I underkant av 10 millioner flyktninger er inkludert i de 200 millionene 2Antall internt fordrevne, ca. 25 millioner, er imidlertid ikke med i dette tallet.. Fordelingen av disse er noe annerledes i og med at to tredjedeler av flyktningene befinner seg i utviklingsland. Det har vært en betydelig nedgang i denne kategorien migranter de seinere årene, om lag 25 % siden år 2000. Pakistan og Iran er vertsland for de største e av flyktninger, med mer enn 1 million i hvert av landene.

Det er mange og sammensatte årsaker til at mennesker flytter over landegrenser. Flukt fra krig, forfølgelse og katastrofer, dvs. tvungen migrasjon, er én årsak. Som påpekt ovenfor, er det langt fra den viktigste. Det store flertallet drar mer eller mindre frivillig for å bedre sine egne og familiens levekår. De forsøker, lovlig eller ulovlig/ irregulært å komme seg til steder hvor det er lettere å finne arbeid som er bedre betalt. Eventuelt søker de bedre utdanningsmuligheter. For mange er det både elementer av flukt og ønske om arbeid og bedre levekår. En betydelig andel av flyttebevegelsene er familierelatert. I tillegg til familiegjenforening med arbeids- eller utdanningsmigranter og flyktninger, er familieetablering gjennom ekteskap over landegrenser en viktig form for internasjonal migrasjon.

Selv om bestemmelsene som regulerer arbeidsmigrasjon er kjønnsnøytrale, blir utfallet forskjellig for kvinner og menn. Kvinnelige migranter befinner seg oftest i de udokumenterte, temporære og/eller ukvalifiserte deler av arbeidsmarkedet. Dette har sammenheng med kjønnssegregerte arbeidsmarkeder, sosioøkonomiske maktstrukturer og sosiokulturelle rolledefinisjoner, både i opprinnelses- og destinasjonsland.

Innvandringen til Norge de siste tiårene kan i hovedsak kobles til de nevnte strømmene: arbeid, flukt, familie og utdanning. Arbeidsinnvandringen fra utviklingsland, for eksempel fra Pakistan, startet på slutten av 1960-tallet, og har vært beskjeden etter innføring av såkalt ”innvandringsstopp” i 1975. Fra det tidspunkt økte familieinnvandringen fra de samme landene betydelig. De seinere årene har hovedtyngden og en større andel av familieinnvandringen vært kvinner, for eksempel fra Thailand, Filippinene og Russland, som inngår ekteskap med norske menn uten innvandringsbakgrunn.

Mottak av flyktninger fra utviklingsland, først særlig fra Vietnam og Chile, startet også midt på 1970-tallet. Det var en sterk økning i tallet på asylsøkere midt på 1980-tallet, bl.a. fra land som Iran og Sri Lanka. På 1990-tallet dominerte krigsflyktninger fra Balkan, og det var en ikke uvesentlig tilbakevending, i første rekke til Kosovo. Siden sist på 1990-tallet har det kommet mange asylsøkere fra land som Irak, Somalia og Afghanistan. Siden rundt 1980 har det, bl.a. takket være gunstige låne- og stipendordninger, foregått en viss innvandring av utdanningssøkende, også fra land i Asia og Afrika. Mange av disse har blitt boende i Norge. Utvandringen har etter hvert fått et visst omfang til enkelte opprinnelsesland, for eksempel Chile, Tyrkia og Pakistan, og balanserer for enkelte år innvandringen fra disse landene. 3Vebjørn Aalandslid: Inn- og utvandring blant innvandrere – hvor mange vil flytte i årene framover? Økonomiske Analyser 6/2005. SSB

I 2004 var vel en tredjedel av den ikke-nordiske innvandringen familierelatert, vel en fjerdedel var personer som fikk beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, i underkant av en fjerdedel var arbeidsinnvandrere, mens ti prosent hadde utdanning som grunnlag.

2.2 To innfallsvinkler

Den foreliggende rapporten drøfter forholdet mellom migrasjon og utvikling ut fra to ulike innfallsvinkler eller perspektiver:

• hvordan utviklingen i utviklingsland påvirker migrasjonsprosesser
• Ø
• hvilken betydning migrasjon har for utviklingsprosesser

Ut fra den første innfallsvinkelen vurderer arbeidsgruppen bl.a. hvordan utviklingssamarbeid kan bidra til at Norge oppnår migrasjonspolitiske mål. Det kan for eksempel dreie seg om tiltak for å redusere omfanget av uønsket innvandring og sikre at personer uten lovlig opphold kan returnere til opprinnelseslandet.

Ut fra den andre innfallsvinkelen har gruppen drøftet i hvilken grad flyktning- og innvandringspolitikken eller tiltak i forhold til innvandrere i Norge kan være virkemidler for å nå utviklingspolitiske mål. Det gjelder for eksempel hvordan det legges til rette for at innvandrere og deres etterkommere kan bidra aktivt til den økonomiske, sosiale og politiske utviklingen i de land de har tilknytning til.

Utviklingen i destinasjonsland som Norge påvirkes også av migrasjon, både med tanke på type, omfang og sammensetning av innvandringen vi blir berørt av. En drøfting av slike forhold faller imidlertid utenfor arbeidsgruppens mandat, jf. vedlegg 1.

2.3 Hvordan utvikling påvirker migrasjonsprosesser

Det er ulike teorier om sammenhengen mellom utvikling og migrasjon, med fokus på økonomisk utvikling og frivillig migrasjon. Sterkt forenklet dreier det seg om tre hovedmodeller:

• Utvikling fører til redusert migrasjon fordi det blir lettere å finne et tilfredsstillende utkomme i hjemlandet.
• ·
• Utvikling fører først til økt migrasjon, men migrasjonen reduseres etter hvert som utviklingsprosessen fortsetter. Dette blir også kalt ”pukkelteorien”.
• ·
• Utvikling vil, trass i en viss utjevning i levekår, føre til økt migrasjon i en stadig mer globalisert verdensøkonomi.

Erfaring viser at frivillig migrasjon i forhold til folketallet er størst i mellominntektsland, som for eksempel Mexico, Marokko, Tyrkia, Egypt og Filippinene. Både fra de fattigste og de mest utviklete landene er den frivillige migrasjonen langt mer begrenset. Fra de fattigste landene foregår migrasjonen som hovedregel til andre utviklingsland i regionen.

Uansett hvilken modell man legger til grunn når man studerer migrasjon og utvikling, er det viktig å vurdere mer enn bare økonomisk utviklingstakt for å skjønne hvordan migrasjonsprosesser påvirkes. Hvis økonomisk utvikling følges av økt etterspørsel etter arbeidskraft lokalt, dempes ofte migrasjonspresset. På den annen side vil aktiv rekruttering av enkelte typer kvalifisert arbeidskraft fra destinasjonslandenes side kunne virke i motsatt retning. Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft fra et land kan også ”smitte” og føre til at andre grupper, uten slike kvalifikasjoner, forsøker å komme seg ut.

2.4 Hvordan migrasjon påvirker utviklingsprosesser

Det er både positive og negative sammenhenger mellom migrasjon og utvikling, og migrasjon har ulike følger i forskjellige land og regioner. Virkningene blir sannsynligvis positive der det er snakk om utvandring av et arbeidskraftoverskudd. De som drar, gjør det lettere for de som blir igjen å finne arbeid. På den andre siden kan de negative virkningene bli betydelige dersom utvandrerne har spesiell kompetanse som det er mangel på i hjemlandet.

For utviklingsland innebærer utvandring et mulig tap av produktivitet, inntekter fra skatter og avgifter, menneskelige ressurser og utbytte av offentlige investeringer. Hovedgevinsten for de samme landene er pengeoverføringene fra migrantene og de kunnskapene, erfaringene og nettverkene som migranter skaffer seg, i den grad dette tilbakeføres til opprinnelseslandene. Både de negative og positive aspektene behandles i de internasjonale dokumentene og prosessene som omtales i vedlegg 2. De kommenteres kort her, og konkrete tiltak drøftes i kap. 4.

De fleste migranter opprettholder nære forbindelser til slekt i hjemlandet og overfører betydelige pengebeløp til dem (”remittances”). Det er indikasjoner på at kvinner på midlertidig opphold og i ukvalifiserte jobber sender tilbake mest. Et vanlig anslag er at det årlig overføres 150 milliarder USD gjennom formelle kanaler. Kanskje dobbelt så mye sendes utenfor slike kanaler. Bare de formelle overføringene utgjør betydelig mer enn all utviklingshjelp (ODA) i verden. De største summene sendes til Mexico, India og Filippinene, og de største beløpene kommer fra migranter i USA og Saudi-Arabia. 4Jfr. Migration in an interconnected world: New directions for action. Report of the Global Commision on International Migration. GCIM 2005

Private overføringer er svært viktig for fattige i mange land. Hovedformålet med overføringene er oftest å understøtte familiemedlemmer, evt. også å legge grunnlaget for egen tilbakeflytting. Siden det er private midler, finnes det ikke utfyllende oversikter over hvordan midlene brukes. Det er imidlertid grunn til å anta at mye går til økt privat forbrukt, samt å betale for bedre helse- og utdanningstjenester for familiemedlemmer. Midler investeres også i jordeiendommer og husbygging og i begrenset grad i næringsvirksomhet. Det finnes dessuten eksempler internasjonalt på at migrantorganisasjoner bidrar til mer organiserte tiltak for bedret økonomisk og sosial utvikling i sine opprinnelsesområder. Nye studier fra United Nations International Research and Training Institute for the Advancement of Women (INSTRAW) viser at kvinner ofte bruker private pengeoverføringer annerledes enn menn. De kanaliserer mer til utdanning og helse, bygging av hus til familie osv. Dette er viktige aspekter som det bør samles mer kunnskap om.

Forventninger om pengeoverføringer kan også bli et press og en begrensning av valgmulighetene for innvandrere. Man har imidlertid lite kunnskap om effekter for migrantfamiliers levekår i oppholdslandet av å sende penger til opprinnelseslandet. Forskningen har til nå hovedsaklig dreid seg om volumet av private overføringer og hvilken effekt de har i opprinnelsesland.

Det er en debatt om betydningen av private pengeoverføringer for makroøkonomisk utvikling i berørte land. På den ene siden øker sparing, investeringer og forbruk. På den annen side kan valutakursen stige og tilgangen på arbeidskraft reduseres fordi mange får mulighet til å leve på overførte midler. Pengestrømmen utenifra kan dermed lede til redusert konkurranseevne og mindre produksjon.

Private overføringer kan også være en viktig finansieringskilde for terrorisme, borgerkriger og frigjøringskriger.

Når det gjelder betydningen av migranters kompetanse mv., er de fattigste landene mest utsatt for negative effekter av såkalt hjerneflukt. De er mer sårbare fordi de ofte har færre utdannede personer enn rikere land og fordi insentivene til å utvandre, i form av høyere lønninger og bedre arbeidsbetingelser generelt, kan være meget store. Mellominntektsland har gjerne mer å gå på, og kan ha ledighet blant enkelte grupper faglærte som er etterspurte i andre land. Enkelte land, for eksempel Filippinene, har dessuten satset bevisst på eksport av kvalifisert arbeidskraft.

Mellominntektsland vil også lettere kunne dra nytte av at mange migranter lever transnasjonale liv. De opprettholder nær kontakt med opprinnelseslandet og kan kanskje tenke seg å vende tilbake dit mens de fortsatt er yrkesaktive. Eventuelt har de etterkommere som vil dra dit for å studere og/eller jobbe. Indiske IT-eksperter som etter noen år i et land som USA vender tilbake for å starte egne bedrifter, er ett eksempel.

Problemet med hjerneflukt er spesielt stort innen helsesektoren. Engelsktalende land som Storbritannia, Canada og USA har rekruttert særlig mye helsepersonell fra utviklingsland. Hiv/aids-epidemien stiller nye krav til helsevesenet, samtidig som en stor del av helsepersonellet faller fra pga. den samme sykdommen. Dette gjelder særlig for Afrika sør for Sahara. Parallelt med dette er det et økende underskudd på helsearbeidere i Europa og Nord-Amerika, bl.a. som følge av en aldrende befolkning.

Også tvungen migrasjon påvirker et lands utvikling. Krig og masseflukt får dramatiske konsekvenser, forsterket av at mange nøkkelpersoner blir drept eller forlater landet. Samtidig går mye av samfunnets fysiske, institusjonelle og sosiale infrastruktur i oppløsning og må møysommelig bygges opp igjen, jf. erfaringer fra land som Afghanistan og Somalia. I slike situasjoner er det en spesiell utfordring å legge til rette for at personer som frivillig eller ufrivillig vender tilbake etter at en konflikt er mer eller mindre løst, kan bidra til gjenoppbygging og utvikling.

Mellominntektsland er ofte både avsendere av migranter til rikere land og mottakere av migranter fra fattigere land. Dreier det seg om arbeidsmigrasjon, vil de økonomiske virkningene gjerne være positive, enten det er faglært eller ufaglært arbeidskraft. Dreier det seg om store grupper flyktninger som blir værende i lengre tid, eller om ulovlig innvandring i stort omfang, kan det imidlertid skape store problemer og bli en betydelig byrde også for slike land. De kan derfor ha behov for internasjonal bistand, både for å kunne ta seg av flyktningene og for å kunne bygge opp et bedre forvaltningsapparat på migrasjonsområdet.