Pressemelding

Dato: 21.1.2000
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

linkdoc002005-994021#docRapport nr 1 2000: om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2000 (fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene)

Sammendrag av rapport nr 1 2000: om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2000

Rapporten bygger delvis på ufullstendige oppgaver fra foregående år. Det vil derfor bli lagt fram oppdaterte tall for enkelte områder i løpet av mars. Dette gjelder særlig tall for lønnsutviklingen, for forholdet mellom kvinners og menns lønn og for lederlønn.

1. Lønnsutviklingen

Årslønnsveksten fra 1998 til 1999 i NHO-bedrifter i industrien anslås til om lag 4 ½ prosent for arbeidere og til om lag 5 prosent for funksjonærer. I forretnings- og sparebanker har lønnsveksten vært 6,0 prosent og i forsikring 4,6 prosent. For kommuneansatte anslås lønnsveksten til 4 ¾ - 5 prosent. For ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen og for statsansatte anslås lønnsveksten på mer usikkert grunnlag til om lag 4 ½ prosent. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten for alle lønnstakere fra 1998 til 1999 er anslått til om lag 4 ¾ prosent mot 6,2 prosent året før.

Det gjennomsnittlige overhenget til 2000 for alle grupper under ett anslås til størrelsesorden 1 ½ prosent. Det er noe under halvparten av overhenget til 1999, som var 3,2 prosent. Den tilgjengelige statistikken gjør at det foreløpig ikke kan lages kvalitetssikrede anslag for enkelte sentrale grupper, som ansatte i industrien. For ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er overhenget anslått til 1-1 ¼ prosent, for statsansatte til 1 ¼ prosent og for ansatte i kommunene til ¾ - 1 prosent. I forretnings- og sparebanker er overhenget beregnet til 1,5 prosent.

I løpet av den siste tiårsperioden har det generelt sett vært en utjevning i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn innen alle hovedområder utvalget har tall for. Tilnærmingen har vært sterkest blant ansatte i staten og varehandelen. I de siste årene har utviklingen vært mer sammensatt; med en viss tilnærming innen noen grupper og stabilitet eller svakt økende lønnsforskjeller for andre grupper.

2. Lederlønn

For 1999 mangler foreløpig tall for lederlønn.

For perioden 1995-98 viser materialet fra Brønnøysundregisteret og fra LTO-registeret at toppledere i gjennomsnitt har hatt en lønnsvekst på om lag 6-7 ½ prosent i 1996, om lag 5 ½ -10 prosent i 1997 og om lag 6 ½ -18 prosent i 1998 litt avhengig av hvilke bedriftsstørrelser en ser på. I de tre årene har det således vært en tiltakende lønnsvekst. Særlig sterk var lønnsveksten i 1998 for ledere i de store bedriftene (over 250 ansatte) med om lag 17-18 prosent. Til sammenlikning var lønnsveksten for lønnstakere i gjennomsnitt 4,4 prosent i 1996, 4,3 prosent i 1997 og 6,2 prosent i 1998.

3. Prisutviklingen

Konsumprisindeksen økte med 2,3 prosent fra 1998 til 1999, dvs. det samme som året før.

På 12-måneders basis kom veksten i konsumprisindeksen i august i fjor ned i 1,9 prosent, men økte deretter og var i november og desember oppe i 2,8 prosent. Økningen i prisstigningstakten gjennom annet halvår kan i stor grad føres tilbake til økte energipriser. Prisstigningstakten i EU-landene og hos gjennomsnittet av våre handelspartnere hadde en noe svakere økning i samme periode.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort, anslår Beregningsutvalget en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen i størrelsesorden 2 ¼ - 2 ½ prosent fra 1999 til 2000.

I modellberegningene har utvalget lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgiftsopplegget. Utvalget har teknisk lagt til grunn at den importveide kronekursen, som i tillegg til euro også omfatter bl a dollar og asiatiske valutaer, i år holder seg om lag på kursnivået ved utgangen av 1999. Dette gir en gjennomsnittlig importveid kronekurs i 2000 på linje med gjennomsnittskursen i 1999.

Modellberegningen ga en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 1999 til 2000 på 2,3 prosent. At konsumprisveksten nå ser ut til å bli noe høyere enn tidligere anslått, skyldes i stor grad tendensen til tiltakende prisvekst mot slutten av fjoråret, og dermed økt prisoverheng inn i 2000. Beregningene viser imidlertid en fallende prisstigning gjennom året; fra 2,7 prosent i første kvartal til 1,9 prosent i fjerde kvartal.

4. Industriens konkurranseevne

Veksten i timelønnskostnadene i norsk industri var høyere enn hos handelspartnerne både i 1998 og 1999. På grunn av svekkelsen av kronekursen i disse to årene var imidlertid de relativetimelønnskostnadene regnet i felles valuta om lag uendret fra 1997 til 1999.

I 1998 ble lønnsveksten i norsk industri klart høyere enn hos våre handelspartnere, men dette ble mer enn motvirket av en betydelig svekkelse av kronekursen. Foreløpige tall tyder på at bedringen av den kostnadsmessige konkuranseevnen i 1998 for en stor del ble reversert i 1999. Timelønnskostnadene i norsk industri ser ut til å ha økt med vel 4½ prosent fra 1998 til 1999, som er høyere enn tilsvarende anslag for handelspartnerne. Til tross for en viss svekkelse av kronekursen tyder de foreløpige tallene på at de relative timelønnskostnadene i norsk industri regnet i felles valuta gikk noe opp fra 1998 til 1999.

Sammenliknbare tall som foreligger for arbeidere i industrien, indikerer at lønnskostnadsnivået i 1999 lå 14 prosent over gjennomsnittsnivået for handelspartnerne målt i felles valuta. Dette er høyere enn i 1998. Om en ser på de samlede lønnskostnadene for alle grupper, var forskjellen i forhold til handelspartnerne vesentlig mindre.

I ettertid kan industriens totale konkurranseevne et stykke på vei avleses gjennom utviklingen i markedsandelene for industriprodukter på hjemmemarkedene og eksportmarkedene. I perioden 1988-97 økte industriens markedsandeler på eksportmarkedene med om lag 8½ prosent. Foreløpige tall indikerer at eksportmarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer gikk ned med vel 4 prosent i gjennomsnitt fra 1997 til 1998. Denne nedgangen har fortsatt gjennom det meste av 1999. Hjemmemarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer har fortsatt å falle, også som følge av økt internasjonal arbeidsdeling.

5. Inntektsutviklingen

Økt oljepris i 1999 bidro til at disponibel realinntekt for Norge økte med anslagsvis 4,3 prosent fra 1998 til 1999. Redusert oljepris og nedgang i petroleumsproduksjonen var de viktigste faktorene bak et markert fall i 1998, etter til dels meget sterk vekst tidligere på 1990-tallet.

Husholdningenes disponible realinntekt ser ut til å ha gått opp med 2,6 prosent fra 1998 til 1999. Dette er om lag 2 prosentpoeng lavere enn veksten i 1998, og den laveste veksten i disponibel realinntekt siden 1994. Lønnsinntektene ga det største bidraget til inntektsveksten. Regnet per person gikk disponibel realinntekt opp med 1,8 prosent i 1999.

Reallønn etter skatt - ofte kalt «kjøpekraften» - økte med om lag 2 ¾ prosent fra 1998 til 1999 for et gjennomsnitt av lønnstakere.

Den disponible realinntekten for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue steg med 5,2 prosent for enslige og 5,7 prosent for ektepar fra 1998 til 1999. I gjennomsnitt for 1999 utgjorde minstepensjonen kr 83 256 for enslige og kr 143 288 for ektepar.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Adm dir Svein Longva, Statistisk sentralbyrå, tlf 22 86 49 90