Statsråd Eldbjørg Løwer

Grønn stat

Presselansering av prosjektet Grønn Stat, Oslo, 18 september 1998

Det burde vel ikke overraske noen at også jeg er svært glad for at vi har fått til dette samarbeidsprosjektet med miljøvernminister Guro Fjellanger. Miljøproblemene generelt, og ikke minst de praktiske og konkrete løsningsalternativene spesielt, er og blir en hovedutfordring for denne regjeringen.

Jeg har store forventninger til at Prosjekt Grønn Stat kan bli et konkret svar på denne utfordringen.

At nettopp Arbeids- og administrasjonsdepartementet er samarbeidspartner understreker også et annet poeng for regjeringens miljøpolitikk: miljøpolitikk er ikke forbeholdt miljøverndepartementet alene. Det er et felles løft, og med et overordnet ansvar som pådriver og policyutformer for hele den offentlige sektor har derfor mitt departementet en nøkkelrolle i arbeidet med Grønn Stat. Vår utfordring er å få inn gode og gjennomførbare rutiner for hele den statlige sektor slik at de negative miljøpåvirkningene som følge av statens virksomhet blir så små som mulig.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har også et direkte ansvar for en rekke underliggende etater. Blant de ti virksomheter som er med på dette prøveprosjektet er tre knyttet til mitt departement. Dette er Statsbygg, Statens forvaltningstjeneste og Hedmark fylkesembete.

I parentes bemerket var det faktisk en rekke fylkesmennsembeter som meldte sin interesse for dette prøveprosjektet, noe som viser at dette ikke bare er et sentralt initiativ, men også et område der det lokale trykket og engasjementet er stort.

En annen etat som er opptatt av sin miljøinnsats er Statsbygg som allerede er kommet godt igang. Jeg vil trekke fram et eksempel som på mange måter viser de konkrete utfordringer som ligger i begrepet grønn stat. Det er det byøkologiske programmet som ligger til grunn for etterbruk av det gamle Rikshospitalområdet. Prosjektet, som vil bli kjent som Pilestredet Park, er unikt i den forstand at ombyggingen omfatter helhetsorienterte løsninger for å nå de politiske mål vi har satt oss for en bærekraftig utvikling.

Her er det ikke bare snakk om å tilrettelegge for sykkelstier og sikre grøntområder. Her skal alle faser av prosjektet bygge på de mest miljøvennlige og byøkologisk riktige løsningene vi kjenner. Dette omfatter alt fra miljømessig riving og miljøvennlig arealplanlegging til gjenbrukshus, miljøriktige bygg og forsvarlig energibruk. I et land hvor vi i første rekke har tradisjon for å bygge nytt er miljøvennlig rehabilitering og gjenbrukshus nye utfordringer. Foreløpige ressursregnskaper viser at miljøgevinsten ved dette prosjektet kan bli svært stor.

For å ta et eksempel: Vi har bestemt oss for å rehabilitere den store Kirurgblokken. Hvis den 27 000 kvadratmeter store bygningen hadde blitt revet ville vi komme til å bruke 10 ganger så mye energi samtidig som luftforurensingen ville bli 6 til 14 ganger så høy.

Målet er at prosjekt Pilestredet Park skal framstå som et ledende eksempel på bærekraftig byutvikling. Prosjektet er utviklet i nært samarbeid med Oslo kommune, og både i regjeringen såvel som i kommunen er det stor entusiasme og forventninger knyttet til prosjektet.

En annen etat som allerede i lang tid har hatt miljøkrav som en viktig del av sin virksomhet er Statens forvaltningstjeneste. Et av de første konkrete resultatene av Brundtlandkommisjonens rapport var fokus miljøskadelig papirproduksjon, og Statskjøp var blant de første som stilte krav til at papirproduksjonen var miljøvennlig. Når vi vet at Statskjøp innenfor sine rammeavtaler omsetter for over 1,8 milliarder kroner i året er det god grunn til å anta at nettopp disse kravene har bidratt til at miljøfiendtlig klorbleket papir i løpet av 10 år nærmest er forsvunnet fra det norske marked.

I dag er miljøkomponenten en viktig del av alle innkjøpsavtaler som Statens forvaltningstjeneste går inn i. Det settes ikke bare krav til selve produktet, men også miljø-sertifisering og bedriftens miljøprofil. Miljø og bærekraft er et konkurransefortrinn, og jeg håper at prosjekt Grønn Stat skal bidra til at dette fortrinnet blir enda større framover.

Forvaltningstjenesten har sammen med mitt departement et ansvar for utvikling av statens IT-satsing. Gjennom regjeringen og departementenes informasjonstjeneste ODIN gjøres i dag en rekke publikasjoner og dokumenter tilgjengelig på nettet. Dette har selvsagt et informasjons- og demokratiperspektiv, men det har også et miljøperspektiv. Vi har allerede startet opp med såkalt Medieuavhengig publisering , forkortet MUP, og som et prøveprosjekt er noen av statens fellesblanketter lagt ut på internett. I dag er dette publikasjoner som både finnes på nettet og på papir, men jeg tror at vi på dette området også vil se store miljøgevinster i framtiden.

Det leder oss tilbake til målsetningen for Prosjekt Grønn Stat. At offentlig sektor skal være en drivende kraft og gå foran i arbeidet for et økologisk bærekraftig samfunn.

Reduseres miljøbelastningen som følger av statens enorme virksomhet er det ingen tvil om at miljøgevinstene på sikt vil bli formidable.

En viktig utfordring vil i denne fasen av prosjektet være å finne fram til hvilke faktorer som i dag hindrer den nødvendige snuoperasjonen. - Er det strukturelle forhold ? - er det holdninger hos den enkelte, eller er det innlærte rutiner som må endres ?

Jeg har stor tillit til at SFT - som har den daglige ledelsen og koordineringsansvaret for dette prosjektet - vil gi oss løpende oppdatering og veiledning. Slik kan vi kan dra nytte av de ulike virksomheters erfaring og kan korrigere kursen etterhvert. Dermed kan vi både identifisere hindringene for en bærekraftig utvikling, og komme videre.

Erfaringene med «Grønn stat» kan også være nyttige innspill til scenario-prosjektet «Norge 2030» som jeg har tatt initativet til. Her skal vi ta for oss offentlig forvaltnings langsiktige utfordringer. Prosjektet er unikt i den forstand at vi ønsker å utvikle 5 alternative framtidsbilder for forholdet mellom privat sektor og det sivile samfunn i Norge år 2030. De mer langsiktige konklusjoner som trekkes i Prosjekt Grønn Stat kan være konstruktive bidrag for å sikre det bærekraftige perspektivet i scenariene.

Den positive responsen som Prosjekt Grønn Stat har fått lover godt for det videre arbeidet, og vi gleder oss til å ta fatt.