Av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

Konkret og forpliktende handlingsplan for rekruttering av innvandrere til statlig sektor

Innlegg i Dagsavisen 24.09.98

I en interessant kronikk 17. september stiller leder for Antirasistisk Senter Joh Ekollo kritiske spørsmålstegn ved regjeringens handlingsplan for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. Jeg deler langt på vei Ekollos problembeskrivelse, men er uenig i påstanden om at handlingsplanen ikke iverksetter konkrete og forpliktende tiltak.

Joh Ekollo avslutter sitt innlegg med at erfaringsbasert kunnskap er den beste måten å sikre at innvandrere rekrutteres til jobb i staten. Informasjon om innvandrere som en kompetanseressurs er ikke nok. Først når innvandrere får sjansen til å vise hva de duger til brytes barrierene.

Dette er kjernen i det initiativet som kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad og jeg tok med denne handlingsplanen. Forskning viser at det er betydelig vanskeligere å bli rekruttert inn i stillinger enn å bli integrert når man først er tilsatt.

Som et første skritt i arbeidet med handlingsplanen var det derfor nødvendig å identifisere hvilke barrierer som i dag gjør at innvandrere ikke får denne sjansen. En undersøkelse som mitt departement har gjort avdekket tre hovedhindringer: Holdninger og kompetanse hos tilsettingsmyndighetene, dagens regelverk, samt kompetanse hos innvandrere som er lite tilpasset norske forhold.

For å bryte disse barrierene går handlingsplanen inn for 20 tiltak. Joh Ekollo hevder at disse i hovedsak er basert på uforpliktende informasjons- og kunnskapsformidling. Dette er galt. Tvert om har vi vektlagt at tiltakene skal være forpliktende, de har alle en tidsfrist for gjennomføring og omfatter konkrete endringer i dagens regelverk og tilsettingsprosesser

For å gi noen eksempler:

Arbeidsdirektoratet har en nøkkelrolle i dette arbeidet. De har kontakt med de arbeidssøkende såvel som statlige arbeidsgivere på jakt etter kvalifisert personell. Nå arbeides det med forpliktende avtaler med statlige etater der målet er at en viss andel av de som formidles skal være personer med innvandrerbakgrunn. I tillegg til slike avtaler tilrettelegges konkrete tiltak for både arbeidssøker og arbeidsgiver for å få bort unødvendige hindringer som ødelegger for rekrutteringen. Det kan være hjelp til å avklare arbeidssøkerens utdanning, arbeidserfaring og norsk kunnskap. Lønnstilskudd kan også være aktuell drahjelp i en overgangsfase.

I forbindelse med arbeidsmarkedsetatens vikartjeneste er det også lagt spesiell vekt på at kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn rekrutteres til statlige arbeidsgivere.

Med hensyn de barrierer som statens regelverk setter, har handlingsplanen fire svært spesifikke tiltak for å identifisere og fjerne disse. Vår egen undersøkelse viser at over 20 prosent av de statlige arbeidsgiverne oppga sikkerhetsklarering som en hindring. Vi går nå gjennom regelverket for å unngå at dette skaper unødige problemer. Vi vil omstrukturerer klareringsmyndigheten og bygge opp ny kompetanse for å få til en enklere og mer fleksibel prosess. Innvandrere med utdanning fra utlandet må også få godkjent sin fagkompetanse. Her vil vi bygge opp en databank hvor søknader og avgjørelser blir registrert.

Med hensyn til holdninger og kompetanse hos tilsettingsmyndighetene har mitt departement konkretisert syv ulike tiltak. Disse tiltakene må i sin natur være basert på kompetanseheving. Men det betyr ikke at de ikke er forpliktende. Det er min overbevisning at vi når våre mål for en bedre offentlig sektor gjennom å gi rammer og veiledning for hvordan sentrale mål og hensyn kan ivaretas. Forpliktelsen ligger i at vi har satt oss det mål at vi skal ha en langt bredere og mer mangfoldig rekruttering til offentlig sektor i framtiden enn i dag.

Like muligheter for tilsetting i staten er en demokratisk rett, og regjeringen legger vekt på at innvandrere har de samme pliktene som alle andre. Det betyr i klartekst at de må sikres de samme muligheter til å forsørge seg selv og familien. Statens mål er å rekruttere de best kvalifiserte, og undersøkelser viser at innvandrere besitter høy kompetanse som i dag ikke blir brukt. Personer med innvandrerbakgrunn kan også med sin flerspråklige bakgrunn og kulturforståelse være en viktig ressurs for offentlig forvaltning.

Om vi når dette målet gjenstår å se. Det siste, men kanskje viktigste delmålet i handlingsplanen er nettopp en omfattende evaluering i år 2001. Da får vi svar på om tiltakene virker. Dermed kan vi også korrigere virkemiddelbruken hvis det er nødvendig.