Innføring av Euro som valuta

Rapport utarbeidet av Chase Software Norway AS, Stavanger,
på oppdrag av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

25.01.1999

Innføringen av euro som valuta innenfor EMU-området vil ikke få innvirkning på de statlige IT-systemene i den grad disse systemene i dag kan håndtere valuta. Euro er, i dagens situasjon, å betrakte som en valuta på linje med Dollar, Pund, Yen etc.

De vedtatte, faste vekslingskurser for nasjonalvaluta innenfor unionen ble vedtatt 31.12.1999, og vil ikke bli endret.

Dersom Norge fortsatt velger å stå utenfor den europeiske unionen, vil forholdet til euro ikke endres – bortsett fra at man må håndtere en dynamisk, heller enn en fast kurs på valutaen. Dette forholdet vil ikke endre seg, verken 31.12.2001, når medlemslandene skal gå over til å notere i euro i stedet for den tidligere nasjonalvalutaen, eller i perioden 01.01.2002 til 01.07.2002, som er det tidsvinduet som er satt for å erstatte mynter og sedler i de tidligere nasjonalvalutaer med euro mynter og -sedler.

Det forhold at unionen nå åpenbart vil aksellerere innføringen av euro mynter og -sedler vil heller ikke endre forutsetningene for de statlige IT-systemene.

Basert på de svar vi har fått på våre spørsmål, vil konklusjonene i forhold til mandatet være følgende:

• I hvilken grad vil euro -reformen virke inn på statlig virksomhet

Euroreformen vil ikke ha innvirkning på IT-systemene i staten. Unntaket er Norges Bank, som allerede har foretatt nødvendig omlegging.

• Hvilke IT-systemer må skiftes/endres for å oppnå eurocompliance

De systemer som berøres er i det vesentlige økonomisystemer som håndteres av seriøse tredjepartsleverandører. Endringene ivaretas gjennom vanlig systemvedlikehold og versjonsendringer i takt med markedets behov. Et mulig unntak i vårt utvalg er Forsvarets lønns- og personalsystem.

• Når må eventuelt slike forhold bringes i orden

I dagens situasjon håndteres slike tilpasninger løpende.

• Summarisk oversikt over eksisterende tiltak og aktiviteter i Norge

Det er i liten grad iverksatt tiltak i og med at de fleste håndterer tilpasninger som vedlikehold. Bare Norges Bank i vårt utvalg har gjennomført noe større prosjekt med tanke på denne tilpasningen

• Pågående virksomhet

Se ovenfor. Det er et gjennomgående trekk at både drifts- og utviklingsmiljøer innenfor statlig IT-virksomhet er mer opptatt av og fokusert på år 2000 problemstillinger.

• Bidrag fra sentralt hold

Det etterspørres ikke bidrag fra sentralt hold i dagens situasjon.

• Informasjonsstrategi og format

I den grad det skal informeres, bør dette gjøres på Internet og ha karakter av å være "til orientering".

• Statusrapportering fra etater/departementer

Det er ikke grunn til pålegge statlige organer rapporteringsplikt i dagens situasjon.

Metodikk og begrensninger i undersøkelsen

Undersøkelsen har i det vesentlige vært gjennomført gjennom telefonintervjuer med økonomisk/administrativt ansvarlige i de departementer som er nevnt nedenfor. I den grad det har vært større relevans for underliggende direktorater/etater i det enkelte departement, har disse vært kontaktet på samme måte.

Bare i ett tilfelle (Nærings- og handelsdepartementet) har det vært iverksatt formell rapportering fra de underliggende direktorater/etater. Resultatene av denne rapporteringen foreligger i vedlegg 2.

Mandatet i undersøkelsen har vært å undersøke forholdene på et overordnet nivå, og dette er etter min mening gjennomført på en uformell men tilfredsstillende måte. Responsen fra de personer og virksomheter vi har vært i kontakt med har vært positiv, engasjert og seriøs. På denne bakgrunn synes undersøkelsen å gi et korrekt og sannferdig bilde av hvordan de statlige IT-systemene fungerer i relasjon til euro-innføringen.

Undersøkelsen er ikke uttømmende i den forstand at den er gjort på et overordnet nivå og i et begrenset utvalg av departementale sektorer. Vi har heller ikke brukt ressurser til å undersøke kildekode for de ulike systemene i denne omgang, og vi har i stor grad festet lit til utsagn og erklæringer som er avgitt av de ulike systemleverandører til statssektoren.

Det er vår oppfatning at det pågår en stadig utvikling av de systemer i staten som håndterer de økonomiske strømmene, og at vedlikehold og oppdateringer av systemene vil ivareta det som måtte være av tilpasninger til ny valuta. I denne sammenheng er det vesentlig at Statens forvaltningstjeneste er "outsourcingspartner" på IT system og -drift for store deler av statsadministrasjonen. Dette medfører at endringer og oppdateringer som gjøres her vil få konsekvenser for en rekke virksomheter. Videre er det viktig å understreke at det i alle instanser vi har vært i kontakt med (bortsett fra Forsvarsdepartementet) kjøres "standard" programpakker fra anerkjente leverandører, noe som vil bidra til å lette overvåkingen av eventuelle tilpasninger.

Mandat

Undersøkelsens mandat har vært å avdekke følgende forhold i den grad de har vært relevante:

• I hvilken grad euroreformen virker inn på statlig virksomhet
• Hvilke IT-systemer må skiftes/endres for å oppnå eurocompliance
• Når må eventuelt slike forhold bringes i orden
• Summarisk oversikt over eksisterende tiltak og aktiviteter i Norge
• Pågående virksomhet
• Behov for bidrag fra sentralt hold
• Informasjonsstrategi og format
• Statusrapportering fra etater og departementer

linkintinnledning001toppen[Til toppen]

Instanser og kontaktpersoner

Olje og Energidepartementet

Avdelingsdirektør Sigmund Johansen, Administrasjon/Økonomi

Nærings og Handelsdepartementet

Avdelingsdirektør Lasse Øvstedal, Adm/Jur

Førstekonsulent Tommy Brøyn, IT-avdelingen

Samferdselsdepartementet

Avdelingsdirektør Frode M. Johansen, Administrasjon/Økonomi

Rådgiver Karl Halvorsen, Inn-/Utbetalinger

Forsvarsdepartementet

Oberst Espen Amundsen, Økonomisystemer

Rådgiver Geir Ove Bøe, Fellestjenester

Fiskeridepartementet

Rådgiver Målfinn Almklov, Administrasjonsavdelingen

Arbeids- og Administrasjonsdepartementet

Vi har vært i kontakt med følgende personer i AAD:

Avdelingsdirektør Christian Horst, Administrasjonsavdelingen

Prosjektleder Svein Sefland, Forvaltningsnettprosjektet

Ansvarlig for rammeavtaler, Økonomi og personalsystemer,

Knut Botheim, Statens forvaltningstjeneste

Finansdepartementet

Til tross for at dette departementet ikke var inkludert i den opprinnelige spesifikasjonen, har vi hatt stor nytte av våre samtaler med medarbeidere innefor denne sektoren:

Underdirektør Torgeir Jonvik, Administrasjonsavdelingen

Underliggende etater:

År 2000 ansvarlig Sven Erik Dovran, Kredittilsynet

Konsulent Per Steinar Davidsen, Kredittilsynet

IT-ansvarlig for Valutareskontro Harald Bøhn, Norges Bank

EDI-ansvarlig Inger Johanne Sletne, Norges Bank

År 2000 ansvarlig Karl Olav Wroldsen, Skattedirektoratet

År 2000 koordinator Rune Gløersen, Statistisk sentralbyrå

År 2000 ansvarlig Kristian Bae, Toll- og avgiftsdirektoratet

Utover de nevnte departementer, direktorater og etater har vi også vært i kontakt med de sentrale leverandører av statens økonomisystemer. I første rekke gjelder dette applikasjoner som kjøres hos Statens forvaltningstjeneste - levert av Posten/SDS, men også Agresso ASA og Oracle Norge AS har vært kontaktet.

linkintinnledning001toppen[Til toppen]

Utgangspunkt

01.01.1999 er fryspunktet for vekslingskurser mellom euro og de deltagende lands valuta.

På dette tidspunktet kan bedrifter begynne å operere i euro som valutaenhet.

Den endelige kursfastsettelsen er foretatt, og de offisielle vekslingskurser av EMU-landenes nasjonale valuta i forhold til euro er:

• Belgiske franc : 40,3399
• Tyske mark : 1,95583
• Spanske pesetas: 166,386
• Franske franc : 6,55957
• Irske pund : 0,787564
• Italienske lire: 1936,27
• Luxembourgske franc: 40,3399
• Nederlandske gylden: 2,20371
• Østerrikske shilling: 13,7603
• Portugisiske escudos: 200,482
• Finske mark: 5,94573

I følge valutakursen som gjaldt 04.01.1999, måtte vi da betale 8,80 norske kroner for én euro.

EU-landene Storbritannia, Danmark, Sverige og Hellas er ikke med i ØMU, men EU-kommisjonen fastsatte kursen på danske kroner til 7,46038 mot euro og greske drakmer til 359,109. På svenske kroner og britiske pund er det fortsatt fri prisdannelse, som tilfellet er for den norske kronen.

I praksis vil dette bety at deler av norsk næringsliv, spesielt innenfor finansnæringen, som banker og forsikringsselskap, bør ha tilpasset sine systemer til å kunne håndtere euro som valuta innen 01.01.1999. Såvidt vi kan se i dag har denne tilpasningen gått uten store vanskeligheter i forhold til IT systemene.

Formelt finnes det ingen nye lovkrav som må oppfylles i forhold til introduksjon av euro. Dette fremgår av Revidert nasjonalbudsjett, mai 1998 kapittel 5. Konsekvensen av dette er at en eventuell tilpasning må gjøres av praktiske eller markedsmessige hensyn.

Hensynet til markedet vil for noen bedrifter (de med store eksportinntekter) være en relevant problemstilling, og en del av disse har allerede åpnet konti i den nye valutaen. Også for banker som vil ha denne tjenesten i produktspekteret er en slik tilpasning relevant – og til dels gjennomført.

For aktører i statsadministrasjonen synes det å være irrelevant å foreta markedstilpasninger bortsett fra det som gjelder Norges Bank (se nedenfor), i og med at transaksjonsmengden mot EMU-land er liten.

Den eneste statlige virksomheten som blir berørt av 01.01.1999-tidspunktet er Norges Bank, som har lagt om sine systemer. Konverteringen fant sted i nyttårshelgen fordi finansåret 1998 ble gjort opp i medlemslandenes valuta, mens omleggingen fra 01.01.1999 krevde en omlegging i form av at alle nasjonale valutakurser måtte omregnes til euro etter den vedtatte fastkurs-tabellen.

I forhold til Norges Bank måtte både valutareserver og verdipapirer som tidligere har vært notert i nasjonale valutaer, regnes om, og handelssystemene måtte være klar til å håndtere et nytt valutaslag.

I mellomperioden - inntil 01.07.2002, vil både euro og nasjonal valuta være gangbart betalingsmiddel i medlemslandet.

linkintinnledning001toppen[Til toppen]

Introduksjon til IT-utfordringer og euro for medlemslandene

EU har utgitt en rekke dokumenter som omhandler innføring av euro. Felles for dem er at de introduserer en metodikk som synes å ha allmen gyldighet for gjennomføring av prosjekter for eurotilpasning. Fra dokumentet "Preparing Financial Information Systems for the euro", Europeean Commission, Directorate General XV, Internal Market and Financial Services, Brussels, 15 desember 1997, er følgende hentet:

Strategisk forberedelse:

Bare systemer som brukes til bearbeidelse av finansiell informasjon i ett av medlemslandenes valutaer kan påvirkes. Denne typen informasjon kan relateres til historiske, nåværende eller fremtidige forhold og vil berøre alle typer økonomiske transaksjoner.

Tilpasning av IT-systemer til år 2000 er i det vesentlige et teknisk problem, mens tilpasning til euro kan kreve endring av funksjonalitet.

Tekniske forberedelser:

For medlemslandene faller forberedelser i følgende tre kategorier, som alle må håndteres:

Input problemet:

Finansiell informasjon mottas både i euro og i den nasjonale valuta

Output problemet

Finansiell informasjon må rapporteres både i euro og i nasjonal valuta

Konverteringsproblemet

Historiske data i nasjonal valuta må kunne konverteres til euro.

Tekniske detaljer:

For at IT-systemene kan sies å være tilpasset til bruk av euro som valuta må følgende forhold være ivaretatt rent systemmessig:

Avrunding

Konvertering vil føre til avrundingsfeil - og vil medføre alt fra irritasjon til stopp i rutine prosessering. Utførlige omforente regler for hvordan dette skal løses er nedfelt i det direktivet som foreligger.

Triangulering

Systemet må være i stand til å håndtere to basisvalutaer

Interface

Datautveksling mellom systemer med forskjellig basisvaluta er komplisert på grunn av problemstillinger omkring avrunding. Dette vil få effekt både mellom systemer internt og ikke minst i interaksjon med handelspartnere.

Data forurensning

I en periode vil en oppleve en kombinasjon mellom euro og den nasjonale valuta – Problemstillingen blir altså at man skal prosessere to ulike enheter – som det i utgangspunktet kan være vanskelig å "se forskjell på" .

Konvertering av historiske data

Mange systemer lager historikk mange steder. All konvertering må gjøres konsistent - og samtidig i alle forekomster. Konvertering medfører avrunding til nærmeste Cent, og multiplikasjon av beløp som har vært avrundet vil føre til multiplikasjon av avrundingsfeil.

Finansiell informasjon

Denne typen informasjon kan være lagret i "deskripsjon felter" i databaser. Forhold som avrunding og triangulering vil gjøre det komplisert å gjøre en konsistent omregning til euro i slike tilfeller.

Desimalproblemet

Det kreves minst tre desimaler i euro utregninger, og i avrundingsrutiner vil man typisk operere med seks signifikante desimaler.

Terskelverdier

I de fleste økonomisystemer vil det forkomme ulike terskelverdier som brukes som testparametere i utregninger . Alle disse terskelverdier (triggere) må konverteres for at de skal utløse den endringen de er satt inn for. Et eksempel på dette kan være grenseverdier for kassakreditt.

Display med to valutaslag

I mellomperioden frem til 01.07.2002 må outputformatet i alle applikasjoner kunne håndtere visning av to valutaer både på display og på lister. Mange skjermbilder og lister har i dagens situasjon plassbegrensninger, og tilpasning av nye vil kreve en streng gjennomgang av layout og informasjonsbehov.

Regneark

Tradisjonelt brukes regneark i stor utstrekning til registrering og bearbeidelse av økonomisk informasjon. Det er umulig å lage et verktøy som automatisk bygger om en regnearkmodell til et nytt valutaslag som euro. Erfaring og anbefalinger viser at det er bedre og enklere å bygge nye regnearkmodeller enn å endre de eksisterende på grunn av de mange feilkildene.

linkintinnledning001toppen[Til toppen]

Funn

Olje og Energidepartementet

Departementet har outsourcet sin IT virksomhet i forbindelse med administrative og økonomiske oppdrag til Statens forvaltningstjeneste. Programmet som benyttes av Statens forvaltningstjeneste til disse formålene er Agresso, og versjon 5.1.2 ble satt i produksjon pr. 17.12.1999. Agressos posisjon i forhold til år 2000 problemstillinger og "euro compliance" er klargjort i vedlegg 1.

De underliggende virksomheter i Olje- og energidepartementet som anses som utsatte i forhold til en eventuell problemstilling omkring euro, er i første rekke oljeselskapet Statoil - som selv forvalter sin utenlandshandel gjennom egne systemer, og som også gjør dette på vegne av den norske stats eierinteresser. Statoil har rapportert om god progresjon og kontroll til departementet.

Oljedirektoratet og Norges Vassdrags- og Energiverk kjører begge Agresso, og forventes å ha korrekt og tilpasset versjon når og hvis problemstillinger skulle dukke opp.

Nærings og Handelsdepartementet

Nærings og Handelsdepartementet har en egen organisasjon/rutine for å håndtere denne type forespørsler. Ansvarshavende for dette har i tråd med rutinen videresendt Arbeids- og Administrasjonsdepartementets opprinnelige forespørsel til de underliggende etater og direktorater. Fristen for tilbakemelding er satt til 07.01.1999. Rapporteringen finnes i vedlegg 2.

Departementets egne behov er ivaretatt gjennom outsourcing til Statens forvaltningstjeneste. Den fagansvarlige i departementet har god kontroll og kontakt med outsourcingspartner. Også i dette tilfellet kjøres det på Agressos regnskapssystem i versjon 5.1.2. (se ovenfor)

Samferdselsdepartementet

Departementet bruker Statens forvaltningstjeneste som outsourcingspartner, og kjører som resten av kundene på Agresso versjon 5.1.2 fra 17.12.1998.

Departementets "egne" utenlandstransaksjoner kjøres via statens konsernkontosystem i DnB, og dette systemet har allerede demonstrert at det fungerer.

Forsvarsdepartementet

Departementet driver i stor utstrekning sin egen IT-virksomhet - spesielt innenfor lønn/personal og regnskapssystemer. Det pågår for tiden et prosjekt som har som mål å implementere nye systemer for disse viktige funksjonene - med en tidsramme som er satt til 31.12.2002.

I praksis betyr dette at eksisterende systemer ikke vil være utfaset før 01.07.2002, og at vedlikehold av disse systemene må ta høyde for europroblemstillinger i den grad de finnes.

Nye systemer (som ikke ev valgt ennå) vil basere seg på standardapplikasjoner som tilpasses Forsvarets behov, og eurotilpasning vil være en del av kravspesifikasjonen.

De nye systemene skal kunne håndtere alle forsvarsgrener og skal omfatte både sivilt og militært ansatte.

Anskaffelsesfunksjonen hos Forsvaret ligger ute i "ressursavdelingene" hos den enkelte forsvarsgrens forsyningskommando. Disse instansene er fra tidligere vant til å anskaffe materiell som kjøpes i annen valuta. Håndtering av euro vil etter all sannsynlighet lett kunne gjennomføres innefor rammene av de eksisterende forsynings- og anskaffelsessystemer.

Fiskeridepartementet

Departementets egne systemer går under Agresso versjon 5.1.2 hos Statens forvaltningstjeneste og omfattes således av Agresso ASA`s "eurocompliance statement".

Hos de underliggende etater er det større spredning: Fiskeridirektoratet kjører pakken Formula; Kystdirektoratet kjører (som departementet) Agresso mens Havforskningsinstituttet kjører Oracle.

Departementets vurdering er at eksponering for risiko forbundet med introduksjon og bruk av euro som valuta totalt sett er liten.

Arbeids- og Administrasjonsdepartementet

Departementet er i ferd med å migrere sine eksisterende systemer over til Oracle Applications version 10.7. Dette skal sluttføres i løpet av februar 1999. Transaksjonsmengden er for tiden ikke større enn ca 100 mot utlandet per år, og euro betraktes som en hvilken som helst annen fremmed valuta.

linkintinnledning001toppen[Til toppen]

Sammenstilling av situasjonen i forhold til informasjonsbehovet

Det er helt åpenbart at år 2000 forberedelsene har høyere fokus og større ressursallokering i de deler av statsforvaltningen vi har vært i kontakt med enn problemstillingene omkring innføring av euro som ny felles valuta for medlemmer av EMU.

Det eneste unntaket er Norges Bank, som av praktiske grunnen har vært nødt til å vektlegge euro innføring fra årsskiftet 1998/99, og som derfor vil ha større fokus på år 2000 problemstillingene i vårhalvåret 1999 enn andre deler av forvaltningen.

De fleste er tilbøylig til å oppfatte introduksjonen av euro som en "hvilken som helst" annen valuta i det tidsperspektivet en ser tingene på det nåværende tidspunkt.

De politiske rammebetingelsene - slik de ligger i dag - understøtter dette forholdet, idet det ikke finnes noen fast forbindelse mellom norske kroner og euro.

De fleste instanser vi har vært i kontakt med har dessuten leverandører som jobber internasjonalt med sine systemer. Leverandørene gir "garantier" for at systemene er tilpasset euro-introduksjon, og utenlandsmarkedene forventer at dette er i orden.

Dette betyr at den interne funksjonaliteten i disse systemene etter all sannsynlighet er lagt opp for å kunne håndtere både "triangulering", de kompliserte avrundingsreglene, interface problemstillinger, "dataforurensning" og konvertering av historiske data, dersom dette skulle vise seg å være nødvendig.

I dagens situasjon er ikke noe av denne funksjonaliteten nødvendig for å kunne håndtere euro på det nivå som forventes, nemlig som en hvilken som helst annen valuta.

Handlingsalternativene og risikoprofilen i forhold til forberedelser vil altså handle mye om politiske vedtak i perioden som kommer.. En kan tenke seg ulike scenarier som vil kreve ulike forberedelser for å kunne håndtere risikoen på relevant måte: Fra dagens situasjon med flytende kurser, som i det vesentlige vil kunne takles med eksisterende systemer, via en situasjon hvor man får en "fastere knytning", og hvor tilpasninger kan vise seg å være mindre rigorøse enn medlemslandenes "6 desimaler etter komma i avrundinger".

Det siste scenariet - fast knytning mellom norske kroner og euro vil føre til at de statlige IT systemene vil måtte tilpasses på samme måte som det gjøres i medlemslandene i EMU. For en del av systemene er dette allerede gjort - Agresso, Oracle m.fl. For planlagt migrering (Forsvaret) må dette tas med i kravspesifikasjonen til systemleverandøren.

Anbefalinger

Informasjonsaktivitet fra AAD

Informasjonsaktiviteten vil måtte tilpasses eventuelle endringer i de politiske forhold, kfr. ovenstående. Vi mener det er grunn til å lage en beredskapsplan for informasjon basert på de mulige scenarier. I dagens situasjon vil det være tilstrekkelig å gjengi eller henvise til relevante dokumenter som EU kommisjonen allerede har utarbeidet.

I tillegg til dette vil en presisering av rammebetingelser for statens IT-systemer i forhold til leverandørgarantier og funksjonalitet være betimelig.

Informasjonen bør finnes i tilknytning til den allerede eksisterende informasjon som AAD legger ut på Internet i forbindelse med år 2000 problemstillingene. Grunnen til dette er at informasjon om disse to forhold trolig vil ha samme målgruppe.

Som tilfellet er med år 2000 informasjon, vil informasjonsvolumet som berører innføring av euro være overveldende og vanskelig å sortere for personer som ikke har dette som eneste oppgave. Dette betinger at redigering og oppdatering av informasjonen må gjøres av spesialister på eurotilpasning.

Endringstakten vil i dagens situasjon ikke være stor, da overgangen jo allerede er gjennomført i en rekke land - og fungerer. For norske forhold vil dette ha karakter av å være "til orientering", basert på de funn som er gjort i undersøkelsen.

I en annen politisk situasjon vil dette kunne endres dramatisk dersom scenariet blir av typen "fast knytning mellom den norske kronen og euro".

Vi ser ikke grunn til å distribuere informasjonen i annet format enn på Internet. Såvidt vi har brakt i erfaring har alle de berørte instanser tilgang til nettet.

På et senere tidspunkt vil det være ønskelig å holde et informasjonsseminar om virkningene av og tidsaspektene i innføringen av euro, slik at alle skal kunne ha mulighet for å ha samme informasjon om dette.

Forslag til relevante dokumenter som kan publiseres på Internet

Dette er sannsynligvis den viktigste websiden for euro implementering. Euro paper no.11 beskriver i detalj hvilke tilpasninger som gjøres i et IT-system for å kunne takle innføring av euro som basisvaluta.

Dokumentet tar for seg gangen i et euro-prosjekt og kan fungere som prosjektplan.

linkintinnledning001toppen[Til toppen]

Statusrapportering

I dagens situasjon ser vi ikke noen grunn til å iverksette rigorøs rapportering av fremdrift i forhold til eurotilpasning for statlige aktører i Norge. Det er vår oppfatning at år 2000 problemstillingene – som nå har høy fokus – fortsatt må ha prioritet.

Dersom den politiske situasjon endres i tråd med det som er sagt ovenfor, må dette standpunktet revideres.

Det som fortsatt er noe uklart er situasjonen hos det enkelte departements underliggende direktorater/etater. Dette har ikke vært noe emne i undersøkelsen – bortsett fra i tilfeller hvor departementets representant uttrykkelig har henvist oss til slike.

Etter vår oppfatning bør det brukes noe ressurser på å få bekreftet antagelsen om at situasjonen er tilsvarende for de underliggende etatene som den er i departementene.

På tidsskalaen vil det ikke skje praktiske endringer i situasjonen før euro skal erstatte nasjonalvalutaene som betalingsmiddel. Dette er planlagt å inntreffe 01.07.2002, men allerede nå er det krefter i gang for å introdusere dette tidligere. (Finland og Irland).

Basert på dette vil det være naturlig å avslutte rapportering omkring år 2000 prosjekter før man eventuelt ser på et rapporteringsformat for eurotilpasning av statens IT-systemer.

linkintinnledning001toppen[Til toppen]