Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2023

1. juli trer en rekke endringer i lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene.

Endringene sortert på ansvarlig departement:

Videreføring av midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

De midlertidige reglene i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina er videreført med enkelte endringer og presiseringer. Det er innført en ny midlertidig endring i husleieloven som åpner for å inngå tidsbestemt leiekontrakt med minstetid på ett år ved utleie av fritidsbolig som tas i bruk til bolig, og at deltakere i introduksjonsprogram etter de midlertidige reglene i integreringsloven skal ha både rett og plikt til kompetansekartlegging. Endringene trådte i kraft 2. juni 2023 og oppheves 1. juli 2024.

Midlertidig forskrift om endringer i integreringsforskriften som følge av ankomstene av fordrevne fra Ukraina

Det er det gjort en midlertidig endring i integreringsforskriften § 3 om foreldreveiledning som åpner for at kommunene kan redusere antall veiledningsmøter/-samtaler ved foreldreveiledning dersom kapasitetssituasjonen i kommunen gjør det nødvendig. Det er også gjort endringer i de midlertidige reglene i integreringsforskriften som gjelder personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Forskriften trer i kraft 1. juli 2023 og oppheves 1. juli 2024.

Midlertidig forskrift om endring i integreringsforskriften (utvidet norskopplæring)

Stortinget vedtok 15. juni 2023, jf. Prop. 118 S (2022-2023) å øke bevilgning til tilskudd til opplæring i norsk for at kommuner og fylkeskommuner som har kapasitet kan gi opplæring i norsk utover ett år til fordrevne fra Ukraina som har behov for det for å oppnå et minimumsnivå i norsk. Som følge av dette er det fastsatt en midlertidig bestemmelse i integreringsforskriften om utvidet norskopplæring. Opplæringen skal kunne utvides med seks måneder for fordrevne fra Ukraina med utdanning på videregående nivå eller høyere, slik at de til sammen kan få inntil 18 måneder norskopplæring. Fordrevne fra Ukraina med lavere utdanning skal til sammen kunne få tre år norskopplæring. Dette tilsvarer tilbudet som gis til ordinære flyktninger med videregående eller høyere utdanning. Endringene trer i kraft 1. juli 2023 og oppheves 1. juli 2024. 

Midlertidige endringer i integreringsloven (utveksling av kompetanseopplysninger)

Det er innført en midlertidig forskriftshjemmel i integreringsloven om utveksling av kompetanseopplysninger som åpner for at departementet kan gi midlertidig forskrift om innhenting og utlevering av kompetanseopplysninger, uten hinder av taushetsplikt, fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratets registre. Formålet skal være å legge til rette for at personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, kan sysselsettes i det statlige, kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet. Endringen trådte i kraft 9. juni 2023 og oppheves 1. juli 2024.

Endringer i integreringsloven mv. (presiseringer)

På bakgrunn av spørsmål om forståelsen og praktiseringen av loven er det gjort enkelte presiseringer i loven. Det er også gjort enkelte endringer i loven for å tilpasse loven bedre til de faktiske forholdene, blant annet ny beregning av varigheten av gratis opplæring. Enkelte bestemmelser i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 er opphevet, fordi de ikke lenger er aktuelle. Endringene trer i kraft 1. august 2023.

Forskrift om endringer i integreringsforskriften (presiseringer)

Det gjøres flere mindre endringer i integreringsforskriften på bakgrunn av spørsmål om forståelsen og praktiseringen av integreringsregelverket. Blant annet presiseres reglene om fritak og det tas inn en definisjon av hva som menes med utdanning på videregående nivå etter integreringsloven. Endringene trer i kraft 1. august 2023. 

Pensjonistlønn etter særskilt sats for arbeid med fordrevne fra Ukraina

Ordningen med pensjonistlønn etter særskilt sats for arbeid med fordrevne fra Ukraina er videreført av partene i kommunal sektor fra 1. juli 2023 til utgangen av 2023. Pensjonistlønnen avkorter ikke alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har endret forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) slik at pensjonistlønnen heller ikke avkorter offentlig AFP.

Endringer folketrygdloven – adgang til å sykmelde etter e-konsultasjon

Legeerklæring kan som hovedregel utstedes etter at legen har foretatt en fysisk undersøkelse av pasienten. Etter lovendringen kan sykmelder også utstede legeerklæring etter e-konsultasjon dersom pasienten og diagnosen er kjent for legen, legen kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse og legen anser det som faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon. Alle disse vilkårene må være oppfylt.

Det kan også utstedes sykmelding etter e-konsultasjon ved risiko for spredning av allmennfarlig smittsom sykdom.

Ny forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi

Oppfølgingstiltakene skal bidra til økt overgang til ordinært arbeid. Regjeringen ønsker et løft i satsingen på unge som står utenfor utdanning og arbeid. Den nye ungdomsgarantien skal sikre at unge som trenger hjelp til å komme i ordinært arbeid får en fast kontaktperson, tidlig, tett og tilpasset oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten så lenge det er nødvendig. Departementet mener det er hensiktsmessig å forskriftsfeste oppfølgingen som skal gis gjennom ungdomsgarantien, og har vedtatt at ordningen reguleres i et eget kapittel i forskriften om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Ungdomsgarantien skal være landsdekkende og tre i kraft fra 1. juli 2023.

Den nye forskriften innebærer videre en omstrukturering av den tidligere forskriften om oppfølgingstiltak i egenregi og en tydeliggjøring av rammene for oppfølgingstiltaket «individuell jobbstøtte (IPS)». Videre blir gjeldende praksis forskriftsfestet.

Endringer i tiltakspengeforskriften

Det er samtidig vedtatt endringer i forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv. (tiltakspengeforskriften) som i hovedsak er nødvendige som følge av den nye forskriften om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Med endringene kan de som får arbeid med støtte og individuell jobbstøtte etter den nye forskriften, motta tiltakspenger.

Endringer i forskotteringsloven om behovsprøving av bidragsforskott

Forskotteringsloven er endret, med virkning fra 1. juli 2023, ved at inntektsgrensene i ordningen er hevet i samme størrelsesorden som økningen i den utvidete barnetrygden. Dette sikrer at enslige forsørgere ikke mister eller får forskottet redusert som følge av økningen i den utvidete barnetrygden fra 1. mars 2023.

Endringer i reglene for bruk av fosterhjem fra private tjenesteytere 

Barnevernstjenesten kan ikke plassere barn i fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenesteyter om godtgjøring for eller innholdet i fosterhjemsoppdraget. Endringen gjelder for barn som flytter inn i fosterhjem fra 1. juli 2023.

Endringen gjelder ikke for spesialiserte fosterhjem eller beredskapshjem som Bufetat tilbyr kommunen. Private tjenesteytere kan rekruttere fosterhjem og stille disse til disposisjon for kommuner eller Bufetat for en avtalt engangssum. Videre kan private tjenesteytere fortsatt drive med opplæring av fosterhjem og bistå kommunen med oppfølging av fosterhjem.

Videreføring av midlertidige regler for å håndtere høyt antall ankomster av fordrevne fra Ukraina

Midlertidige regler i barnevernsloven med forskrifter er videreført fra 1. juli 2023 til 1. juli 2024.

Endringer i gravplassloven

Tre endringer i gravplassloven blir nå satt i kraft. For det første gis statsforvalterne godkjente krematorier tilgang til opplysninger som i Folkeregisteret er underlagt taushetsplikt for å løse oppgaver etter gravplassloven (§ 23).

Det er videre presisert hvilket organ som fremmer forslag til kommunen om budsjettet til drift mv. av gravplasser (§ 3).

Endelig er fristen for kremasjon endret slik at etterlatte har like lang tid til å holde gravferdsseremoni ved kremasjon som ved kistegravlegging, det vil si 10 virkedager etter dødsfallet (§ 10).

De andre endringene i gravplassloven som Stortinget har vedtatt, vil tre i kraft på et senere tidspunkt.

Endringer i Norske Lov av 1687

Med opphevingen av Norske Lov 2-1 får Den norske kirke frihet til selv å fastsette sitt læregrunnlag. Kirkemøtet har i kirkeordningen § 1 fastsatt det samme læregrunnlaget som fulgte av Norske Lov 2-1.

Endringer i angrerettloven – pengespill

Reglene i angrerettloven av 2014 omfatter også pengespill. Etter lovens ikrafttredelse har det vist seg at reglene om forhåndsopplysninger og angrerett passer dårlig på pengespill kjøpt over internett. Loven er derfor endret, slik at pengespill ikke lenger omfattes av loven. Endringene trådte i kraft «straks», det vil si fra kunngjøring 16. juni 2023.

Innføring av en ungdomssats i livsoppholdsforskriften

I dag gjelder den øvre aldersklasse for livsoppholdssatser (barnetillegg) for barn fra 11 år og over. Fra 1. juli 2023 innføres en ny klasse for barn i alderen 15 år og over.

Hensikten med en «ungdomssats» er å forbedre de økonomiske rammene for barnefamilier ved gjeldsordning og utleggstrekk.

Skatt

Verdsettelsesrabatt for akvakulturtillatelser i formuesskatten

Med virkning fra og med inntektsåret 2023 er det innført en verdsettelsesrabatt i formuesskatten for akvakulturtillatelser på 75 prosent. Det innebærer at akvakulturtillatelser nå skal verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdien. Rabatten vil gjelde for akvakulturtillatelser som eies av ikke-børsnoterte aksjeselskaper, samt tillatelser som eies av personlige skattytere gjennom enkeltpersonforetak og av selskaper med deltakerfastsetting. Selskapets fradragsberettigede gjeld ved beregning av nettoformuen skal reduseres forholdsmessig tilsvarende rabatten. Endringen trådte i kraft 16. juni 2023.

Avgift

Avgift på produksjon av fisk

Fra 1. juli 2023 endres satsen fra 0,56 kr. per kg til 0,90 kr. per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.

Endring av produktavgiften for fiskerinæringen

Produktavgiften blir beregnet på bakgrunn av prognoser på blant annet førstehåndsverdien av fisket i 2023. Det legges til grunn at denne er høyere i 2023 enn tidligere regnet med. Derfor settes satsen for 2023 ned fra 2,0 prosent i første halvår til 1,9 prosent i andre halvår.  

Finansmarkedene mv.

Ny lov om låneformidling og tilhørende forskrifter

Ny lov om låneformidling, forskrift om låneformidling og relaterte endringer i finansforetaksforskriften mv. trer i kraft 1. juli 2023. Låneformidlingsloven er basert på forslag i Prop. 2 L (2022-2023). Den nye loven gjennomfører de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet i norsk rett. Loven stiller krav til de som formidler kreditt og vil bedre forbrukerbeskyttelsen. Forskriftene er utformet med overgangsregler. Foretak som allerede driver virksomhet som krever tillatelse eller registrering etter loven, må oppfylle lovens krav innen 12 måneder etter lovens ikrafttredelse.

Krav til utlånspraksis for lån med annet pant enn bolig

Utlånsforskriften ble med virkning fra 1. januar utvidet ved at lån med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån, omfattes av kravene til gjeldsgrad og betjeningsevne. Fleksibilitetskvoten for slike lån vil være 10 prosent. Finansforetakene må fra 1. juli 2023 ha tilpasset sin utlånspraksis til forskriftskravene.

Endring i finansforetaksforskriften, AIF-forskriften, verdipapirfondforskriften og verdipapirforskriften (retningslinjer for aktivt eierskap mv.)

Forskriftsendringene utfyller endringer i finansforetaksloven, AIF-loven, verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven gjort ved lov 6. desember 2019 nr. 77 om endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper mv.).

Forskrift om formidlere omfattet av verdipapirsentralloven § 4-5

Forskriften gir regler om formidleres plikt til å bidra til identifisering av aksjeeiere, formidling av informasjon, tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter, adgangen til å ta gebyrer og forholdet til taushetsplikt. Forskriften må sees i sammenheng med lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og er en del av gjennomføringen av andre aksjonærrettighetsdirektiv.

Praksiskrav for godkjenning som regnskapsfører

Finansdepartementet har fastsatt endring i forskrift til lov om regnskapsførere (regnskapsførerforskriften) med ikrafttredelse 1. juli 2023. Endringen er en utvidelse av overgangsregelen om praksiskrav for godkjenning som statsautorisert regnskapsfører.

Annet

Forsinkelsesrente og standardkompensasjon

Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for annet halvår 2023. Rentesatsen skal være 11,75 prosent per år. Reglene svarer til EUs direktiv om forsinket betaling. Videre har Finansdepartementet fastsatt en kompensasjon for inndrivelseskostnader (standardkompensasjon). Satsen for standardkompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt til 460 kroner. Forskrift om forsinkelsesrente m.m. er fastsatt med virkning fra 1. juli 2023.

Egenandelsfritak for LAR-behandling

Endring av forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (pasientbetalingsforskriften). Endring av § 5 Når pasienten likevel ikkje skal betale godkjend eigendel, slik at pasienter som mottar poliklinisk helsehjelp i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) inkluderes i de gruppene som ikke skal betale godkjent egenandel. Endringen er en oppfølging av beslutning i revidert nasjonalbudsjett. 

Forlengelse av midlertidig forbud for nye tobakks- og nikotinprodukter

I påvente av at tobakksdirektivet skal gjennomføres i Norge, er det i forskriften § 7 inntatt et midlertidig forbud mot å innføre og selge e-sigaretter og vannpipetobakk. Denne overgangsperioden gjaldt i utgangspunktet til 1. juli 2023. I og med at gjennomføringen av tobakksdirektivet er forsinket, er overgangsbestemmelsen forlenget til 1. juli 2024.

Covid-19-prøvesvar kan lagres i MSIS-registeret i ytterligere ett år

Forskriften innebærer at negative og positive covid-19-relaterte prøvesvar kan lagres direkte personidentifiserbart i MSIS-registeret i ytterligere ett år. En forlengelse av den midlertidige forskriften er en forutsetning for at Folkehelseinstituttet skal kunne fremskaffe nødvendig kunnskap om, gjøre tilstrekkelig overvåkning med og kunne gi myndighetene kunnskapsbaserte råd om covid-19. Den midlertidige forskriften opphører 1. juli 2024.

Forlenget midlertidig rett til å rekvirere enkelte vaksiner

Endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. §§ 7-1a og 7-2. Sykepleieres og farmasøyters midlertidige rett til å rekvirere vaksiner i henhold til vaksinasjonsprogram mot covid-19 forlenges til 30. juni 2024. Sykepleiernes midlertidige rekvireringsrett for influensavaksiner i henhold til vaksinasjonsprogram forlenges til samme dato.

Lettere tilgjengelig laboratorie- og radiologisvar

Lovvedtaket gjelder endring i forskriftshjemmelen knyttet til nasjonal kjernejournal i pasientjournalloven § 13. Endringen klargjør at flere opplysningstyper kan inkluderes i nasjonal kjernejournal, blant annet prøvesvar. Hensikten med forslaget er i første omgang å gjøre laboratorie- og radiologisvar lettere tilgjengelig for helsepersonell og innbyggerne. Vedtaket gjelder videre en teknisk endring i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 første ledd.

Mer ensartet regelverk for klagenemdene på helsefeltet

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, pasientskadeloven og folketrygdloven med tilhørende forskrifter. Endringene gir et mer ensartet regelverk for klagenemndene på helsefeltet og lovhjemmel for innhenting av taushetsbelagte opplysninger i pasientskadesaker. Endringene i folketrygdloven gjelder innhenting av opplysninger og taushetsplikt for Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

Ny forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger

Helse- og omsorgsdepartementet har fastsatt ny forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Forskriften erstatter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. som oppheves 1. juli. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager, på skoler, skolefritidsordninger og leksehjelpordninger fremmer barns og elevers helse, trivsel, lek og læring, samt at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges.

Opphevelse av eldreombudsloven

Stortinget har vedtatt lov om opphevelse av eldreombudsloven og lovvedtaket er sanksjonert av kongen. Loven trer i kraft 1. juli 2023 og fra samme tidspunkt oppheves eldreombudsloven.

Innføring av minstestørrelse for snus

Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt nye reguleringer om minstestørrelse for snus. Endringen innebærer at det er krav om at porsjonssnus skal inneholde minst 20 porsjoner og 15 gram og løssnus skal inneholde minst 30 gram. Et lignende krav gjelder allerede for sigarettpakninger jf.  tobakksskadeloven § 31. Begrunnelsen for innføring av en minstestørrelse for snus er å gjøre produktet mindre attraktivt og tilgjengelig for unge, og slik redusere snusbruk blant unge. Forskriftsendringen trer i kraft 1. januar 2024, slik at bransjen får et halvt år på å innrette seg.

Diverse endringer i covid-19-forskriften og forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Covid-19-forskriften § 22a, med beskrivelse av kommunenes plikter til å tilby innbyggerne vaksinasjon, herunder krav om at tilbud gis også utenfor kontortid, oppheves. Vaksinasjonsforskriftens § 6a, 6b og 6c om hvordan kommunene kan involvere fastlegene i arbeidet med vaksinasjon mot covid-19, hvordan disse i så fall skal honoreres og hvordan oppgjøret skal skje, videreføres i et år. Vaksinasjonsforskriftens § 6d med regler for hvordan private virksomheter, som etter avtale med kommunen er involvert i arbeidet med vaksinasjon mot covid-19, skal honoreres og hvordan oppgjøret skal skje, videreføres ikke.

Forlenget unntaksvilkår i forskrift om kompetansekrav og akuttmedisinforskriften

På grunn av store rekrutteringsutfordringer i legetjenestene i kommunene, og et økende antall pasienter som ikke har fastlege, er det behov for tiltak både på kort og lang sikt slik at den kommunale helse- og omsorgstjenesten sikres tilstrekkelig legebemanning. De eksisterende unntaksvilkårene for kompetansekrav i forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) er forlenget frem til og med 31. desember 2024. Dette er nødvendig for å bidra til kommunenes arbeid med å kunne tilby nødvendige helsetjenester og hindre en uakseptabel belastning på tjenestene. I forlengelsen av dette er det gjort midlertidige tilpasninger i trygderefusjonsforskriften, slik at legevikarene som oppfyller de midlertidige kompetansekravene også vil ha rett til refusjon.

Endringene er ikke publisert på Lovdata. Saken blir oppdatert med lenke til Lovdata.

Økt kontroll med erverv av virksomheter av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser

Det er gjort endringer i sikkerhetsloven for å styrke den nasjonale motstandskraften mot dagens sammensatte trussel- og utfordringsbilde. En av de viktigste endringer som gjelder fra 1. juli er at departementene kan gjøre bestemmelsene om eierskapskontroll gjeldende for flere virksomheter enn før.

Virksomheter skal, etter samme dato, varsle sikkerhets- eller tilsynsmyndigheten dersom de ikke klarer å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå gjennom egne tiltak mot eiendommer, som, ut i fra sin beliggenhet, kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur.

Resten av lovendringene vil gjelde så snart nødvendige forskriftsendringer er gjort.

En mer effektiv rettspleie

De viktigste endringene i tvisteloven vil blant annet gi mer bruk av rettsmekling og større mulighet for å avslutte saker etter behandling i førsteinstans, og slik sett legge forholdene bedre til rette for å bringe en sak inn for domstolene. Med lovendringene skal lagmannsretten også kunne nekte å fremme anker i noe større grad enn i dag. Flere saker vil da kunne avsluttes etter en skriftlig behandling av anken. 

Stor økning i satsen til meddommere i straffesaker

Meddommersatsen brukes for å godtgjøre alminnelige meddommere som ikke får lønn under permisjon fra arbeidsgiver, eller kan vise til tapt arbeidsfortjeneste som de får dekket av det offentlige, øker fra 1. juli fra 250 til 750 kroner per dag.  

Baneheia-utvalget får tilgang til nødvendig informasjon

Utvalget som skal granske straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken og foreta en gjennomgang av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Baneheia-utvalget) får gjennom denne loven tilgang til den informasjonen som er nødvendig for at det skal kunne utføre sine oppgaver på en best mulig måte.

Enklere for lærlinger og skoleelever å få lærlingplass eller praksisplass i sikkerhetsfaget

Endringene i vaktvirksomhetsloven betyr at vandelskravet også gjelder for lærlinger i sikkerhetsfaget og for skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning som har praksis i foretak som omfattes av loven. I tillegg blir det tydeligere at lærlinger kan tilsettes og utføre vakttjeneste eller ha oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste før de er fylt 18 år.

Utlendingsnemnda kan avholde fjernmøter

Fra 1. juli 2023 kan Utlendingsnemnda (UNE) avholde nemndmøter uten at alle deltakerne er fysisk til stede, såkalte fjernmøter. Hovedregelen skal imidlertid fremdeles være fysiske nemndmøter. 

Fra samme tidspunkt gjelder også ny bestemmelsemed hensyn til behandling av klager over avslag på tilskudd til assistert retur og tvangsretur i UNE. Det kan nå gjøres unntak fra lovens regler om avgjørelsesform i UNE ved at det overlates til UNEs direktør å gi nærmere retningslinjer om hvordan de aktuelle sakene skal behandles og avgjøres.

Straffegjennomføring ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom

Endringene fra 1. juli i straffegjennomføringsloven vil gi en regelverksmessig beredskap også etter 1. juli 2023, når de midlertidige reglene i straffegjennomføringsloven kapittel 3 A om straffegjennomføring ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, oppheves.

Regler om arbeidsutvalg skal også gjelde for Longyearbyen lokalstyre

Reglene i kommuneloven om arbeidsutvalg er endret. Disse reglene skal også gjelde for Longyearbyen lokalstyre. Det skjer gjennom en endring i svalbardloven.

Prop. 60 L (2022–2023) Endringer i kommuneloven m.m. (arbeidsutvalg og valg i folkevalgte organer)

 

Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet

Stortinget vedtok 12. desember 2022 en ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (også kalt «boligsosial lov»). Loven trer i kraft 1. juli 2023. Loven viderefører i hovedsak plikter kommunen har gjennom medvirkningsansvaret i sosialtjenesteloven § 15 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7, men presiserer og til dels skjerper ansvaret. De skjerpede kravene gjelder plikten til å ha oversikt over boligbehovet for vanskeligstilte, ta boligsosiale hensyn i planleggingen og noe strengere krav til saksbehandlingen. Statsforvalteren er klageinstans for vedtak etter loven.

Videreføring av midlertidige endringer i plan- og bygningsloven og innføring av midlertidige endringer i husleieloven som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

Stortinget vedtok 31. mai 2023 midlertidige unntaksregler både i plan- og bygningsloven og husleieloven. Disse trådte i kraft 2. juni 2023 og oppheves 1. juli 2024.

Den midlertidige unntaksregelen i plan- og bygningsloven gjør det bl.a. lettere å ta i bruk fritidsboliger som bolig. Husleielovens krav til minstetid å leie ut er som hovedregel tre år. Det midlertidige unntaket som er innført i husleieloven gir mulighet til å inngå avtale om utleie av fritidsbolig som bolig med minstetid på ett år. Et vilkår for å leie ut, er at fritidsboligen må være godkjent til bruk som bolig etter plan- og bygningsloven. Formålet med unntaket er å fremskaffe nok utleieboliger ved boligmangel som følge av at det kommer mange fordrevne fra Ukraina.

For mer informasjon se Prop. 90 L (2022-2023). Lovendringene er tilgjengelig på Lovdata. Tilsvarende gjelder videreføring av midlertidig forskrift til beredskapshjemmelen i plan- og bygningsloven, se lovdata

Nye regler for mikrohus

Fra 1. juli 2023 gjelder nye regler for små, frittliggende boligbygninger med én boenhet. Reglene gjør unntak fra flere krav i byggteknisk forskrift (TEK17) og byggesaksforskriften (SAK10).

Endringer i kommuneloven m.m.

Stortinget har vedtatt endringer i kommuneloven som trer i kraft 1. juli. Lovendringene følger opp de første erfaringene med loven. Det gjøres endringer i reglene om arbeidsutvalg og valg i folkevalgte organer. I tillegg er det vedtatt en rekke andre justeringer og presiseringer.

Endringer i lov om interkommunale selskaper

Stortinget har vedtatt endringer i IKS-loven. Lovvedtaket vil ha delt ikrafttredelse. Endringene som trer i kraft 1. juli 2023 gjelder reglene om valg av representantskapsmedlemmer (avtalevalg og krav til antall varamedlemmer). Det betyr at kommunestyrene kan benytte seg av avtalevalg ved valg av representantskapsmedlemmer til interkommunale selskap kommende høst, og at kommunestyrene skal sørge for at det velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem i representantskapet. Også endringene som reduserer statens rolle i organiseringen av selskapene trer i kraft 1. juli 2023. De øvrige endringene i IKS-loven (herunder regler om åpne representantskapsmøter og endring i økonomireglene) vil tre i kraft 1. januar 2024.

Forskrift om Digitaliseringsdirektoratets tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret.

Forskriften beskriver hvilke oppgaver Digitaliseringsdirektoratet har som gjør at de har behov for taushetspliktige opplysninger fra Folkeregisteret. Forskriften er hjemlet i lov 9. juni 2023 nr. 29 om Digitaliseringsdirektoratets tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Forskriften trer i kraft 1. juli 2023.

Ny forskrift om FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge (Mabit)

Regjeringen har utarbeidet en forskrift for Mabit, et næringsrettet FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge. Formålet med programmet er å bidra til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæring og i bioteknologisk industri, og bidra til å styrke forskningsdrevet næringsutvikling og industrielle aktiviteter i disse næringene i Nord-Norge. Trådte i kraft 21. februar. 

 

Endring i forskrift om studieforbund godkjent av Kulturdepartementet

Endringene innebærer at digitale kurs likestilles med fysiske kurs, slik at heldigitale kurs også blir tilskuddsberettiget. Tittelen på forskriften endres til forskrift om studieforbund godkjent av Kultur- og likestillingsdepartementet. Endringene trer i kraft 1.7.2023

Endring i forskrift for strømstøtteordningen for frivillig sektor

Endringene trer i kraft 19. juni 2023, slik at strømstøtteordningen for frivillig sektor forlenges til og med 31. desember 2023, i tråd med Stortingets budsjettvedtak 16. juni 2023. Endringene fastsetter også støttenivået i ordningen. I april og mai 2023 dekkes 80 prosent av prisforskjellen mellom 70 øre per kWt og den månedlige gjennomsnittsprisen. Fra og med 1. juni 2023 dekkes 90 prosent av prisforskjellen mellom 70 øre per kWt og den månedlige gjennomsnittsprisen.

 

Endringer i universitets- og høyskoleloven

Universiteter og høyskoler skal fra høstsemesteret 2023 kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits. Kravet om egenbetaling skal ikke gjelde for flyktninger og utvekslingsstudenter. Endringen trådte i kraft 16. juni

Endring i forskrift om foreldrebetaling i barnehagen

Barnehagen blir gratis fra tredje barnet for foreldre som har flere barn i barnehagen samtidig. Regjeringen innfører også gratis barnehage for alle barn i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Endringen trer i kraft 1. august.

Endringer i privatskoleloven

Endringene stiller krav om at uttalelser fra vertskommuner og -fylker skal tillegges vesentlig vekt ved behandling av søknader om godkjenning av nye, og utvidelser av eksisterende, private skoler. Endringen trer i kraft 1. august.

Endring i forskrift om skolefritidsordning

Ordningen med gratis 12 timer SFO for alle barn utvides til å også gjelde 2. trinn. Kommunene skal gi foreldrene tilbud om å fordele de 12 timene på alle de dagene det vanligvis er et SFO-tilbud, så langt det er praktisk mulig. Endringen trer i kraft 1. august. 

Endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven om jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten

Endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven som handler om jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten, trer i kraft 1. juli 2023. Lovendringene innebærer tydeligere bestemmelser for hvilke saker en jordskiftelagdommer kan delta i, og at jordskiftelagdommeren kan delta i noen flere saker enn tidligere.

Fastsettelse av endringer i IBU-forskriften som følge jordbruksoppgjøret 2023

I forbindelse med jordbruksoppgjøret 2023 ble det ble det gjort flere endringer i forskriftens § 3 Tiltaksgrupper og tilskuddsnivå.

Forskriftsendringer i forbindelse med Reindriftsavtalen 2023/2024

Forskriftene til reindriftsavtalen endres hvert år som følge av at ny reindriftsavtale blir vedtatt av Stortinget. Forskriftsendringene er en oppfølging av endringer avtalepartene har fremforhandlet under årets reindriftsforhandlinger, og er nedfelt i reindriftsavtalen for 2023/2024.

Forskrift om endring i forskrift om gebyr i matforvaltningen

Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 22. juni 2023 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 29, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814.

 

Tang og tare blir en del av fiskeeksportloven

Stortinget har enstemmig vedtatt at tang og tare skal innlemmes i fiskeeksportlovens virkeområde. Lovvedtaket trer i kraft 1. juli 2023. Dette innebærer at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) kan lyse ut midler til forskning og utvikling av tang- og tarenæringen, samt at denne næringen kan benytte Sjømatrådets tjenester, som markedsføring i utlandet.

Lovbestemt registreringsdato for allmennaksjeselskaper

Fra 1. juli 2023 innføres det en lovbestemt registreringsdato i VPS-registrerte selskaper. Da kan bare de som er aksjeeiere fem virkedager før generalforsamlingen delta og stemme på denne. Reglene vil ha betydning for de som eier aksjer i allmennaksjeselskaper og i aksjeselskaper som har aksjene registrert i en verdipapirsentral, og for disse selskapene selv.

Endringer i strømstøtte til husholdninger med timesbasert stønadsbergning

Stortinget har vedtatt endringer i strømstønadsordningen for å gjøre den mer forutsigbar og treffsikker. Det gjør at beregningen av strømstønad fra og med september 2023 skal basere seg på spotprisen time for time, i stedet for et månedssnitt. Det vil gis stønad for hver enkelt time elspotprisen i området kunden tilhører er over 70 øre per kilowattime. Stønadsgraden økes til 90 prosent fra og med juni 2023, og strømstønaden foreslås forlenget ut 2024. En husholdning vil fortsatt få støtte til strømforbruk på opptil 5 000 kilowattimer per måned. Lovendringene trådte i kraft 16. juni 2023.

Departementet har fastsatt en forskrift som inkluderer husholdninger tilknyttet gårds- og grendeverk med privat strømnett i strømstønadsordningen. Endringene trådte i kraft 20. juni

Endringer i energiloven om funksjonelt skille for nettforetak

Kravet til funksjonelt skille innebærer at personer i ledelsen i et nettselskap ikke skal delta i ledelsen av andre deler av energikonsernet. I dag gjelder kravet dersom nettselskapet har 10 000 eller færre nettkunder. Stortinget har nå vedtatt endringer i energiloven som utvider unntaket fra kravet om funksjonelt skille for nettforetak. Det blir foreslått at kravet bare skal gjelde nettselskap med 100 000 eller flere nettkunder. Loven trer i kraft fra 1. juli 2023.

Endringer i plan- og bygningsloven og energiloven knyttet til vindkraft på land

Stortinget har vedtatt endringer i energiloven og plan- og bygningsloven som gjør at kommunene får en styrket rolle i planlegging og utbygging av nye prosjekter for vindkraft på land. Kommunene har frem til nå som hovedregel tatt stilling til vindkraft ved høring av konsesjonssøknaden, mens den formelle planavklaringen har skjedd ved dispensasjon eller endring av plan. Nå foreslår regjeringen at det skal gjøres en overordnet avklaring av arealbruken etter plan- og bygningsloven gjennom områderegulering – før det blir gitt konsesjon. Målet er at nye prosjekter for vindkraft på land skal gi bedre lokal forankring. Loven trer i kraft fra 1. juli 2023.

Endring i lov om alternativt drivstoff

Loven gir Samferdselsdepartementet myndighet til å fastsette regler om betalingsløsning ved lading av elektrisk drevet kjøretøy. Dette er fulgt opp i en forskrift som stiller krav om kortbetaling på alle nye ladepunkter som operatører bestiller etter 1. juli 2023. Målet er å gjøre ladetilbudet mer brukervennlig, slik at enda flere bilister velger klimavennlige elbiler.

Endringer i vegtrafikkloven

Formålet med endringen er å etablere et hjemmelsgrunnlag for Tolletaten til å utføre testing av om fører av motorvogn er ruspåvirket. Videre endres forbudet mot langvarig parkering av kjøretøy langs offentlig vei, for å tilpasse bestemmelsen til ny ordning med digital avregistrering av kjøretøy.

Endringer i yrkestransportloven

Det er gjort endringer i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven) som trådte i kraft 1. juni 2023. Endringene innebærer at det stilles fagkompetansekrav til drosjeløyvehavere, som trådte i kraft 1. juni 2023. 

Endringer i postloven 1

Formålet med endringene er å etablere hjemmel for leveringspliktig tilbyder av posttjenester for innhenting av opplysninger som er underlagt taushetsplikt i Folkeregisteret. Endringene trådte i kraft i juni. 

Endringer i postloven 2

Formålet med endringene er å gjennomføre pakkepostforordningen i norsk rett (trådte i kraft i juni), oppheve bestemmelsen om brukerklagenemd og endre klagemyndighet (trer i kraft 01.07.23), klargjøre forvaltningsansvaret for det offentlige postnummersystemet (trer i kraft 01.01.24) og endre bestemmelsen om krav til politiattest til en «kan»-regel (trer i kraft 01.07.23).

Tema