Pressemelding

Nr: 12/93
Dato: 02.03.99

Bred enighet i Arntsen-utvalget om grunnlaget for inntektsoppgjøret 1999

Utvalget for forberedelse av inntektsoppgjøret 1999, som ble oppnevnt 4. januar i år, overleverte i dag sin rapport til arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer.

Utvalget har vært ledet av av Oluf Arntsen og har ellers bestått av lederne i hovedorganisasjonene i arbeidslivet og representanter for Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

I mandatet for utvalget heter det:

«… Siktemålet med gjennomføringen av tariffoppgjøret i 1999 er å bidra til full sysselsetting og en kostnadsutvikling på linje med andre land slik solidaritetsalternativet la til grunn….» og at utvalget skal «.. vurdere innpassing av etter- og videreutdanning i forbindelse med tariffoppgjøret 1999.»

Lønnsveksten

Utvalget trekker linjene tilbake til Aukrust-modellen som har preget lønnsdannelsen de siste tretti årene. Utvalget mener at det over tid ikke er mulig å opprettholde den internasjonalt konkurranseutsatte sektoren dersom ikke pris- og kostnadsveksten i Norge er på linje med våre handelspartnere. For å få dette til må Solidartitetsalternativet videreutvikles ved at det skapes et bredere fundament for et forsterket inntektspolitisk samarbeid. Det videre arbeidet bør bygge på et bredt samarbeid mellom alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet og myndighetene.

De negative utsiktene for arbeidsmarkedet er nå er mer alvorlige enn det som i høst ble beskrevet i Nasjonalbudsjettet for 1999. Det er derfor nødvendig med en felles innsats fra myndighetene og partene i arbeidslivet for å gjenreise de positive elementene i Solidaritetsalternativet.

Utvalget mener ambisjonsnivået må være at en i løpet av de nærmeste to årene bringer lønnsveksten i Norge ned på samme veksttakt som hos våre handelspartnere. For å klare dette mener utvalget at lønnsveksten fra 1998 til 1999 ikke bør bli høyere enn om lag 4½ pst slik at vi kan komme ned på nivå med våre handelspartnere året etter. Deretter bør lønnsveksten ligge på linje med handelspartnerne.

En slik utvikling innebærer at det for store grupper ikke er rom for generelle sentrale tillegg ved årets lønnsoppgjør, og at tilleggene som gis ved lokale forhandlinger på den enkelte bedrift må holdes innenfor svært stramme rammer. Dette representerer en særlig utfordring for de gruppene som i de seneste årene har hatt den sterkeste lønnsveksten. For de sektorene som ikke er utsatt for internasjonal konkurranse, er det avgjørende at de holder seg innenfor de samlede rammene som den konkurranseutsatte sektoren legger.

Alle medlemmene i utvalget er enig i disse hovedprinsippene, men Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) mener av prinsipielle grunner at de konkrete rammer skal avtales mellom partene under tariffoppgjørene.

Kompetansereformen

Utvalget har vurdert flere elementer i en kompetansereform, og har samlet seg om følgende:

• Utvalget er innforstått med at Regjeringen vil fremme odelstingsproposisjon om individuell rett til utdanningspermisjon i vårsesjonen 1999.
• Det etableres et system for anerkjennelse og dokumentasjon av realkompetanse.
• Tilbudet om grunn- og videregående opplæring til voksne gjøres bedre.
• Reglene i Lånekassen tilpasses bedre til voksnes behov.
• Det etableres et kompetanseutviklingsprogram for utvikling av markedet for etter- og videreutdanning.

Under arbeidet i utvalget har organisasjonene i arbeidslivet lagt fram ulike modeller som skal bidra til å videreutvikle kompetanseoppbyggingen i arbeidslivet og bidra til jevnere fordeling av etter- og videreutdanning mellom arbeidstakere. Modellene følger som vedlegg til utredningen.

Etter utvalgets vurdering er det viktig at en kompetansereform innfases gradvis. Gevinstene ved reformen er mer usikre enn kostnadene, særlig i startfasen. Dette tilsier at en går gradvis fram for å vinne erfaring. Kostnadsveksten i norsk næringsliv er betydelig sterkere enn hos våre handelspartnere, og en for rask innfasing av en kompetansereform vil bidra til å forsterke kostnadsproblemet.