Pressemelding

Nr: 28/98
22.06.98

Nordmenns kjøpekraft økte med 1,8 % i fjor

Det er fortsatt grunn til å regne med en gjennomsnittlig prisvekst på om lag 2,5 % fra 1997 til 1998, mener Beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Ansatte i varehandelen, funksjonærer i NHO-bedrifter og bankansatte hadde høyest lønnsvekst i fjor, ifølge utvalgets «etteroppgjørs»-rapport som ble lagt fram mandag. Disse gruppene fikk henholdsvis 4,7, 4,8 og 4,9 % mer i lønnsposen i fjor. For ansatte i stat og kommune økte lønna med henholdsvis 4,2 og 3,9 %, mens industriarbeidere hadde en vekst på 3,7 %. I gjennomsnitt økte reallønna med 1,8 % i fjor. Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn har økt i banksektoren, kommunene og skoleverket. På andre områder har det vært stabilitet eller fortsatt tilnærming mellom kvinners og menns lønn. Rapporten avdekker også at konkurranseevnen trolig ble svekket noe i 1997.

Beregningsutvalget la fram sin hovedrapport foran årets inntektsoppgjør 20. januar i år. I rapporten som nå legges fram etter inntektsoppgjørene, er ny statistikk og annet materiale innarbeidet. Rapporten gir oversikt over lønns- og inntektsutviklingen, herunder lønnsutviklingen for kvinner og menn, prisutviklingen og utviklingen i konkurranseevnen. Det er også korte oversikter over utviklingen i verdensøkonomien og i norsk økonomi. Utvalgets prisanslag for 1998 er gjennomgått på nytt, og hovedtrekkene i årets inntektsoppgjør er omtalt.

1. Prisutviklingen - uendret anslag

Utvalget har vurdert prisutviklingen på grunnlag av ny informasjon, bl a utviklingen i konsumprisindeksen fram til mai i år. Utvalget opprettholder sitt anslag fra januar-rapporten på en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på omlag 2,5 prosent fra 1997 til 1998.

2. Lønnsutviklingen

1996-1997

Den gjennomsnittlige lønnsutviklingen fra 1996 til 1997 er nå beregnet til 4,3 prosent. Utvalgets anslag i januar som var basert på et foreløpig materiale, var 4 ¼ prosent. Med prisvekst på 2,6 prosent, ga lønnsveksten i fjor en økning i kjøpekraften - reallønn etter skatt - på om lag 1,8 prosent.

Ansatte i varehandelen, funksjonærer i NHO-bedrifter og bankansatte hadde en noe høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet; henholdsvis 4,7, 4,8 og 4,9 prosent. Ansatte i stat og kommune hadde en lønnsvekst på henholdsvis 4,2 og 3,9 prosent, mens industriarbeidere hadde en vekst på 3,7 prosent. Lønnsveksten for de enkelte gruppene vil være påvirket av endringer i bedriftssammensetning og av endringer i aldersstrukturen blant de ansatte.

1997-1998

Gjennomsnittlig overheng i lønningene inn i 1998 er beregnet til 1,6 prosent mot 2,0 prosent i 1997. Overhenget varierer fra 2,0 prosent for funksjonærer i NHO-bedrifter til 1,3 prosent for industriarbeidere og kommuneansatte.

Overhenget sammen med de sentrale tarifftilleggene som er gitt i vår, anslås å gi et bidrag til lønnsveksten fra 1997 til 1998 på om lag 5 ½ og 5 ¾ prosentpoeng henholdsvis i stat og kommune. I tillegg kommer lønnsglidning gjennom 1998. I fjor bidro lønnsglidningen til årslønnsveksten med 0,3 prosentpoeng i staten og 0,45 prosentpoeng i kommunene.

For industriarbeidere foreligger det nå lønnsstatistikk til og med 1. kvartal i år. Anslag på utslaget av de sentrale tarifftilleggene fra i vår og den registrerte lønnsveksten fram t.o.m. 1. kvartal i år, bidrar til årslønnsveksten fra 1997 til 1998 med 4 prosentpoeng. Tilsvarende beregninger på samme tidspunkt i fjor, ga et bidrag til årslønnsveksten fra 1996 til 1997 på om lag 2,5 prosentpoeng. I tillegg vil lønnsveksten i 1998 som i tidligere år bli påvirket av lønnsglidningen i årets tre siste kvartaler. I 1996 da det også var forbundsvise oppgjør i LO/NHO-området, var lønnsglidningsbidraget for de tre siste kvartaler om lag 0,8 prosentpoeng når det korrigeres for ekstraordinære bonuser. I 1997 var bidraget fra glidningen de tre siste kvartalene 1,2 prosentpoeng.

3. Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Mens utvalget tidligere har registrert en lønnsutjevning mellom kvinner og menn innen de områder utvalget har tall for, synes utviklingen i de to siste årene å ha vært mer sammensatt. For industriarbeidere og statsansatte har det vært tilnærmet lønnsmessig stabilitet mellom kvinner og menn fra 1996 til 1997. Blant funksjonærer i NHO-bedrifter og i varehandelen var det fortsatt tilnærming, mens forskjellene økte i banksektoren, kommunene og skoleverket.

4. Disponibel realinntekt

Veksten i disponibel realinntekt for Norge ble halvert i 1997 i forhold til den høye veksten året før. I følge foreløpige tall var veksten i fjor 4 prosent mot hele 9,8 prosent i 1996.

Disponibel realinntekt for husholdningene økte med om lag 4 prosent fra 1996 til 1997 mot 4,9 prosent året før. Disponibel realinntekt regnet pr person gikk opp med 3,5 prosent fra 1996 til 1997.

5. Konkurranseevnen

Et lands konkurranseevne avhenger av en rekke faktorer. Utvalget har omtalt utviklingen i markedsandeler for industriprodukter hjemme og ute og gjengitt tall for utviklingen i lønnskostnader, kapitalkostnader og andre kostnader og i arbeidsproduktivitet i norsk industri sammenliknet med industrien i andre land.

Etter en nokså sammenhengende styrking i perioden 1988 til 1994, en viss svekkelse i 1995 og 1996, antyder foreløpige tall at industriens kostnadsmessige konkurranseevne også svekket seg noe i 1997.

Veksten i timelønnskostnadene i norsk industri var i perioden 1988-94 i gjennomsnitt lavere enn for handelspartnerne. Når det samtidig tas hensyn til at kronekursen svekket seg, gikk relative lønnskostnader målt i felles valuta ned med vel 13 prosent fra 1988 til 1994. Fra 1994 til 1996 økte de relative timelønnskostnadene i felles valuta med mellom 4 og 5 prosent, hvorav om lag halvparten av økningen har sammenheng med at kronekursen styrket seg i 1995. Foreløpige tall indikerer at timelønnskostnadene i norsk industri økte med 4,8 prosent i 1997, som er noe høyere enn tilsvarende anslag for handelspartnerne. Med svak styrking av kronekursen fra 1996 til 1997 tyder de foreløpige tallene på at de relative timelønnskostnadene i norsk industri regnet i felles valuta har gått noe opp fra 1996 til 1997.

I perioden 1988-96 økte industriens markedsandeler på eksportmarkedene med vel 7 prosent. Foreløpige tall indikerer at eksportmarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer gikk opp med knapt 3 prosent i gjennomsnitt fra 1996 til 1997. Hjemmemarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer har fortsatt å falle bl a som følge av økt internasjonal arbeidsdeling.

6. Andre opplysninger

I vedlegg gis det oversikt over lønnsoppgjørene de to siste årene, over deltidsansatte og over kursutviklingen for norske kroner samt en del tabeller.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger:
Adm. dir. Svein Longva, Statistisk sentralbyrå, tlf 22 86 49 90