Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2023

Ved årsskiftet trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene.

Endringene sortert på ansvarlig departement:

Sykepenger, omsorgspenger og pleiepenger

Fra årsskiftet trer en rekke mindre forenklinger, forbedringer og presiseringer i reglene om sykepenger, omsorgspenger og pleiepenger i kraft. Blant annet utvides retten til omsorgspenger for foreldre til barn med langvarig sykdom.

Forlengelse av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Regjeringen har vedtatt å forlenge koronatiltaket som gir adgang til å utstede legeerklæring uten personlig oppmøte dersom legen vurderer det som faglig forsvarlig. Selv om covid 19-pandemien er inne i en annen fase, er det fortsatt smitte i samfunnet. Forlengelsen gjelder til og med 30. juni 2023.

Regelverket for tilleggsstønader

Justering av satsene for tilleggsstønader etter folketrygdloven til dekning av utgifter til å komme i eller beholde arbeid, stønader til dekning av reiseutgifter og mobilitetsfremmende stønader etter arbeidsmarkedsloven.

For oppdaterte satser, se tilleggsstønader - nav.no

Unntak for erstatningsoppgjør ved behovsprøving av barnetillegg til uføretrygd

Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, ytes barnetillegget til den som har rett til høyest tillegg. Enkelte typer erstatning som utbetales til den uføretrygdede, fører ikke til reduksjon av barnetillegget. Dette unntaket utvides til å gjelde for erstatning utbetalt til den andre forelderen i tilfeller der to foreldre mottar uføretrygd eller den ene mottar uføretrygd og den andre alderspensjon. Personen må selv opplyse om og dokumentere slike inntekter.

Videre utvides unntaket fra etteroppgjør ved dødsfall.

Formålet med endringene er å sikre lik behandling uavhengig av hvem av foreldrene som mottar barnetillegget.

Mer til vanskeligstilte

Budsjettforliket sikrer en engangsutbetaling på tre tusen kroner til uføre som mottar uføretrygd etter minstesatsene. Satsene for barnetillegg til arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad økes til 35 kroner per barn per dag. Endringene skal gjelde fra 1. februar og vil bli fastsatt i forskrifter.

Pensjonstrygden for fiskere

Med virkning fra 1. januar 2023 vil årspremien for medlemskap i Pensjonstrygden for fiskere økes med 25. pst. ut over den økningen som følger av den årlige endringen av folketrygdens grunnbeløp. Videre økes avgiften på omsetting av fisk til Pensjonstrygden for fiskere fra 0,35 pst. til 0,40 pst. Endringene gjøres for å bedre balansen mellom ordningens inntekter og utgifter, i påvente av vurderingene til en partssammensatt arbeidsgruppe som er satt ned for å utrede endringer i ordningen.

Lov om informasjonstilgang m.m. for Ekstremismekommisjonen

Lov om informasjonstilgang m.m. for Ekstremismekommisjonen trådte i kraft 20. desember 2022. Loven skal gi Ekstremismekommisjonen tilgang til informasjon som er nødvendig for at kommisjonen skal kunne utføre sine oppgaver på en best mulig måte. Forslaget inneholder regler om informasjonstilgang, taushetsplikt, rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger for kommisjonen og forbud mot at opplysninger kommisjonen mottar kan brukes som bevis i senere rettssaker m.m. Det foreslås ikke at det etter loven skal gjelde noen opplysningsplikt overfor kommisjonen.

Endringer i arbeidsmiljøloven - styrking av retten til heltid

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid) trer i kraft 1. januar 2023. Det innføres en normgivende bestemmelse om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og at behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte. Videre styrkes deltidsansattes fortrinnsrett ved at det lovfestes at fortrinnsretten til utvidet stilling også skal gjelde fremfor ny innleie i virksomheten, samt at deltidsansatte også skal ha fortrinnsrett til "ekstravakter og lignende".

Endringer i dagpengeregelverket 2023:

Barnetillegg

Med virkning fra 1. januar 2023 gis barnetillegg til begge foreldre som forsørger barn og mottar dagpenger. Satsen økes til 35 kroner per barn per dag fra og med 1. februar 2023.

Ferietillegg

Fra og med ferieåret 2023 gjeninnføres rett til ferietillegg på 9,5 prosent for medlemmer som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i opptjeningsåret. Som følge av det innføres et ferietillegg for dagpengemottakere, blir det også gjeninnført en tilsvarende rett til et ferietillegg i sykepengeordningen for dem som har mottatt sykepenger på grunnlag av dagpenger.

Som følge av at det innføres ferietillegg, avvikles ordningen med rett til ferie med dagpenger. De som har opptjent en slik rett, gis mulighet til å avvikle feriefravær med dagpenger i inntil fire uker til og med 31. januar 2023. Forskrift om overgangsregler fastsettes av departementet

Endringer i gjenopptaksregelen 

Særregler om gjenopptak av dagpenger etter avbrudd i stønadsperioden på mer enn 52 uker på grunn av sykdom som skyldes svangerskap, avtjent verneplikt eller deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, oppheves. Retten til gjenopptak ved avbrudd i dagpengeperioden på inntil 52 uker vil fortsatt gjelde og dekker de fleste tilfeller.

Denne saken vil bli oppdatert. 

Ny barnevernslov trer i kraft

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og Stortinget vedtok forslag til ny barnevernslov våren 2021, jf. Prop. 133 L (2020–2021) og Innst. 625 L (2020–2021). Loven skal styrke det forebyggende arbeidet, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre. Ny barnevernslov er også en enklere og mer brukervennlig lov. Loven presiserer krav til forsvarlig saksbehandling, og vil legge bedre til rette for lik praksis i kommunene.

Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner m.m. (tilsynsforskriften)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i ny barnevernslov § 17-3. Forskriften vil erstatte tilsynsforskriften etter dagens barnevernlov. Ny tilsynsforskrift viderefører i stor grad innholdet i dagens tilsynsforskrift, men er tilpasset ny barnevernslov. Forskriften inneholder også en del språklige, strukturelle og begrepsmessige endringer. Enkelte av disse endringene har direkte sammenheng med ny barnevernslov.

Som en konsekvens av at adgangen til å oppnevne tilsynsutvalg ikke er videreført i ny barnevernslov, er dagens bestemmelser om tilsynsutvalg ikke videreført i ny forskrift. Ny forskrift inneholder også enkelte innholdsmessige endringer og presiseringer. Blant annet er det foreslått visse endringer og presiseringer av statsforvalterens tilsynsansvar, og det er presisert at statsforvalteren i årsrapporten skal gi en generell vurdering av tilstanden i barnevernsinstitusjonene.

Forskrift om oppfølging av barn på barnevernsinstitusjon (oppfølgingsforskriften)

Forskriften er ny og fastsatt med hjemmel i ny barnevernslov § 10-19. Forskriften omfatter alle barn som oppholder seg i en barnevernsinstitusjon. Hovedformålet er at barnevernstjenesten skal ivareta sitt løpende og helhetlige ansvar for å følge opp barn på institusjon.

Forskriften skal også bidra til at barnevernstjenesten har god kunnskap om barnets omsorgssituasjon og utvikling gjennom hele institusjonsoppholdet. Forskriften skal også bidra til at barnevernstjenesten systematisk og regelmessig vurderer om barnet får hjelp, omsorg og behandling tilpasset det enkelte barnets behov, eller om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak.

Forskriften inneholder blant annet bestemmelser som regulerer barnevernstjenestens plikt til regelmessig oppfølging, besøk og kontakt med barnet, om barnets kontaktperson, om samarbeid mellom barnevernstjenesten og institusjonen, om plan for oppfølgning av barnet og om barnevernstjenestens ansvar ved oppstart og avslutning av institusjonsoppholdet.

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon

Forskriften er fastsatt med hjemmel i ny barnevernslov §§ 10-1, 10-2, 10-3, 10-4, 10-7, 10-8, 10-9, 10-10, 10-11, 10-12, 10-14 og 10-15. Bestemmelsen skal erstatte dagens forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon («rettighetsforskriften»). Forskriften er tilpasset og innholdet i flere av bestemmelsene i dagens rettighetsforskrift er flyttet inn i ny barnevernslov.

Forskrift om politiattest etter barnevernsloven (politiattestforskriften)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i ny barnevernslov § 12-11. Forskriften vil erstatte dagens forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

Forskriften viderefører i stor grad innholdet i dagens politiattestforskrift, men er tilpasset ny barnevernslov slik at det blant annet fremgår at barneverns- og helsenemnda skal innhente politiattest fra personer som skal oppnevnes som talsperson, og at statsforvalteren skal kreve politiattest fra personer som skal føre tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn eller omsorgssentre skal fremlegge politiattest.

Bestemmelsen om krav om politiattest fra barnets tillitsperson er noe endret fra dagens forskrift, ved at det kan gjøres unntak fra krav til fremleggelse av politiattest i akuttsituasjoner.

Forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner (kvalitets- og godkjenningsforskriften)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i ny barnevernslov §§ 10-15 og 10-17. Forskriften erstatter kvalitetsforskriften og godkjenningsforskriften etter dagens lov, og viderefører i hovedsak innholdet i disse forskriftene. Dette innebærer blant annet at forskriften er tilpasset krav i ny lov om at også de statlige institusjoner skal godkjennes, og nye lovkrav om kompetanse og bemanning i institusjon. Forskriften inneholder også en ny bestemmelse om at tett geografisk konsentrasjon av institusjoner kan inngå som et moment i vurderingen av om institusjonen kan gi barn forsvarlig omsorg og behandling.

Forskrift om sentre for foreldre og barn

Forskriften er fastsatt med hjemmel i ny barnevernslov §§ 10-21. Forskriften vil erstatte dagens senterforskrift. Forskriften viderefører i hovedsak innholdet i dagens forskrift, men er tilpasset ny barnevernslov.

Forskrift om overgangsregler til lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven)

Forskriften ble vedtatt 15. desember og er fastsatt med hjemmel i ny barnevernslov § 18-1. Overgangsreglene skal bidra til rettsklarhet når ny barnevernslov trer i kraft. Det er fastsatt overgangsregler vedrørende sperrefrist i samværssaker og i tilbakeføringssaker som er vedtatt før ny lov trer i kraft, og et begrenset unntak fra kravet til politiattest (barneomsorgsattester) for alle som skal føre tilsyn eller oppnevnes til talsperson etter 1. januar 2023.

For omtale av overgangsreglene, se brev sendt ut til alle landets kommuner og fylkesnemnder 21. desember 2022. I brevet orienteres også barnevernstjenestene om behov for særskilte vurderinger fra barnevernstjenesten grunnet lovendring som vedrører tvangsplasseringer i institusjon for barn over 18 år.

Forskrift om endring i forskrifter etter barnervernloven som følge av iverksetting av ny barnevernslov

Forskriften ble vedtatt 15. desember og er fastsatt med hjemmel i ny barnevernslov § 1-4, § 9-11, § 12-8, § 14-13, § 15-12 siste ledd, § 16-5 fjerde ledd, § 17-6 og § 18-1 annet ledd.

Forskriften gjør tekniske endringer i ulike forskrifter etter barnevernloven for å oppdatere dem i tråd med ny barnevernslov. Endringene er i hovedsak nye hjemler og nye betegnelser tilpasset den nye loven. Endringene trer i kraft samtidig med ny lov, 1. januar 2023.

Det gjøres endringer i følgende forskrifter:

  1. Forskrift 16. desember 1992 nr. 1243 om statsforvalterens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved oversittelse av fristene i barnevernloven.
  2. Forskrift 26. november 2003 nr. 1397 om Barne-, ungdoms- og familieetatens rett til å kreve egenbetaling fra kommunen for opphold på institusjon.
  3. Forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem.
  4. Forskrift 23. juni 2006 nr. 723 om fastsetting og endring av oppfostringsbidrag etter lov om barneverntjenester.
  5. Forskrift 18. februar 2013 nr. 203 om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
  6. Forskrift 1. juni 2014 nr. 697 om medvirkning og tillitsperson.
  7. Forskrift 7. desember 2021 nr. 3419 om overgangsregler for det økonomiske ansvaret for hjelpetiltak i senter for foreldre og barn.
  8. Forskrift 12. august 2022 nr. 1430 om Barnesakkyndig kommisjon.

Samtidig oppheves følgende forskrifter:

  1. Forskrift 21. desember 1992 nr. 1246 om barneverntjenestens adgang til å kreve egenbetaling fra barnet til dekning av oppholdsutgifter.
  2. Forskrift 24. november 2003 nr. 1373 om særskilte bestemmelser på barnevernområdet for Oslo kommune.
  3. Forskrift 15. mai 2006 nr. 524 om opplysningsplikt mv. for krisesentre til barneverntjenesten.
  4. Forskrift 1. desember 2006 nr. 1333 om overgangsbestemmelser til lov om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.).
  5. Forskrift 30. november 2007 nr. 1349 om overgangsbestemmelser til lov 1. desember 2006 nr. 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.).
  6. Forskrift 26. juni 2009 nr. 875 om overgangsbestemmelser til § 4-21 i lov 19. juni 2009 nr. 45 om endringer i barnevernloven.
  7. Forskrift 9. oktober 2009 nr. 1262 om overgangsbestemmelser til lov 27. mars 2009 nr. 16 om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. (barnesakkyndig kommisjon).

Forskrift om pakkereiselovens anvendelse for Svalbard

Fra 1. januar 2023 vil hele pakkereiseloven også gjelde for Svalbard. Tidligere er det kun pakkereiselovens regler om reisegaranti som har omfattet Svalbard. Reglene om reisegaranti på Svalbard er nedfelt i forskrift om turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard (turistforskriften) § 4. Turistforskriften § 4 oppheves, og erstattes av forskrift om pakkereiselovens anvendelse for Svalbard.

Skatt

Ekstra arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over kroner 750 000

Det er vedtatt en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over kroner 750 000. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Formuesskatt

Formuesskattesatsen i trinn 1 (mellom 1,7 og 20 mill. kroner) økes med 0,05 prosentenheter. Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom økes fra 75 prosent til 80 prosent. Verdsettelsen øker også for primærboliger med høy verdi, slik at verdsettelsen blir 70 prosent for den delen av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner. Verdsettelsen av sekundærboliger øker fra 95 prosent til 100 prosent. Verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) reduseres fra 75 prosent til 70 prosent. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Trinnskatt

Satsene for trinn 1 og 2 videreføres uendret, og innslagspunktene for disse trinnene lønnsjusteres. Satsene for trinn 3,4 og 5 økes med 0,1 prosentenheter og innslagspunktene reduseres. Trinn 3 får en sats på 13,5 prosent fra 642 950 kroner, trinn 4 får en sats på 16,5 prosent fra 969 200 kroner, og trinn 5 får en sats på 17,5 prosent frå 1 500 000 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Trygdeavgift

Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,9 og 11,1 prosent. Nedre grense for trygdeavgift økes til 69 650 kroner. Det betyr at frikortgrensen økes fra 65 000 til 70 000 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Innslagspunktene for nedtrapping av skattefradraget justeres i tråd med anslått pensjonsvekst. Maksimalt skattefradrag tilpasses slik at minstenivået blir skattefritt. Maksimalt pensjonsskattefradrag reduseres fra 33 400 til 32 825 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Personfradrag

Personfradraget økes fra 58 250 kroner til 79 600 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Minstefradrag

Øvre grense for minstefradrag i lønn/trygd reduseres fra 109 950 kroner til 104 450 kroner. Øvre grense for minstefradrag i pensjon reduseres fra 90 800 kroner til 86 250 kroner. Nedre grense for minstefradrag avvikles. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Fradragssatsen for Boligsparing for ungdom (BSU) reduseres fra 20 pst. til 10 pst. av innbetalt sparebeløp. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter mv. (virkning fra 6. oktober 2022)

Oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter mv. økes fra 1,6 til 1,72. Endringen gjelder fra og med 6. oktober 2022. For renteinntekter fra selskap til personlig skattyter gjelder endringen fra og med inntektsåret 2023.

Utflyttingsskatt for fysiske personer (virkning fra 29. november 2022)

Bestemmelsen om at utflyttingsskatten bortfaller 5 år etter utflyttingen, er opphevet.

Reglene om utflyttingsskatt er utvidet til å omfatte overføring av aksjer mv. til personer som skattyter er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante, når disse er bosatt i utlandet.

Endringene har virkning for utflyttinger og overføringer som skjedde 29. november 2022, eller senere. Skattyter anses utflyttet på det tidspunktet skatteplikten til riket opphører etter bestemmelsene i skatteloven § 2-1 tredje ledd eller da skattyter skal anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale.

Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Fradraget for fagforeningskontingent mv. økes fra 5 800 til 7 700 kroner. Endringen gjelder frå og med inntektsåret 2023.

Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen)

Det særskilte fradraget for Troms og Finnmark (tiltakssonen) økes fra 20 000 til 20 550 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Elbiler i firmabilbeskatningen

Den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen oppheves. Elbiler blir dermed likestilt med tradisjonelle biler i firmabilbeskatningen. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Kost for pendlere som bor på brakke eller pensjonat

Pendlere som bor på brakke eller pensjonat, gis rett til fradrag for og skattefri dekning av merkostnader til kost uavhengig av om det foreligger kokemulighet.

Særfradrag for enslige forsørgere

Særfradraget for enslige forsørgere oppheves og erstattes med økt utvidet barnetrygd. Endringene gjelder fra 1. mars 2023.

Særregel om skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet

Særregelen om skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ettårsregelen) endres. Antall tillatte oppholdsdager i Norge skal beregnes innenfor hvert inntektsår. Fordeler fra opsjoner i arbeidsforhold skal ikke lenger være omfattet av ettårsregelen.

Jordbruk – tilskudd og erstatninger

Det er vedtatt å lovfeste en praksis som åpner for at enkelte tilskudd og erstatninger i jordbruket som utbetales som et engangsbeløp, kan fordeles til beskatning over flere år eller utsettes til et senere år enn det som følger av hovedregelen om tidfesting (realisasjonsprinsippet). Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Grenseoverskridende omorganisering

Vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet for skattefri grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte, er fjernet. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Det er vedtatt en lovendring som fastsetter at nettselskaper skal betale eiendomsskatt på grunnen under kraftlinjer, og ikke grunneierne.

Vannkraft – grunnrenteskatt

Det er vedtatt at den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft økes fra 37 prosent til 45 prosent. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Vannkraft – opprinnelsesgarantier

Det er vedtatt at opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Vannkraft – fastprisavtaler for strøm

Det er vedtatt endringer i grunnrenteskatten for vannkraft fra 2023, for å legge bedre til rette for fastprisavtaler på strøm. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Petroleumsskatt – reduksjon av friinntektssatsen i de midlertidige reglene

Det er vedtatt en reduksjon i friinntektssatsen på om lag 30 prosent, som innebærer at friinntektssatsen i den midlertidige bestemmelsen reduseres fra 17,69 pst. til 12,4 prosent. Regelen trer i kraft med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2023. Den tilsvarende satsendringen ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Særregel om fradrag for kostnader til doktorgradsarbeid

Særregelen oppheves. Fradrag for slike kostnader skal følge skattelovens alminnelige regler.

Avgift

Elektriske kjøretøy – merverdiavgift

Fra 1. januar 2023 innføres det merverdiavgift elektriske personkjøretøy for den delen av kjøpesummen som overstiger 500 000 kroner. Fra samme dato oppheves fritaket for omsetning av elbilbatterier.

Fjernleverbare tjenester - merverdiavgift

Fra 1. januar 2023 innføres generell merverdiavgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester til forbrukere hjemmehørende i det norske merverdiavgiftsområdet fra tilbydere utenfor merverdiavgiftsområdet.

Elektroniske nyhetstjenester – merverdiavgift

Fritaket for elektroniske nyhetstjenester avvikles fra 1. januar 2023.

Tidfesting av merverdiavgift omtvistede krav – tilvirkningskontrakter

Det innføres en ordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift knyttet til fordringer som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter. Endringen trer i kraft 1. januar 2023.

Engangsavgift

Fra 1. januar 2023 innføres en ny vektkomponent i engangsavgiften som vil gjelde for alle personbiler mv. (avgiftsgruppe a), herunder elbiler. Avgiften skal beregnes for den delen av vekten som overstiger 500 kg med 12,5 kroner pr kg.

Satsene i CO2-komponenten for personbiler mv. økes med 20 pst, og det særlige vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler reduseres fra 15 til 10 pst.

Omregistreringsavgift for elektriske motorvogner

Fra 1. januar 2023 økes omregistreringsavgiften for elektriske motorvogner til samme nivå som tilsvarende motorvogner med forbrenningsmotor.

Oppheving av grunnavgiften på mineralolje mv.

Grunnavgiften på mineralolje mv. oppheves fra 1. januar 2023.

Økte klimaavgifter

I 2023 økes avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med 21 prosent. Økningen gjelder CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, CO2-avgiften på mineralske produkter og avgiften på hydrofluorkarboner og perfluorkarboner.

Økningen følger opp den varslede opptrappingen av avgiftene til 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Avgiftene blir 952 kroner per tonn CO2 i 2023. Siden grunnavgiften på mineralolje avvikes, innføres det en ny sats for kvotepliktig bruk av mineralolje. Det innføres også et fritak i CO2-avgiften på mineralske produkter for bruk der utslippene fanges og lagres permanent.

Økningen gjelder også avgiften på forbrenning av avfall, som fra første januar vil ha en sats på 238 kroner per tonn CO2. Når de forventede endringer i gruppeunntaksforordningen blir vedtatt, vil avgiften bli differensiert med én sats for kvotepliktige forbrenningsanlegg (95 kroner per tonn CO2) og én for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg (476 kroner per tonn CO2).

Endringer i avgiftene på utslipp av klimagasser fra 1. januar 2023:

Avgift

2022

2023

Reell endring

Reell endring %

CO2-avgift på mineralske produkter

 

 

 

 

Bensin

1,78

2,21

0,39

21,4 %

Mineralolje - generell sats

2,05

2,53

0,43

20,5 %

Mineralolje - redusert sats (kvotepliktig)

0

0,23

0,23

Ny

Mineralolje - innenriks luftfart

1,96

2,43

0,42

20,9 %

Mineralolje - innenriks luftfart (kvotepliktig)

1,61

1,66

0,00

0,0 %

Naturgass - generell sats

1,52

1,89

0,32

20,4 %

Naturgass - redusert sats (kvotepliktig)

0,066

0,066

0,00

0,0 %

Naturgass – veksthusnæringen

0,15

0,15

-0,01

-6,3 %

LPG - generell sats

2,30

2,86

0,50

21,2 %

LPG – veksthusnæringen

0,23

0,23

-0,01

-4,2 %

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

 

 

 

 

Mineralolje (kvotepliktig)

1,65

2,03

0,33

19,4 %

Naturgass (kvotepliktig)

1,65

1,78

0,08

4,7 %

Naturgass som slippes ut til luft

10,66

13,67

2,72

24,8 %

Avgift på HFK/PFK

766

952

165

21,0 %

Avgift på SF6

 

 

 

 

Ren SF6

0

22372

22372

Ny

SF6 i produkter

0

4332

4332

Ny

Avgift på forbrenning av avfall

 

 

 

 

Ikke-kvotepliktige utslipp

192

238

154

142,6 %

Kvotepliktige utslipp

192

238

-56

-51,9 %

 

Endringer i avgiftene på utslipp av klimagasser fra den tid departementet bestemmer:

 

2022

2023

Reell endring

Reell endring %

CO2-avgift på mineralske produkter

 

 

 

 

Naturgass - kjemisk reduksjon mv.

0

0,47

0,47

Ny

LPG - kjemisk reduksjon mv.

0,58

0,71

0,71

Ny

Avgift på forbrenning av avfall

 

 

 

 

Ikke-kvotepliktige utslipp

192

476

154

142,6 %

Kvotepliktige utslipp

192

95

-56

-51,9 %

 

Avgift på svovelheksafluorid (SF6)

1. januar 2023 innføres en ny avgift på klimagassen svovelheksafluorid (SF6). Avgiftens formål er å redusere utslipp av SF6 til atmosfæren, og satsen settes slik at den tilsvarer det generelle nivået for avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp, 952 kroner per tonn CO2-ekvivalent. Nærmere regler er fastsatt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter.

Avgift på landbasert vindkraft

Fra 1. januar 2023 økes satsen til 2 øre/kwh. Skattleggingsperioden endres fra årlig til månedlig termin.

Høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon)

Fra 28. september 2022 er det innført høyprisbidrag for store vannkraftverk, og fra 1. januar 2023 innføres høyprisbidraget også for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Høyprisbidraget ilegges med 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Nærmere regler er fastsatt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter kapittel 3-28.

Toll

Kvote ved innførsel av tobakksvarer som reisegods

Fra 1. januar 2023 kan personer bosatt i Norge ta med 100 sigaretter, 125 gram andre tobakksvarer (for eksempel snus eller rulletobakk) eller 100 gram andre nikotinvarer og 100 sigarettpapir, avgiftsfritt som reisegods ved ankomst fra utlandet til Norge. Dette blir også mengden som kan selges til reisende fra tax free-utsalg på lufthavn ved ankomst til Norge.

Ny vareførselslov og tollavgiftslov

Ny vareførselslov og tollavgiftslov trer i kraft 1. januar 2023, og er basert på forslag i Prop. 237 L (2020-2021). De nye lovene erstatter dagens tollov. Vareførselsloven viderefører i stor grad de bestemmelsene i dagens tollov som gjelder innhenting av opplysninger om og kontroll med den grensekryssende vareførselen. Betegnelsen toll, i form av avgift på varer ved innførsel, erstattes med betegnelsen tollavgift, og regelverket om tollavgift inntas i egen lov. Dagens tollforskrift oppheves, og erstattes av vareførselsforskriften og tollavgiftsforskriften, som trer i kraft 1. januar 2023.

De nye lovene fører også til at de av tollovens regler om fritak som i hovedsak har betydning for merverdiavgift ved innførsel av varer, tas inn i merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftsforskriften. Endringene trer i kraft 1. januar 2023.

Regulering av tollrepresentant i vareførselsloven og tollavgiftsloven

Det innføres regler om bruk av tollrepresentant i vareførselsloven og tollavgiftsloven, samt at tollrepresentanten og den representertes ansvar for tollavgift klargjøres i tollavgiftsloven. Endringene er en klargjøring av gjeldende rett, og trer i kraft 1. januar 2023.

Forskrift om vareførselskontroll på Svalbard

Som følge av nytt regelverk på tollområdet, er det behov for å fastsette ny forskrift om vareførselskontroll på Svalbard. Den nye forskriften er hjemlet i vareførselsloven, og er en videreføring av gjeldende forskrift, gitt med hjemmel i tolloven. Gjeldende forskrift vil bli opphevet. Endringene trer i kraft 1. januar 2023.

Finansmarkedene mv.

Ny regnskapsførerlov

Ny regnskapsførerlov og forskrift om regnskapsførere trer i kraft 1. januar 2023. Loven er en modernisering av gjeldende regnskapsførerlov. Det stilles blant annet nye krav til skikkethet hos regnskapsførere og kvalitetsstyring i virksomheten.

Endringer i utlånsforskriften

Endringer i utlånsforskriften trer i kraft 1. januar 2023. Endringene innebærer bl.a. at finansforetakene skal legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng når de vurderer kundens betjeningsevne.

Forskriften utvides ved at lån med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån, omfattes av kravene til gjeldsgrad og betjeningsevne. Fleksibilitetskvoten for slike lån vil være 10 prosent. Finansforetakene skal tilpasse sin utlånspraksis for slike lån til forskriftskravene senest 1. juli 2023.

Regler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv (IORP II)

Lov- og forskriftsregler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv i norsk rett trer i kraft 1. januar 2023. Reglene gjelder for pensjonsforetak og setter bl.a. krav til virksomhetsstyring og kontrollfunksjoner i pensjonsforetakene.

Kortere oppgjørsfrist ved overføring av pensjonsmidler til egen pensjonskonto

Forskrift om at oppgjørsfristen ved overføring av pensjonsmidler til egen pensjonskonto skal være 10 virkedager, trer i kraft 1. januar 2023.

Endringer på fondsområdet

Lovendringer på fondsområdet som angår forordning om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF-forordningen), pengemarkedsfondsforordningen og reaksjonsbestemmelser for Finanstilsynet, vil tre i kraft i første kvartal 2023. Bestemmelser knyttet til ELTIF-forordningen og Finanstilsynets tilsyns- og reaksjonsmuligheter i verdipapirfondloven trer i kraft 1. januar 2023, og bestemmelser knyttet til pengemarkedsfondsforordningen trer i kraft 1. februar 2023. Når disse bestemmelsene er trådt i kraft, vil endringsloven være ikraftsatt i sin helhet.

Videreføring av bankenes kapitalkrav

Endringer i CRR/CRD IV-forskriften trer i kraft 31. desember 2022. Endringene innebærer bl.a. at systemrisikobufferkravet holdes uendret på 4,5 prosent. For bankene som bruker standardmetoden, utsettes kravet med ett år, slik at det gjelder fra utgangen av 2023.

Risikovektgulvene for IRB-bankenes bolig- og næringseiendomslån videreføres på dagens nivå.

Endringer i regnskapsregler for forsikringsforetak (IFRS 17)

En ny internasjonal standard for regnskapsføring av forsikringskontrakter (IFRS 17) skal gjelde fra og med regnskapsåret 2023. IFRS 17 er ment å bidra til at regnskapene gir et mer rettvisende bilde av forsikringsforetakenes stilling og resultat, samt bedret sammenlignbarhet med regnskap i andre bransjer og land.

Pensjon fra første krone for selvstendig næringsdrivende mv.

Reglene for frivillige innskuddspensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere mv. endres slik at det gis adgang til skattefavorisert sparing fra første krone.

Amortisert kost i regnskapet hos pensjonsleverandører

Amortisert kost innebærer verdsetting av balanseposter etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, justert for nedskrivninger. Adgangen til å bruke amortisert kost strammes i utgangspunktet inn fra 1. januar 2023 ved innføring av den internasjonale regnskaps­standarden IFRS 9. Finansdepartementet har imidlertid fastsatt endringer i reglene som innfører IFRS 9, som viderefører pensjonsleverandørenes adgang til å anvende amortisert kost i verdivurdering av nærmere angitte investeringer i kunde- og selskapsregnskapet.

Lov om bærekraftig finans

Loven gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen i norsk rett. Taksonomiforordningen etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomien). Taksonomien skal gjøre det enklere å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål. Offentliggjøringsforordningen skal styrke investorbeskyttelsen og forbedre informasjonen som formidles til investorer om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsprodukter.

En forskrift som gjennomfører utfyllende EØS-regler om henholdsvis taksonomikriterier og rapporteringskrav etter taksonomien trer også i kraft 1. januar 2023.

Forlengelse av midlertidig forskrift om fastsettelse av pris ved pliktig tilbud

I endringsforskrift 19. desember 2022 har departementet forlenget midlertidig forskrift om fastsettelse av pris ved pliktig tilbud. Etter endringsforskriften oppheves den midlertidige forskriften 1. januar 2024. 

Annet

Forsinkelsesrente og standardkompensasjon

Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2023. Rentesatsen skal være 10,75 prosent p.a. Reglene svarer til EUs direktiv om forsinket betaling. Videre har Finansdepartementet fastsatt en kompensasjon for inndrivelseskostnader (standardkompensasjon). Satsen for standardkompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt til 410 kroner. Forskrift om forsinkelsesrente m.m. er fastsatt med virkning fra 1. januar 2023.

Godkjenningsordninga i fritt behandlingsval blir avvikla

Lov- og forskriftsendringane avviklar godkjenningsordninga i fritt behandlingsval, samtidig som forskriftsendringane tar omsyn til rettar og plikter for dei ulike aktørane for helsehjelp som ein har begynt med på tidspunktet for avvikling (1.1.2023). Overgangsordninga skal vare i 12 månader.

Justering av satsane i pasientreiseforskrifta

Justeringane gjeld pasientar, følgepersonar og pårørande sine rettar til dekning av utgifter ved reise til helsetenester (pasientreiseforskrifta). Forskrifta blir endra med justering av satsane for dekning av utgifter i samband med pasientreiser. Dette gjeld satsar for kostgodtgjersle, overnatting, tapt arbeidsinntekt, reiseutgifter/kilometergodtgjersle og sats for eigendel ved kvar enkelt reise.

Auka gebyr for pasientar som ikkje møter til avtalt poliklinisk time

Gebyret i § 7 i forskrift 20. desember 2016 nr. 1848 om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta, og i § 10 i forskrift 27. juni 2003 nr. 959 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter, blir endra. Gebyret for pasientar som ikkje møter til avtalt poliklinisk time, aukar til 1 500 kroner. Gebyret innan psykisk helsevern og rusbehandling blir ikkje auka og er på 375 kroner.

Endring om manuellterapeut i helsepersonelloven § 48

Føresegna blir endra slik at manuellterapeutar blir inkludert i autorisasjonsordninga og kan søke om autorisasjon som helsepersonell. 

LUA-avgifta blir redusert 

Avgifta blir kravd inn som ei prosentvis avgift basert på grossistane sin omsetnad til utsalsstader for legemiddel utanom apotek. Inntektene avgifta gir, skal dekke Legemiddelverket sine kostnader knytte til administrasjon av ordninga og Mattilsynet sine kostnader til tilsyn. Inntektene er no høgare enn det det kostar å administrere og følge opp ordninga. Vekst i omsetnadsgrunnlaget er blant årsakene til den auka inntekta. Den noverande avgiftssatsen er 1,2 prosent og blir sett ned til 0,5 prosent.

Den prosentvise delen av eigendelen i blåreseptforskrifta blir auka

Den prosentvise delen av eigendelen i blåreseptordninga blir heva frå 39 til 50 prosent. Eigendelar for legemiddel, næringsmiddel og medisinsk forbruksmateriell som blir dekte av blåreseptordninga, er rekna per resept. Eigendelen utgjer 39 prosent av reseptbeløpet, men maksimalt 520 kroner per resept. Prosentsatsen blir auka til 50 prosent, men den maksimale eigendelen på 520 kroner blir ikkje endra. Eigendelane går inn i eigendelstaket/frikortsordninga og har ikkje vore justerte på fleire år. Ei heving av prosentsatsen vil gjere at brukarar av relativt billige legemiddel, som ikkje når opp til eigendelstaket og får frikort, vil få auka utgifter.

Justering av satsane i legemiddelforskrifta

Gebyr ved søknad for kliniske studiar blir auka. Dei nye satsane varierer mellom 2 000 og 70 000 kroner avhengig av kva det blir søkt om. Bakgrunnen for justeringane er at dagens gebyrsatsar ikkje speglar dei reelle kostnadene ved å administrere denne ordninga, og at dei ligg betydeleg lågare enn satsane i land det er naturleg å samanlikne seg med. I tillegg har nytt regelverk for klinisk utprøving frå januar 2022 medført nye arbeidsoppgåver.

Gebyret for homøopatiske legemiddel blir auka. Årsaka er at gebyret ikkje er i tråd med R-112 om statleg gebyr- og avgiftsfinansiering (PDF). Gebyrsatsen for registrering av homøopatiske legemiddel blir auka frå 1 107 kroner til 22 500 kroner.

Andre gebyr blir inflasjonsjusterte med 3 prosent. 

Endring av forskrift om legemidler til dyr

Gebyr blir inflasjonsjusterte med 3 prosent.

Endring i betaling for dei nasjonale e-helseløysingane

Betalinga for grunndata og HelseID, helsenorge.no og kjernejournal blir auka, og alle beløpa blir justerte etter konsumprisindeksen. Endringsforskrifta pålegg i tillegg bruk av to standardar for melding. Kommunar pliktar å bruke standard epikrise v.1.2 (HIS 80226: 2014) ved sending av epikrise (trer i kraft 1. januar 2024). Standarden utskrivingsrapport v1.6 (HIS 1148: 2014), som i dag er frivillig, blir gjord obligatorisk.

Endra eigendelar for kommunale helse- og omsorgstenester

Fribeløp og eigendelar med heimel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester er oppdatert i samsvar med den generelle kostnadsauken med verknad frå 1.1.2023. Fribeløpet ved langtidsopphald i institusjon er auka til 9 400 kroner. Fribeløpet for bebuarar, som utan å ønske det blir lagt inn på dobbeltrom, er 45 400 kroner. For høvesvis dag/nattopphald på institusjon er satsen 185 kroner per døgn og 105 kroner per dag/natt. Maksimal eigendel for heimetenester med samla hushaldningsinntekt under 2G er sett til 220 kroner.

 

Ny voldserstatningslov

Ny lov er basert på alminnelige erstatningsrettslige prinsipper, og innebærer blant annet at voldserstatningskrav som en hovedregel skal behandles av domstolene som del av straffesaken. Statens utbetaling av voldserstatning skal tilsvare det beløpet skadevolderen er holdt ansvarlig for i straffesaken. Erstatning skal utbetales nærmest umiddelbart etter rettskraftig dom, og uten søknadsprosess. Staten vil deretter fremme regresskrav mot skadevolder for erstatningsbeløpet. Dersom det ikke foreligger dom i saken, for eksempel fordi saken er henlagt, kan den voldsutsatte søke om erstatning til Kontoret for voldsoffererstatning. Etter ny lov stilles det færre skjønnsmessige vilkår, og dette vil føre til raskere behandling av søknader.

Flere får fri rettshjelp

Endringen i forskrift om fri rettshjelp betyr at inntektsgrensene for enslige økes fra 320 000 kroner til 350 000 og for par fra 490 000 kroner til 540 000. Formuesgrensen økes med 50 prosent, fra 100 000 kroner til 150 000. 

Endringer i patentloven (unntak fra beskyttelse for eksport til tredjeland mv.) trer i kraft.

Endringene gjennomfører i norsk rett europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/933 om endring av forordning (EF) nr. 469/2009 om det supplerende beskyttelsessertifikatet for legemidler.

Endringer i lovgivingen som følge av innføring av kjønnsnøytral tittel på Sivilombudsmannen

Tilsyn med tvangsreturer og forskrift om tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet

Fra 1. januar 2023 trer ny § 107 a i utlendingsloven i kraft. Bestemmelsen utvider oppgavene til tilsynsrådet for utlendingsinternatet på Trandum til også å omfatte tilsyn med tvangsreturer. Endringen følger opp Norges forpliktelse etter EUs returdirektiv, som pålegger oss å ha et effektivt system for kontroll av tvangsreturer. I forbindelse med dette trer også nevnte forskrift i kraft. Forskriften viderefører i all hovedsak gjeldende regulering av tilsynsrådets virksomhet og organisering, men slik at rådets oppgave utvides som nevnt. Beslutningen om at oppgaven med å føre tilsyn med tvangsreturer skal legges til tilsynsrådet for utlendingsinternatet

Regjeringen innfører våpenamnesti

Har du arvet et våpen, eller har du et skytevåpen du ikke vet om er registrert?  Regjeringen innfører våpenamnesti, som innebærer at du, i perioden 1. januar til 1. juni 2023, kan levere det inn uten å risikere straff. Amnestiet gjelder også for ammunisjon og for ulovlige våpen som ikke er skytevåpen, som for eksempel elektrosjokkvåpen, ulovlige kniver og tåregass. 

Økt salærsats mv

I 2022 øker salærsatsen (rettshjelpsatsen) med 19 kroner, fra 1 121 kroner til 1 140 kroner.

Økt rettsgebyr

Neste år heves rettsgebyret med 20 kroner, fra 1 223 kroner til 1 243 kroner.

Ny sentralmyndighet for rettsanmodninger i sivile saker

Fra 1. januar 2023 er Statens sivilrettsforvaltning ny sentralmyndighet for rettsanmodninger i sivile saker etter Haagkonvensjonene om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivil- og handelsrettens område 15. november 1965 (forkynningskonvensjonen) og om bevisopptak i utlandet på sivil- og handelsrettens område 18. mars 1970 (bevisopptakskonvensjonen). Departementet beholder lov- og konvensjonsansvaret, og vil også håndtere rettsanmodninger som ikke omfattes av de to Haagkonvensjonene.

Forskrift om endring av forskrifter 12. september 1969 nr. 5 om forkynnelse av utenlandske dokumenter i Norge

Endringer i klagebehandlingen av Finanstilsynets vedtak etter inkassoloven

Fra 1. januar 2023 er det Revisor-, regnskaps- og inkassoklagenemnden som behandler klager over Finanstilsynets vedtak etter inkassoloven. Tidligere ble klagene behandlet av Justis- og beredskapsdepartementet.

Informasjonstilgang m.m. for Koronautvalget

29. april 2022 satt regjeringen ned et utvalg som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget). Bestemmelsen vil gi utvalget tilgang til informasjon som er nødvendig slik at det kan utføre sine oppgaver på en best mulig måte. 

 

Åpning for bruk av motorkjøretøy på barmark for å frakte ut felt villsvin 

Klima- og miljødepartementet fastsatte 5. desember 2022 forskrift om endring i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Endringen trer i kraft 01.01.2023. Endringen innebærer at det blir tillatt å bruke motorkjøretøy for å frakte ut felt villsvin på barmark i utmark. Formålet med endringen er å effektivisere villsvinjakten, jf. KLDs og LMDs Handlingsplan mot villsvin fra 2019. 

Avvikling av tilskuddsordning til driftsomstilling grunnet rovvilt

I statsbudsjettet for 2023 har Klima- og miljødepartementet avviklet tilskuddsordningen for driftsomstilling grunnet rovvilt. Endringen innebærer at særlig tapsutsatte sauebruk ikke lenger vil kunne få tilskudd til omstilling til annen landbruksvirksomhet. Formålet med avviklingen er at regjeringen ønsker å opprettholde beitebruken, og at andre tiltak enn driftsomstilling bør prioriteres.

Strengere krav til kildesortering av avfall​

Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Offentlige og private virksomheter og institusjoner som lager husholdningslignende avfall og landbruksplast, skal også sortere ut dette. Dette avfallet skal materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk. Det er anslått at innføringen av de nye kravene innebærer at andelen plastavfall fra husholdningene og lignende næringsavfall som materialgjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall som matavfall og hageavfall, anslås økningen fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035. 

Økning av omsetningskravet for veitrafikk til 17 volumprosent

Jf. statsbudsjettet for 2023 økes omsetningskravet i veitrafikken til 17 prosent, med et delkrav på 12,5 prosent fra 1. januar 2023. Miljødirektoratet sendte endringene i omsetningskravet var på høring våren 2022. Økningen i omsetningskravet medfører endringer i produktforskriften med virkning fra 1. januar 2023.

Innføring av omsetningkrav for avansert biodrivstoff til ikke-veigående maskiner på 10 volumprosent

I tråd med budsjettavtalen med SV innføres det et omsetningskrav for avansert biodrivstoff for ikke-veigående maskiner på 10 prosent fra 1. januar 2023. Miljødirektoratet sendte endringene i omsetningskravet var på høring våren 2022. Økningen i omsetningskravet medfører endringer i produktforskriften med virkning fra 1. januar 2023

Endringer i plan- og bygningsloven

Fra 1. januar 2023 trer plan- og bygningsloven kapittel 31 om eksisterende byggverk i kraft. Det betyr tydeligere bestemmelser om hva slags arbeid på byggverk som er omfattet av plan- og bygningsloven, og hvilke krav i lovgivningen som da gjelder. Det er også utarbeidet en digital veileder for arbeid på eksisterende bygg som skal hjelpe brukerne til å vurdere om et arbeid krever søknad, og om kravene i byggteknisk forskrift (TEK 17) gjelder. Videre trer nye regler som skal hindre at bygg er farlige for omgivelsene, for eksempel etter naturskader, ulykker eller manglende vedlikehold, i kraft.

Nye og klarere regler skal gjøre det enklere å endre bygg, og sikre mer bærekraftig og effektiv gjenbruk av bygg. Lovendringene skal også bidra til mer forutsigbar, likere og raskere byggesaksbehandling av tiltak på eksisterende byggverk.

Mellombels forskrift om ekstra Merkurtilskot på grunn av høge straumprisar

Føremålet med tilskotsordninga er å gi tilskot til daglegvarebutikkar som er registrert i Merkurprogrammet, jf. Merkur-forskrifta, og som har hatt ekstraordinært høge straumkostnader i perioden 1. september til 31. desember 2022.

 

Forskrift om tilskudd til frivilligsentraler

Forskrift om tilskudd til frivilligsentraler trådte i kraft 01.07.2022, men vil først ha virkning fra 1. januar 2023. Forskriften regulerer tilskuddet til frivilligsentraler over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett kap. 315 post 60. Tilskuddsordningen skal bidra til å skape gode og forutsigbare rammevilkår for frivilligsentraler. Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor.

Ny pengespillov

Den nye loven erstatter de tre gjeldende lovene på pengespillfeltet (pengespilloven, lotteriloven og totalisatorloven). Loven viderefører enerettsmodellen og moderniserer gjeldende regler, samtidig som det innføres flere nye bestemmelser og strengere krav til pengespilltilbydere. Loven øker statens kontroll med enerettstilbyderne og gir myndighetene flere verktøy for å føre tilsyn og kontroll med pengespillmarkedet.

Ny pengespillforskrift

Den nye forskriften presiserer reglene som følger av ny pengespillov, og oppstiller detaljerte krav til ulike pengespilltilbydere. Forskriften samler og forenkler regler som hittil har vært nedfelt i mange ulike forskrifter på pengespillfeltet, og innfører flere generelle krav som gjelder for alle pengespilltilbydere, herunder ulike ansvarlighetstiltak og regler for hvordan pengespill kan markedsføres. I tillegg innføres det flere særskilte regler som gjelder for spesielle typer pengespill, for eksempel egne regler for skrapelodd og bingo.

Ny forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilloverskuddet til Norsk Tipping

Endringene i forskriften er en følge av ny pengespillov og pengespillforskrift som trer i kraft fra 1.1.2023. Departementets forslag til nye forskrifter viderefører både formålet med tilskuddsordningene og gjeldende prinsipper for tildelingen av tilskudd. De konkrete endringsforslagene innebærer i hovedsak en opprydning i terminologi, endring i aktuelle henvisninger og andre nødvendige tilpasninger i tråd med ny pengespillov. I tillegg foreslås endringer i enkelte av forskriftene som følge av at ny pengespillov eller ny forskrift om pengespill (pengespillforskriften) gitt med hjemmel i denne, fastsetter felles bestemmelser.

Ny forskrift om tilskudd til arrangementer for idrett og fysisk aktivitet for personer med funksjonsnedsettelser

Endringen i forskriften er en følge av ny pengespillov og pengespillforskrift som trer i kraft fra 1.1.2023. Departementets forslag til nye forskrifter viderefører både formålet med tilskuddsordningene og gjeldende prinsipper for tildelingen av tilskudd. De konkrete endringsforslagene innebærer i hovedsak en opprydning i terminologi, endring i aktuelle henvisninger og andre nødvendige tilpasninger i tråd med ny pengespillov. I tillegg foreslås endringer i enkelte av forskriftene som følge av at ny pengespillov eller ny forskrift om pengespill (pengespillforskriften) gitt med hjemmel i denne, fastsetter felles bestemmelser.

Ny forskrift om fordeling av Norsk Tippings overskudd til idrettsformål

Endringene i forskriften er en følge av ny pengespillov og pengespillforskrift som trer i kraft fra 1.1.2023. Departementets forslag til nye forskrifter viderefører både formålet med tilskuddsordningene og gjeldende prinsipper for tildelingen av tilskudd. De konkrete endringsforslagene innebærer i hovedsak en opprydning i terminologi, endring i aktuelle henvisninger og andre nødvendige tilpasninger i tråd med ny pengespillov. I tillegg foreslås endringer i enkelte av forskriftene som følge av at ny pengespillov eller ny forskrift om pengespill (pengespillforskriften) gitt med hjemmel i denne, fastsetter felles bestemmelser.

Ny forskrift om grasrotandel

Endringene i forskriften er en følge av ny pengespillov og pengespillforskrift som trer i kraft fra 1.1.2023. Departementets forslag til nye forskrifter viderefører både formålet med tilskuddsordningene og gjeldende prinsipper for tildelingen av tilskudd. De konkrete endringsforslagene innebærer i hovedsak en opprydning i terminologi, endring i aktuelle henvisninger og andre nødvendige tilpasninger i tråd med ny pengespillov. I tillegg foreslås endringer i enkelte av forskriftene som følge av at ny pengespillov eller ny forskrift om pengespill (pengespillforskriften) gitt med hjemmel i denne, fastsetter felles bestemmelser.

Ny forskrift for produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Den nye forskriften moderniserer regelverket for å imøtekomme digitalisering og endrede brukervaner. Hovedendringene er knyttet til vilkårene for å kvalifisere til støtte og til kriteriene for fordeling og beregning av tilskudd til støtteberettigede medier.

Endringer i forskrift for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

I innovasjons- og utviklingstilskuddet er støtteintensiteten til prosjekter som retter seg mot små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier økt. I tillegg kan nå flere nisjemedier kvalifisere til tilskudd.

Endring i forskrift om bibliotekstatistikk

Forskrift om endring i bibliotekstatistikkforskriften ble vedtatt 10. august 2022 og skal tre i kraft 1.1.2023. Forskriftsendringene innebærer blant annet at Nasjonalbiblioteket kan hente inn bibliotekstatistikk på den mest hensiktsmessige måten, samt oppdateringer av tidligere vedtak.

 

Endringer i barnehageloven

Stortinget vedtok i juni 2021 flere endringer i barnehageloven som trer i kraft 1. januar 2023. Det innføres blant annet krav om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, at de som hovedregel ikke skal drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagedriften og en meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.

Ny økonomiforskrift til barnehageloven

Departementet har fastsatt en ny økonomiforskrift til barnehageloven som trer i kraft 1. januar 2023. Den nye økonomiforskriften er tilpasset de nye lovreglene i barnehageloven og støtter opp under formålet med lovendringene. Forskriften inneholder blant annet krav til regnskap, rapportering, tilleggsvirksomhet og gjennomføring av meldeplikten.

Endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Kunnskapsdepartementet fastsatte 5. oktober 2022 nye nasjonale satser for tildeling av tilskudd til private barnehager i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, i tråd med den årlige justeringen.

Departementet har fastsatt nye nasjonale satser for driftstilskudd til private barnehager. Det er også fastsatt nye nasjonale satser for kapitaltilskuddet. Alle kommuner skal bruke de nasjonale satsene når de utbetaler kapitaltilskudd til private barnehager.

Ny forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån

Kunnskapsdepartementet fastsatte 16. desember 2022 ny forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån (tilbakebetalingsforskrifta). Dette har tidligere vært en årlig forskrift, men den nye forskriften vil ligge fast for flere år.

Endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven med tilhørende forskrifter

Kunnskapsdepartementet foreslo i Prop 74 L (2021-2022) endringer i flere bestemmelser i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven. Forslagene gikk ut på å overføre oppgaver knyttet til godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring, utenlandsk fagskoleutdanning og utenlandsk høyere utdanning fra NOKUT til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og innføre en lovhjemmel for etablering av en felles klagenemnd for vedtak om godkjenning av utenlandsk opplæring og utdanning. Endringene trer i kraft 1. januar 2023.

 

 

Fastsettelse av nye tilskuddssatser for RÅK-ordningen 2023

Endringen innebærer for det første er det fastsatt nye tilskuddssatser for 2023. Videre er ordningens ferdigvare­omfang i vedlegg 2 utvidet til å omfatte vaniljesaus, vaniljekrem og rømmedressing klassifisert under varenum­mer 19.01.9098, og det er foretatt en tydeliggjøring av to råvarenavn i forskriftens vedlegg 1.

Fastsettelse av endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer

Endringen innebærer en gjeninnføring av den tidligere bestemmelsen i FAT § 18 annet ledd, som hjemlet individuelle tollnedsettelser for ulike vegetabilske oljer til bruk i produksjon av ulike bearbeidede landbruksvarer. Da bestemmelsen ble fjernet fra og med 1. juli 2022 for å forenkle ordningen, ble det lagt til grunn at ingen importører ville bli reelt skadelidende ved opphevelsen. Ettersom denne forutsetningen har vist seg feilaktig, og gjeninnføre bestemmelsen. Vider har departementet foretatt en endring i vareomfanget til tollkvoten for karbohydratråvarer til kraftfôrproduksjon (vedlegg 7), ved at glyserol på tollvarenummer 15.20.0010 tas ut av vareomfanget. Dette gjøres ettersom denne råvaren i dag i liten grad er aktuell for bruk i kraftfôrproduksjon.

Hundeloven endres fra 1. januar 2023

Endringene skal bidra til i større grad å forebygge skader og ulemper relatert til hundehold. For å synliggjøre dette endres lovens navn til lov om forsvarlig hundehold. Det innføres noen nye bestemmelser. Strukturen i loven blir også noe endret. Siden hundeholderen er nærmest til å forebygge uønskede hendelser i hundeholdet, innføres det krav til hundeholderens kompetanse. I tillegg skjerpes kravet til hundeholderens aktsomhet. Det innføres også flere nye virkemidler for å håndheve og sikre etterlevelse av loven.

 

Støtteprosessloven trer i kraft

Støtteprosessloven trer i kraft 1. januar 2023 og erstatter gjeldende lov om offentlig støtte fra 1992. Støtteprosessloven regulerer de nasjonale saksbehandlingsreglene i saker om offentlig støtte, blant annet hvordan støttegiver skal gå frem for å tildele offentlig støtte, og hvordan ulovlig støtte skal kreves tilbake.


Endring i gebyrforskriften for Norsk akkreditering som følge av generell prisstigning

Gebyrer knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter utført av Norsk akkreditering økes som følge av økte kostnader knyttet til å utføre arbeidet.

Endringer i konkurranseloven og patentloven

Lovendringen innebærer at Konkurransetilsynet får hjemmel til å kreve renter på ilagte overtredelsesgebyrer som er forfalt. Det er også gjort endringer i saksbehandlingsreglene for Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda.  I tillegg er det gjort en mindre endring i patentloven, samt en tilføyelse av forskriftshjemmel i den nye støtteprosessloven.

Fiskerireguleringer 2023

Lov om endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner) 

Endringen innebærer at det innføres en lovhjemmel i stiftelsesloven som åpner for å oppheve stiftelser som er opprettet av kommuner, med formål å tilby boliger til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Det følger av loven at vedtak om opphevelse av boligstiftelser må fattes innen 31. desember 2028. Ved opphevelse vil både formuesmassen og gjeldsforpliktelser overføres til oppretterkommunen.

Lovendring om forlenget strømstønad ut 2023

Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Stortingets flertall gav sin tilslutning til forslaget fra regjeringen da forslaget ble behandlet i Stortinget 12. desember 2022. Lovendringen medfører at strømstøtteordningen forlenges fram til og med desember 2023.

Forskrift om utslippskrav ved offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport

Fra 1. januar 2023 innføres krav om nullutslipp av CO2 ved offentlig anskaffelse av tunge varebiler. Det gis unntak fra nullutslippskravet bl.a. dersom tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig eller primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved nullutslippskjøretøy. Forskriften erstatter forskrift om energi- og miljøkrav offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport. Dispensasjonsadgangen i forskriften som oppheves, erstattes av et enkelt rapporteringsskjema som skal benyttes ved bruk av unntaksbestemmelsen. Krav til nullutslipp til personbiler og lette varebiler ble innført 1.januar 2022, mens tilsvarende krav for bybuss gjelder fra 1. januar 2025.

Lenke til Lovdata kommer senere

Endringer i yrkestransportforskriften – drosje

Det gjøres endringer i yrkestransportforskriften knyttet til krav for drosjevirksomhet. Det innføres krav til bankgaranti for løyvehavere for drosje. Videre innføres det krav om at løyvehaver, før oppstart av drosjevirksomhet, skal dokumentere for løyvemyndigheten at kjøretøy som benyttes som drosje er registrert som drosje i kjøretøyregisteret og at taksameter er installert. I tillegg innføres det krav om taklampe på drosjen. Endringene trer i kraft 1. januar 2023.

Endringer i gebyrsatser for 2023 - Statens vegvesen

Satsene på gebyrene for tjenester som tilbys av Statens vegvesen på trafikk- og kjøretøyområdet justeres årlig i tråd med KPI. Statens vegvesen fastsetter selv en rekke av gebyrene, men yrkestransportforskriften og kjøre- og hviletidsforskriften fastsettes av Samferdselsdepartementet. I tillegg er enkelte av gebyrene i år justert til kostnadsriktig nivå, beregnet etter det det koster Statens vegvesens å tilby tjenestene.

Lenker til Lovdata (yrkestransportforskriften og kjøre- og hviletidsforskriften) kommer senere

Forsikringsplikt for små elektriske kjøretøy, endring i forskrift om unntak fra forsikringsplikt

Fra 1. januar 2023 må alle elsparkesykler og andre små elektriske kjøretøy forsikres med ansvarsforsikring som for bil. Endringen omfatter ikke elsykler. Utleiekjøretøy har vært underlagt forsikringsplikt siden 1. september 2022. Hovedformålet med endringen er å sikre at skadelidte etter ulykker med små elektriske kjøretøy får dekket sine økonomiske tap.

Tema