Endringer i regelverk fra 1. januar 2019

Ved inngangen til det nye året trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden vil du finne en oversikt over noen av de viktigste endringene fra 1. januar 2019.

Styrket fortrinnsrett for deltidsansatte

Etter arbeidsmiljøloven har deltidsansatte rett til å øke sin stilling fremfor at det blir gjort nyansettelse i virksomheten. Denne fortrinnsretten for de deltidsansatte er avhengig av at den kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver, og den deltidsansatte er kvalifisert for stillingsutvidelsen. Fra nyttår styrkes fortrinnsretten for deltidsansatte, ved at det blir åpning for at deltidsansatte også kan ha fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling.

Styrket status for avgjørelser i Tvisteløsningsnemnda

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven er et lavterskeltilbud for løsning av visse tvister mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, blant annet om fortrinnsrett for deltidsansatte. Fra 1. januar styrkes statusen til tvisteløsningsnemndas avgjørelse, ved at loven fastslår at de skal ha samme rettskraft som dommer avsagt av domstolene.

Endringer i reglene om fast ansettelse og krav til skriftlig arbeidsavtale i arbeidsmiljøloven

Fast ansettelse blir nå definert i arbeidsmiljøloven. For at det skal foreligge en lovlig fast ansettelse kreves det at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang. Det er også gjort en presisering i loven, som innebærer at arbeidsavtalen skal fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres, også i arbeidsforhold der arbeidet utføres periodevis.

Endringer i reglene om innleie fra bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven

Vilkårene for å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak på grunnlag av lokal avtale med tillitsvalgte, jf. § 14-12 andre ledd, er endret slik at kun virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven kan inngå slik avtale. Det er gitt en overgangsregel som innebærer at endringen gis virkning fra 1. juli 2019 når det gjelder konkrete innleieforhold som allerede eksisterer ved ikrafttredelsen.

Presisering av treårsregelen og midlertidig ansettelse på flere grunnlag i kombinasjon

Det er gjort en presisering av at arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn tre år etter § 14-9 andre ledd bokstav a, b eller f i kombinasjon, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Bestemmelsen er ny, men innebærer en lovpresisering av gjeldende rett.

Lønnsplikt under permittering

Arbeidsgiverperioden i starten av en permittering økes fra 10 til 15 dager (arbeidsgiverperiode I) (endring i § 3).

Den forlengede perioden som arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt under permittering, reduseres fra 49 til 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder, som er lovens hovedregel. Samtidig bortfaller arbeidsgiverperiode II.

Dagpengeordningen

Begrensningen på 6G i dagpengeordningen i folketrygdloven skal gjelde inntekten i hvert enkelt av de tre siste årene før søknadstidspunktet, i stedet for gjennomsnittet.

Etter dette vil praksis for beregningen av 6G-begrensningen bli den samme for dagpengene som for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon.

Stønad til gruppe 2-bil

Retten til stønad til gruppe 2-bil (kassebil) fra folketrygden blir utvidet fra 1. januar 2019. Stønad til gruppe 2-biler utvides til å omfatte mennesker som ikke har sterkt begrenset gangfunksjon, men som av andre grunner, for eksempel personer med tidvis utagerende adferd, er avhengige av tilrettelagt bil.

Sykepenger

På sykepengeområdet skjer følgende endringer med virkning fra 1. januar 2019:

Endringer i fastsetting av grunnlaget (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv). Endringen legger blant annet til rette for bruk av opplysninger fra a-ordningen for å beregne sykepenger for arbeidstakere og frilansere.

Forskrift om at saksopplysninger (fra arbeidsgiver) til Arbeids- og velferdsetaten skal gis elektronisk.

Endring i forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere, og endring i forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for selvstendig næringsdrivende.

Endringer i sosialtjenestelovens bestemmelser om kvalifiseringsprogram

Sosialtjenestelovens regler om varighet er endret slik at kvalifiseringsprogram (KVP) kan gis så lenge deltakeren oppfyller inngangsvilkårene, men likevel ikke lenger enn to år. Reglene er også endret slik at kommunen ved særlige grunner kan forlenge KVP-programmet med inntil ett år og at det lenger ikke er formelle begrensninger i antall program. Den nedre aldersgrensen for deltakelse i KVP er endret fra 19 til 18 år.

Videre er det også gjort endringer som utvider mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og lærlingetid innenfor kvalifiseringsprogrammet.

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner

Endringer i forskrift om tilskudd til pensjonistenes organisasjoner.

 

Endring i tredelt foreldrepengeordning

– Når tredelingen nå også omfatter dem som velger 80 prosent uttak, innebærer det at en rekordstor del av foreldrepengeperioden er øremerket far. Det er bra for familien og for barna at fedrene tar en større del av ansvaret på hjemmebane. Foreldrene er likestilte og får en tredel hver, så kan de fordele den siste tredelen som de vil, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.

Fra før har regjeringen utvidet antallet uker reservert for hver av foreldrene fra 10 til 15 uker. Når foreldrene velger 100 prosent uttak i 49 uker, får de 15 uker hver og 16 uker til fordeling. Fra nyttår deles perioden i tre også ved 80 prosent uttak i 59 uker: Foreldrene får da 19 uker hver og 18 uker til fordeling.

Endringene trer i kraft for dem som begynner uttaket av foreldrepenger 1. januar 2019 eller senere.

Prop. 4 L (2018-2019)


Andre lov- og forskriftsendringer fra Barne- og likestillingsdepartementet som trer i kraft 1. januar 2019:


Forenklinger i foreldrepengeordningen 

Foreldrepengeprosjektet i NAV har nylig levert nye tjenester for foreldre, arbeidsgivere og NAV. NAV har lansert en ny saksbehandlingsløsning for foreldrepenger, som gjør det mulig å behandle en rekke saker automatisk. I den forbindelse trer det i kraft flere endringer i foreldrepengeordningen 1. januar 2019.

Dette er hovedsakelig endringer som er lovtekniske forenklinger, som i liten grad vil berøre mottakere av foreldrepenger. Endringene vil derimot gjøre regelverket enklere å forstå for brukerne og mindre komplisert å forvalte for etaten.

Prop. 168 L (2016-2017)


Delvis ikrafttredelse av endringer i barneloven og straffeloven (bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep)

Endringer i barneloven og straffeloven (bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep) trer i kraft 1. januar 2019, med unntak av en endring som gjelder fritak for mekling som vil tre i kraft samtidig med at det gis nødvendige forskriftsbestemmelser.

En av endringene som nå trer i kraft, gjelder plikt for domstolen til å vurdere om den dømte i volds- og overgrepssaker, skal ilegges kontaktforbud overfor barn. Dette kan føre til at kontaktforbud blir vurdert og ilagt i flere saker der det er grunnlag for det, noe som kan gi barn bedre beskyttelse.

En annen endring som trer i kraft, innebærer at det tydeliggjøres i loven at samvær ikke kan gjennomføres eller avtales når kontaktforbud eller besøksforbud er ilagt for å beskytte barnet.

Prop. 167 L (2016-2017)


Ikrafttredelse av endring i forskrift om registrering og melding av vigsel

Tilrettelegging for digitale løsninger for dokumentasjon av vigsel og vigselsmyndighet, og registrering av vigsel. Endringen innebærer at forskriften blir teknologinøytral. 

Høring: Forslag til endring i forskrift om registrering og melding av vigsel

Skatter

  • Skattesatser 2019
  • Skattefrie satser ved kostdekning på reiser og pendleropphold
    Det er vedtatt endringer i de skattefrie satsene for kostdekning på yrkes-/tjenestereiser innenlands og utenlands, og på pendleropphold i utlandet med virkning fra og med inntektsåret 2019. Fra 2019 vil Skattedirektoratet fastsette de skattefrie satsene uavhengig av de fremforhandlede godtgjørelsessatsene i statens særavtaler, og de skattefrie satsene gjelder likt for reiser i og utenfor Norge.

    På dagreiser i 2019 er de skattefrie satsene 200 kroner for reiser mellom 6-12 timer, og 400 kroner for reiser over 12 timer.

    På reiser med overnatting i 2019 er de skattefrie kostsatsene 578 kroner for reiser med overnatting på hotell, 161 kroner ved overnatting på pensjonat mv. uten kokemulighet og 89 kroner ved overnatting privat eller på hybel/brakke med kokemulighet. For pendlere, som bare kan motta skattefri kostdekning for opphold i pendlerbolig uten kokemuligheter, gjelder satsen på 578 kroner ved overnatting på hotell og 161 kroner ved overnatting på pensjonat mv. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 5.2 og Innst. 3 S (2018-2019) punkt 5.2.
  • Reisefradrag
    Det innføres en samlet, øvre beløpsgrense for reisefradrag. Grensen er satt til 97 000 kroner, og gjelder både for reiser innenfor og utenfor EØS. Det kan ikke gis fradrag, herunder til dokumenterte utgifter, utover denne grensen. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 5.3 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 5.3.
  • Eiendomsskatt
    Det er vedtatt endringer i Eigedomsskattelova som trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2019.

    1. Reglene for eiendomsskatt på verk og bruk:
    Produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fritas for eiendomsskatt. Vannkraftanlegg omfattes ikke av endringen. Verk og bruk opphører både som utskrivingsalternativ og eiendomstype/eiendomskategori. Det innføres en ny utskrivingskategori som omfatter vannkraftanlegg, kraftnettet, vindkraftanlegg og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Det er vedtatt en overgangsregel som innebærer en gradvis utfasing over syv år av skattegrunnlaget knyttet til produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 7.1. og Innst. 4 L (2017-2018) punkt 7.1.

    2. Produksjonslinjer:
    Produksjonslinjer skal anses som en del av kraftanlegget i den grad de betjener dette og er eid av kraftselskapet. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 7.2. og Innst. 4 L (2017-2018) punkt 7.2.

    3. Eiendomsskattesatsene:
    - Fra 1. januar kan eiendomsskattesatsen det første året det skrives ut eiendomsskatt i kommunen kun være på 1 promille av takstverdien.
    - Det er kun adgang til å øke satsene med 1 promille per år (unntak for husløse grunneiendommer og ved innføring av bunnfradrag).
    - Det første året det skrives ut eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom skal skattesatsen for disse eiendommene starte på 1 promille.
    Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 7.3 og Innst. 4 L (2017-2018) punkt 7.3.
  • Hjemmehørendebegrepet for selskap
    Det er vedtatt endringer i skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge. Selskap stiftet i henhold til norsk selskapsrett, og utenlandsk selskap med reell ledelse i Norge, skal som utgangspunkt anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskap bosatt i et annet land etter skatteavtale, skal likevel ikke anses hjemmehørende i Norge. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. Se Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 8 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 8.
  • Formuesskatt
    Verdsettelsesrabatten for aksjer, driftsmidler mv. økes fra 20 til 25 pst. med virkning fra inntektsåret 2019. I tillegg heves bunnfradraget fra 1 480 000 til 1 500 000 kroner (3 000 000 kroner for ektefeller som skattlegges under ett). Se Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 4.1 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 4.
  • Rentebegrensningsreglene
    Rentebegrensningsreglene utvides ved at også fradrag for eksterne renter kan avskjæres for selskap i konsern. I tillegg innføres det en unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Selskap, eller alternativt norsk del av konsern, med en egenkapitalandel som er tilnærmet lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt, skjermes. Terskelbeløpet heves fra 10 til 25 mill. kroner. Konsern med rentekostnader i Norge under 25 mill. kroner omfattes derfor ikke av endringen. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 9 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 9.
  • Aksjesparekonto
    Det er vedtatt å utvide ordningen med aksjesparekonto slik at den også gir utsatt beskatning for utbytte. I tillegg åpnes det for at verdipapirer kan overføres mellom egne kontoer uten beskatning. Det åpnes også for at verdipapirer kan overføres til ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse, og til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. Se Prop. 1 LS punkt 5.6 (2018-2019) og Innst. 4 (2018-2019) punkt 5.6.
  • Fondskonto
    Det er vedtatt at investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skal skattlegges likt med investering i verdipapirfond, når forsikringselementet er lite. Forsikringselementet anses som lite når det ved investors død eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning på kontoen. Det samme gjelder når det ved forsikringstakers død eller uførhet blir utbetalt et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp på kontoen. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.  Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 5.7.
  • Naturalytelser
    Det er vedtatt endringer i reglene om skattlegging av naturalytelser med virkning fra inntektsåret 2019. De nye reglene klargjør at det er arbeidsgiver som skal ha ansvar for å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for alle naturalytelser den ansatte mottar i arbeidsforholdet, også når ytelsen mottas via en tredjepart. Videre innføres det klarere regler for skattefritaket for personalrabatter. Slike rabatter vil være skattefrie inntil en verdi på kr 7 000 i året, men bare når rabatten ikke overstiger 50 prosent av omsetningsverdien.

    Det er videre foretatt endringer og moderniseringer av reglene for enkelte skattefritak. Dette gjelder gaver, overtidsmat, fri avis, samt opphevelse av skattefritaket for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter. Se Prop. 86 LS (2017-2018) kapittel 2, Innst. 399 L (2017-2018) kapittel 2 og Innst. 3 S (2018-2019) punkt 5.1.4.
  • Gaver til frivillige organisasjoner
    Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. Se 4 L (2018-2019) punkt 13.1.

  • Renter på utenlandsk skatt
    Fra inntektsåret 2019 likestilles renter på restskatt og etter endringsvedtak frem til forfall beregnet etter annet lands lovgivning med renter beregnet etter skattebetalingsloven §§ 11-2 og 11-5. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 10.2 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 10.2.
  • Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende
    Selvstendig næringsdrivende, deltakere i selskap med deltakerfastsetting og ansatt eier i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan få inntektsfradrag for innskudd i pensjonsordning som tilfredsstiller vilkår fastsatt i lov om innskuddspensjon. Fradraget kan med virkning fra inntektsåret 2019 maksimalt utgjøre 7 pst. (mot tidligere 6 pst.) av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 5.7 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 5.7.
  • Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer
    Fra 1. januar 2019 gjelder nye krav om hvilken dokumentasjon utenlandske aksjonærer må fremlegge for å få lavere skatt enn det som følger av Stortingets skattevedtak (25 pst.). Se 38 L (2015–2016) punkt 15.2.7. Det er gjort visse justeringer i de opprinnelig vedtatte kravene, som innebærer at personlige aksjonærer ikke trenger å fremlegge bostedsbekreftelse hvis utbytteutdelingen er på mindre enn 10 000 kroner.
  • Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
    Grensene for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes fra 70 000 kroner til 80 000 kroner per ansatt og fra 700 000 kroner til 800 000 kroner per organisasjon. Se Innst. 4 L (2018-2019) punkt 13.2.

 

Avgifter

  •  Avgiftssatser 2019
  • Engangsavgift - motorsykler
    Det er vedtatt å endre  CO2-komponenten for motorsykler ved å øke lav sats med 8 pst. og høy sats med 15 pst. ut over prisjustering. Det øverste innslagspunktet senkes med 5 gram fra 140 til 135 gram CO2/km Omleggingen gjennomføres provenynøytralt ved at den lave satsen i slagvolumkomponenten reduseres med 9 pst. og den høye satsen reduseres med 3 pst. ut over prisjustering. Se 1 LS (2018–2019) punkt 13.4.2  og Innst. 3 S (2018–2019) punkt. 13.4.2.
  • Engangsavgift - vrakpantavgift
    Det er vedtatt å utvide vrakpantavgiften til å omfatte mopeder og motorsykler, campingvogner og lastebiler. Satsene er satt til 500 kroner for mopeder og motorsykler, mens satsen for campingvogner og lastebiler er satt til henholdsvis 3000 og 5000 kroner. Den generelle satsen på 2400 kroner videreføres for de øvrige kjøretøygruppene. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 13.4.2  og Innst. 3 S (2018-2019) punkt. 13.4.2.

 

Statens pensjonsfond utland

  • Sammensetning av referanseindeksen
    Det er igangsatt et arbeid med å vurdere sammensetningen av referanseindeksen for aksjer for Statens pensjonsfond utland. I lys av dette arbeidet har Finansdepartementet besluttet at referanseindeksen for aksjer fra og med 1. januar 2019 stilles i bero for inkludering av nye markeder, inntil ny referanseindeks er fastsatt.

 

Finansmarkedene 

  • Nye lovregler om innskuddsgaranti og krisehåndtering og ny lov om bankenes sikringsfond
    Innskuddsgarantiordningen utvides til å gi ubegrenset garanti for visse typer av innskudd i inntil 12 måneder, blant annet for innskudd knyttet til boligkjøp, særlige livshendelser, forsikringsutbetalinger og erstatninger. Den generelle innskuddsgarantien på to millioner kroner per innskyter per bank videreføres.

    Det innføres også et bredt sett av nye regler for å forhindre og håndtere kriser i banker, i samsvar med EUs krisehåndteringsdirektiv. Bankenes sikringsfonds virksomhet vil fra 1. januar 2019 være regulert i ny lov om Bankenes sikringsfond.

    Departementet vil fastsette utfyllende forskrifter til lovene før jul.
    Les mer her
  • Nye krav til bankenes kontantberedskap
    Finansdepartementet har presisert i forskrift at bankene skal ha løsninger for å kunne møte en eventuell økt etterspørsel etter kontanter ved svikt i de elektroniske betalingssystemene. Les mer her

  • Nytt soliditetskrav for pensjonskasser
    Finansdepartementet fastsatt et nytt soliditetskrav for pensjonskasser. Kravet skal fange opp risiko i hele virksomheten, og er basert på markedsverdier, på samme måte som Solvens II-kravet for forsikringsforetak. Les mer her

  • Lovendringer om forsikrings- og pensjonsforetaks investeringer «forsikringsfremmed virksomhet»Det er forbudt for forsikrings- og pensjonsforetak å drive annen virksomhet enn forsikring. Med lovendringen vil grensen mellom investering i og drift av forsikringsfremmed virksomhet ikke lenger være kvantifisert til en gitt eierandel, men avhenge av en kvalitativ og skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet. Grensedragningen vil bli håndhevet av Finanstilsynet.
    Les mer her
  • Forsinkelsesrente og standardkompensasjon
    Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2019. Rentesatsen skal være 8,75 prosent p.a. Finansdepartementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 380 kroner. Les forskriften her

  • Endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven
    Endringsloven innebærer en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir- og børsregelverket med utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets utredning om gjennomføring av EØS-regelverk om markeder for finansielle instrumenter (MiFID II og MiFIR). Endringsloven, med unntak av § 8-1 om inkorporasjon av MiFIR, trer i kraft 1. januar 2019. Les loven her
  • Endringer i verdipapirforskriften og oppheving av børsforskriften
    Endringene trer i kraft 1. januar 2019, med unntak av bestemmelsene som inkorporerer kommisjonsforordningene til MiFID II og MiFIR. Les forskriften her
  • Endringer i verdipapirfondforskriften
    Finansdepartementet har vedtatt endringer i verdipapirfondforskriften om personlige transaksjoner i forvaltningsselskap for verdipapirfond. Les forskriften her
  • Endringer i finansforetaksforskriften
    Det er i finansforetaksforskriften fastsatt unntak fra krav om konsesjon etter finansforetaksloven for AutoPASS-utstedere i henhold til forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter (utstederforskriften).
  • Endringer i betalingssystemloven
    Rettsvernsreglene i betalingssystemloven utvides fra 1. januar 2019 til også å gjelde systemer underlagt lovgivningen i land utenfor EØS. Endringen legger til rette for at norske finansforetak fortsatt skal kunne være medlem av betalings- og verdipapiroppgjørssystemer underlagt britisk rett etter at Storbritannia trer ut av EU.
  • Endringer i bokføringsforskriften
    Endringene, som trer i kraft 1. januar 2019, har blant annet sammenheng med endringer i kassasystemforskrifta, som er fastsatt av Skattedirektoratet. Det er blant annet vedtatt et unntak fra krav om utskrift av salgskvittering fra utbetjente automater, som drivstoff- og parkeringsautomater. Videre er det vedtatt at veldedige og allmennyttige institusjoner kan dokumentere kontantsalg med dagsoppgjør og eventuell annen dokumentasjon, uavhengig av beløpsgrenser. Les mer her

Statlig økonomiforvaltning

  • Krav om å tilby elektronisk faktura ved salg av varer og tjenester fra statlige virksomheter
    Fra 1. januar 2019 skal statlige virksomheter som driver med salg av varer og tjenester til næringslivet tilby elektronisk faktura. Kravet vil også gjelde ved salg til andre statlige virksomheter og til kommuner, fylkeskommuner og ideelle organisasjoner. Les mer her

Lovsamling
En rekke lov- og forskriftsendringer trer i kraft 1. januar 2019. Foto: HOD


Styrking av retten til dekning av reiseutgifter for barn som pårørende eller etterlatte.
Barn får rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med informasjon og oppfølging etter helsepersonelloven § 10a og § 10b. Det er bevilget kr. 25 mill. i statsbudsjettet for 2019.

Forskriftsendringer som skal legge til rette for innføring av pasientens legemiddelliste.
Selve plikten til å etablere og oppdatere legemiddellisten vil tre i kraft senere. Delvis ikrafttreden av endringer i kjernejournalforskriften og reseptformidlerforskriften.


Utvidelse av type narkotiske stoffer som kan inntas i sprøyteromsordningen.
Det åpnes for inntak av alle stoffer som brukerne injiserer. Personalet skal gi opplæring i overgang fra injisering til mer skånsom bruk. Brukerne skal kunne prøve ut mer skånsomme inntaksmåter i ordningen, for eksempel inhalering. Begrepsbruken endres til "brukerrom" og "brukerromsordning". Endringer gjøres både i sprøyteromsloven og sprøyteromsforskriften.

Ordningen med behandlingsreiser utvides med diagnosegruppen amyotrofisk lateralsklerose (ALS).
Det er bevilget kr. 6,5 millioner i statsbudsjettet for 2019. Behandlingsreiser er et organisert diagnosespesifikt behandlingstilbud i land med varmt og solrikt klima.

Forskriftsendringer som innebærer at det fra 1. januar 2019 innføres kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter også innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, samt endring som innebærer at betalingsplikt skal gjelde for pasientens oppholdskommune og ikke folkeregistrert kommune
(Forskrift 8. november 2018 nr. 1675 om endring av forskrift 18. november 2011 nr. 1115 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter)

Advokatsalæret og retttsgebyret

For 2019 blir advokatsalæret og rettsgebyret økt med 20 kroner, til henholdsvis 1040 kroner og 1150 kroner. 

Rundskriv om salærsats for advokater mv. og stykkprissatser for medisinsk sakkyndige

Inkassosatsen fryses

Inkassosatsen fryses fram til nye regler om inkassosalærer er på plass, hvilket betyr at den også i 2019 blir 700 kroner.

Justering av gebyrer til selvkost

Stortinget har vedtatt endringer i rettsgebyrloven som innebærer reduserte gebyrer for ulike tjenester i domstolene og politiet.

Gebyrer som nedjusteres er blant annet gebyrer for

  • tvangssalg av fast eiendom,
  • tvangsdekning i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom og fravikelse av fast eiendom,
  • gebyrer for tvangsdekning i løsøre (tvangssalg, utlevering og tilbakelevering),
  • gebyrer for felleseiebo,
  • utstedelse av proklama i dødsbo,
  • tvangsavvikling av selskaper og gebyr når begjæring om konkurs blir avslått eller trukket tilbake.

Stortinget har vedtatt en økning av gebyret for behandling av sak i forliksrådet til 1 322,50 kroner i 2019.

Vedtak til lov om endringer i rettsgebyrloven (justering av gebyrer)

Oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet

Fra 1. januar innføres adgang for klagemotparten til å begjære oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet etter bestemmelsen i tvisteloven § 6-14 fjerde ledd.

Oppfriskning er et rettsmiddel i sivile saker som kan brukes i tilfeller der en frist ikke er overholdt eller en part har unnlatt å møte, slik at forsømmelsen har ført til en fraværsavgjørelse.

Fristen for å kreve oppfriskning er én måned og kan bare kreves én gang i samme sak. Klagemotparten kan, som i dag, i stedet for oppfriskning, ta ut stevning til tingretten etter første ledd i samme bestemmelse.

Forliksrådets beslutning om oppfriskning kan bare ankes dersom den nekter oppfriskning. Den som fremsetter begjæring om oppfriskning etter disse reglene må betale et halvt rettsgebyr for behandlingen av begjæringen.

Endringer i garantireglene

Endringene i garantireglene i bustadoppføringslova § 12, inkludert ny § 2-11 i avhendingslova, trer i kraft fra nyttår.

Lov om endringer i bustadoppføringslova mv. (garantireglene) 

Rentesats etter ekteskapsloven og skifteloven

Etter forskrift 13. februar 2007 nr. 164 om rentesats etter ekteskapsloven og skifteloven skal rentesatsen fastsettes for hver kalenderår. Fra 1. januar 2019 vil denne renten være 3,55 prosent p.a.

Nye hjemler for tilbakeholdelse og innbringelse

Fra 1. januar kan politiet holde på utlendinger som stanses i allminnelig utlendingskontroll eller inn/utreisekontroll i inntil fire timer. I tillegg gir en ny hjemmel politiet anledning til pågripelse i inntil 24 timer i tilfeller hvor en utlending som stanses i innreisekontroll mest sannsynlig vil bli nektet innreise og bortvist eller utvist.  Det vil ikke være anledning til å pågripe barn og barnefamilier etter den nye arrestasjonshjemmelen, og den vil ikke omfatte asylsøkere (for dem finnes det generelle og særskilte regler).

Endringene åpner også  for å gi pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted i slike situasjoner dersom meldeplikt eller bestemt oppholdssted anses tilstrekkelig, eller en pågripelse vil være et uforholdsmessig tiltak.

Vedtak til lov om endringer i utlendingsloven (tilbakeholdelse og innbringelse m.m.)

Momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner 

Kulturdepartementet innfører ny forskrift for momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner 1. januar 2019. Den nye forskriften vil gjøre ordningen enda mer treffsikker, bidra til ytterligere forenkling for organisasjonene, og sikre at midlene tilkommer organisasjoner som er basert på frivillighet til gode. Hovedendringen innebærer en omfordeling av midler slik at små organisasjoner samlet får litt vil motta noe mer midler i ordningen. Dette grepet er det enighet om i frivillig sektor.

https://lovdata.no/forskrift/2018-10-23-1600

Forskrift om endring av forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. trer i kraft 1. januar 2019

Endringsforskriften innfører krav om egnethetsvurdering for å gjennomføre deler av hvitvaskingsdirektivet. Egnethetsvurderingen gjelder for reelle rettighetshavere eller personer i den faktiske ledelsen og styret for organisasjoner, foreninger eller entreprenører som tilbyr lotterier som omfattes av hvitvaskingsloven.

https://lovdata.no/LTI/forskrift/2018-12-14-2010

Endring av forskrift 21. desember 2001 nr. 1559 om forvaltning av Fond for utøvende kunstnere m.m.

Styrets funksjonstid utvides fra to til tre år, og tidspunktet for innsending av årsrapport flyttes fra 1. mai til 1. juli. Det er også gjort en henvisningsendring pga. endret paragrafnummerering ny åndsverklov. Endringene trer i kraft 1. januar 2019.

https://lovdata.no/forskrift/2001-12-21-1559 

Ny forskrift om saksbehandlingen i Konkurranseklagenemnda
Konkurranseklagenemnda behandler alle klager over Konkurransetilsynets vedtak etter konkurranseloven, og forskriften utfyller reglene i konkurranseloven kapitel 8 om Konkurranseklagenemnda. Forskriften gir nærmere regler for saksbehandlingen for nemnda i saker om blant annet inngrep mot foretakssammenslutninger og overtredelsesgebyr for brudd på forbudene i konkurranseloven.

Forskriften gir nærmere regler for hva en klage skal inneholde, om skriftlig og muntlig saksbehandling for nemnda, møteoffentlighet m.m.


Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) omdannes til et statlig aksjeselskap.

Endringer i aksjeloven:

  • Det blir enklere og billigere å avvikle aksjeselskaper
    Fra 1. januar 2019 trenger ikke aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, lenger å revidere avviklingsregnskapet. Fra 1. mars 2019 fjernes også kravene til at slike aksjeselskaper må revidere avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret.

  • Sittende styre skal stå for avviklingen
    Innspill fra næringslivet tyder på at det er vanlig praksis å velge det sittende styret som avviklingsstyre. Fra 1. mars 2019 skal ansvaret for å avvikle aksjeselskaper høre under styret. Endringen innebærer å fjerne avviklingsstyret som eget selskapsorgan. Samme endring vil også gjelde for allmennaksjeselskaper.

  • Forenklinger i vedtektene
    I dag må aksjeselskaper angi forretningskommunen i vedtektene. Dette kravet fjernes fra 1. mars 2019. Endringen er en vesentlig forenkling blant annet ved oppdateringer etter kommunesammenslåinger. Hensynet til å finne frem til selskapet er ivaretatt gjennom plikten til å registrere selskapets adresse i Foretaksregisteret.

  • Endringer i reglene om mellombalanser (trer i kraft senere)
    Stortinget har også vedtatt en rekke endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens regler om mellombalanser. Endringene omfatter:
    • Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet skal slippe å måtte revidere mellombalanser som benyttes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og andre disposisjoner.
    • Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.

Det må gjøres tekniske tilpasninger i Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret før disse endringene kan tre i kraft. Det må også fastsettes forskriftsbestemmelser med regler om blant annet innsending til Regnskapsregisteret og om innsyn i mellombalansene.

Nærings- og fiskeridepartementet vil sende utkast til forskriftsbestemmelser på offentlig høring.

  • Supplerende opplysninger (for spesielt interesserte)

Følgende endringer trer i kraft 1. januar 2019:

  • aksjeloven § 3-5 annet ledd, § 6-14 første ledd nytt annet punktum, § 6-15 første ledd, 12-6 nr. 5 og § 16-5 tredje ledd
  • allmennaksjeloven § 6-7 første ledd første punktum, § 6-15 første ledd og § 12-6 nr. 5

Følgende endringer trer i kraft 1. mars 2019:

  • aksjeloven § 2-2 første ledd, §§ 16-2 til 16-14, med unntak for § 16-5 tredje ledd som trer i kraft 1. januar 2019
  • allmennaksjeloven §§ 16-2 til 16-14
  • foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 3.

Lovdata publiserer fortløpende nye lover og forskrifter fra Samferdselsdepartementet i Norsk Lovtidend. Oversikten her er kun et utvalg av forskriftsendringer.

Lov om endringer i vegtrafikkloven § 13 b

Endringen i vegtrafikkloven vil kunne gjøre flere elbiler tilgjengelig for kjøpere i Norge. Bakgrunnen for endringene er at forordninger fra EU blir del av EØS-avtalen.

Les mer i vår pressemelding 

Lovdata

Endringer i forskrift om energi- og miljøkrav ved anskaffelse av kjøretøy

Samferdselsdepartementet vil i løpet av 2019 vurdere miljøkravene som i dag stilles ved offentlige anskaffelser av kjøretøy.

Lovdata

Forskrift om endring i forskrift 19. september 2003 nr. 1164 om prikkbelastning

Endringen innebærer at ulovlig bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn vil føre til ileggelse av 2 prikker, alternativt 4 prikker for personer med førerett "på prøve".

Lovdata

Forskrift om alkolås, alkolåsverksteder mv

Endringen innebærer at alle nye busser og minibusser som skal brukes i persontransport mot vederlag må ha alkolås. Kjøretøy som allerede er registrert må montere alkolås før 2024 eller tas ut av drift.

Lovdata

Forskrift om endring av forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS (gebyrsatser for 2019)

Endringen innebærer at gebyr for å utstede fartsskriverkort via selvbetjeningsløsninger hos Statens vegvesen blir lavere enn gebyret for å utføre tjenesten manuelt.

Les mer i vår pressemelding

Lovdata

Forskrift om endring av førerkortforskriften (gebyrsatser for 2019)

Endringen innebærer at gebyr for å bestille duplikat av førerkort via selvbetjeningsløsninger hos Statens vegvesen blir lavere enn gebyret for å utføre tjenesten manuelt.

Les mer i vår pressemelding

Lovdata

Forskrift 14.12.2018 nr. 1917 om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter (utstederforskriften)

Les mer i vår pressemelding 

Lovdata

Forskriftsbestemmelse § 7 i forskrift om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

(Settes i kraft fra 7. januar 2019)

Lovdata