Pressemelding

3/98
20.1.1998

DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE SAMMENDRAG AV RAPPORT NR 1 1998:

Om grunnlaget for inntekstoppgjørene 1998

1. Lønnsutviklingen

Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 1996 til 1997 for alle grupper under ett er anslått til om lag 4¼ prosent mot 4,4 prosent året før. For timelønte i industrien anslås lønnsveksten til om lag 4 prosent og for funksjonærer i NHO-bedrifter, hvor endelig statistikk for 1997 foreligger, har lønnsveksten vært 4,8 prosent. I stat og kommune anslås lønnsveksten foreløpig til rundt 4 prosent.

Gjennomsnittlig overheng til 1998 kan anslås til 1½ prosent mot 2 prosent i fjor. For funksjonærene er overhenget til 1998 beregnet til 2 prosent, men det for de øvrige gruppene er anslått til mellom 1¼ og 1¾ prosent.

I senere år har det generelt sett vært en lønnsutjevning mellom kvinner og menn innen alle områder utvalget har tall for. Lønnsutjevningen ser i hovedtrekk ut til å ha fortsatt også i 1997. For kvinners gjennomsnittslønn for hele arbeidsmarkedet under ett, er tilnærmingen til nivået for menn mindre. Det kan bl a skyldes at kvinners sysselsetting øker mest i områder med lavt og midlere lønnsnivå.

2. Lederlønn

1. Beregningsutvalget har for første gang bearbeidet tall for lønn for ledersjiktet i private bedrifter fra flere, men ufullstendige kilder. Det er begrenset hva som foreligger av data for 1997, men det er satt igang et arbeid for å kunne gi bedre oversikter i løpet av mars i år og i senere rapporter.
2. På første del av 1990-tallet fram til og med 1996 har gjennomsnittlig årlig vekst for ledersjiktet i private bedrifter vært i underkant av 1 prosentpoeng sterkere enn for lønnstakere i gjennomsnitt.
3. Fra 1995 til 1996 var forskjellen noe større, gjennomgående 1-3 prosentpoeng for identiske ledere (samme personer de to år). Forskjellen varierer noe med hvilke kilder som benyttes og hvilke bedriftsstørrelser en ser på. I større bedrifter har lønnsveksten for alle ledere i gjennomsnitt vært om lag den samme som lønnsveksten for identiske ledere. I mindre bedrifter har lønnsveksten vært noe lavere for alle enn for identiske ledere. Det har sammenheng med større innslag av strukturendringer.
4. For de få ledergruppene det foreligger data for 1997, kan lønnsveksten anslås til rundt 6 prosent mot 4 ¼ prosent for alle lønnstakere i gjennomsnitt.
5. For administrerende direktør i aksjeselskaper varierte gjennomsnittslønnen i 1996 fra om lag 430 000 kroner for ledere i bedrifter med 25-49 ansatte til knapt 900 000 kroner i bedrifter med mer enn 250 ansatte.
6. For ledere i statens lederlønnssystem var lønnsveksten forholdsvis beskjeden fra 1994 til 1996. Fra 1. januar 1996 til 1. januar 1997 var veksten 5,6 prosent. Gjennomsnittlig lønnsnivå for ledere i staten var knapt 450 000 kroner 1. januar 1997.

3. Prisutviklingen i 1997

Konsumprisindeksen økte med 2,6 prosent fra1996 til1997 mot 1,3 prosent året før. I desember 1997 var prisstigningstakten 2,3 prosent på tolv-måneders basis. Tolv-månedersveksten gjennom 1997 var påvirket av avgiftsendringer og av utviklingen i elektrisitetsprisene. Etter at veksten nådde en topp i februar på 3,3 prosent, falt den fram til juli for så å stabilisere seg resten av året. Mot slutten av året lå tolv-månedersveksten i Norge omtrent på samme nivå som hos våre handelspartnere.

4. Prisutviklingen i 1998

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort regner Beregningsutvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2½ prosent fra 1997 til 1998.

I sine modellberegninger har utvalget lagt til grunn bestemte, men usikre, forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget. Utvalget har teknisk lagt til grunn at den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 1998 blir om lag på linje med gjennomsnittskursen i 1997.

I avgiftsopplegget for 1998 er mengdeavgiftene reelt sett økt for alkohol, tobakk, alkoholfrie drikkevarer, sukker og flyreiser. Engangsavgiften for personbiler er i gjennomsnitt nominelt nær uendret, mens de øvrige mengdeavgiftene er i hovedsak justert med 2¼ prosent. I forhold til et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg, bidrar det vedtatte opplegget for 1998 isolert sett til å øke prisveksten i 1998 med knapt 0,4 prosentpoeng, om lag som i 1997. Endringene i avgifts- og subsidieoppleggene i 1997 og 1998 vil således i liten grad endre 12-månedersraten for konsumprisindeksen fra desember 1997 til januar 1998.

Modellberegningen gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 1997 til 1998 på 2,5 prosent. I følge modellberegningen er anslaget på konsumprisveksten fra 1997 til 1998 ganske robust overfor ulike forutsetninger om lønnsveksten i år. Imidlertid vil økt lønnsvekst i modellen øke konsumprisveksten på lengre sikt.

Beregningene viser en svakt økende prisstigning regnet som vekst fra året før, fra 2,2 prosent i 1. kvartal til 2,7 prosent i 3. kvartal. Denne økningen skyldes i hovedsak at elektrisitetsprisene falt gjennom 1997, noe som antas ikke å gjenta seg i 1998.

5. Industriens konkurranseevne

Etter en nokså sammenhengende styrking i årene fra 1988 til 1994, antyder tall at industriens kostnadsmessigekonkurranseevne har svekket seg noe i 1995, 1996 og 1997. Foreløpige tall indikerer at timelønnskostnadene i norsk industri økte med 4 ¾ prosent i 1997, som er noe høyere enn tilsvarende anslag for handelspartnerne. Med en svak styrking av kronekursen fra 1996 til 1997, tyder utvalgets beregninger på at de relative timelønnskostnadene i norsk industri regnet i felles valuta har gått noe opp fra 1996 til 1997.

I ettertid kan industriens totale konkurranseevne et stykke på vei avleses gjennom utviklingen i markedsandeler på hjemme- og eksportmarkedene. I perioden 1988-1996 økte industriens markedsandeler på eksportmarkedene med knappe 10 prosent. Foreløpige tall indikerer at andelen for tradisjonelle industrivarer gikk opp med om lag 3 prosent i gjennomsnitt fra 1996 til 1997. Hjemmemarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer har fortsatt å falle, blant annet som følge av økt internasjonal arbeidsdeling.

6. Norsk økonomi

Norsk økonomi ser fremdeles ut til å være i en situasjon med høy økonomisk vekst, etter nærmere fem år hvor veksten i Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt har vært høyere enn gjennomsnittet i de tyve siste årene. BNP i Fastlands-Norge er ventet å øke med rundt 3 prosent i år, mot om lag 3½ prosent i 1997 og 3,7 prosent i 1996.

Den markerte produksjonsveksten har bidratt til at antall sysselsatte steg med om lag 190 000 personer fra 1992 til 1997. I følge nasjonalregnskapet økte sysselsettingen fra 1995 til 1996 med 53 200 personer, mens økningen i fjor ser ut til å ha vært noe over 60 000 personer. I følge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) falt arbeidsledigheten med om lag 0,5 prosentpoeng i årene 1995, 1996 og 1997, mens den ser ut til å ha falt med 0,7 prosentpoeng i 1997.

Veksten i disponibel realinntekt for Norge ser ut til å ha normalisert seg i 1997, etter å ha vært meget høy året før. Utvalget anslår at veksten i fjor var 3¾ prosent, som er på linje med gjennomsnittet for de foregående åtte årene. I 1996 var veksten 9,1 prosent og i 1995 4,9 prosent. I 1992 var veksten i disponibel realinntekt nede i 1,4 prosent.

7. Inntektene i husholdningene

Husholdningenes disponible realinntekt ser ut til å ha gått opp med 3,3 prosent fra 1996 til 1997. Regnet per person gikk disponibel realinntekt opp med om lag 2,7 prosent. Høyere reallønn og økt sysselsetting ga et bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt i samme størrelsesorden som den samlede veksten. Innbetalinger av direkte skatter og trygdepremier ga et negativt bidrag på knapt 1 prosentpoeng.

Reallønn etter skatt - ofte kalt «kjøpekraften» - økte med om lag 1,8 prosent fra 1996 til 1997 for et bredt gjennomsnitt av lønnstakere.

Den disponible realinntekten for enslige og ektepar med minstepensjon uten andre inntekter eller formue, steg med om lag 2 prosent fra 1996 til 1997. I gjennomsnitt for1997 utgjorde minstepensjonen kr 68 320 for enslige og kr 115 648 for ektepar.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Adm dir Svein Longva, Statistisk sentralbyrå, tlf 22 86 49 90