Av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

Nye fylkesmenn og nye utfordringer

Artikkel i Dagens Næringsliv 22.08.98

Vi er inne i en prosess hvor vi over få år skal rekruttere nye fylkesmenn i nesten halvparten av våre fylker. Det gir anledning til å tenke nytt med hensyn til hvem som rekrutteres til embetet, og ikke minst fylkesmannens rolle i årene framover.

Fylkesmannsordningen er en særnorsk institusjon med tradisjoner helt tilbake til 1685. I en norsk modell hvor forholdet stat og kommune i første rekke er kjennetegnet av partnerskap og samspill, spiller fylkesmannen en nøkkelrolle. I dette rommet mellom nasjonal politikk og kommunalt selvstyre stilles det særlige krav til politisk innsikt og kunnskap. Som miljøvernmyndighet, landbruksmyndighet og så videre har fylkesmannen et regionalt ansvar for at den nasjonale politikken på disse områdene blir fulgt opp.

I forhold til både innbyggere og lokalt næringsliv er fylkesmannen i stor grad tillagt oppgaven som klagemyndighet over kommunale enkeltvedtak, og er på mange måter en rettssikkerhetsgarantist overfor den enkelte i møte med den kommunale forvaltning. De siste 10 år har vi også sett at fylkesmannsembetet har spilt en avgjørende rolle i saker der lokale interesser går på tvers av for eksempel miljøhensyn.

Dagens moderne forvaltning stiller fylkesmannsrollen ovenfor nye utfordringer. Derfor er også lederegenskaper viktig med tanke på at den enkelte fylkesmann i snitt har en stab på rundt 100 medarbeidere. Den teknologiske utviklingen og behovet for en åpen og servicerettet stat krever en stor evne til omstilling og samarbeid.

Tross de nye rollene og utfordringene har rekrutteringen til fylkesmannsembetet vært forbausende konstant de siste årene, både med hensyn til alder, bakgrunn og ikke minst kjønn. Den typiske fylkesmannen er mann, han har lang politisk fartstid og er gjerne godt over 50 år.

Statistikken viser at blant de 90 fylkesmennene som ble utnevnt i perioden 1945 til 1993 hadde hele 60 en klar partipolitisk bakgrunn, mens 25 hadde en administrativ/faglig bakgrunn.

Med unntak av den politiske bakgrunnen skiller fylkesmennene seg faktisk svært lite fra resten av topplederne i staten. For begge grupper er for eksempel antallet over 60 år ca 60 prosent. Ser vi på kvinneandelen er den noe høyere blant fylkesmennene, 22 prosent, enn blant toppledere i staten der den kun er 12 prosent. Men dette sier mer om hvilke store utfordringer vi har med hensyn til rekruttering av kvinnelige ledere i staten, enn at vi skal være fornøyd med status for fylkesmennene. Tvert imot er flere kvinnelige fylkesmenn et av mine hovedmål når vi nå skal rekruttere nye.

Når jeg nå så tydelig understreker fylkesmannens rolle som leder for en statsforvaltning i forandring, er det også fordi jeg ønsker en så bred søkermasse som mulig til disse jobbene. Det kan ha festet seg et bilde av at dette i stor grad er en stilling for politikere med lang fartstid. Dagens statistikk forsterker dette inntrykket. Faktisk har andelen politikere økt de siste årene slik at vi har 14 av 17 fylkesmenn med slik bakgrunn i dag. At dette i dag er en gruppe svært dyktige og kvalifiserte embetsmenn er hevet over enhver tvil.

Politisk erfaring kan være en nyttig bakgrunn for å fungere godt i stillingen, men det er på langt nær det eneste kriteriet som bør tillegges vekt. Jeg ønsker meg en større konkurranse om fylkesmannsjobben der også andre med betydelig bredere erfaring deltar i kampen. Bredt samfunnsengasjement og innsikt er ikke forbeholdt politikerne alene. Ledererfaring fra offentlig virksomhet, fra næringslivet eller fra store organisasjoner kan være like viktig bakgrunn som et partipolitisk lederverv. Ulik erfaringsbakgrunn vil også bety at det samlede fylkesmannskollegiet i en da større grad speiler det samfunnet de er satt til å tjene. På sikt vil det bidra til en enda bedre service overfor den enkelte og kommunen og for å fylle den sammensatte oppgaven det er å være fylkesmann i dag og i framtida.