fortsatt benyttes. Det vises til utviklingen siden forrige resolusjon hvor enkelte land helt har fjernet dødsstraff fra sin lovgivning, eller har innskrenket dens anvendelsesområde (herunder USA for mindreårige). Tekstens operative del starter ved å uttrykke klar bekymring for den fortsatte bruk av dødsstraff i enkelte deler av verden, før nærmere omtale av diskriminerende lovgivning m.v. Som forventet ble resolusjonen møtt med motbør av en rekke land da den kom opp for vedtak. Herunder krevde India at paragrafene OP 5(a), 7(j) og 10 skulle slettes. Forslaget fra India ble imidlertid nedstemt 19-25-8 (i fjor 20-25-7). Deretter krevde USA votering over resolusjonen i sin helhet. Resolusjonen ble vedtatt 26-17-10 (i fjor 29-19-5). En rekke land uttrykte i stemme-forklaringer reservasjoner til resolusjonen (herunder Saudi-Arabia på vegne av mange OIC-land). Norge var medforslagsstiller.

2005/60 Menneskerettigheter og miljø

Costa Rica er hovedforslagsstiller. Norge er kritisk til denne resolusjonen fordi den går utover Kommisjonens mandatområde. Resolusjonen ble i år gjort toårig, slik at den vil først behandles igjen under MRK 63. Norge var ikke medforslagsstiller bl.a. fordi resolusjonen pålegger Høykommissæren å rapportere for et perifert område for menneskerettigheter.

2005/61 Verdensprogrammet for menneskerettsutdanning

Costa Rica la som i fjor frem sin resolusjon om mr-utdanning, da som oppfølging av tiåret for mr-utdanning. MR-utdanning vektlegges som fundament for fred, stabilitet og demokrati. Det vises til Generalsforsamlingens vedtak i 2004 av verdens-programmet for mr-utdanning fra 1. januar 2005, og GF oppmuntres til å vedta en revidert handlingsplan for første fase (2005-2007) av et slikt verdensprogram, med særlig vekt på grunnskole og ungdomsskole. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/62 Konvensjonen om forebygging av, og straff for, folkemord

Denne toårige resolusjonen om folkemord ble fremlagt av Armenia. Tradisjonelt er dette en tekst som av historiske årsaker har skapt betydelig splid mellom Armenia og Tyrkia. Heller ikke i år var Tyrkia begeistret for resolusjonen. Imidlertid gjennomgikk teksten under forhandlingene en rekke forandringer og Armenia strakte seg langt for å imøtekomme potensielle medforslagsstillere. Teksten er kortere og generelt god til tross for at den bringer begrenset nytt. Viktige momenter er henvisningen til generalsekretærens fempunkts plan for å forhindre folkemord, samt at den ønsker velkommen utnevnelsen av generalsekretærens nye spesialrådgiver for å forebygge folkemord. Etter at EU overbeviste Armenia om å innta en henvisning til folkemordsdefinisjonen i konvensjonen, stillte så vel Norge som hele EU seg som medforslagsstillere til teksten, som ble vedtatt av Kommisjonen uten votering.

2005/63 Beskyttelse av siviles menneskerettigheter i væpnet konflikt

Til tross for viktigheten av temaet resolusjonens tittel henspeiler på, har teksten imidlertid begrenset verdi pga en begrenset sammenheng mellom tittel og innhold som dreier seg om skjæringsfeltet humanitærrett og menneskerettigheter (IHR/IHRL). Det kan stilles spørsmål ved om MRK er rette sted å behandle dette meget krevende og delvis uavklarte saksfeltet. I omtalen av humanitære spørsmål er enkelte grunnleggende prinsipper - som beskyttelse av sivile utelatt, herunder fri og uhindret adgang for humanitært hjelpepersonell. Dette tillegget ble foreslått i teksten, men ikke akseptert fra egyptisk side. Egypt nektet også å innta referanser til flere viktige resolusjoner fra SR på feltet for beskyttelse av sivile – herunder 1325/2000 om kvinner, fred og sikkerhet og 1539/2004 om barn og væpnet konflikt. Egypt fastholdt videre en særskilt referanse til sivile som lever under okkupasjon, noe som politiserer emnet ytterligere. Resolusjonen ble til tross for omfattende forhandlinger tatt til votering av USA som bl.a. stiller spørsmål ved om IHRL er anvendelig i væpnet konflikt. Voteringen over resolusjonen endte 51-1-1 (Japan avstod). Fra norsk side valgte man å ikke stille som medforslagsstiller i motsetning til bl.a. Sverige, Sveits, Finland, Spania, Mexico og Irland.

2005/66 Retten til sannhet

Argentina fremla en ny resolusjon om retten til sannhet som ble vedtatt uten votering. Resolusjonen ble støttet av samtlige vestlige land med unntak av Norge, Sveits og New Zealand. Grunnen til at Norge ikke støttet teksten som medforslagsstiller var at den ble ansett som uten merverdi og skaper skinn av en ny rettighet, samt behandler en tematikk som allerede er gjenstand for behandling i andre resolusjoner og eksisterende instrumenter.

2004/67 Menneskerettighetsforsvarere

Disse resolusjonsforhandlingene ledes av Norge. Se egen omtale i denne rapport side 10 og 11.

2005/68 Betydningen av godt styresett i arbeidet for å beskytte menneskerettighetene

Resolusjonen ble som tidligere fremlagt av Australia, Chile, Polen og Sør-Korea. Resolusjonen er tradisjonelt blitt vedtatt ved konsensus. Ved foregående års sesjon ble den innledende paragrafen som omhandler “Community of Democracies” gjenstand for separat votering hvor Cuba stemte mot og elleve andre land avsto fra å stemme. På bakgrunn av dette ønsket en rekke medforslagsstillere å utelate omtalen av nevnte forsamling fra årets resolusjon, men USA, med støtte fra Australia, var ikke villig til å fire på kravet om å beholde referansen. Dette førte til at Cuba krevde paragrafvotering som ble nedstemt med stemmetallene 7-35-11. Resolusjonen ble deretter vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller.

2005/69 Multinasjonale selskapers menneskerettighetsforpliktelser

Resolusjonen er et tverregionalt initiativ, støttet av Norge, hele EU, Canada, NZ og Sveits som medforslagsstillere. USA krevde votering over resolusjonen i sin helhet, ettersom USA er meget skeptisk til enhver prosess som vil kunne føre til at TNCs og annen privat forretningsvirksomhet vil kunne få en mer definert rolle, for ikke å snakke om et ansvar, på MR-feltet. Australia deler langt på vei USAs skepsis og stemte også mot resolusjonen. Også Sør-Afrika stemte mot, men fordi de gjerne ser et internasjonalt rettslig bindende instrument for TNCs på MR-feltet. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetall 49-3-1. En spesialrepresentant for generalsekretæren utnevnes for å berede grunnen for en videre debatt om TNCs rolle på MR-feltet. Teksten inneholder ingen direkte referanse til “Draft Norms” som tidligere er blitt utarbeidet av MRKs underkommisjon, men det er flere indirekte referanser til dette dokumentet, herunder som en av mange kilder for spesialrepresentantens utredninger de neste to år. Spesialrepresentantens foreløpige rapport vil fremlegges for MRK62, mens den endelige rapporten fremlegges for MRK63.

2005/70 MR og rettsstaten i overgangssituasjoner (transitional justice)

Resolusjonen som er ny av året ble fremmet av Sveits og støttet av Norge som medforslagsstiller. Hovedelementene er en styrket rolle for Høykommisæren i å gi statene bistand til å utvikle og implementere rettspleiemekanismer i overgangs-situasjoner, samt en anmodning om at kontoret utarbeider en analytisk studie av dette tema, inkludert en samling av ”best practices”. Resolusjonen ble vedtatt uten votering.

2005/80 Beskyttelse av MR i kampen mot terrorisme

Resolusjonen ble fremlagt av Mexico og ble vedtatt uten votering. Norge var medforslagsstiller. Det oppnevnes en ny spesialrapportør for MR og kampen mot terrorisme med en 3-årig mandatperiode. Hovedfokus er statenes forpliktelser til å respektere MR i kampen mot terrorisme. Russland, Kina og India ønsket å fokusere på kampen mot terrorisme. Konsesjonen overfor Russland ble å inkludere unntaks-klausulene i Flyktningekonvensjonen. USA bidro til meget vanskelige forhandlinger ettersom de søkte å gjøre mandatet så begrenset som mulig. Resolusjonen ble til slutt støttet av 103 medforslagsstillere, inkludert USA og Russland.

2005/81 Straffrihet

Årets resolusjon ønsker velkommen generalsekretærens utnevnelse av en spesialrådgiver til forebygging av folkemord. Videre oppfordrer resolusjonen til at stater fjerner eventuelle begrensninger med hensyn til straffeansvar for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i tråd med deres forpliktelser etter internasjonal rett (OP4), stater oppfordres til å informere personell i deres væpnede styrker om de internasjonalt anerkjente begrensningene ved å påberope seg overordnedes ordre som straffefrihetsgrunn (OP6), teksten understreker den utfyllende rollen sannhetskommisjoner kan ha i kampen mot straffefrihet (OP14), resolusjonen “takes note with appreciation” av den uavhengige ekspertens rapport og de oppdaterte retningslinjene for beskyttelse av MR gjennom bekjempelse av straffefrihet (OP20), samt anmoder Høykommissæren for MR om å distribuere de oppdatere prinsippene bredt og ta hensyn til dem i alle relevante FN-aktiviteter.

Resolusjonen inneholder således en del nye elementer i forhold til fjorårets tekst. Også under årets MRK var det imidlertid særlig tekstens ulike henvisninger til ICC som vakte problemer inntil det siste. Således krevde USA votering over 4 paragrafer i resolusjonen (PP8, PP10, OP9 og OP10). Samtlige av disse inneholder direkte eller indirekte referanser til ICC. USAs ulike forslag til å endre/stryke språk, ble imidlertid nedstemt 1-36-15. Norge var også i år medforslagsstiller til resolusjonen som etter voteringen vedrørende ICC-referansene ble vedtatt ved konsensus.

2005/111 Menneskerettigheter og menneskers ansvar

Kina fremmet denne resolusjonen som i likhet med i fjor ble vedtatt med en stemmes overvekt, 26-25-1. Norge mener som en rekke andre land at det er uheldig å skyve fokus fra enkeltindividers rettigheter som staten har ansvaret for å sikre, til den enkeltes ansvar overfor staten. EU som ba om votering viste i sin stemmeforklaring også til at utkastet til erklæring fra Underkommisjonens ekspert (Alfonso) var sendt medlemsstater på høring, og at den store majoritet hadde gitt negative kommentarer til hele ideen. Resolusjonen ber Alfonso å lage et nytt utkast til erklæring utfra de kommentarer som er mottatt fra stater og andre. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/112 Staters forsvinninger

Anbefalingen fra Underkommisjonen om juridiske konsekvenser av staters og territoriers forsvinninger pga miljøendringer med følger bl.a. for urfolk, ble vedtatt med stemmetall 51-2-0. Teksten ber Underkommisjonens ekspert, Francoise Hampson, fortsette sine studier om temaet.

Dop. 18. MR-mekanismenes effektivitet

Estland holdt på vegne av de baltisk-nordiske landene et innlegg om nasjonale institusjoner hvor det ble gitt uttrykk for støtte til Generalsekretærens forslag om å la nasjonale institusjoner ta ordet under alle dagsordenpunkt på lik linje med NGOer. Norge var også tilsluttet det canadiske innlegget om spesialmekanismene som understreket at spesialmekanismene burde sitte i førersetet i reformprosessen for å styrke deres arbeid, samt viktigheten av deltakelse fra det sivile samfunn. USA mente spesialmekanismene har en viktig rolle, men at de i dag lider under byrden av overlapping og proliferasjon. I tillegg var USA opptatt av at noen mandatholdere hadde politisert sine mandater. USA ønsket derfor at OHCHR skulle legge vekt på skolering av assistentene til spesialmekanismene og ønsket kvalitet fremfor kvantitet.

2005/71 Regionalt samarbeid for fremme av menneskerettigheter i Asia og Stillehavsområdet

Kinas resolusjon ble vedtatt ved konsensus. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/72 Sammensetningen av staben ved Høykommissærens kontor

Resolusjonen ble fremmet av Cuba. Resolusjonen inneholder som tidligere år kritikk av OHCHR for påstått skjev geografisk fordeling av stillingene ved kontoret. Som sådan må resolusjonen anses som et forsøk fra Cubas side på å så splid mellom nord og sør. Årets resolusjon ble vedtatt med stemmetallene 36-15-2 etter at EU hadde bedt om votering. Norge var ikke medforslagsstiller.

2005/73 Regionale tiltak for fremme og beskyttelse av menneskerettigheter

Denne toårige resolusjonen fremmet av Belgia ble vedtatt uten votering. Norge var ikke medforslagsstiller fordi en ikke ser behovet for at Generalsekretæren skal utarbeide en ny rapport om dette tema .

2005/74 Nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner

Resolusjonen (fremmet av Australia) innebærer en betydelig utvidelse av nasjonale institusjoners mulighet til å delta i Kommisjonens arbeid. Tidligere har nasjonale institusjoner kun hatt anledning til å ta ordet under dagsordenpunkt 18.b) som omhandler nasjonale institusjoner. I tråd med anbefalingen fra FNs Generalsekretærens rapport om styrking av nasjonale institusjoners deltagelse i Kommisjonens arbeid, legges det nå opp til at disse skal kunne ta ordet under alle dagsordenpunkt på lik linje med NGOer. I tillegg skal nasjonale institusjoner kunne fremlegge skriftlige innlegg på de dagsordenpunkt hvor de ikke har anledning til å delta i den muntlige debatten. India fikk aksept for at formannen for Kommisjonen skal konsultere med alle relevante aktører for å utarbeide modalitetene for nasjonale institusjoners deltagelse i debatten under alle dagsordenpunkt til neste sesjon av MR Kommisjonen. Etter at EU fikk gjennomslag for at det skulle presiseres i teksten at forslaget ikke skal medføre ytterligere press på Kommisjonens allerede stramme timeplan kunne de fleste tradisjonelle medforslagsstillere slutte seg til konsensus. Norge var medforslagsstiller.

Dop. 19 Rådgivningstjenester og teknisk samarbeid om menneskerettigheter

I generaldebatten ga India og Egypt klart uttrykk for at denne tilnærmingen var ønskelig istedenfor den konfrontatoriske linjen som preget behandlingen under dagsordenpunkt 9 – landspesifikke situasjoner. EU understreket viktigheten av kapasitetsbygging for å fremme menneskerettighetene, og gikk på bakgrunn av dette inn for økt finansiering av høykommissærens kontor over FNs regulære budsjett. USA understreket viktigheten av teknisk samarbeid, men holdt på at landresolusjoner var nødvendig som en siste utvei dersom regimer ikke var villig til å stoppe brudd på MR. Amnesty var bekymret over at en rekke resolusjoner som hørte hjemme under dagsordenpunkt 9 om landresolusjoner i dag blir fremmet under dagsordenpunkt 19.

2005/75 MR-situasjonen i Burundi

Resolusjonen fremmet av Afrikagruppen ble vedtatt ved konsensus. Forhandlingene var en lukket prosess mellom Afrikagruppen og EU. Den opprinnelige teksten fremlagt av Afrikagruppen var noe styrket i forhold til fjorårets resolusjon. EU fikk gjennomslag for en rekke endringsforslag som ytterligere styrker teksten, deriblant ved at referanser til Arusha-avtalen gjeninnføres, samt gjennom fokus på menings-, ytrings- og forsamlingsfrihet, barnesoldater og seksuelt misbruk av kvinner og barn. EU fikk også gjennomslag for at den uavhengige eksperten skal fremlegge en interim-rapport til FNs Generalforsamling. Norge var ikke medforslagsstiller på grunn av misnøye med den ekskluderende måten forhandlingene ble ført på.

2005/76 MR-samarbeid og rådgivningstjenester i Sierra Leone

Resolusjonen fremmet av Afrikagruppen ble vedtatt ved konsensus. Nytt av året er blant annet referanse til menneskehandel, særlig i forhold til barn, og styrket fokus på kvinners rettigheter. Det vises til rapporten fra Høykommissærens kontor til MR-kommisjonen som bekrefter en styrking av sivile og politiske rettigheter i Sierra Leone, men som samtidig advarer om at situasjonen når det gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter risikerer å hindre videre fremgang. Høykommissæren bes vurdere å opprettholde kontorets tilstedeværelse også etter at FNs fredsbevarende styrker trekker seg ut. Norge var medforslagsstiller.

2005/77 MR-situasjonen i Kambodsja

Resolusjonsforhandlingene var vanskelige da Kambodsja viste liten vilje til å inngå i dialog om MR-utfordringer i landet og manglende forståelse for samarbeid med det internasjonale samfunn. Japan prøvde som hovedforslagsstiller å ivareta Kambodsja og andre asiatiske lands ønske om en mest mulig positivt formulert tekst, og vestlige lands behov for en tekst som gir et riktig bilde av de mange MR-utfordringer som fortsatt eksisterer i Kambodsja. Resolusjonen erkjenner de fremskritt som har funnet sted i Kambodsja med hensyn til MR og styrking av demokratiske institusjoner, men uttrykker bekymring over fortsatte MR-brudd, særlig med hensyn til rettsstaten, rettsvesenet, menneskehandel, vold mot politiske og sivile aktivister, straffefrihet og korrupsjon. Mandatet til Generalsekretærens spesialrepresentant for MR i Kambodsja forlenges med et år. Samtlige EU land besluttet å tegne seg som medforslagsstillere, men EU holdt stemmeforklaring med vekt på elementer de gjerne hadde sett sterkere omtale av i resolusjonen. USA anså teksten for svak og ville ikke tegne seg som medforslagsstiller, men motsatte seg ikke konsensus. Norge var medforslagsstiller.

2005/78 Teknisk bistand og rådgivningstjenester i Nepal

Den viktigste målsetting for dette initiativet var å etablere en form for internasjonal overvåkning av mr-situasjonen i Nepal, primært ved opprettelse av eget kontor for Høykommissæren for menneskerettigheter (OHCHR) eller alternativt et mandat for en spesialrapportør. Formålet var å raskest og best mulig nå ut i felt for bedre informasjon og preventiv effekt overfor nye mr-brudd. Etter lange forhandlinger internt i vennegruppen av en resolusjon under dop 9 der også Norge var meget aktiv, innså Nepal i siste time at trusselen i år var reell. Nepals utenriksminister signerte dermed en detaljert samarbeidsavtale mellom Nepal og Høykommissæren. Avtalen innebærer at OHCHR etablerer egen tilstedeværelse i Nepal med hovedkontor i Katmandu - men med spesifikk adgang til å opprette underliggende representasjon/ kontor andre steder i landet. Mandatet omfatter bl.a. mr-rådgivning, overvåkning og rapportering av mr-situasjonen. Resolusjonen ble etter dette vedtatt ved konsensus under dagsordenspunkt 19 om MR-samarbeid og rådgivningstjenester. Her omtales bl.a. mr-brudd, og behovet for umiddelbar implementering av nevnte avtale understrekes.

Norge var medforslagsstiller.

2005/82 Teknisk bistand og rådgivningstjenester i Sudan

Resolusjonen er klart sterkere enn fjorårets resolusjonstekst, og resultatet av lange forhandlinger, særlig mellom Afrikagruppen og EU, i lys av at EU formelt fremla en alternativ resolusjon til den afrikanske teksten under dop. 9 ( Norge medforslagsstiller) i fall forhandlingene om teksten under dop. 19 ikke medførte konsensus. Sudan merket nok også et økt press etter at teksten om MR-situasjonen i Hviterussland og Cuba ble vedtatt av Kommisjonen. Av viktige momenter kan særlig nevnes at teksten fordømmer omfattende og systematiske MR-overgrep i Darfur og ellers i Sudan, det opprettes et ettårig mandat for en spesialrapportør som skal overvåke MR-situasjonen i landet, det gjøres klart at alle parter til konflikten i Sudan plikter å følge og implementere Sikkerhetsrådet resolusjoner om Sudan (sist 1593/2005, regjeringen i Khartoum pålegges å avvæpne og avslutte ethvert samarbeid med Janajweed militsen, regjeringen pålegges å bygge opp rettsvesenet og sørge for å forhindre straffefrihet. Norge var i likhet med alle land i EU medforslagsstiller.

2005/83 MR-samarbeid og rådgivningstjenester i Somalia

Resolusjonen fremmet av Italia ble vedtatt ved konsensus. Teksten er bedre enn tidligere år, men fremdeles i overkant ambisiøs. Resolusjonen forlenger mandatet til den uavhengige eksperten med et år. Norge var medforslagsstiller.

2005/85 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i DRCongo

Forhandlingene beskrives best som en lukket prosess mellom Afrikagruppen og EU. Den endelige teksten ble gjort tilgjengelig for andre interesserte land bare timer før den skulle opp til behandling. Afrikagruppen fremmet i utgangspunktet en svekket tekst i forhold til fjorårets resolusjon. EU fikk gjennomslag for å styrke teksten på en rekke punkter, blant annet ved å gjeninnføre paragrafen som “fordømmer” brudd på MR i “hele” DRCongo (og ikke bare i de østlige delene av landet). Resolusjonen forlenger mandatet til den uavhengige eksperten med et år. USA foreslo fra gulvet å legge til en referanse som bekrefter at stater som ikke har sluttet seg til Roma-statuttene ikke er bundet av disse. EU motsatte seg dette tillegget og ba derfor om votering. Forslaget ble nedstemt med stemmetallene 3-34-14. USA valgte likevel å slutte seg til konsensus om resolusjonen. Norge var ikke medforslagsstiller på grunn av misnøye med den ekskluderende måten forhandlingene ble ført på.

2005/unr. MR-situasjonen i Afghanistan

I årets formannstekst anmodes Høykommissærens kontor om å overvåke MR-situasjonen i Afghanistan, utvide sitt samarbeid med afghanske myndigheter og fremlegge en rapport om MR-situasjonen i landet både til Generalforsamlingens 60.sesjon og til MRK62. Norge og Canada bidro til å styrke omtalen av rettigheter for kvinner og barn. Resolusjonen støtter den afghanske MR-kommisjonens arbeid. USA motsatte seg fornyelse av mandatet til den uavhengige eksperten utnevnt av MR-kommisjonen for Afghanistan, til tross for at forlengelse var ønsket av samtlige øvrige land, inkludert hovedforslagsstiller EU og Afghanistan selv. USA mente Cherif Bassiouni hadde gått utover mandatet ved å omtale den USA-ledede koalisjonens behandling av fanger og utenomrettslige frihetsberøvelser i Afghanistan.

2005/unr. MR-situasjonen på Haiti

MR-kommisjonen har siden 1995 utnevnt uavhengige eksperter for å overvåke og rapportere om menneskerettighetssituasjonen på Haiti. Louise Joinet (Frankrike) har innehatt mandatet som uavhengig ekspert utnevnt av Generalsekretæren siden 2002.

I år ble igjen Haiti behandlet i form av en formannstekst vedtatt ved konsensus. Frankrike utarbeidet utkast til tekst og ledet forhandlinger mellom Haiti og en uformell gruppe land omtalt som "Friends of Haiti", deriblant Norge.

Teksten ønsker velkommen de tiltak myndighetene på Haiti gradvis gjennomfører for å beskytte og bedre MR-situasjonen. Det vises til vanskeligheter myndighetene opplever i forbindelse med bekjempelse av straffefrihet og det uttrykkes bekymring over forvaltning av rettsvesenet, herunder varetektsfengsling og helseforhold i fengsler. Myndighetene oppfordres til å påse at politiet ikke misbruker makt, og det internasjonale samfunn anmodes om å styrke tiltak for opplæring av politiet. Den uavhengige eksperten anmodes om å fortsette sitt arbeid og rapportere til neste års MR-kommisjon. Haiti anmodes om å fortsatt samarbeide med ham, og til å gjennomføre hans anbefalinger om bl.a. forvaltning av rettsvesenet, rettsstaten og godt styresett.

Dop. 20 Rasjonalisering av Kommisjonens arbeid

Egypt, eneste land på talerlisten, var blant annet opptatt av at det burde settes av mer tid til dialog med spesialrapportørene og av at en hel dag burde settes av til nasjonale institusjoner. International Service for Human Rights (ISHR), eneste NGO på talerlisten, ga klart uttrykk for at å fjerne behandlingen av landspesifikke situasjoner fra Kommisjonens agenda ville være å undergrave Kommisjonens mandat. Det enkelte individs situasjon kunne ikke settes til side på grunn av politiseringen av Kommisjonen og fordi enkelte stater måtte finne det passende. ISHR foreslo derfor at land som ble overvåket av et konvensjonsorgan eller en tematisk rapportør, viste full vilje til samarbeid og tilfredsstilte alle forpliktelser til rapportering, skulle unngå å bli gjenstand for spesifikk behandling av Kommisjonen. Dermed kunne Kommisjonen konsentrere seg hovedsakelig om de land hvor brudd på menneskerettighetene forekom og som ikke svarte til nevnte kriterier.

2005/113 Styrking av Kommisjonens spesialprosedyrer

Asiagruppa presenterte før Kommisjonen et papir med forslag til reformer av spesialprosedyrene som i realiteten ville svekke, eller i beste fall begrense, mandat og virkeområde for spesialrapportørene. Spesialprosedyrene behandles vanligvis i en egen toårig resolusjon under dop 18. Resolusjonen var sist (MRK 60) meget omdiskutert, med vesentlig styrket tekst og dermed sterk motstand fra spesialt Asiagruppa. Midtveis i årets Kommisjon la Asiagruppa fram det de kalte en prosedyrebeslutning som tok utgangspunkt i deres reformforslag. De var ikke særlig interessert i hverken åpne møter eller innspill fra andre. Etter sterkt press fra andre grupper (spesialt vestgruppa), åpnet Asiagruppas koordinator (Sør Korea) likevel for noe forhandlinger, og svært motvillig ble til slutt også vestgruppas viktigste synspunkter inntatt.

2005 blir dermed et år med spesiell fokus på spesialprosedyrene ved at beslutningen fastslår at det skal holdes uformelle konsultasjoner mellom stater, mandatholderne og NGOer under spesialprosedyrenes årlige møte, arrangere et seminar i 2005 om dette tema, samt gjennomgå det Kontoret allerede har gjort for å forbedre og systematisere spesialprosedyrenes arbeid. Ved siden av Asiagruppas opprinnelige reformforslag fra høsten 2004, viser nå teksten også til tidligere beslutninger i Kommisjonen (2000/109) om spesialprosedyrene, action 4 og kommentarer til Asiagruppas forslag fra alle relevante aktører. Teksten er således akseptabel, men initiativet må ses på som en omkamp fra MRK61 der teksten om spesialprosedyrene ble vesentlig styrket.