Foredrag om Kommuneøkonomiproposisjonen

Oslo 19.mai 1998.

Kommuneøkonomiproposisjonen har i år tre hoveddeler. Vi starter med en gjennomgang av det økonomiske opplegget for i år, så ser vi framover til 1999. I den andre delen ser vi oss litt tilbake. Vi gjennomgår resultatene som er oppnådd i kommunesektoren i løpet av tidligere år. I den tredje og siste delen legger vi fram forslag til endringer i finansiering av kommunesektoren etter Rattsø-utvalgets 2. Delutredning.

DEL 1 Resultatrapportering (Lysark med gul ramme)

Jeg vil starte foredraget med et tilbakeblikk. Det er naturlig å ta utgangspunkt i allerede oppnådde resultater før en kan si noe om utfordringene framover. I denne delen som vi kaller resultatrapportering, ser vi bakover og setter søkelyset på utviklingen i kommunesektoren . Vi ser på utviklingen i økonomien, men også på utviklingen i den kommunale tjenesteytingen.

Lysark: 1997

Hvis vi først ser på året som gikk, 1997, ser vi at inntektsutviklingen i kommunesektoren dette året var svært god. Kommunene og fylkeskommunene fikk økte inntekter både fra skatter og overføringer. Alt i alt har vi regnet ut at den reelle veksten vil ligge på om lag 3,5 prosent. Ser vi på utviklingen fra 1995 er dette et bra resultat.

Samtidig har kommunene mange oppgaver og mye å bruke pengene på. Og de økte inntektene har først og fremst gått til å ansatte flere til å ta seg av primæroppgavene innen pleie- og omsorgssektoren, men også i skolen. Alt i alt ble det utført omtrent 10 000 flere årsverk i 1997 enn året før. I tillegg er det foretatt store investeringer i sektoren gjennom året. Først og fremst i skolebygg i tilknytning til skolestart for seksåringene, men det er også investert betydelige beløp i helse- og omsorgsinstitusjoner.

Det er all grunn til å rose kommunesektoren for god økonomistyring. Til tross for sterk vekst både i antall ansatte og i investeringene har de forbedret sin finansielle situasjon. Våre tall viser at fylkeskommunene i 1997 klart har forbedret driftsresultat. Tallene for kommunene er ennå ikke klare, men også her tyder det på at resultatet vil bli bra.

Samtidig vil jeg også rose kommunesektoren for innsatsen innenfor det som er deres primæroppgaver. Her er det bare plass til å ta med et par smakebiter over det arbeidet som er utført.

Selv om det er mye ugjort innenfor pleie- og omsorgssektoren, og særlig innen institusjonstjenestene, noe vi også tar høyde for ved planlegging av neste års budsjett , viser våre nøkkeltall at vi her er på rett vei. I 1996 ble det utført om lag firetusen flere årsverk i sektoren, samtidig som over 10 000 flere eldre og uføre mottok hjemmetjenester.

Samtidig arbeider stadig flere i sykehusene og stadig flere får behandling både poliklinisk og ved innleggelser. I 1992 ble om lag 610 000 utskrevet fra sykehusene. I 1996 var tallet oppe i 650 000. I tillegg ble det utført over 3 millioner polikliniske konsultasjoner, noe som også er en betydelig økning i forhold til inngangen av 90-tallet.

DEL 2 Økonomi (Lysark med grønne rammer)

Lysark:Kommuneopplegget 1998

Nå litt om utviklingen i 1998. Vi er midt inne i et lønnsoppgjør i offentlig sektor. Jeg skal av grunner som jeg antar at dere forstår ikke si noe om lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

Som følge av lønnsoppgjøret så langt i privat sektor, har Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett justert opp lønnsanslaget for privat og offentlig sektor samlet fra 3.5 til 5 pst. Oppjusteringen av lønnsanslaget har også medført at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 1998 er oppjustert med vel 1,6 milliarder kroner. Også anslaget for sektorens utgifter er justert opp, herav lønnskostnader med om lag 1,8 milliarder kroner.

Med de forutsetninger som ligger inne i Revidert nasjonalbudsjett vil samlet reell inntektsvekst i kommunesektoren i 1998 ligge på rundt 1 pst eller om lag 2 mrd kroner. Dette vil kunne gi rom for om lag 5000 nye årsverk i kommunesektoren inneværende år.

Lysark:Kommuneopplegget 1999

I kommuneøkonomiproposisjonen gis det signal om vekst i kommunesektorens samlede inntekter for 1999.

Som dere alle vet har vi en situasjon med sterkt press i norsk økonomi. Regjeringen mener derfor at det er behov for å føre en stram finanspolitikk framover. De offentlige utgiftene både på statsbudsjettet og i kommunesektoren må underlegges en streng prioritering.

Samtidig er det behov for mer penger til viktige områder for denne regjeringen som eldre, helse og omsorg.

På denne bakgrunn legger Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 1998 til 1999 på mellom 1 og 1 ¼ pst. Dette tilsvarer mellom 2 og 2 ½ milliarder kroner i økt inntekt

Siden inntektsveksten i hovedsak vil være knyttet opp mot handlingsplaner for helse og eldre, betyr det at hoveddelen av inntektsveksten vil komme som øremerkede tilskudd.

Denne regjeringen har signalisert at det er en målsetting om å begrense bruken av øremerkede tilskudd. Dette er et prinsipp vi står fast på. Samtidig tror jeg at det er bred aksept for at gjennomføringen av f. eks. handlingsplanen for eldre vil kreve en styrking av øremerkede tilskudd i handlingsplanperioden.

1. Frie inntekter

2. Regjeringen har i Kommuneøkonomiproposisjonen varslet at veksten i sektorens frie inntekter kan bli inntil ¼ prosent, som utgjør om lag 300 millioner kroner.

3. Regjeringen forutsetter at skatteinntektene videreføres på samme reelle nivå i 1999 som i 1998, basert på anslag for kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter i 1998 i Revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer at hele oppjusteringen av skatteanslaget i 1998 på i overkant av 1,6 milliarder kroner vil bli videreført. Skattøret blir på vanlig måte fastsatt til høsten tilpasset det skattenivået vi nå varsler for 1999.

4. Kommunesektorens rammeoverføringer vil neste år kunne øke med inntil 300 millioner kroner . Veksten i frie inntekter vil bli knyttet opp mot regjeringens satsing på helse. Dette medfører at hoveddelen av veksten vil tilfalle fylkeskommunene.

Hovedsatsingsområder for regjeringen

Samtidig med kommuneøkonomiproposisjonen la regjeringen fram tre helseplaner. I tillegg følger vi opp den allerede vedtatte eldreplanen.

Lysark: 4 handlingsplaner

Regjeringen legger frem forslag til en 5-årig nasjonal handlingsplan for styrking av kreftomsorgen. Vi vil sette igang planen allerede fra neste budsjettår. Samlet for hele perioden 1999 - 2003 foreslås det en total statlig satsing på i overkant av 2 milliarder kroner.

Et annet viktig satsingsområde for regjeringen er økte utstyrsanskaffelser i norske sykehus.

Regjeringen foreslår en plan for investeringer i medisinsk teknisk utstyr i sykehus med totalt 5,3 milliarder kroner over en fem års periode fra 1998 til og med 2002. For 1998 foreslås en tilleggsbevilgning på 300 millioner kroner. For hele planperioden fordrer utstyrsplanen statlige bevilgninger på til sammen 2,3 milliarder kroner til en statlig refusjonsordning for dokumenterte utgifter til medisinsk utstyr .

Regjeringen Bondevik bebudet i sin tiltredelseserklæring at de vil legge frem en forpliktende handlingsplan for psykiatrien, og fremmer forslag til en 8-årig handlingsplan for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser i perioden 1999 til 2006.

Opptrappingsplanen innebærer at det skal investeres for ca. 6,3 milliarder kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt omlag 4,6 milliarder kroner over utgiftsnivået i 1998. Personellsituasjonen tilsier en noe sterkere årlig opptrapping mot slutten enn i starten av perioden.

Stortinget vedtok våren 1997 en 4-årig handlingsplan for eldreomsorgen for perioden 1998-2001. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 1999 foreslå en videreføring og opptrapping av driftstilskuddet knyttet til gjennomføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen. Bevilgningen til handlingsplanen vil derfor bli foreslått økt med 800 millioner kroner

Inntektssystemet i 1999

For den enkelte kommune og fylkeskommune vil ikke bare totalrammen være avgjørende for hvor mye de vil bli tilført i rammeoverføringer neste år. Vel så viktig er fordelingen på kapitler og poster innenfor inntektssystemet. Regjeringen har også her forsøkt å gi mest mulig klare signaler.

Lysark: Det inntektsutjevnende tilskuddet

1. Det inntektsutjevnende tilskuddet trappes opp fra 1998 til 1999 i samsvar med Stortingets tidligere forutsetninger. I 1999 vil referansenivået for inntektsutjevningen for kommunene være 106 prosent og kompensasjonsgraden være 92 prosent.
2. Kommuner og fylkeskommuner har allerede fått tilsendt oversikt over hva de får i inntektsutjevnende tilskudd for 1999. Opptrappingen av inntektsutjevningen er i samsvar med Stortingets tidligere vedtak. Forskjeller i skatteinntekter er den viktigste årsaken til økonomiske forskjeller mellom kommunene. Målsettingen med inntektsutjevningen er at kommunene skal bli mest mulig i stand til å gi et likeverdig tilbud til sine innbyggere, slik at alle skal få et godt velferdstilbud uavhengig av hvor i landet de bor.

Lysark: Tapskompensasjon

Regjeringen står videre fast på prinsippet om kompensasjon for de kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av Inntektssystemet.

1. Størrelsen på tapskompensasjonen for den enkelte kommune og fylkeskommune for årene 1999 til 2001 vil komme i rundskriv fra departementet i løpet av sommeren. Dette gir større muligheter til å fastlegge framtidige budsjetter, og gir forutsigbarhet og stabilitet i den økonomiske planleggingen.
2. Økningen i tapskompensasjonen for 1999 på om lag 550 millioner kroner blir finansiert innenfor den samlete økonomiske rammen for kommuneopplegget.
3. Kommunene får tapskompensasjon både gjennom det ekstraordinære skjønnet og regionaltilskuddet. Regjeringen tar sikte på å fortsette opptrappingen av regionaltilskuddet også for årene 2000 og 2001. Fylkeskommunene har ikke regionaltilskudd og får dekket tapet gjennom det ekstraordinære skjønnet.

Denne regjeringen legger vekt på å motarbeide flyttestrømmen fra distriktene generelt og fra Nord-Norge spesielt. Da må det økonomiske grunnlaget for et godt tjenestetilbud sikres.

4. Nord-Norge-tilskuddet i inntektssystemet har i de siste 5 årene hatt de samme nominelle satser. Reellt har da tilskuddet blitt redusert med om lag 200 millioner kroner. Regjeringen vil for 1999 legge opp til at Nord-Norge-tilskuddet skal opprettholdes på reelt uendret nivå.

Lysark:Bosettingsmønsteret

Departementet arbeider for tiden med å utvikle et kriterium som fanger opp bosettingsmønsterets betydning for utgiftsforskjeller i kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon.

Departementet har nedsatt en referansegruppe ledet av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane som fungerer som et rådgivende organ i dette arbeidet.

Det er utviklet et nytt mål for bosettingsmønsteret basert på en inndeling av kommunene i soner. Det nye målet for bosettingsmønster er beregnet som gjennomsnittlige reiseavstander innenfor disse sonene. Kommuner med spredt bosetting vil få beregnet høyere avstander enn kommuner med mer konsentrert bosetting.

Referansegruppens rapport vil bli sendt på høring til kommunene til høsten. Regjeringen vil komme med sine vurderinger av et nytt kriterium for bosettingsmønster i neste års kommuneøkonomiproposisjon. Det vil ikke bli foretatt endringer her for 1999.

Lysark:Reform 97

Midlene som kommunene får i kompensasjon for økte driftsutgifter knyttet til Reform 97 vil fra 1999 bli lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Elevkriteriet vil bli endret fra andel 7-15-åringer til andel 6-15 åringer.

Etter en overgangsperiode på 5 år vil midlene være omfordelt via inntektssystemet.

DEL 3 Regjeringens forslag til endringer i finansieringssystemet for kommuner og fylkeskommuner - oppfølgingen av Rattsøutvalgets andre delutredning.

LYSARK MED RØDE RAMMER

Innledning

Regjeringen ser på utformingen av finansieringssystemet som et viktig virkemiddel for å nå overordnede politiske mål. For denne Regjeringen står styrking av det lokale selvstyret svært sentralt. Jeg er, som flere av dere, bekymret for den synkende interessen og engasjementet vi ser i lokalpolitikken. Regjeringen mener derfor det er viktig med tiltak for å bedre forholdene for det lokale selvstyret slik at lokalbefolkningen kan finne det mer meningsfylt å engasjere seg i lokalpolitikken og dermed ta et større ansvar for utviklingen i eget nærmiljø.

Lysark «Mål for utforming av finansieringssystemet»

Det er derfor viktig at finansieringen av tjenestetilbudet i kommuner og fylkeskommuner har en viss lokal forankring. Regjeringen mener at kommunene og fylkeskommunene bør ha en viss økonomisk selvstendighet i forhold til staten ved at kommunesektorens avhengighet av overføringer reduseres. Dette vil gi sektoren større autonomi i forholdet til staten, men også klargjøre sektorens eget finansielle ansvar. Et annet sentralt mål er stabile og forutsigbare inntekter. Dette er viktig - ikke bare for den makroøkonomiske styringen av kommunesektorens inntekter, men også for den enkelte kommune. Det kan ikke være lett å styre kommuneøkonomien med store svingninger i inntektene fra år til år. For det tredje er Regjeringen opptatt av fordelingen av ressurser mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for viktige velferdsoppgaver og det er et nasjonalt ansvar at alle, uansett hvor de bor i dette landet, skal ha tilgang til likeverdige tjenester. Regjeringen vil derfor legge vekt på at utformingen av finansieringssystemet tar hensyn til velferdsstatens likhetsideal.

Før jeg sier noe mer om Regjeringens forslag til endringer i utformingen av finansieringssystemet vil jeg gjerne gå raskt i gjennom dagens inntektsgrunnlag for kommuneforvaltningen.

Lysark «Kommuneforvaltningens inntekter»

Som dere ser kommer størsteparten av inntektene til kommunene og fylkeskommunene som frie inntekter, det vil si skatt og rammetilskudd. I 1997 fikk kommunesektoren omlag 47 prosent av sine inntekter fra skatt på inntekt og formue og 26 prosent som rammeoverføringer. Øremerkede tilskudd som andel av de totale inntektene til kommunesektoren utgjør i dag 12 prosent. Øremerkede tilskudd til kommunesektoren som andel av de totale statlige overføringene har vokst fra om lag 17 prosent i 1990 til 36 prosent i 1998. Det er en gjennomsnittlig årlig vekst på om lag 22 prosent. Til sammenligning har veksten i rammetilskuddet i samme periode vært på gjennomsnittlig vel 3 prosent. Dette til tross for at det har vært bred enighet om at inntektene til kommuner og fylkeskommuner i hovedsak skal bestå av rammeoverføringer og skatt, altså frie inntekter, som kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Rattsøutvalgets forslag til endringer i finansieringssystemet for kommunesektoren

Denne gjennomgangen av utformingen av finansieringssystemet for kommunesektoren er en oppfølging av Inntektssystemutvalgets andre delutredning (NOU 1997:8) «Om finansiering av kommunesektoren». Inntektssystemutvalget var et bredt sammensatt utvalg og avga en enstemmig innstilling. Jeg skal nå kort redegjøre for utvalgets vurderinger og begrunnelsene som ligger bak utvalgets anbefalinger.

Lysark «Inntektssystemutvalgets anbefalinger»

Utvalget foreslo reformer i finansieringssystemet med sikte på å gi større lokal forankring, bedre stabilitet og utjevning og klarere ansvarsforhold.

Større lokal forankring

For å styrke den lokale forankringen av kommunesektorens inntekter foreslår utvalget at en større andel av kommunenes inntekter bør komme som skatt. Utvalget foreslo konkret at skatten skal utgjøre 50 prosent av sektorens inntekter.

Bedre stabilitet og utjevning

For å bedre stabiliteten i kommunesektorens inntekter foreslår utvalget at selskapsskatten, altså skatt på alminnelig inntekt fra etterskuddspliktige skattytere, avvikles som kommunal og fylkeskommunal skatt. Dette begrunner utvalget med at denne skatten er svært ustabil og konjunkturavhengig og at skattegrunnlaget er svært ujevnt fordelt mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. For at ikke kommunenes skatteinntekter skal bli redusert foreslo utvalget at skatt fra selskaper skulle erstattes med skatt fra personer. Utvalget foreslår også at formuesskatten skal bli statlig.

Klarere ansvarsfordeling

Utvalget mener at forslagene som er beskrevet over, vil gi en klarere ansvarsfordeling mellom kommunesektoren og staten. Utvalget stadfester også at rammefinansiering bør være det bærende prinsipp for finansiering av kommunesektoren. I tillegg foreslår utvalget at det etableres en prosedyre for samråd mellom kommunesektoren og staten for å sikre klare ansvarsforhold og god arbeidsdeling mellom nivåene.

Høringsuttalelsene

Inntektssystemutvalget avga sin andre delutredning «Om finansiering av kommunesektoren», 31. januar 1997. Utredningen ble sendt på høring til kommunale og fylkeskommunale instanser, fylkesmennene, andre departementer og organisasjoner. Jeg vil si litt om kommunenes meninger om forslagene.

Når det gjelder avvikling av kommunal selskapsskatt var svarene ganske likt fordelt mellom kommuner som var positive til en slik avvikling og de som var negative. Kommunene som var negative begrunnet det med at kommunal selskapsskatt gir incitament for kommunesektoren til å tilrettelegge for næringsutvikling. Kommunene som var positive, begrunnet det med at en avvikling ville ha en stabiliserende effekt og gjøre skatteinngangen mer forutsigbar. Om lag halvparten av de kommunene som ønsket å beholde selskapsskatten forutsatte at det ble gjort endringer i konsernbeskatningsreglene og reglene for stedbunden beskatning. Kommuner med høye inntekter fra selskapsskatt var gjennomgående mer positive til å beholde denne skatten enn kommuner med lav andel selskapsskatt.

Et stort flertall av kommunene ønsket en økning i skatteandelen, fordi de mente at dette gir større lokal forankring av inntektene. Det mindretallet som er negative til økning i skatteandel mente det ville få uheldige fordelingsvirkninger.

Alle kommunene som ga svar på forslag om samråd, var positive til det. Kommunene mener dette kan skape en større felles forståelse for det økonomiske opplegget for kommunesektoren.

Regjeringens forslag til endringer i finansieringssystemet

Ut fra målsettingene om større lokal forankring, bedre stabilitet og jevnere fordeling mellom kommuner og mellom fylkeskommuner, foreslår Regjeringen følgende endringer i utformingen av finansieringssystemet:

Lysark «Regjeringens forslag til endringer i finansieringssystemet»

Statlig selskapsskatt

Regjeringen vil statsbudsjettet til høsten foreslå at skatt fra etterskuddspliktige skattytere, selskapsskatten, i sin helhet går til staten. Inntektsbortfallet som følger av at selskapsskatten blir statlig ønsker Regjeringen å kompensere gjennom å øke kommunenes andel av skatt fra personlige skattytere tilsvarende.

Regjeringen har særlig lagt vekt på to forhold i vurderingen av selskapsskatten. For det første er selskapsskatten mer konjunkturavhengig enn f.eks personskatten. Dersom selskapsskatten blir statlig, vil kommunesektorens inntekter bli mer forutsigbare. Dette er en fordel både i forhold til kommunenes planlegging av egen økonomi og i forhold til den statlige styringen av kommunesektorens inntekter. For det andre er selskapsskatten svært ujevnt fordelt mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. Vi vet at det er særlig forskjeller i inntektsgrunnlaget som skaper forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene. Statlig selskapsskatt reduserer forskjellene i inntektsgrunnlaget mellom kommunene.

Formuesskatten

Regjeringen foreslår ingen endringer i formuesskatten. Det begrunner vi med at formuesskatten er en stabil inntektskilde som gir kommunene flere ben å stå på.

Økt skatteandel

Regjeringen foreslår at kommunesektorens skatteinntekter som andel av de totale inntektene skal øke fra dagens nivå på om lag 47 prosent til opp mot 50 prosent. Det er viktig for denne Regjeringen å foreslå tiltak som kan bidra til å styrke det lokale selvstyret.

Argumentet mot å øke skatteandelen er først og fremst knyttet til hensynet til inntektsfordelingen mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. For å dempe fordelingsvirkningene av en økning i skatteandelen foreslår Regjeringen at økningen i skatteandelen knyttes opp mot den vedtatte opptrappingen av inntektsutjevningen. Det vil si år 2001. Videre bør det tas høyde for at det muligens blir innført såkalt «løpende inntektsutjevning» fra år 2002. Regjeringen vil derfor vurdere økning av skatteandelen opp til 50 prosent i et 5 års perspektiv. Dersom vi skal få til en økning av skatteandelen opp til 50 prosent, forutsetter dette at selskapskatten blir statlig. Både hensyn til stabilitet og inntektsfordeling gjør det vanskelig å øke skattens andel av kommunesektorens inntekter dersom selskapsskatten ikke blir statlig.

Løpende inntektsutjevning

Som en del av Kommunenes Sentralforbunds arbeid med Inntektssystemutvalgets andre delutredning ble det foreslått at inntektsutjevningen i fremtiden burde skje fortløpende. Det vil si at det inntektsutjevnende tilskuddet til den enkelte kommune beregnes flere ganger i løpet av året på grunnlag av månedstall for skatteinngangen. Dette vil fjerne den 2-årige forsinkelsen vi har i dagens inntektssystemsutjevning.

For å vurdere dette forslaget nærmere nedsatte departementet en arbeidsgruppe som nå har avsluttet sitt arbeid. Rapporten er sendt på høring til alle kommuner og fylkeskommuner med høringsfrist 1.8 1998. Departementet vil komme tilbake til dette forslaget når resultatet av høringsrunden foreligger.

Forsøksordning med begrenset beskatningsfrihet

Lysark «Forsøksordning med begrenset beskatningsfrihet»

Som en del av Regjeringens tiltak for å bedre forholdene for det lokale selvstyret ønsker vi å sette i gang en forsøksordning med begrenset beskatningsfrihet for noen kommuner og fylkeskommuner. Begrenset beskatningsfrihet vil kunne øke valgmuligheten og den økonomiske friheten for de kommunene som deltar i forsøksprosjektet. Gjennom et slikt forsøk kan vi skaffe oss kunnskaper om hva dette betyr for utviklingen av lokaldemokratiet.

Regjeringen legger opp til at kommunene og fylkeskommunene i løpet av høsten kan søke departementet om å få delta i forsøksordningen med begrenset beskatningsfrihet. Kommunene og fylkeskommunene har i dag muligheten til å redusere skattøren med inntil 0,5 prosentpoeng. Forsøksordningen innebærer at inntil 20 kommuner og to fylkeskommuner kan søke om å få heve skattøren med inntil 0,5 prosentpoeng i inntil 3-5 år. Ordningen er tenkt gjennomført fra år 2000.

Forsøksordning med øremerkede tilskudd som rammetilskudd

Lysark «Forsøksordning med øremerkede tilskudd som rammetilskudd»

Øremerkede tilskudd har sin begrunnelse som del av kommunesektorens finansiering, men den stadig voksende andelen som tilskuddene utgjør bekymrer. Summen av øremerkede ordninger gjør at mange lokalpolitikere kan føle at rommet for å utøve lokalpolitisk skjønn er begrenset på flere sektorer. Det er også viktig å være klar over at det er flere ulemper knyttet til bruk av øremerkede tilskudd. Vi vil derfor sette i gang forsøk i et begrenset antall kommuner og fylkeskommuner med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Et slikt forsøk kan gi kunnskap om forsøkskommunenes prioriteringer og effektivitet sammenliknet med andre kommuner. Det vil også være av interesse om lokaldemokratiet vitaliseres i de aktuelle kommunene.

Det legges opp til at inntil 20 kommuner og 2 fylkeskommuner skal kunne delta i forsøket. Det tilstrebes variasjon mellom deltakerne med hensyn til geografi, størrelse, næringsstruktur m.v.

For at forsøket skal bli mest mulig reelt, bør utgangspunktet være at alle øremerkede tilskudd som en kommune mottar, skal være med i forsøket. Det betyr at en må gjøre eksplisitt unntak for tilskudd som ikke skal være med i forsøket. Det vil ha liten hensikt å ta med tilskuddsordninger hvor det ikke er særlig rom for utøvelse av lokalt skjønn.

Vi foreslår at forsøket starter i år 2000, med varighet på 4 år. Nærmere detaljer i forsøket utarbeides i samarbeid med berørte departementer. Dette omfatter bl.a. hvilke tilskudd som skal unntas fra forsøket, søknadsprosedyrer og utvelging av kommuner. I løpet av 1998 vil det gå ut nærmere informasjon til kommunene og fylkeskommunene med invitasjon til å søke om deltakelse. Detaljert forsøksopplegg legges fram i kommuneøkonomiproposisjonen for år 2000.

Fordelingsvirkninger av bortfall av kommunal selskapsskatt

Bortfall av kommunal selskapsskatt vil gi et samlet inntektsbortfall på om lag 6 millioner kroner for kommunesektoren. Inntektsbortfallet vil bli erstattet med økt skatt fra personer, i form av økte kommunale og fylkeskommunale skattører. Siden fordelingen av kommunal selskapsskatt er svært ujevn vil bortfall av denne skatten gi fordelingsvirkninger.

I samsvar med Regjeringens utjevningsmål vil gjennomgående kommuner med høye inntekter tape på omleggingen og kommuner med lave inntekter få en gevinst.

Kommunene

Lysark «Fordelingsvirkninger av statlig selskapsskatt. Kommunene gruppert etter inntektsnivå»

Oslo kommune og kommunene i Sogn og Fjordane vil gjennomsnittlig tape på bortfall av selskapsskatten. Sogn og Fjordane har mange kraftkommuner som relativt sett taper mye.

Kommunene i alle de andre fylkene vil gjennomsnittlig vinne på bortfallet av selskapskatten. Ingen av kommunene i de tre nordligste fylkene taper. Kommunene i Finmark har størst gevinst. Også kommunene i Hedmark og Oppland får en relativt høy gevinst.

Fylkeskommunene

Lysark «Fordelingsvirkninger av statlig selskapsskatt. Fylkeskommunene»

Tabellen viser fordelingsvirkninger for fylkeskommunene. Oslo er den eneste fylkeskommunen som vil tape. Akershus fylkeskommune vil tjene mest. Ellers vil gevinsten fordele seg ganske likt på de andre fylkeskommunene.

Kompensasjon

Hva vil så Regjeringen gjøre med de kommunene som får et betydelig inntektsbortfall som følge av statlig selskapsskatt? Kommuner som taper på at selskapsskatten blir statlig, kan grovt inndeles i tre grupper: Oslo, kraftkommunene og en del mindre/mellomstore kommuner med høye inntekter fra bedrifter. Det er totalt 33 kommuner som taper på bortfall av kommunal selskapsskatt, deriblant 22 kraftkommuner. Ved bortfall av den kommunale selskapsskatten bør det etter regjeringens vurdering bli gitt delvis kompensasjon for de kommuner som får et vesentlig inntektsbortfall.

Lysark «kompensasjon»

Kraftkommunene

Med statlig selskapsskatt vil kommunenes inntekter fra kraftproduksjon bli redusert med om lag 200 millioner kroner. Tap for kraftkommunene som følge av bortfall av kommunal selskapsskatt kan etter regjeringens vurdering kompenseres ved en økning av natturressursskatten. En økning av natturressursskatten med eksempelvis 0,1 øre vil isolert sett gi kraftkommunene en merinntekt på 100 millioner kroner eller om lag halvparten av tapet.

Oslo

Ved bortfall av den kommunale selskapsskatten vil Oslo som kommune og fylkeskommune få et inntektsbortfall på i underkant av 600 millioner kroner. Regjeringens vurdering er at deler av tapet bør kompenseres ved innføring av et eget hovedstadstilskudd for Oslo. Regjeringen vil foreløpig legge til grunn at Oslo bør kompenseres med om lag halvparten av inntektsbortfallet dersom selskapsskatten blir statlig.

Andre kommuner

Regjeringen legger opp til at andre kommuner som får et betydelig inntektsbortfall bør få kompensasjon ved økte skjønnsmidler. Aktuelle kommuner vil her være Årdal, Sørfold og Lindesnes.

Jeg tro at Regjeringens forslag samlet vil bidra til en bedre kommunal finansiering. Vi har som jeg tidligere har understreket vektlagt hensynet til stabilitet, forutsigbarhet og rettferdig fordeling ved gjennomgangen av dagens finansieringssystem. Det er min vurdering at dersom vi får tilslutning til Regjeringens forslag vil vi samlet sett få et bedre finansieringssystem for kommunesektoren enn det vi har i dag.