Arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

Lærlinger i staten

Konferanse arrangert av LO Stat, Larvik 29. september 1998

Kjære forsamling!

Først må jeg få lov til å takke for invitasjonen. Jeg er invitert hit i dag for å si noe om lærlinger i staten.

Den teknologiske utviklingen går som kjent meget raskt. De nye mulighetene innenfor telekommunikasjon åpner for nye typer arbeidsorganisering og nye produksjonsmetoder. Tidsbesparende hjelpemidler virker inn på hele samfunnet. Hver enkelt av oss møter nye utfordringer i yrke, hjem og fritid. Informasjonsmengden og mulighetene for å produsere ny kunnskap er blitt større. Samtidig forårsaker og muliggjør den moderne teknologien raske endringer i arbeids- og samfunnsliv.

I dokumenter som omtaler fremtiden, blir det ofte pekt på at vi står midt oppe i en ny teknologisk revolusjon. Ikke siden den industrielle revolusjonen på 1800 tallet, har vi sett tekniske nyskapninger med en så gjennomgripende karakter og med en så totalforandrende konsekvens som følge. Professor Francis Sejersted sa for en tid siden i et fjernsynsintervju at vi nå for første gang ser for oss muligheten til å erstatte menneskene med maskiner i alle ledd i produksjonsprosessen. Ikke bare under fremstillingen av selve varene, men også i konstruksjonen og produksjonen av maskinene selv. Det vi med et fint ord kan kalle reproduksjonsfasen.

Hvordan møter vi denne utfordringen?

I dag er den norske befolkningen blant verdens mest utdannede. I løpet av de siste 25 - 30 år er det gjennomført en dramatisk økning av utdanningstilbudet. Noen eksempler kan illustrere dette:

• I 1970 var mindre enn annen hver 16-åring elev i videregående skole. I 1990 var åtte av ti 16-åringer elev i skolen.
• I 1970 var mindre enn hver tiende ungdom mellom 19 og 24 år student. I 1990 var nesten hver femte ungdom mellom 19 og 24 år student.

I dag har all barn og ungdom rett til 13 års utdanning. Vi som har kommet opp i en godt voksen alder trådte våre barnesko i den såkalte folkeskolen som hadde en lengde på 7 år.

Nå snakker vi om livslang læring og diskuterer utdanningsreformer som den såkalte Kompetansereformen.

Vi kan fastslå at aldri har så mange tatt videregående og høyere utdanning som i dag. Nesten halvparten av elevene i den videregående skolen går på yrkesfaglige studieretninger. Allerede nå ser vi at utdanningsnivået i arbeidsstyrken på nytt heves dramatisk fram til år 2010:

Fra og med i år vil de fleste ungdommene ha den videregående skolen som en minimums utdanning. Over en tredjedel vil ha en fagutdanning. Andelen av ufaglærte arbeidere vil synke i årene som kommer - ikke minst vil dette gjelde ufaglærte kvinner. Utfordringen fremover blir å kunne gi de ufaglærte muligheten til å kunne avlegge et fagbrev. Kompetansereformen fremhever spesielt realkompetanse som en viktig kvalifikasjon i arbeidslivet. Regjeringen går derfor inn for å opprettholde nåværende privatistordning (den såkalte paragraf 20-ordningen i Lov om fagopplæring i arbeidslivet), der tilsatte med lang yrkespraksis i faget kan avlegge fagprøve. Her heter det som kjent at fagprøven kan avlegges utenom læreforhold, dersom kandidaten har 25 % lenger praksis i faget enn den fastsatte læretiden og vedkommende består den teoretiske prøven i yrkesteori. Det stilles i dag ikke krav om eksamen i allmenne fag.

Jeg har med glede konstatert at mange statlige virksomheter også gir de eldre arbeidstakerne en mulighet til å kunne øke sin kompetanse gjennom et fagbrev. Spesielt gledelig er det at også mange kvinneyrker nå har fått en mulighet til å kunne ta et fagbrev og dermed få økt status og lønn. Fremfor alt vil dette kunne motvirke tendensen til en fremtidig kompetansekløft basert på kjønn og alder.

Om ti år har vi flere yrkesaktive med høyere utdanning enn med bare grunnskole og tallet på akademikere vil være fordoblet.

Reform 94 vil på mange måter sette en ny «minstestandard» på arbeidsmarkedet. Mye tyder på at befolkningens høye utdanningsnivå kan vise seg å være et avgjørende konkurransefortrinn i framtiden.

I år har vi 147 000 søkere til videregående opplæring. Om lag 4 prosent av disse er voksne søkere. Som kjent har ungdommen rett til å få ett av sine tre ønsker oppfylt når det gjelder valg av linjer på grunnkurset. 92 prosent av disse søkerne er tatt inn på sitt førsteønske. Utfordringen fremover blir å tilrettelegge tilbud også for voksne som ønsker å ta videregående utdanning.

Reform 94 har gjort fagopplæringen til et reelt tilbud til de unge. I de siste årene har tallet på læreplasser totalt for alle sektorer økt med mer enn 60 %. Statlig sektor har trolig økt mer enn dette. Først og fremst fordi antall lærlinger i staten var lavt i utgangspunktet. Som kjent drev staten mest av alt etatsopplæring.

Rapporter fra fylkeskommunene kan tyde på at formidlingen av elever til virksomhetene går lettere enn tidligere. Det endelige resultatet av formidlingsprosessen foreligger snart. Foreløpig synes den største utfordringen å ha ligget på et annet plan, nemlig det store antall kandidater som ønsket å avlegge fagprøve. I løpet av sommeren skulle ca 18 000 kandidater avlegge en eller annen fagprøve! Noen steder har det vært vanskelig å finne prøvenemndmedlemmer. Her bør også staten kunne stille opp med flere nemndmedlemmer fra arbeidsgiversiden - særlig i fag der vi kanskje bør kjenne et særlig ansvar, f.eks. i kontorfaget og laboratoriefaget for å nevne noen. Resultatet så langt tyder likevel på at fagprøveavviklingen stort sett har gått greit.

Både den teknologiske utviklingen og utdanningsnivået til befolkningen gjør at utdanningsspørsmål får en stadig større plass i tarifforhandlingene. I årets tariffoppgjør kom dette til uttrykk på flere måter:

For det første avsatte partene i statlig sektor 40 millioner kroner for å stimulere til økt satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetenes behov. Så vidt jeg kjenner til er dette det største beløpet som noen gang er avsatt til dette formålet i en tariffavtale for staten.

Lo Stats lærlingprosjekt i Vestfold, Telemark, Buskerud og Østfold - hvorav dette møtet også inngår - er eksempel på et prosjekt som blir betalt av slike tariffavsatte midler. Jeg vil senere gi andre eksempler fra statssektoren.

For det andre ble partene enig om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal legge forholdene til rette for å kunne tilpasse regjeringens stortingsmelding om kompetanse - en melding som er kalt Kompetansereformen. Den partssammensatte arbeidsgruppen har allerede hatt sine første møter og skal etter planen avgi sin innstilling innen 1. mars 1999, slik at partene kan få vurdert den videre utviklingen av Kompetansereformen ved lønnsoppgjøret i mai 1999. For å få et tilstrekkelig bakgrunnsmateriale har arbeidsgruppen allerede engasjert noen frittstående forskningsmiljøer for å kartlegge nåværende praksis i statlig sektor.

For det tredje ble partene i år - etter flere års diskusjoner - endelig enig om en særavtale for lærlinger i staten. Dermed fikk for første gang etter Reform 94 alle lærlinger i staten sine lønns- og arbeidsbetingelser avtalefestet. Før denne særavtalen forelå, var som kjent, enkelte lærlinger helt uten en tariffestet lønnsavtale. Dette gjaldt f.eks. for de fleste lærlingene innen elektrofagene.

Det store stridsspørsmålet var jo om lærlingene i det hele tatt var omfattet av hovedavtalen og dermed av lokale særavtaler. Dersom de ikke var det - slik arbeidsgiverne mente - burde man jo snarest få en egen sentral særavtale som omhandlet lærlingene. Resultatet ble som kjent en typisk forhandlingsløsning, jeg siterer fra særavtalens punkt en: "Lærlinger omfattes av hovedtariffavtalen og av sentrale og lokale særavtaler, med mindre noe annet er bestemt i denne avtale".

Omstilling og nyskaping synes å bli stikkordene i norsk næringslivs planleggingsstrategi i årene fremover. En slik omstillingsberedskap blir også en enda mer sentral del av hverdagen for den offentlige forvaltningen.

I st.meld. nr 42 (Kompetansereformen) spås det ingen lys fremtid for en virksomhet eller et arbeidsliv i stillstand. Optimismen er derimot stor for et arbeidsliv med omstillingsevne og kontinuerlig kompetanseutvikling.

Det kan være grunn til å peke på at staten driver en omfattende utdanning og opplæring av egne tilsatte. Professor Odd Nordhaug har beregnet at staten brukte i overkant av 1,7 milliarder kroner i 1992 på opplæring og utdanning av egne tilsatte. Vår utfordring framover må være å utnytte disse midlene på en slik måte at de gir en kostnadseffektiv utdanning - til glede både for etatene og den enkelte arbeidstaker.

Staten har i flere år vært inne i en prosess med store omstillinger, en prosess som ofte forutsetter nedbemanning. I denne situasjonen vil både heving og endring av kompetansen stå sentralt.

I de siste årene har vi støttet prosjekter som vurderer hva slags kompetanse som behøves i framtiden, om arbeidet kan organiseres på en annen måte, hvordan etatsopplæringen og annen intern opplæring kan moderniseres, osv. Spesielt har de sterkt spesialiserte etatsfagene stått i søkelyset. Dersom denne opplæringen kunne bli omgjort til offentlige fag med et bredere fagområde, ville lærlingordningen også kunne bidra til at fleksibiliteten og omstillingen i etatene økte og - ikke minst - de tilsatte ville kunne få en utdanning som var attraktiv innenfor et større arbeidsmarked. Gjennom det omstillingsarbeidet som pågår i staten, har vi nemlig sett at medarbeidere med enten lav formell kompetanse eller sterkt spesialisert kompetanse rammes sterkest i en omstillingsprosess og ved en nedbemanning. Morgendagens fagarbeider med en bred kompetanse som lett kan påbygges, vil være en trygg og attraktiv medarbeider.

Flere lærlingprosjekter begynner å bære frukter: I NSB er det i dag bare lokførerutdanningen igjen av alle etatsutdanningene. Konduktøropplæringen og opplæring til innvendig stasjonstjeneste er f.eks. i år erstattet med det nye reiseservicefaget. I Jernbaneverket er samtlige fag blitt offentlige fag. I Posten har vi fått offentlige sjåfør- og terminalarbeiderfag. Postkasserer-utdanningen er fortsatt under overveielse. Statens veivesen har offentlig utdanning i «ørten» fag. I Forsvaret yngler det med nye tiltak og forsøk: La meg her nevne mulighetene i den militære sektoren:

Ungdom kan

• i løpet av to år både bli ferdig med førstegangstjeneste og læretid.
• søke om å få avtjene en førstegangstjeneste der deler av

vernepliktstiden blir godskrevet som læretid.

· gjennomføre en teknisk befalsskole i kombinasjon med en lærlingkontrakt.

I samarbeid med partene i arbeidslivet og IT-bransjen, har regjeringen lansert forslaget om et nytt IT-driftsoperatørfag. Forslag til sluttkompetanse er allerede utarbeidet og ligger til uttalelse i Rådet for fagopplæring i arbeidslivet. Slik forslaget er utformet skal denne driftsoperatøren kunne tilpasse, vedlikeholde og oppgradere standard programmer, operativsystemer og nettverk i henhold til brukerens og bedriftens behov. I dag vet vi at disse oppgavene blir ivaretatt av personer med kunnskaper tilegnet på gutterommet eller av personer med universitet og høyskoleutdanning. I det første tilfelle av personer med en usystematisk og ustrukturert opplæring og i det siste tilfelle av personer som ofte er overkvalifiserte. Vi forventer at dette faget vil kunne bli et forholdsvis stort fag innen offentlig sektor. For regjeringens side er det viktig at dette faget legges opp slik at det også kan virke tiltrekkende på kvinner. Her er det viktig både å se på linjevalget i den videregående skolen, faginnhold og hvilket opplæringsråd som skal få prege faget i fremtiden.

For få år siden var staten kjennetegnet av etatsopplæring og få lærlinger. For fem år siden var antall lærlinger på litt under 500. I år antar vi at vi at det totale antall lærlinger i staten kommer opp i over 1500, inklusive lærlinger med avtale om fradrag under førstegangstjeneste. Cirka halvparten av disse lærlingene er nye av året. Selv om tallene er noe usikre, er det temmelig sikkert at vi aldri tidligere har hatt et høyere lærlingtall i staten.

Innen enkelte fag er kampen om lærlinger allerede merkbar. Flere departementer, direktorater og andre statlige virksomheter ønsker å ta inn kontorlærlinger, men mangler søkere. Vegvesenet mangler fortsatt søkere innen noen av bygg- og anleggsfagene. Posten mangler søkere til sjåførfaget og terminalarbeiderfaget innen Oslo-området. Forsvaret har ubenyttede læreplasser i yrkessjåførfaget, kontorfaget og kokkfaget for de lærlinger som vil kombinere førstegangstjeneste og læretid.

I fjor spådde vi at antall nye læreplasser i staten ville komme opp i 1500. Hva tallet i virkeligheten er vet vi ikke og det vil vi trolig heller ikke få vite. Våre tall var tidligere basert på antall tegnede intensjonsavtaler hos landets fylkeskommuner. I år har vi blitt orientert om at enkelte fagopplæringskontorer vegrer seg for å registrere intensjonsavtaler i fag der det likevel ikke finnes lærlinger (f.eks. kontorlærlinger) og vi har også registrert at noen fylker rett og slett har sluttet helt med intensjonsavtaler. Om og eventuelt på hvilken måte vi i fremtiden skal få registrert våre potensielle statlige læreplasser, vil vi senere måtte sette på dagsorden i Statens lærlingforum der også LO Stat er medlem. Det vi kan si er at regjeringens intensjon om å øke antall læreplasser i statlig sektor står ved lag. Derfor er det viktig at også de lokale statlige arbeidsgivere føler et samfunnsansvar - både overfor ungdommen, men også overfor sin egen virksomhets omstillingsevne i fremtiden. Dette lærlingprosjektet fra LO Stat er viktig tiltak som vi støtter fullt ut, og jeg kan love at også vi i fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets side vil fortsette å arbeide for å øke antall lærlinger i fremtiden.

Takk for oppmerksomheten!