Av arbeids og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

Modernisering av offentlig forvaltning

LO-aktuelt 15/98

«Hva er galt med offentlig sektor» var den litt provoserende tittel på en artikkel i LO-aktuelt nr. 11 i år. Den problematiserte det faktum at offentlig sektor er på vikende front i kampen om arbeidskraft. Vinklingen var lønns og arbeidsbetingelser i det offentlige. Utvilsomt viktige elementer, men også andre forhold kan øke interessen for arbeidet i offentlig sektor.

Forrige gang jeg hadde gleden av å bidra i denne spalten trakk jeg fram det spennende arbeidet som pågår i statsforvaltningen med servicerklæringer og servicekontor. Stikkordet for denne virksomheten er brukerorientering, der den enkelte borger skal sikres at de får klar beskjed om hva de kan forvente av etatene.

En slik offensiv og moderne brukerorientering betyr nye utfordringer for de som arbeider i det offentlige. Prøveprosjektet med offentlige servicekontorer viste at erfaringene blant personalet var positiv. Et slikt serviceløft innenfor offentlig tjenesteyting er et viktig bidrag for å styrke tilliten til det offentlige, noe som også bidrar til å gjøre det utfordrende og spennende å arbeide innenfor offentlig sektor.

Debatten om offentlig virksomhet må imidlertid ikke bare begrenses til i hvilken grad den er brukerorientert eller ikke. Det må også være en debatt om hva som er det offentliges oppgaver i dag, og hvordan vi innretter og ivaretar disse tjenestene i framtiden.

1. I og med at den offentlige forvaltning utgjør over 50 prosent av vårt BNP er det heller ikke likegyldig hvordan denne tjenesteproduksjonen er innrettet. Effektiviseringspotensialet og muligheten til å frigi ressurser til andre prioriterte tiltak er store. Store svingninger i etterspørselen etter offentlige tjenester, blant annet som følge av økt globalisering, viser også hvor store krav vi i dag må sette til den offentlige forvaltningens omstillingsevne. Et aktuelt eksempel er arbeidsmarkedspolitikken.
2. Vi har derfor satt ned en egen interdepartemental embetsgruppe som skal ta for seg konkurranseeksponering av offentlig virksomhet. Voksenåserklæringen slår i denne sammenheng fast at det i den grad det er aktuelt å konkurranseutsette offentlig tjenestesektor bør det i første rekke gjelde tekniske tjenester og baseres på langsiktighet og klart definerte kvalitetskrav til tjenestene.
3. Dessverre har tema konkurranseutsetting ofte endt opp i en ensidig diskusjon om å sette offentlige tjenester ut på anbud eller ikke. I arbeidet med å modernisere og fornye den offentlige sektor er jeg redd dette blir for snevert, og bidrar til å avspore debatten.
4. Selv om anbudskonkurranser i dag er den mest vanlige form for konkurranseeksponering innenfor offentlig sektor, kan vi også se for oss mer indirekte former. Et virkemiddel som ofte nevnes er målestokk-konkurranse. En kan tenke seg at kommunenes effektivitet gis et konkurransepress, for eksempel at ulike kommuner konkurrerer seg i mellom, og at belønningen kan reflekteres i forbindelse med overføring av statlige midler.
5. En annen form for konkurranseutsetting er det såkalte «penger-følger-bruker»-prinsippet, eller kupongsystemer. Her gis den enkelte bruker en rett til å benytte en gitt tjeneste inntil en gitt verdi. Brukeren står fritt i valget mellom hvem han ønsker å etterspørre tjenesten fra, en privat institusjon eller en offentlig etat. Dette valget vil dermed ikke automatisk tas med utgangspunkt i pris, men også faktorer som kvalitet, tilgjenglighet og så videre. Dermed vil et slikt system også være et incitament for økt brukerorientering.
6. Dette er bare noen eksempler på grep som skal diskuteres i utvalget. Ingen konklusjoner er trukket, og det er selvsagt ikke slik at konkurranseeksponering er et mål i seg selv. Men i lys av spørsmålet om rekruttering av ansatte til offentlig sektor tror jeg at slike tiltak også kan skape nye utfordringer og være en spore til inspirasjon. Jeg er overbevist om at nytenkning på dette området faktisk er det beste forsvar mot en omfattende og uønsket privatisering. Det er i det perspektiv at denne regjeringen reiser debatten..
7. Samtidig er det maktpåliggende for meg å slå fast at det er regjeringens mål at slike virkemidler ikke må iverksettes slik at vi rokker ved prinsippet om et likeverdig offentlig tilbud til alle over hele landet. Regjeringens utgangspunkt er også at det skal legges til rette for at de ansatte i offentlig sektor skal ha trygge arbeidsplasser.
8. Når jeg reiser disse spørsmålene i LO-aktuelt er det imidlertid ut fra en overbevisning at vårt felles mål om modernisering og fornying i offentlig sektor må skje i dialog med, og ikke på tvers av de ansatte. Dette er ikke minst viktig i spørsmålet om konkurranseeksponering av offentlig virksomhet. På den måten sikrer vi at offentlig sektor også blir konkurransedyktig i den stadig tøffere kampen om kvalifisert arbeidskraft, noe som er hele fundamentet for den velfungerende offentlige sektor vi alle er avhengig av.