Vedlegg 2 – Viktige internasjonale prosesser

2.1 EU-kommisjonens melding om migrasjon og utvikling

2.1.1 Bakgrunn

EU-kommisjonen la 1. september 2005 fram en melding til Rådet og Parlamentet om migrasjon og utvikling. Formålet med meldinga er å komme med forslag til hvordan EU kan bidra til at migrasjon fra utviklingsland kan styrke utviklingen i opprinnelseslandene.

2.1.2 Pengeoverføringer

Hovedproblemstillingene er hvordan man kan gjøre slike overføringer billigere, raskere og tryggere og overføringenes betydning for utviklingen i opprinnelseslandene tatt i betraktning at dette er private midler . Kommisjonen foreslår tiltak for å få mer kunnskap om temaet. Videre planlegges et direktivforslag om betalingstjenester, samt opprettelsen av en europeisk internettside med informasjon om ulike betalingstjenester. Av andre tiltak som foreslås er økonomisk støtte til pilotprosjekter som fremmer bruk av ny teknologi for å gi billigere og lettere tilgjengelige tjenester for pengeoverføringer. Kommisjonen foreslår å se på mulighetene for bedre partnerskap mellom mikrokredittinstitusjoner og tradisjonelle finansinstitusjoner/banker og å gi støtte til samarbeidsprosjekter mellom innvandrerorganisasjoner i mottakerlandene og lokale organisasjoner i opprinnelseslandene som bidrar til utvikling av lokalsamfunnene (kollektive pengeoverføringer). Ellers viser kommisjonen til at å bedre klimaet for investeringer i hjemlandet (oversiktlig byråkrati, mindre korrupsjon m.m.) kan få folk til å investere mer i opprinnelseslandet, dette vil bli omtalt nærmere i EUs Development Policy Statement.

2.1.3 Diasporaens betydning for opprinnelseslandenes utvikling

Kommisjonen viser til at det er flere måter diasporaen kan hjelpe sine opprinnelsesland – gjennom pengeoverføringer, kunnskapsoverføringer etc. Kommisjonen mener at EUs innsats skal konsentreres om å knytte bånd mellom diasporaer og opprinnelseslandene ved for eksempel opprettelse av kunnskapsdatabaser hvor interesserte personer kan registrere seg, ved å støtte opprettelsen av innvandrerorganisasjoner, støtte utvekslingsprogram for ungdom for å opprettholde kontakt med foreldres hjemland m.m. Kommisjonen mener også at bedre integrering generelt kan bidra, og viser til den kommende kommunikasjonen om integrering.

2.1.4 Sirkulær migrasjon og midlertidig opphold

Kommisjonen peker på at raskere kommunikasjon, dannelse av transnasjonale samfunn og retur betyr at folk vil dra fram og tilbake mellom land i større grad. Dette kan bidra positivt til hjemlandet (tilføre kunnskaper og kulturforståelse/nye ideer og holdninger samtidig som det demper effektene av brain-drain). Kommisjonen ønsker å bidra til midlertidig migrasjon. De viser til initiativene i grønnboka om økonomisk migrasjon, og til at de vil komme med en politisk plan for lovlig migrasjon ved utgangen av 2005. De ønsker blant annet å gi prioritet for videre arbeid til personer som allerede har arbeidet som midlertidige arbeidsinnvandrere (og har returnert), og framhever ulike pensjonsrettigheter som viktige virkemiddel. Kommisjonen nevner også GATS mode 4 (om tjenesteytere) og EU-anbefalingen om korttidsvisum for forskere.

Kommisjonen tar også opp retur og tilbakevending som viktige element. For at slike returer skal bli vellykket, framheves økonomisk støtte, rådgivning og andre former for ikke-økonomisk støtte (både før og etter returen) og mulighetene til fortsatt å kunne reise fram og tilbake som viktig. Andre initiativer kan være å få utbetalt innbetalte pensjonsrettigheter, sikre at utdanning og praksis ervervet i oppholdslandet kan nyttiggjøres i opprinnelseslandet, bidra til integreringen i hjemlandet, opprette spesielle sparekontorer for personer som vil returnere (med for eksempel en bonusrente ved retur), og sikre forskere fortsatt kontakt med forskermiljøet i oppholdslandet. Også midlertidig retur kan bidra til utvikling i hjemlandet, for eksempel kan sekonderinger av medisinske og tekniske spesialister bidra. E-læring kan delvis erstatte fysisk retur. Kommisjonen vil også arbeide med å forhindre at personer som returnerer midlertidig mister oppholdsgrunnlaget i EU.

2.1.5 Hjerneflukt

Utviklingslandenes situasjon mht hjerneflukt varierer veldig – noen land sliter med mangel på viktige ressurser mens andre driver med bevisst rekruttering og ”eksport” av personell. Kommisjonen ønsker å støtte tiltak fra interesserte utviklingsland for å forbedre deres kunnskap om arbeidsmarkedet osv. Videre oppfordrer kommisjonen medlemslandene til å utvikle mekanismer for å sikre en form for etisk (altså begrenset) rekruttering fra spesielle utviklingsland (spesielt i helsesektoren). Kommisjonen tar også til orde for at mottakerland bidrar økonomisk til å kompensere for tapt arbeidskraft, for eksempel ved å støtte utdanning av helsepersonell. Et annet virkemiddel er at EU utnytter sin egen arbeidskraft bedre, for eksempel ved å fjerne restriksjoner angående fri bevegelser av personer overfor de nye medlemslandene. Endelig foreslår kommisjonen å danne partnerskap mellom institusjoner i EU og interesserte utviklingsland eller regioner for å bekjempe brain-drain, og å utvikle samarbeid for å sikre jobbmuligheter for høyt kvalifisert arbeidskraft i opprinnelseslandene (ved for eksempel å erstatte noen av de som jobber i ODA-finansierte assistanseprosjekter fra rike land med ansatte fra utviklingslandene).

2.1.6 Oppfølging

Migrasjon et av hovedtemaene på det uformelle toppmøtet i Hampton Court 27. oktober. Som svar på bestillingene fra dette møtet, sendte Kommisjonen en ny melding til Parlamentet 30. november 2005. Denne, som kommissærene for både innenriks-, utenriks- og utviklingsspørsmål står bak, inneholder en liste over prioriterte tiltak for bedre håndtering av de globale migrasjonsutfordringene, med spesiell fokus på Afrika. I tillegg kom Kommisjonen med en handlingsplan om migrasjon 21. desember 2005. Dokumentet er et slags veikart for tiltak EU skal sette i verk på området fram til utløpet av Haag-programmet, dvs. for perioden 2006-2009. I handlingsplanen viser Kommisjonen til meldingen om migrasjon og utvikling som trolig vil bli fulgt opp med mer spesifikke tiltak etter hvert, og berører også andre tiltak nevnt i denne meldingen.

2.2 GCIM-rapporten – Migration in an interconnected world

2.2.1 Bakgrunn

Den globale kommisjonen for internasjonal migrasjon (GCIM) har som prinsipp å forsterke innvirkningen av migrasjon på økonomi og utvikling. Kommisjonen uttrykker bekymring over at migrasjon generelt ikke er en integrert del av politikken for utvikling, og viser da spesielt til de rike land. Samtidig påpeker de at heller ikke utviklingsland har hatt den nødvendige kapasitet til å koble migrasjon og utvikling. Videre understreker kommisjonen det betydelige bidraget migrasjon har for vekst, fattigdomsbekjempelse og utvikling i opprinnelsesland. For mottakerland bidrar migrasjonen til å fylle arbeidsmarkedsbehov, tilfører kunnskaper og gir kulturell, sosial og intellektuell input. Kommisjonen omtaler ellers temaene pengeoverføringer, involvering av innvandrermiljøer i hjemlandets utvikling, hjerneflukt m.m.

2.2.2 Pengeoverføringer:

I 2004 ble ifølge Verdensbanken overført om lag 150 mrd dollar i året fra migranter via formelle kanaler, en økning på 50 økning på fem år. Slike pengeoverføringer er nesten tre ganger så mye som det som blir gitt i utviklingshjelp. Det har derfor stor betydning for økonomien og utviklingen i utviklingsland. Man må likevel respektere at dette er private penger.

Blant annet tar kommisjonen til orde for at man bør innføre tiltak for å gjøre pengeoverføringer lettere og billigere. Tiltak som foreslås er bedre teknologi, elektroniske overføringssystem, større konkurranse mellom overførere og større åpenhet og innsyn i finanssektoren. Det er et ønske at mest mulig av overføringene skjer gjennom formelle kanaler for å unngå overprising og utnytting.

Kommisjonen sier også at opprinnelsesland bør oppmuntres til å iverksette tiltak slik at pengeoverføringene kombineres med politikk som sikrer økonomisk vekst og utvikling. Innvandrergrupper kan for eksempel spille en rolle i innsamling og overføring av kollektive midler til opprinnelsesregionene som kan brukes til oppbygging av infrastruktur etc. der, gjerne i kombinasjon med fond fra mottakerlandene.

Men pengeoverføringer har sine begrensninger: Jo lenger personer blir i utlandet, desto mindre sender de hjem. Overføringer kan aldri erstatte bistand. Overføringene er også ulikt fordelt i hjemlandene. Videre kan slike pengeoverføringer skape migrasjon, samt press for de som har migrert til å fortsette i dårlige og usikre jobber for å kunne sende penger hjem.

2.2.3 Innvandrermiljøenes betydning:

Kommisjonen påpeker at migrantorganisasjoner gjør mye positivt for utviklingen i hjemlandet (støtter opp økonomisk og på annen måte), men at støtten kan bli eksklusiv og til og med skadelig dersom de for eksempel støtter opp om militære konflikter. Kommisjonen mener at migrantene bør oppmuntres til å investere i hjemlandet og delta i transnasjonale kunnskapsnettverk. De kan bidra ved sin kunnskap ved for eksempel sekonderinger, bruk av Internett-fasiliteter (virtuell retur) etc.

2.2.4 Hjerneflukt:

Av negative konsekvenser er hjerneflukt, særlig i helsesektoren i flere land. Man bør i størst mulig grad sikre ”hjernesirkulasjon”. Kommisjonen anbefaler ikke at stater som rekrutterer arbeidskraft skal yte direkte finansiell kompensasjon til de landene arbeidskraften er hentet fra, noe som ville medført en rekke praktiske problemer.

Det bør heller inngås samarbeid mellom land med arbeidskraftsbehov og –overskudd for å gi maksimal effekt for utviklingen, for eksempel ved å investere i utdanning av arbeidskraft og skaffe en mobil og profesjonell ”pool” med arbeidskraft. I tillegg må arbeidsvilkårene for disse sikres. Det vises her blant annet til Storbritannias innsats for å investere i Indias helsevesen.

2.2.5 Retur og utvikling:

Stater og internasjonale organisasjoner bør lage programmer som maksimerer effekten av utvikling av returer og midlertidig migrasjon.

2.3 Andre internasjonale prosesser

2.3.1 International Organization for Migration (IOM)

International Organization for Migration (IOM) er en internasjonal organisasjon på migrasjonsområdet som nå har rundt 125 medlemsland. IOM er tradisjonelt en operativ organisasjon, som for norske utlendingsmyndigheter blant annet har hatt oppdrag knyttet til frivillig retur og informasjon til overføringsflyktninger. De siste årene har imidlertid organisasjonen også hatt en rolle som aktør i migrasjonsdebatten.

Siden 2002 har store deler av organisasjonens årlige rådsmøte vært viet en global dialog om migrasjon. Denne dialogen har nå blitt et av de viktigste fora der migrasjonsutfordringer diskuteres. I 2005 var deler av denne dialogen viet migrasjon og utvikling. Tema som har blitt viet oppmerksomhet i denne sammenheng er blant annet kapasitetsbygging, fattigdomsbekjempelse, pengeoverføringer, involvering av diasporaen og hjernefluktsproblematikken. IOM har også vært aktivt involvert i flere av de øvrige prosessene og dialogene som har pågått på migrasjonsområdet. IOM har blant annet utgitt rapportene World Migration 2003 og World Migration, Costs and Benefits of International Migration IOM 2005.

2.3.2 Verdensbanken

Verdensbanken har også hatt migrasjonsspørsmål på agendaen i den senere tid. Utgangspunktet deres er at migrasjon kan ha store konsekvenser for så vel utvikling som fattigdomsreduksjon. Bankens publikasjon Global Economic Prospects er for 2006 viet dette temaet. Bakgrunnen var å lage et godt data- og analysegrunnlag for å få en mer samordnet migrasjonspolitikk, nasjonalt og internasjonalt, og på den måten få bedre metoder for å vurdere utviklingseffektene av migrasjonen. Verdensbanken ønsker også, sammen med IOM, å legge til rette for bilaterale arrangement mellom land med underskudd på og land med overskudd på arbeidskraft. For tiden har man samtaler med Storbritannia og Australia om opplegg for rekruttering av midlertidig ufaglært arbeidskraft.

2.3.3 Geneva Migration Group (GMG)

Lederne av de største organisasjonene i Geneve (IOM, UNHCR, OHCHR, UNCTAD og ILO) lanserte en migrasjonsgruppe på IOMs rådsmøte i 2003. Hovedoppgaven til denne gruppen er å sette fokus på migrasjon i forhold til alle deler av internasjonalt arbeid, og ikke minst å samordne og samarbeide om ulike initiativ for å forhindre overlapping og hull i dagens tilnærming til migrasjon. GMG ser det også som viktig å se på andre aspekter som henger sammen med migrasjon, for eksempel på områder som helse, næringsliv, utvikling, menneskerettigheter osv.

Det har vært foreslått at GMG utvides med flere medlemmer og utvikles til en Inter-Agency Migration Facility i tråd med GCIMs anbefalinger. Dette var imidlertid ikke avklart når denne rapporten ble skrevet. Foreløpig er utvidet med flere organisasjoner og vil bli kalt Global Migration Group.