KAPITTEL 9

Konklusjoner

Regjeringen fikk i november 1992 Stortingets tilslutning til å forhandle om norsk medlemskap i Den europeiske union. Bakgrunnen for Regjeringens beslutning må ses i sammenheng med de store politiske omveltningene som har skjedd i Europa de siste årene og utsiktene til at også våre nordiske naboland ville delta i det forpliktende samarbeidet som EU representerer.

I denne situasjonen var det Regjeringens overbevisning at også Norge måtte vurdere om de samarbeidsløsninger vi valgte da forholdene i Europa var annerledes, fortsatt vil gi Norge den handlefrihet og innflytelse som er nødvendig for å nå våre mål: Å ivareta fred og sikkerhet, sysselsetting, velferd og miljø i en ny internasjonal virkelighet.

Regjeringen la samtidig vekt på at forhandlingene måtte gi et resultat som den kunne anbefale og få tilslutning til i det norske folk.

Det var en forutsetning for Regjeringen at forhandlingsresultatet sikret Norge kontrollen over naturressursene og ga gode løsninger for fiskeriene, for landbruket og for distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringens utgangspunkt var ikke å kreve varige unntak fra regelverket, men å arbeide for at norske særtrekk ble endel av de felles reglene i EU.

Forhandlingene ble innledet 5. april 1993 og avsluttet 12. april 1994. Norge har forhandlet parallelt med våre naboland Sverige og Finland og med Østerrike.

Etter Regjeringens syn har Norge gjennom forhandlingene oppnådd gode løsninger på alle sentrale områder for Norge.

Vår rolle som stor produsent av olje og gass setter oss i en særstilling blant europeiske land. For Regjeringen var det avgjørende å skape trygghet for at den nasjonalformuen som norske petroleumsressurser utgjør, fortsatt skal forvaltes av Norge. Tiltredelsestraktaten ivaretar dette fullt ut. Norge vil fortsatt ha suverenitet og suverene rettigheter over petroleumsressursene. Ressursforvaltningen forblir et nasjonalt ansvar. Samtidig er det sikret en god forankring til vårt viktigste marked for eksport av olje og gass.

Fiskerinæringen vil få nye utviklingsmuligheter. Våre rettigheter til fiskeressursene er sikret. Vår forvaltningspolitikk i de nordlige farvann vil bli videreført. Vi får tollfri adgang for fisk og fiskeprodukter til vårt viktigste marked.

Norsk landbruk vil stå overfor store utfordringer i årene framover, uavhengig av norsk medlemskap i Den europeiske union. Innenfor rammen av den felles landbrukspolitikkk i EU vil det bli utviklet et nytt støttesystem for nordlig landbruk. Ordningen vil omfatte hele Nord-Norge og store deler av Sør-Norge. Hovedtrekkene i den regionale produksjonsfordelingen vil bli videreført. Regjeringen vil legge opp til at det skal gis støtte som gir grunnlag for å opprettholde et aktivt landbruk i alle deler av landet.

Vår nasjonale distriktspolitikk vil i alle hovedtrekk bli videreført. Norge har fått gjennomslag for lav befolkningstetthet som selvstendig kriterium for støtte. Et nytt støtteområde i EUs regionalpolitikk vil bli opprettet. Det ivaretar særlige norske hensyn. Våre fire nordligste fylker vil få høyeste prioritet i EUs regionalpolitikk. Også områder i Sør-Norge vil motta støtte fra den felles regionalpolitikken. Støtten vil komme i tillegg til vår egen distriktspolitiske innsats. Sammen med ordningene som er funnet for fiskeriene og landbruket, sikrer dette næringsgrunnlaget og bosettingen i distriktene.

Våre miljøstandarder kan opprettholdes på de områder der de er strengere enn EU-landenes. Der EU har strengere regler, vil vi endre våre. Samlet betyr det at norsk tilslutning til Den europeiske union innebærer en forbedring av våre miljøstandarder.

Det samiske folks rettigheter og utviklingsmuligheter er sikret i forhandlingene.

Svalbard unntas fra virkeområdet for Tiltredelsestraktaten. Kulleksporten fra Svalbard får fortsatt tollfri adgang til EU-området.

Den europeiske union utgjør den samarbeidsramme som har best muligheter til å løse de oppgaver som de europeiske land i dag står overfor. Så godt som alle de land Norge har et nært økonomisk og politisk samarbeid med, vil ha EU som den viktigste ramme for sin politiske og økonomiske virksomhet.

For Regjeringen er verdiskaping, sysselsetting og videreutvikling av vårt velferdssamfunn den største nasjonale oppgave. Medlemskap i Den europeiske union vil gi Norge nye og bedre muligheter til å løse disse oppgavene og nå de mål vi har for samfunnsutviklingen. Bare gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid om felles løsninger vil vi kunne møte felles utfordringer som sysselsetting, miljø, sikkerhet og utvikling av velferdsstaten.

For første gang vil de nordiske land kunne delta sammen også i et utenriks-og sikkerhetspolitisk samarbeid. På denne måten kan vi gi et viktig bidrag til fred og stabilitet i det nordlige Europa. Som medlem av Den europeiske union vil Norge bidra til å knytte Russland og de sentral- og øst-europeiske land inn i et nærmere samarbeid for å sikre demokrati og en bærekraftig økonomi også i disse landene.

Den bærende idé i Den europeiske union er et forpliktende samarbeid mellom uavhengige og selvstendige, demokratiske land. Det er et samarbeid som fylles med innhold i samsvar med medlemslandenes interesser og behov. Det er et samarbeid som uttrykker at Europa i andre halvdel av det 20. århundre er i stand til å samordne sine interesser og løse sine motsetninger på en fredelig og demokratisk måte. Det er et samarbeid der nasjonale og regionale særtrekk og mangfold kan utvikles, samtidig som landene er i stand til å finne løsninger som ivaretar viktige behov og interesser for det enkelte land og for fellesskapet.

Det er det norske folk som i en folkeavstemning skal avgjøre spørsmålet om medlemskap i Den europeiske union. Regjeringen la 27.mai 1994 fram Ot.prp.nr. 79 (1993-94) med forslag om å gjennomføre en folkeavstemning 28. november d.å. om Norge bør bli medlem av Den europeiske union.

Det er et sterkt engasjement i det norske folk om hvilken tilknytningsform til det europeiske samarbeidet som best ivaretar norske interesser. Vi er tjent med en slik debatt om framtiden. En demokratisk debatt om Norges plass i internasjonalt samarbeid må aldri ta slutt.

Regjeringen finner at medlemskap i Den europeiske union, på grunnlag av forhandlingsresultatet inntatt i Tiltredelsestrakaten av 12. april 1994, ivaretar norske interesser på en god måte.

Utenriksdepartementet

t i l r å r:

Avtrykk av tilråding fra Utenriksdepartementet av 3. juni 1994 om medlemskap i Den europeiske union, blir sendt Stortinget.