Historisk arkiv

Fullføring av store statlege byggeprosjekt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgjevar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Pressemelding

Nr. 44/98
Dato: 5. oktober 1998

Fullføring av store statlege byggeprosjekt

* Full gjennomgang av rehabiliteringa av Slottet

* Miljøopprydding, sikring av statlege verdiar og utvikling på Fornebu

* Fullføring av nytt Rikshospital innan 31. mars 1999

* Vurdering av Statsbygg

* Mobilisering av arbeidskraft og justering av arbeidsmarknadstiltak

* Handlingsplan for rekruttering av innvandrarar til offentleg sektor

* Sjølvfinansierande frakttilskott for bensin

* Litt mindre tilskott til sentralledda i dei politiske partia, litt meir til kommunepartia

* Opptrapping av år 2000-arbeidet i staten

* Handlingsplan for å fremje ei elektronisk forvaltning

* Felles inngangsport til offentleg informasjon på Internett

* Vidareføring av utgreiinga om makt og demokrati

* Framtidsstudie «Norge år 2030» med fokus på forvaltningspolitikk

Dette er blant dei område og tiltak som er med i budsjettframlegget for Arbeids- og administrasjons-departementet for 1999. Fleire av dei ovannemnde områda blir meir utførleg omtalte i eigne pressemeldingar, eller berre der.

Full gjennomgang av rehabiliteringa av Slottet

Dei offisielle romma på Slottet (gjesterom og statsrådsdelen) som del av delprosjekt 4 vil bli sluttførte innanfor kostnadsramma på 312,3 mill. kroner frå Revidert nasjonalbudsjett 1998. Arbeidet i kongeleiligheita vil bli stansa. Det vil heller ikkje bli fremja forslag om å starte på delprosjekt 5 B (arveleiligheitene, politilokale og lysekroner i store festsal) i statsbudsjettet. Dette skjer i forståing med Kongeparet. AAD vil gjennomføre ein full gjennomgang av slottsprosjektet og vil komme tilbake til spørsmålet om vidareføring av prosjektet i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Regjeringa har sett ned eit breitt samansett slottsutval, under leiing av AAD, til å føre tilsyn med vedlikehaldssituasjonen og restaureringsbehova ved dei statseigde kongelege eigedomane (Slottet, Bygdøy kongsgard, Oscarshall, Gamlehaugen og Stiftsgården).

Fullføring av nytt Rikshospital innan 31. mars 1999

Statsbygg har byggherreansvaret for det nye Rikshospitalet på vegne av Sosial- og helsedepartementet.. Hovudprosjektet vil bli ferdigstilt 4-5 månader seinare enn planlagt. Etter den reviderte framdriftsplanen skal hovudprosjektet nå vera ferdig i slutten av mars neste år. Innplasseringa av avansert utstyr i bygget har komplisert byggeprosessen. Forseinkinga vil føre til auka byggekostnader. Etter alt å dømme vil desse liggje innanfor kravet som generelt gjeld for Statsbygg i byggeprosjekt, dvs. maks. 2,5 pst. avvik i forhold til totalbudsjettet.

Miljøopprydding, sikring av statlege verdiar og utvikling på Fornebu

Statsbygg og SAS i fellesskap har fått fullmakt til å gjere ei internasjonal utlysing av Koksa-området (ca. 90 da.) på Fornebu, der begge er rettshavarar. Dette skal skje på grunnlag av dei føresetnader for utviklinga av Fornebu som Stortinget gav uttrykk for under behandling av stortingsmeldinga om IT-kompetanse. Svar på bodrunden kan ventast i februar -99. Anna sal kan først skje når premissane for Bærums kommunedelplan II er kjende.

Statsbygg har etablert eit apparat til å drifte og sikre dei omfattande statlege verdiane som er att på Fornebu etter at flyplassen er lagd ned. Det blir gjort framlegg om å løyve 50 mill. kroner til Statsbygg til opparbeiding av ulike infrastrukturtiltak på Fornebu i 1999. Mye av dette vil vere knytt til eigedommar som allereie er selde, men vil også vere gunstig for tilrettelegginga av dei andre areala staten rår over.

Etter at siste fly har forlate Fornebu står ein overfor ei storstilt miljøopprydding på området. Statsbygg har lagt ned stor aktivitet i samarbeid med Statens Forureiningstilsyn i å kartleggje forureininga på Fornebu.

AAD, KUF og NHD vil i haust i fellesskap arbeide med ei oppfølging til Stortinget om etablering av eit IT-/kunnskapssenter på Fornebu på grunnlag av dei føresetnadene som Stortinget har gitt uttrykk for.

Vurdering av Statsbygg

Det føregår nå ein intern organisasjonsprosess i Statsbygg. AAD vil i 1999 sjå på om det skal gjennomførast endringar i Statsbyggs rammevilkår.

Om lag 96,5 prosent av arbeid og tenester knytte til byggjeprosjekt i Statsbyggs regi blir kjøpte i den private marknaden etter tilbodskonkurransar. I dei seinare åra har Statsbygg i aukande grad komme i ein konkurransesituasjon. Blant anna blir stadig fleire nybygg som utelukkande er mynta på statlege leigetakarar førte opp av private byggherrar. AAD ser behov for å vurdere styring og organisering av Statsbygg i samband med endringane i dei ytre rammevilkåra. Bl.a. finn departementet det naturleg å vurdere nærmare kva for eigedomskategoriar som det vil vere viktig for staten å eige og forvalte sjølv. Det gjeld også kva for nybygg Statsbygg skal vere obligatorisk byggherre for i framtida.

Mobilisering av arbeidskraft og justering av arbeidsmarknadstiltak

Etter fem års samanhengande vekst i sysselsettinga er det nå teikn til at veksten avtar. For året sett under eitt ventar ein likevel at arbeidsløysa går svakt ned også til neste år. Presset i arbeidsmarknaden vil dermed vere stort også i 1999.

Formidling til arbeid vil dermed vere hovudoppgåva for arbeidsmarknadsetaten i 1999. Arbeidskraft skal mobiliserast på brei basis blant heilt ledige og delvis sysselsette. Det er også eit mål at det skal bli lettare å komme inn i arbeidslivet for grupper som har problem med å komme inn på arbeidsmarknaden. For stillingar der det er mangel på kompetente søkjarar vil arbeidsmarknadsetaten også formidle arbeidskraft frå utlandet.

Løyvingsforslaget for ordinære arbeidsmarknadstiltak i 1999 er basert på eit gjennomsnittleg nivå på om lag 8 000 plassar. På bakgrunn av uvissa knytt til utviklinga på arbeidsmarknaden vil dette tiltaksnivået bli vurdert på nytt i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1999. For yrkeshemma baserer ein seg på i gjennomsnitt 19 700 plassar under dei spesielle arbeidsmarknadstiltaka for desse, om lag ei vidareføring frå 1998. Yrkeshemma kan også delta på tiltak finansierte over ytingar til yrkesretta attføring og på ordinære arbeidsmarknadstiltak.

For å betre tilbodet til yrkeshemma personar med alvorlege psykiske lidingar, vil ein etablere nye tiltaksplassar øyremerkte denne gruppa i tråd med opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006.

Handlingsplan for rekruttering av innvandrarar til offentleg sektor

AAD har saman med Kommunal- og regionaldepartementet laga ein handlingsplan for å auke rekrutteringa av personar med innvandrarbakgrunn til statlege verksemder. Innsatsen skal blant anna rettast inn mot å bevisstgjere haldningar hos dei tilsetjingsansvarlege, redusere hindringar i dagens regelverk og gjere det lettare å få arbeidserfaring i statleg sektor. Saman med hovudsamanslutningane /Norsk Lærarlag har departementet sett av 3 millionar kroner i inneverande tariffperiode for å styrke innsatsen på dette området.

Sjølvfinansierande frakttilskott for bensin

Over AADs budsjett blir det gitt frakttilskott for bensin og autodiesel for fraktkostnader som overstig 7 øre per liter inkl. mva. Regjeringa foreslår i statsbudsjettet for 1999 at ordninga blir avvikla i si nåverande form med verknad frå 1. januar 1999 og erstatta av ei sjølvfinansierande frakttilskottsordning utanfor statsbudsjettet. Ordninga er tenkt utforma slik at det blir lagt ei særskild avgift på bensin og autodiesel, og at inntektene frå avgifta går inn i eit eige fond som dannar grunnlag for utbetaling av frakttilskott. Regjeringa tar sikte på å leggje fram ein eigen proposisjon for Stortinget med forslag til ei slik ordning.

Litt mindre tilskott til sentralledda i dei politiske partia, litt meir til kommunepartia

Regjeringa gjer framlegg om eit tilskott til dei politiske partia på i alt 208,2 mill kroner, av dette går 5 mill. til ungdomsorganisasjonane. Dette er ein reduksjon på 1,1 pst i forhold til 1998. Tilskottet til dei sentrale organisasjonane blir redusert med 4,1 pst, mens tilskotta til kommune- og fylkespartia aukar med 3,6 pst.

Opptrapping av år 2000-arbeidet i staten

Den seinaste kartlegginga av arbeidet med år 2000-problemet i statsforvaltninga viser at løysinga av problemet har fått høg prioritet spesielt i dei store etatane. Undersøkinga viser likevel at det er nødvendig å trappe opp innsatsen endå meir, dersom vi ikkje skal risikere at delar av statsforvaltninga får problem med å løyse sine oppgåver ved tusenårsskiftet.

AAD vil styrke tiltak som går på tvers av sektorane og vil ta initiativ overfor fagdepartementa for å sikre oppfølging av nødvendige tiltak i underliggjande etatar.

Handlingsplan for å fremje ei elektronisk forvaltning

AAD skal leggje fram ein handlingsplan for arbeid med tverrsektoriell IT-utvikling i statsforvaltninga fram til 2001. Planen skal både understøtte dei enkelte sektorane og verksemdene sitt eige ansvar for bruk av IT og fremje større samordning på området.

Felles inngangsport til offentleg informasjon på Internett

AAD skal i samarbeid med Kommunanes Sentralforbund ta initiativ til å etablere ein felles inngangsport til offentleg informasjon på Internett. Tenesta som har arbeidsnamnet Inngang Norge, skal baserast på den offentlege informasjonspolitikken og vere ein port til all offentleg informasjon, på tvers av etatar og forvaltningsnivå. Tenesta skal vere tilgjengeleg for alle og vere gratis. Hovudmålet med tenesta er å gjere det enklare å finne fram til offentlege tenester og offentleg informasjon på Internett.

Lagt inn 5. oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen