Pressemelding

Nr. 8/99
Dato: 22.02.99

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Sammendrag av rapport nr 1 1999: Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1999

1. Lønnsutviklingen

Årslønnsveksten fra 1997 til 1998 for arbeidere i industrien anslås til 5 ½ prosent og for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter til 6 ¾ prosent. I stat og kommune anslås lønnsveksten foreløpig til rundt 6 prosent. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten for alle grupper under ett er anslått til om lag 6¼ prosent mot 4,3 prosent året før.

Overhenget i lønningene til 1999 varierer fra 2 prosent for ansatte i varehandelen til 4 ½ prosent for ansatte i kommunene. For industriarbeidere er overhenget anslått til 2 ¾ -3 prosent og for statsansatte til 3 ¼ prosent. Det gjennomsnittlige overhenget kan anslås til om lag 3 ¼ prosent mot 1,6 prosent i fjor.

I løpet av den siste tiårsperioden har det generelt sett vært en lønnsutjevning mellom kvinner og menn innen alle områder utvalget har tall for. Tilnærmingen var sterkest i første halvdel av perioden. I 1998 var det fortsatt tilnærming mellom kvinners og menns lønnsnivå innen varehandel og for industriarbeidere, mens forskjellene økte noe innen bankvirksomhet og i kommunesektoren.

2. Lederlønn

Beregningsutvalget presenterer tall for lønn for ledersjiktet i private bedrifter fra flere kilder.

For 1998 har en på nåværende tidspunkt lønnsutviklingstall for ledersjiktet i forretnings- og sparebanker, forsikringsvirksomhet og for varehandel. For disse gruppene har lønnsveksten i 1998 vært rundt 5-8 prosent mot 6 ¼ prosent for alle lønnstakere i gjennomsnitt. Beregningsutvalget tar sikte på å legge fram foreløpige 1998-tall for topplederes lønn fra LTO-registeret i slutten av mars.

For perioden 1995-97 viser både materialet fra Brønnøysundregisteret og fra LTO-registeret at toppledere i gjennomsnitt har hatt en lønnsvekst på om lag 6-7 ½ prosent i 1996 og om lag 5 ½ -10 prosent i 1997 litt avhengig av hvilke bedriftsstørrelser en ser på. Sammenliknet med 1996 var det således en tiltakende lønnsvekst i 1997 for toppledere. Til sammenlikning var lønnsveksten for lønnstakere i gjennomsnitt 4,4 prosent i 1996 og 4,3 prosent i 1997.

For administrerende direktør i aksjeselskaper varierte gjennomsnittslønnen i 1997 fra om lag 440 000 kroner for ledere i bedrifter med 25-49 ansatte til om lag 910 000 kroner i bedrifter med mer enn 250 ansatte.

I årets rapport har en vist hvilken betydning det har for lønnsveksten å inkludere fordel ved kjøp av aksjer til underkurs i topplederes lønn. Fordel ved kjøp av aksjer til underkurs betyr mest for lederne i de større bedriftene. Ved å inkludere denne fordelen i lønnen, som dermed gir et mer omfattende lønnsbegrep enn for lønnstakere ellers, øker gjennomsnittlig lønnsvekst fra 9,2 prosent til 11,0 prosent fra 1996 til 1997 for ledere i bedrifter med 100-249 lønnsforhold og fra 8,0 prosent til 9,5 prosent i bedrifter med over 250 lønnsforhold.

3. Prisutviklingen

Konsumprisindeksen økte med 2,3 prosent fra 1997 til 1998 mot 2,6 prosent året før. Gjennom året varierte prisstigningstakten mellom 2,0 og 2,5 prosent. I januar 1999 var stigningstakten på 2,3 prosent. Prisstigningstakten i EU-landene og hos gjennomsnittet av våre handelspartnere falt gjennom 1998, slik at prisstigningstakten i disse landene ved utgangen av fjoråret lå på et lavere nivå enn i Norge.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort regner Beregningsutvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2½ prosent fra 1998 til 1999. Anslaget er usikkert. Blant annet vil en eventuell fortsatt lavere kronekurs bidra til en høyere konsumprisvekst.

I modellberegningene har utvalget lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget. Utvalget har som en teknisk forutsetning lagt til grunn de samme valutakursforutsetningene som Statistisk sentralbyrå la til grunn for sine prognoser i Økonomisk utsyn over året 1998. Den importveide kronekursen som i tillegg til euro også avhenger av dollar og asiatiske valutaer, er forutsatt å styrke seg markert gjennom første halvår 1999 og deretter langsommere. Dette innebærer at den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 1999 blir 2,5 prosent sterkere enn gjennomsnittskursen i 1998.

Modellberegningen ga en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 1998 til 1999 på 2,5 prosent. Beregningene viser om lag stabil prisstigning gjennom året regnet som vekst fra året før.

4. Industriens konkurranseevne

Etter en nokså sammenhengende styrking i perioden 1988 til 1994, ble industriens kostnadsmessige konkurranseevne svekket i 1995, 1996 og 1997. I 1998 ble lønnsveksten i norsk industri klart høyere enn hos våre handelspartnere, men dette ble mer enn motvirket av en betydelig svekkelse av kronekursen. Foreløpige tall indikerer at timelønnskostnadene i norsk industri økte med knapt 6 prosent i 1998, som er klart høyere enn tilsvarende anslag for handelspartnerne. Med en kraftig svekkelse av kronekursen fra 1997 til 1998, tyder de foreløpige tallene likevel på at de relative timelønnskostnadene i norsk industri regnet i felles valuta har gått noe ned fra 1997 til 1998.

Utvalget presenterer nye tall for produktivitetsutviklingen. Tallene viser at produktivitetsutviklingen i norsk industri over tid har vært om lag på linje med utviklingen hos handelspartnerne. Utvalget har i denne sammenheng ikke lenger funnet det hensiktsmessig å utarbeide tall for utviklingen i relative lønnskostnader pr produsert enhet (RLPE).

Rapporten gir også tall som viser at Norge, i likhet med Danmark, har hatt en stabil valutakurs sammenliknet med mange andre land sett i et lengre perspektiv.

I ettertid kan industriens totale konkurranseevne et stykke på vei avleses gjennom utviklingen i markedsandeler på hjemme- og eksportmarkedene. I perioden 1988-1997 økte industriens markedsandeler på eksportmarkedene med om lag 8 ½ prosent. Foreløpige tall indikerer at andelen for tradisjonelle industrivarer gikk ned med om lag 3 ½ prosent i gjennomsnitt fra 1997 til 1998. Hjemmemarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer har fortsatt å falle, blant annet som følge av økt internasjonal arbeidsdeling.

5. Inntektene i husholdningene

For første gang på 1990-tallet falt disponibel realinntekt for Norge fra 1997 til 1998. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall var nedgangen i 1998 2,9 prosent. I 1997 økte den disponible realinntekten med 4,0 prosent mens økningen året før var hele 9,8 prosent. I 1992 som inntil i fjor hadde den laveste veksten i disponibel realinntekt på 1990-tallet, var veksten nede i 1,4 prosent.

Husholdningenes disponible realinntekt ser ut til å ha gått opp med 3,8 prosent fra 1997 til 1998. Regnet per person gikk disponibel realinntekt opp med 3,1 prosent. Den sterke veksten i husholdningenes disponible realinntekter i de siste tre årene skyldes en klar reallønnsvekst og vekst i sysselsettingen samt en økning i offentlige stønader.

Reallønn etter skatt - ofte kalt «kjøpekraften» - økte med om lag 3,7 prosent fra 1997 til 1998 for et bredt gjennomsnitt av lønnstakere.

Den disponible realinntekten for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue steg med vel 10 prosent fra 1997 til 1998. Fra 1. mai i fjor ble minstepensjonen økt med 1 000 kr pr måned for enslige og med om lag 940 kr pr måned for gifte pensjonister. I gjennomsnitt for1998 utgjorde minstepensjonen kr 77 360 for enslige og kr 132 512 for ektepar.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Adm dir Svein Longva, Statistisk sentralbyrå, tlf 22 86 49 90