Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2022

Ved årsskiftet trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene.

Endringene sortert på ansvarlig departement:

Forlengelse av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Den midlertidige forskriften som skulle vært opphevet 1. januar 2022 vil bli forlenget frem til 1. juli 2022. De fleste tiltakene forlenges like lenge, enkelte med noen justeringer. Tiltakene som forlenges er knyttet til sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger.

Endringer i ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år – økt egenandelstak

Det ble innført en rammestyrt ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år med virkning fra 1. juli 2014. Med aktivitetshjelpemiddel menes et hjelpemiddel, herunder ortopediske hjelpemidler, som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Medlemmet betaler en egenandel med 10 prosent av kjøpesummen for hjelpemidlet, men likevel ikke mer enn egenandelstaket per hjelpemiddel. Dette taket øker fra 4 000 til 5 000 kroner fra 1. januar 2022. Personer under 26 år får dekket tilsvarende hjelpemidler etter andre regler, og er ikke omfattet av endringen.

Endringer i midlertidig forskrift om unntak fra sosialtjenesteloven

Midlertidig forskrift om unntak fra sosialtjenesteloven videreføres med noen endringer. Hjemlene som gjør det mulig å gi unntak fra bruk av vilkår overfor mottakere av økonomisk sosialhjelp og for retten til å motta kvalifiseringsstønad ved fravær fra kvalifiseringsprogram som skyldes covid-19-pandemien videreføres. Utsatt iverksetting av program og forlengelse av programmets varighet oppheves 1. januar 2022. Dersom departementet ikke tidligere treffer vedtak om opphevelse, opphører forskriften for øvrig å gjelde 1. mars 2022.

Ny lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (Tolkeloven)

Tolkeloven trer i kraft 1. januar 2022. Formålet med loven er å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.

Endringer i integreringsloven og integreringsforskriften om opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Fra 1. januar 2022 økes antallet timer opplæring i samfunnskunnskap fra 50 til 75 timer. For personer som kun har plikt til å delta i opplæring, reduseres antallet timer opplæring i norsk fra 250 til 225 timer. Antallet timer opplæring i samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak reduseres fra 50 til 25 timer. Den gamle læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere oppheves.

Endringer i statsborgerloven

Det gjøres endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften fra 1. januar 2022. Kravet til oppholdstid ved søknad om statsborgerskap heves, slik at søkere som hovedregel må ha til sammen åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Kravet til oppholdstid etter gjeldende rett videreføres for anerkjente flyktninger. For søkere som har hatt tilstrekkelig inntekt det siste året med fastsatt skatteoppgjør, stilles et krav om til sammen seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Gebyret for søknad om statsborgerskap heves fra 5 500 kroner til 6 500 kroner fra 3. januar.

Endringer i dagpengeregelverket 

Med virkning fra og med 1. januar 2022 oppheves særregelen om at det kan innvilges dagpenger på grunnlag av næringsinntekt fra fiske og fangst. 

Videre er det vedtatt hjemmel for å utbetale feriepengetillegg til dagpenger utbetalt i 2021, for utbetaling i juni 2022. Ordningen blir nærmere regultert i forskrift som fastsettes av departementet.

Dagpengene skal ikke lenger reduseres som følge av at en dagpengemottaker mottar pensjon fra private tjenestepensjonsordninger.

Endringer i regelverket for tiltakspenger og for tilleggsstønader

Fra 1. januar 2022 endres satsene for tiltakspenger og for enkelte tilleggsstønader.

Satsen på tiltakspenger endres fra 1. januar 2022 slik at satsen tilsvarer minstesats på dagpenger.

Fra 1. januar endres satsene for tilleggsstønader etter folketrygdloven til dekning av utgifter til å komme i eller beholde arbeid, stønader til dekning av reiseutgifter og mobilitetsfremmende stønader etter arbeidsmarkedsloven og stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far. For oppdaterte satser, se tilleggstønader hos nav.no.

Saken oppdateres.

Lovendringer for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

Første januar 2022 trer flere lovendringer som skal bidra til forsterket og strafferettslig og administrativ oppfølging av arbeidslivskriminalitet i kraft.

Straff for lønnstyveri

Lønnstyveri gjøres straffbart. Straff for lønnstyveri vil kunne ramme arbeidsgivere som bevisst og for egen eller andres vinning unnlater å betale avtalt eller lovbestemt lønn eller annen godtgjørelse. Lønnstyveri vil kunne straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år, mens grovt lønnstyveri vil kunne straffes med bot eller fengsel i inntil 6 år.

Straff for brudd på arbeidsgiverplikter etter lov om obligatorisk tjenestepensjon

Arbeidsgivere som ikke oppfyller sine plikter etter lov om obligatorisk tjenestepensjon når det gjelder å opprette eller betale innskudd til tjenestepensjon for sine ansatte, vil kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år.

Høyere strafferamme for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven

Strafferammen for brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven eller pålegg gitt i eller i medhold av loven som foretas under særlig skjerpende omstendigheter høynes fra 3 til 5 år.

Krav om at lønn mv. skal betales via bank

Lønn og annen godtgjøring i penger skal utbetales fra arbeidsgiver via bank el. til arbeidstakers konto. Dette gjelder l ikke dersom en slik betalingsmåte er umulig eller svært belastende for arbeidstaker eller arbeidsgiver. Arbeidstilsynet får myndighet til å håndheve det nye lovkravet.

Hjemmel for godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr renholdsholdstjenester for motorvogner

Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan gi bestemmelser i forskrift om at virksomheter som tilbyr tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn, må godkjennes av Arbeidstilsynet. Når det stilles krav om slik godkjenning, vil det være ulovlig å benytte tjenester fra virksomheter uten godkjenning.

Barnevernsreformen trer i kraft

Gjennom barnevernsreformen får kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Den overordnete målsettingen for reformen er at flere barn skal få rett hjelp til rett tid, og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale behov.

Endringer i fosterhjemsforskriften

Forskriften tydeliggjør innholdet i barnevernstjenestens ansvar for oppfølging. Barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien skal være helhetlig og tilpasset det enkelte barn og fosterforeldrene.

Det innføres krav om at fosterforeldre skal ta imot grunnleggende opplæring før et barn flytter inn i fosterhjemmet. Videre stilles det krav om at opplæringen som gis fosterforeldre skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger.

Endringer i forskrift om barnevernlovens anvendelse på Svalbard

Endringene i reglene om fosterhjem krever tilpasninger for Svalbard. Det er vedtatt en ny bestemmelse om at det ikke kan etableres eller godkjennes fosterhjem på Svalbard. Dette gjelder også etablerte fosterhjem på fastlandet som vil flytte til Svalbard.

Fylkesnemnda kan heller ikke stille vilkår om plassering på Svalbard i sine vedtak. Unntak kan gjøres dersom Sysselmesteren eller annen som er tillagt myndighet, samtykker.

Forskrift om overgangsregler for det økonomiske ansvaret for hjelpetiltak i senter for foreldre og barn

Barnevernsreformen innebærer en faglig omlegging av tilbudet i sentrene for foreldre og barn slik at tilbudet primært skal gjelde utredning av sped- og småbarnsfamilier, med mulighet for etterfølgende hjelpetiltak. Det vil ta noe tid før tilbudet etter ny ordning er etablert i alle sentrene.

Forskriften viderefører dagens finansieringsordning for bruk av plasser i sentre for foreldre og barn i en overgangsperiode på to år. Dette innebærer at kommunen betaler en egenandel ved bruk av tilbud i senter for foreldre og barn uavhengig av om tilbudet gis etter ny eller gammel ordning.

Økt vekt på forebygging og tidlig innsats i barnevernet

Barnevernsreformen skal bidra til at kommunene legger økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Flere endringer i barnevernloven skal bidra til å nå målene i reformen:

  • Krav om at kommunestyret vedtar en plan for det forebyggende arbeidet
    Det er vedtatt lovendringer som tydeliggjør at kommunen har ansvar for å forebygge omsorgssvikt og at kommunen skal sørge for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og unge.

    Videre innføres en ny plikt om at kommunestyret selv skal vedta en plan for det forebyggende arbeidet. Planen skal blant annet beskrive hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen og hvordan de skal samarbeide.

  •  Styrket kommunal ledelse av barnevernstjenesten
    God overordnet styring av barnevernstjenesten er en viktig faktor for et godt barnevern. Det er vedtatt lovendringer som klargjør kommunens øverste ledelses ansvar for overordnet styring av barnevernstjenesten. Det klargjøres at kommuneledelsens adgang til å styre barnevernstjenesten er den samme som for andre velferdstjenester.

Innføring av kompetansekrav i barnevernet

Tilstrekkelig kompetanse er også en forutsetning for å kunne realisere målene med barnevernsreformen. Fra 1. januar 2022 innføres kompetansekrav i loven.

  • Kompetansekrav til barnevernstjenesten
    Det fremgår av loven at personell i barnevernstjenesten som skal utføre bestemte kjerneoppgaver, fra 1. januar 2031 skal ha barnevernsfaglig master eller annen utdanning på tilsvarende nivå. Kravene gjelder også for barnevernstjenestens leder og stedfortreder.

    For personer som jobber i barnevernet i dag og som har utdanning på bachelornivå, gjelder en overgangsordning. Denne gruppen kan frem til 1. januar 2031 oppfylle kravet gjennom en kombinasjon av å ha relevant bachelorutdanning, arbeidserfaring og videreutdanning. For ansatte som innen 2031 oppfyller disse kravene, vil kompetansekravet være oppfylt på lik linje som ansatte med mastergrad. Dette gjelder også i tilfeller der ansatte senere skifter arbeidssted.

  • Kompetansekrav til ansatte på institusjon
    Det stilles krav om at nyansatte fra 1. januar 2022 minst skal ha utdannelse på bachelornivå. Kravene til institusjonens leder og stedfortreder er de samme som for ansatte i barnevernstjenesten, dvs. fra 1. januar 2031 skal de ha utdannelse på masternivå.

  • Plikt til å tilby veiledet praksis
    Både kommunen og Bufetat får en plikt til å tilby veiledet praksis når en utdanningsinstitusjon ber om det. Målet er å bidra til at nyutdannede i det kommunale barnevernet og i institusjonene skal være godt forberedt på oppgavene som venter dem.

Ny lov om Opplysningsvesenets fond

Ny lov om Opplysningsvesenets fond legger grunnlaget for deling av verdiene i fondet mellom staten og Den norske kirke. Dette er en oppfølging av Stortingets vedtak ved behandling av Meld. St. 29 (2018–2019) Om Opplysningsvesenets fond.

Lov om tros- og livssynssamfunn § 6 annet ledd og Forskrift om endringer i forskrift til lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Lovens § 6 annet ledd settes i kraft fra årsskiftet og endringer i tilhørende forskrift gjelder fra samme tidspunkt. Endringene konkretiserer trossamfunnsloven på bestemmelsen om at tros- og livssynssamfunn som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer tros- og livssynsfriheten, kan nektes tilskudd.

Forskrift om endringer i forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (urnevegg osv.)

Forskriften inneholder bestemmelser om stenging av hele eller deler av gravplass for kistegravlegging på grunn av f.eks. jorddybde og grunnvannsstand. I tillegg er det bestemmelser om utforming av urnevegg.

Skatt

Formuesskatt

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1 500 000 kroner (3 000 000 kroner for ektefeller) i 2021, til 1 700 000 kroner i 2022 (3 400 000 kroner for ektefeller). Formuesskattesatsen økes fra 0,85 prosent til 0,95 prosent. For formue som overstiger 20 000 000 kroner (40 000 000 kroner for ektefeller) innføres det en høyere sats på totalt 1,1 prosent.

Retten til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten utvides, slik at samtlige personlige skattytere nå har krav på dette, uavhengig av om de er bosatt i Norge eller ikke.

Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. økes fra 55 prosent til 75 prosent fra og med inntektsåret 2022. Verdsettelsen øker også for dyre primærboliger, slik at verdsettelsen blir 50 prosent for den delen av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner. Verdsettelsen av sekundærboliger øker fra 90 til 95 prosent, mens formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 25 prosent.

I tillegg er det fra og med inntektsåret 2021 innført en særskilt verdsettelsesregel som sikrer at erstatningsbeløp ved tap av egen bolig verdsettes på samme nivå som boligen ble.

Trinnskatt

Trinnskattesatsene i trinn 1 og 2 videreføres uendret, og innslagspunktene for disse trinnene lønnsjusteres. I trinn 3 og 4 økes satsene med 0,2 prosentenheter og innslagspunktene reduseres, slik at trinn 3 får en sats på 13,4 prosent fra 643 800 kroner (11,4 prosent i tiltakssonen i Troms og Finnmark), og trinn 4 får en sats på 16,4 prosent fra 969 200 kroner. I tillegg innføres det et nytt trinn 5 med sats 17,4 prosent og innslagspunkt 2 000 000 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Trygdeavgift

Satsene for trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,2 prosentenheter til henholdsvis 8,0 og 11,2 prosent.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift økes fra 59 650 kroner til 64 650 kroner. Det innebærer at frikortgrensen øker fra 60 000 kroner i 2021 til 65 000 kroner i 2022.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Personfradrag

Personfradraget økes med 4 250 kroner utover lønnsjustering, til 58 250 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Minstefradrag

Satsen for minstefradraget i pensjonsinntekt økes fra 37 pst. til 40 pst. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Fradraget for fagforeningskontingent mv. økes fra 3 850 til 5 800 kroner.

Jordbruksfradrag

Det inntektsuavhengige jordbruksfradraget økes fra 90 000 kroner til 93 000 kroner, og det maksimale fradraget økes fra 190 400 kroner til 195 000 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 pst. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Reindriftsfradrag

Det inntektsuavhengige reindriftsfradraget økes fra 90 000 kroner til 93 000 kroner, og det maksimale fradraget økes fra 190 400 kroner til 195 000 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 pst. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Fiskere og sjøfolk

Det maksimale fradraget for fiskere og fangstfolk økes fra 150 000 kroner til 154 000 kroner. Det maksimale fradraget for sjøfolk økes fra 80 000 kroner til 83 000 kroner. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen)

Det særskilte fradraget for Troms og Finnmark (tiltakssonen) økes fra 18 100 til 20 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Gavefradrag

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner reduseres fra 50 000 til 25 000 kroner. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Elbiler i firmabilbeskatningen

Den særskilte verdsettelsesrabatten for elbiler i firmabilbeskatningen reduseres fra 40 pst. til 20 pst. Det innebærer at 80 pst. av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Reisefradrag

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreiser) og for pendlers besøksreiser til hjemmet. Med virkning fra og med inntektsåret 2022 erstattes dagens to satser for reisefradrag med én felles kilometersats på 1,65 kr/km.

Leie til eie

Det er vedtatt en endring som åpner for mer bruk av leie til eie i boligselskap. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter mv.

Oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter mv. økes fra 1,44 til 1,6. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Skattefavorisert individuell sparing til pensjon

Maksimalt årlig sparebeløp i ordningen for individuell sparing til pensjon reduseres fra 40 000 til 15 000 kroner. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Ordningen med skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet avvikles. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

Det innføres en ny ordning for skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Det er vedtatt å innføre en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap som er hjemmehørende innenfor EØS. Forslaget innebærer en lovfesting av gjeldende rett. Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Vannkraft – grunnrenteskatt

Det er vedtatt at en beregnet selskapsskatt kan trekkes fra i grunnlaget for grunnrenteskatt for vannkraft. Forslaget har sammenheng med omleggingen til kontantstrømskatt fra 2021.

Når selskapsskatten trekkes fra, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Grunnrenteskattesatsen skal derfor teknisk oppjusteres fra 37 prosent til 47,4 prosent. Dermed videreføres dagens effektive marginalskatt på 59 prosent.

Endringene trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Avgift

Økte avgifter på utslipp av klimagasser

Det er vedtatt å øke avgiftene på kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser fra 1. januar 2022.

Endringer i avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser:

Avgift

Sats 2021

Sats 2022

Reell endring

Reell endring pst.

CO2-avgift på mineralske produkter

 

 

 

 

Bensin

1,37

1,78

0,39

28,0 %

Mineralolje - Generell sats

1,58

2,05

0,45

28,0 %

Mineralolje - Innenriks luftfart

1,51

1,96

0,43

28,0 %

Naturgass - Generell sats

1,17

1,52

0,33

28,0 %

LPG - Generell sats

1,77

2,30

0,51

28,0 %

Avgift på HFK/PFK

591

766

167

28,0 %

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

 

 

 

 

Naturgass som slippes ut til luft

8,76

10,66

1,79

20,1 %

 

Endring i avgiftene på kvotepliktige utslipp av klimagasser:

Avgift

Sats 2021

Sats 2022

Reell endring

Reell endring pst.

CO2-avgift på mineralske produkter

 

 

 

 

Mineralolje - Innenriks luftfart

1,51

1,61

0,08

5,4 %

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

 

 

 

 

Mineralolje

1,27

1,65

0,36

28,0 %

Naturgass

1,27

1,65

0,36

28,0 %

 

Avgift på forbrenning av avfall

Det er vedtatt å innføre en avgift på utslipp av klimagasser fra forbrenning av avfall. Satsen er 192 kroner per tonn CO2. Utslipp fra forbrenning av farlig avfall og utslipp som fanges og lagres (CCS) fritas for avgift. Det vil bli innført et unntak for kvotepliktige virksomheter dersom dette godkjennes av ESA. Frem til dette gjelder avgiftsplikten også for kvotepliktige forbrenningsanlegg.


Avvikling av CO2-avgiftsfritaket for naturgass og LPG til veksthusnæringen

Det er vedtatt at naturgass og LPG til bruk i veksthusnæringen skal ilegges avgift med en sats på 0,15 kr. per Sm3 naturgass og 0,23 kr. per kg. LPG i 2022. Frem til nå har slik bruk vært fritatt for avgift.


Avgift på elektrisk kraft

Det er vedtatt å redusere den alminnelige avgiftsatsen for avgift på elektrisk kraft med 8 øre per kWh etter prisjustering for januar–mars 2022 og med 1,5 øre per kWh etter prisjustering for april–desember 2022.

Avgift på tobakksvarer

Det er vedtatt å øke avgiften på tobakksvarer med 5 pst. utover prisjustering fra 1. januar 2022.

Veibruksavgift på drivstoff

Det er vedtatt å redusere veibruksavgiften på biodiesel med 0,62 kroner per liter, å redusere veibruksavgiften på bioetanol med 0,46 kroner per liter, å redusere veibruksavgiften på bensin med 0,13 kroner per liter, å redusere veibruksavgiften på mineralolje med 0,11 kroner per liter, å øke veibruksavgiften på LPG med 0,72 kroner per kg og å øke veibruksavgiften på naturgass med 0,92 kroner per Sm3 utover prisjustering fra 1. januar 2022.

Økt engangsavgift for ladbare hybridbiler

Det er vedtatt at vektfradraget for ladbare hybridbiler i engangsavgiften reduseres. Det gjøres ved at fradragssatsen reduseres fra 23 til 15 pst. og at kravet til elektrisk rekkevidde for å få maksimalt vektfradrag økes fra 50 til 100 km.


Økt CO2-komponent i engangsavgiften for personbiler

Det er vedtatt at de to laveste positive satsene i CO2-komponenten for pesonbiler økes med 35 pst. utover prisjustering fra 1. januar 2022.


Økt CO2-komponent i engangsavgiften for varebiler

Det er vedtatt at satsene i CO2-komponenten justeres slik at de utgjør 30 pst. av de tilsvarende personbilsatsene.


Innføring av normal sats for trafikkforsikringsavgift på elbiler

Det er vedtatt å innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler.


Redusert trafikkforsikringsavgift

Det er vedtatt å redusere avgiftssatsene for personbiler mv. med 0,36 kroner etter prisjustering. Dette utgjør om lag 131,5 kroner per år.

Innføring av omregistreringsavgift for elbiler

Det er vedtatt å innføre omregistreringsavgift med reduserte satser for elbiler.


Redusert vektårsavgift

Det er vedtatt å redusere satsene vektårsavgiften med 16 pst. etter prisjustering.


Toll

Tax free-kvoten

Det er vedtatt å endre den avgiftsfrie kvoten for reisende, både for tax free-varer og for avgiftsfri innførsel etter handel i utlandet tilbake til slik kvoten var før 1. juli 2014. Endringen innebærer at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl. Endringen vil bli fastsatt i tollforskriften.

Skatteforvaltning

Søksmålsadgang

Det er vedtatt at det bare skal være søksmålsadgang etter skatteforvaltningsloven i saker som det er klageadgang på. Det er også vedtatt at det skal gjelde en felles søksmålsfrist for alle saker det kan anlegges søksmål om etter skatteforvaltningsloven, og at fristen skal beregnes slik at den skattepliktige kan benytte klageadgangen uten fare for at søksmålsfristen går tapt.

Skatteetatens bruk av personopplysninger

Det er vedtatt regler som tydeliggjør Skatteetatens adgang til å sammenstille personopplysninger, gjennomføre profilering og treffe automatiserte avgjørelser Dette gir større muligheter til å effektivisere Skatteetatens arbeid og målrette ressursbruken. Endringene får betydning på alle de tre forvaltningsområdene til Skatteetaten – fastsetting, innkreving og folkeregistrering. Endringene trer i kraft 1. januar 2022.

Opplysningsplikt til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Det er vedtatt regler som samordner fristene etter skatteforvaltningsforskriften og a-opplysningsforskriften, og som gjør unntak for månedlig rapportering for ansatte som er innrømmet trekkfritak. Videre er det vedtatt regler som forenkler rapporteringen ved rammeavtaler. Endringene får betydning for Skatteetatens forvaltningsområder fastsetting og innkreving. Endringene trer i kraft 1. januar 2022.

Opplysningsplikt om slaktet fisk

Det er vedtatt at Fiskeridirektoratet skal sende opplysninger om slaktet fisk til Skatteetaten, og at opplysningene kan brukes til forhåndsutfylling av skattemeldingen for særavgift. Endringene trer i kraft 1. januar 2022. 

Finansmarkedene mv.

Rettelser i finansforetaksforskriften

Finansdepartementet har i endringsforskrift til finansforetaksforskriften rettet opp enkelte feil i finansforetaksforskriften. Feilene går i hovedsak ut på at enkelte henvisninger til lov- eller forskriftsbestemmelser i finansforetaksforskriften ikke har blitt justert i forbindelse med justeringer eller endringer i annet regelverk. Endringene trer i kraft 1. januar 2022.

Forskrift om adgang til å yte porteføljeforvaltning

Det er vedtatt forskrift om adgang for visse foretak etablert i Storbritannia og Nord-Irland til å yte porteføljeforvaltning til nærmere angitte kunder i Norge. Forskriften er fastsatt i forbindelse med at frihandelsavtalen med Storbritannia vil midlertidig delvis anvendes mellom Norge og Storbritannia fra 1. desember 2021. Forskriften trådte i kraft 1. desember 2021.

Endringer i regler om referanseverdier

Finansdepartementet har fastsatt forskriftsendringer som gjennomfører forordning (EU) 2021/168. Endringene trer i kraft 1. januar 2022. Forordningen gir EU-kommisjonen og nasjonale tilsynsmyndigheter adgang til å utpeke en såkalt erstatningsreferanseverdi dersom en referanseverdi skulle opphøre eller ikke lenger bli ansett som egnet. Endringsforordningen er blant annet foranlediget av at flere viktige LIBOR-referanserenter ikke lenger vil fastsettes fra 1. januar 2022. 

Forsinkelsesrente og standardkompensasjon

Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2022. Rentesatsen skal være 8,50 prosent p.a. Satsen for standardkompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt til 390 kroner. Forskriften er fastsatt med virkning fra 1. januar 2022.

Forlengelse av midlertidig forskrift om fastsettelse av pris ved pliktig tilbud

I endringsforskrift 21. desember 2021 har departementet forlenget midlertidig forskrift om fastsettelse av pris ved pliktig tilbud. Etter endringsforskriften oppheves den midlertidige forskriften 1. januar 2023. 

Ny forsikringsformidlingslov

Ny forsikringsformidlingslov og enkelte endringer i finansforetaksloven trer i kraft 1. januar 2022, og er basert på forslag i Prop. 233 LS (2020-2021). Ny forsikringsformidlingslov erstatter forsikringsformidlingsloven fra 2005, og inneholder bl.a. nærmere vilkår for å kunne drive forsikringsformidling og krav til virksomheten i et forsikringsformidlingsforetak.

Pensjon fra første krone og dag

Lovendringer som innfører krav om pensjon fra første krone og dag i private tjenestepensjonsordninger trer i kraft 1. januar 2022. Det er fastsatt overgangsregler i forskrift som gir bedriftene tid frem til 30. juni 2022 med å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene.

Endringer for garanterte pensjonsprodukter

Lovendringer om garanterte pensjonsprodukter trer i kraft 1. januar 2022. Endringene inneholder bl.a. regler om et sammenslått og kundefordelt bufferfond for kommunale pensjonsordninger og regler som gir økt valgfrihet for fripoliseinnehavere.

Rekvirering og utlevering av prevensjon fra helsesykepleier og jordmor 

Rekvireringsretten utvides slik at helsesykepleiere og jordmødre også kan skrive ut prevensjon til unge under 16 år.

Pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester

Satser i pasientreiseforskriften prisjusteres. Dette innebærer blant annet at kostgodtgjørelsen økes til 244 kroner per døgn og  overnattingsgodtgjørelsen til 631 kroner per døgn. Standardsatsen økes til kr 2,80 per kilometer.

Nytt regelverk og takster for stønad til tannbehandling

Takstene er prisjustert med gjennomsnittlig 1,7 prosent.

Endringer i spesialistforskriften

Saken vil bli oppdatert. 

 

 

Endringer i personopplysningsloven 

Endringene skal gi bedre beskyttelse mot personvernkrenkelser på internett. Unntakene fra personopplysningloven er strammet inn for å gi enkeltpersoner bedre beskyttelse mot personvernkrenkelser på nett.

Endringer i avhendingslova 

Endringer i avhendingslova skal bidra til en tryggere bolighandel med et bedre informasjonsgrunnlag.

Endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.) 

Endringene innebærer at en landbrukseiendom i et dødsbo normalt må overføres fra boet til ny eier i løpet av tre år. Ny eier kan være gjenlevende ektefelle eller samboer mv.

Endringer i behandlingsgebyret i saker etter utlendingsloven 

Endringene i utlendingsforskriften §§ 17-10 og 17-11 innebærer økt gebyr for søknad om opphold som student og au pair, samt reisebevis og utlendingspass, og redusert gebyr forsøknad om permanent opphold.

Vedtaksmyndighet i saker om bortvisning etter EØS-regelverket 

Endringene i utlendingsforskriften §§ 19-2 og 19-28 innebærer blant annet  at politiets beslutningsmyndighet for bortvisning av EØS-borgere, som har hatt lovlig opphold av noe varighet, blir tilsvarende den som gjelder tredjelandsborgere. Politiet vil fortsatt ha det saksforberedende ansvaret for sakene. 

Endringer i atomenergiloven 

To endringsprotokoller til henholdsvis Pariskonvensjonen og den supplerende Brusselkonvensjonen trer i kraft 1. januar. Med det trer også flere endringer i atomenergiloven, som ble vedtatt da Norge ratifiserte protokollene i 2007, i kraft. Endringene innebærer en styrking av det erstatningsrettslige vernet for ofre for atomulykker, blant annet gjennom økte beløpsgrenser og endringer i foreldelsesreglene.  

Endring i inntektsgrensene for fri rettshjelp

Endringen i forskrift om fri rettshjelp innebærer at inntektsgrensene for enslige økes fra 246 000 kroner til 320 000 og for par fra 369 000 kroner til 490 000. 

Økt rettsgebyr

Neste år heves rettsgebyret fra 1 199 kroner til 1 223 kroner.

Endringer i rettsgebyrloven 

Endringene i rettsgebyrloven innebærer en nedjustering av gebyrer i justissektoren (domstolene og politiet) til selvkost eller nærmere selvkost.

Det gjelder gebyr for forliksklage, utleggsbegjæring, tvangsdekning i pengekrav, forkynnelse av konkursvarsel, konkurs og tvangsoppløsning av selskaper, herunder gebyret for når bo blir innstilt eller tilbakelevert.

Økt advokatsalær mv

I 2022 øker advokatsalæret fra 1 085 kroner til 1 121 kroner. 

Endring i våpeninstruksen

Politidirektoratet delegeres myndighet til å  fastsette instruks om bruk av elektrosjokkvåpen i politiet.

 

Endringsforskrift som skjerper grenseverdier for svevestøv

Lokal luftkvalitet reguleres i forurensningsforskriften kapittel 7, der § 7-6 fastsetter grenseverdier for blant annet svevestøv i utelufta. Grenseverdiene er juridisk bindende. Endringen vil føre til at nivået for lovlig konsentrasjon av svevestøv i utelufta senkes.

Endring i Svalbardmiljøloven om tungoljeforbud i hele Svalbards territorialfarvann

Gjennom endringen av svalbardmiljøloven § 82 a lovfestes nå et generelt tungoljeforbud i hele Svalbards territorialfarvann fra 1. januar 2022. I dag gjelder det tungoljeforbud bare i verneområdene.

For fartøy som frakter kull eller stykkgods til eller fra Longyearbyen og Barentsburg, trer reglene i kraft først 1. januar 2024.

Bestemmelsen er utformet slik at den forbyr petroleumsbasert drivstoff med visse nærmere bestemte egenskaper knyttet til viskositet, tetthet og stivnepunkt, som defineres nærmere i forskrift gitt av departementet. Forskrift med disse tekniske definisjonene trer i kraft samme dato.

Forskrift til avhendingslova om tilstandsrapporter

Formålet med forskriften er å tilrettelegge for en ny type tilstandsrapporter hvor det det settes visse minimumskrav, slik at de har høyere kvalitet enn mange tilstandsrapporter har i dag. Hensikten er å bidra til tryggere bolighandel for forbrukerne.

Camping - to endringer i byggteknisk forskrift (TEK17)

Innføring av nytt avstandskrav mellom campingenheter på campingplasser, samt innføring av krav om parsellinndeling av campingplasser.

Tidsavgrensede krav til kommunens tilsyn i byggesaker

Forskriftsendring (SAK) med ikrafttredelse 1.1.22 om nye tidsavgrensede krav om at kommunene skal føre tilsyn med særlige forhold.

Forskrift for distriktsrettet investeringsstøtte

Trer i kraft fra 1.1.2022. Handler om de kommunene som er innenfor regionalstøttekartet, kan motta investeringstilskudd som er skattefri virksomhetsinntekt. 

Ny forskrift om tilskudd til forskningsbasert innovasjon i regionene, FORREGION.

FORREGION skal få flere bedrifter til å bruke forskning i sitt innovasjonsarbeid. Ordningen skal mobilisere næringslivet til å benytte andre virkemidler for forskning, som Regionale forskningsfond, Norges forskningsråds nasjonale programmer eller internasjonale ordninger. Forventes i tre i kraft fra 1.2.2022. 

Ny språklov 

De språklige rettighetene til både bokmålsbrukere og nynorskbrukere blir styrket, det blir krav om klarspråk, samiske språk blir likeverdige med norsk, offentlige organ skal fremme og verne kvensk, romani og romanes. Norsk tegnspråk får status som nasjonalt tegnspråk. 

Endring i forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsforskriften)

Endringene trer i kraft 1.1.2022 og har sammenheng med at eksisterende FM-konsesjoner for lokalradio forlenges for en periode på fem år, fra 1. januar 2022 til og med 31. desember 2026. Endringene innebærer blant annet en forenkling av enkelte av kringkastingsforskriftens bestemmelser om lokalkringkasting, at forskriften reflekterer forlengelsesperioden for FM-konsesjoner og at det ikke lenger gis adgang til nytildeling eller overføring av konsesjoner for FM-radio i de såkalte slukkeområdene i og rundt de fire store byene.

EUs webdirektiv (WAD)

Stortinget vedtok i mai 2021 endringer i likestillings- og diskrimineringslovens regler om universell utforming av IKT-løsninger. Det betyr at EUs webdirektiv om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD) nå er en del av norsk rett. Det samme gjelder retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG 2.1-standarden). Oppdatert regelverk trer i kraft 1. januar 2022. Det blir innføringstid på 1 år, og nye krav gjelder fra 1. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet tar over det økonomiske tilsynet med private barnehager

Fra 1. januar 2022 overtar Utdanningsdirektoratet ansvaret for å føre økonomisk tilsyn med private barnehager. Det økonomiske tilsynet skal sikre at de private barnehagene bruker offentlige tilskudd og foreldrebetaling i tråd med regelverket. Kommunen vil fortsatt ha ansvar for å veilede og føre tilsyn med de øvrige reglene i barnehageloven og forskriftene til loven.

Tilskuddet til private barnehager justeres

Reglene for beregning av tilskuddet til private barnehager justeres med virkning fra tilskuddsåret 2022. Departementet har fastsatt nye nasjonale satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd. I tillegg nedjusteres pensjonspåslaget for private ordinære barnehager, og det innføres en overgangsordning med egen sats for pensjon for enkeltstående ordinære barnehager i 2022 og 2023.

Endringer i utdanningsstøtteloven og studentsamskipnadsloven 

Ny forskrift om personopplysniner i Lånekassen og endret forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån

Ny forskrift om behandling av personopplysninger i Lånekassen trer i kraft 1. januar 2022.

Endret forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån trer i kraft 1. januar 2022.

Se fastsettelsesbrev Fastsettelse av nye prisnedskrivningssatser for 2022(1099465).pdf

Se RÅK-tilskudsforskriften - endringsforskrift 1.1.2022.pdf

Lov om opphevelse av eksportkredittloven

Som følge av at Eksportkreditt Norge AS og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) ble slått sammen til Eksportfinansiering Norge fra 1. juli 2021, er Lov 22. juni 2012 nr. 57 om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) opphevet. Lov om opphevelse av eksportkredittloven skal gjelde fra 1. januar 2022.

To endringer i mineralloven (retting av inkurier)

To endringer i mineralloven trer i kraft. Dette gjelder justering av bestemmelsen om mulighet til å avslå søknad om undersøkelsesrett i § 13 og at det absolutte kravet om konsesjon for uttak av naturstein oppheves. Dette innebærer at naturstein får samme konsesjonsgrense, 10 000 m3,  som andre mineralforekomster.

Dette er to endringer som skulle vært i kraft fra 1. juli i år, men som ved en inkurie ikke ble vedtatt slik det var ment i Prop. 124 L om endringer i mineralloven. Dette er nå rettet opp.

Prisjustering av gebyrer for Justervesenets tilsynsvirksomhet som følge av generell prisstigning

Gebyrer for tilsyn utført av Justervesenet økes som følge av økte kostnader knyttet til å utføre tilsynet.

Mindre endringer i aksjeloven

Endret forskrift om årlig avgift for merkeregisteret for fiskefartøy

For å forenkle prosessen med innkreving av årsavgift for merkeregisteret for fiskeflåten, er det gjort justeringer i ervervstillatelsesforskfriften. Endringene gjør at avgiften kan kreves inn automatisk basert på status for merkeregisteret 1. januar hvert år.

Det gjør at staten unngår unødvendig saksbehandling knyttet til selve innkrevingen. For fiskeflåten betyr endringene at fartøy som ikke skal være i aktivt fiske det påfølgende året må meldes ut av merkeregisteret før 31.12. Samtidig vil fiskefartøy som meldes i registeret gjennom året ikke belastes årsavgift før i det påfølgende år.

Delt ikraftsetting av lov 5. mars 2021 nr. 7 om endringar i deltakerloven og havressurslova (endringar i kvotesystemet)

Lovvedtaket hadde som hovudformål å følgje opp dei delane av Meld. St. 32 (2018-2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping (kvotemeldinga) som kravde lovendring, og som Stortinget slutta seg til, jf. Innst. 243 S (2019-2020).  Lovvedtaket inneheld i tillegg enkelte endringar som har som formål å rette opp inkuriar i gjeldande lover, oppdatere referansar til andre lover og så vidare. Det er berre lovendringane som rettar opp inkuriar, oppdaterer referansar og så vidare som trer i kraft 1. januar 2022.

Ny forskrift om energi- og miljøkrav ved anskaffelse av kjøretøy til veitransport

Ny forskrift om energi- og miljøkrav ved anskaffelse av kjøretøy til veitransport trer i kraft ved nyttår. I forskriften stilles det krav om nullutslipp ved offentlige anskaffelser av personbiler, lette varebiler og bybusser. Kravet til personbiler gjøres gjeldende fra 1.1.2022, kravet for lette varebiler gjelder fra 1.1.2023, mens kravet for bybussene gjelder fra 1.1.2025. Det gis unntak fra nullutslippskravet dersom a) primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved kjøretøy som definert i første ledd, b) tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig eller c) bybusser som bruker biogass.