Arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

Offentlige servicekontor

Svar på interpellasjon fra representanten Inge Myrvoll 12. november 1998

President!

Det er riktig, som representanten Myrvoll sier, at det har vært gjennomført forsøk med Offentlige servicekontor. Fra 1993/1994 har det vært drevet slike forsøk i 7 kommuner. Disse kommunene er Askøy, Dønna, Grimstad, Løten, Mo i Rana, Namsskogan og Porsanger. Regjeringen har holdt seg godt informert om disse forsøkene og evalueringen av dem. (Ref. evalueringskonferansen som ble holdt den 27. november.)

Når det gjelder representanten Myrvolls anførsel om at Stortingets vedtak i juni 1996 ikke er fulgt opp, kan jeg opplyse at regjeringen i forrige måned drøftet den videre strategien for gjennomføring av Offentlige servicekontor i kommunene.

Regjeringen tar sikte på å innføre Offentlige servicekontor som en generell ordning som i hovedsak skal være basert på lokalt initiativ og samarbeid mellom kommunene og statlige etater. Det skal nedsettes en arbeidsgruppe som vil ha som mandat å foreslå konkrete tiltak for etablering av Offentlige servicekontor i kommunene. I tillegg til berørte departementer, vil også Kommunenes Sentralforbund, Datatilsynet, Statens informasjonstjeneste og Forbrukerrådet bli invitert til å være representert i arbeidsgruppen.

Premisser for Offentlige servicekontor

Selv om regjeringen på det nåværende tidspunkt har valgt å ikke sette for detaljerte og snevre grenser for hva et Offentlig servicekontor skal bestå i og hvordan det skal drives, er det lagt klare premisser for dette:

Det er regjeringens forutsetning at etablering av et Offentlig servicekontor skal gi brukerne av offentlige tjenester en samordnet og god service og tilgjengelighet til tjenestene, og ordningen skal oppleves som et reelt serviceløft. En dør, en skranke, ett telefonnummer! Etableringen vil også kunne fremme distriktshensyn ved å demme opp for nedlegging av offentlige virksomheter idet disse vil inngå som en del av servicekontorene.

Samlokalisering, - helt eller delvis - av offentlige tjenester vil, på lengre sikt, kunne gi økonomiske gevinster. I kommuner hvor enkelte offentlige etater ikke har kontorer i dag, vil bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til f.eks elektroniske informasjonstjenester, elektronisk saksbehandling og elektronisk datautveksling kunne komme i tillegg til de tjenester som servicekontoret ellers dekker. Bruken av ny teknologi vil med andre ord kunne redusere ulempene ved geografisk avstand, og kunne bidra til en effektiv desentralisert tjenesteyting.

Et Offentlig servicekontor i en kommune skal ikke være et rent supplement til eksisterende struktur når det gjelder det offentlige tjenestetilbudet, men helt eller delvis tre i stedet for denne. Et vel fungerende Offentlig servicekontor forutsetter aktiv deltakelse fra kommunen og de kommunale tjenestene, men det må være opp til den enkelte kommune om den ønsker å engasjere seg i servicekontoret.

Offentlige servicekontor bør bygges rundt en eksisterende offentlig (statlig eller kommunal) etat, eller rundt allerede etablerte kommunale ordninger. Dette vil variere fra kommune til kommune avhengig av bl.a. eksisterende struktur og egnethet.

Offentlige servicekontor vil egne seg godt i små og mellomstore kommuner, men det vil også være mulig å etablere slike servicekontor som «satelitter», f.eks i tilknytning til bydeler i de større byene. Initiativet til etablering av et Offentlig servicekontor bør komme fra lokalt hold,- fra kommunen selv eller fra en statlig etat. Kommunestyret bør godkjenne kommunal deltakelse.

I Voksenåserklæringen er begrepet «Brukerkontor» brukt om et kontor for personer som har behov for hjelp både fra trygdekontor, arbeidskontor og kommunens helse- og sosialetat. Et offentlig servicekontor skal dekke et bredere tilbud av tjenester og kan dermed innkludere de tre nevnte etatene.

Kort om innholdet i et Offentlig servicekontor

Regjeringen mener at offentlig servicekontor bør ha en felles førstelinjetjeneste dit alle brukere av de aktuelle offentlige tjenestene skal henvende seg. Førstelinjetjenesten må ha kompetanse til å gi generell informasjon om de ulike offentlige tjenestene samt tilgang på nødvendige data for å henvise til rett fagperson dersom mer kvalifisert saksbehandling er nødvendig. I tillegg skal servicekontoret foreta saksbehandling for enkelte typer saker. Hvilke saker som kan saksbehandles kvalifisert, vil måtte variere fra kommune til kommune.

Det videre arbeidet med etablering av offentlige servicekontorer i kommunene vil by på mange utfordringer,- såvel formelle som organisatoriske. Det vil nødvendigvis måtte ta noen tid før alle bitene er på plass. Dette til tross for at regjeringen fortsatt vil gi dette prosjektet høy prioritet.

Som representanten Myrvoll ser, arbeider regjeringen aktivt med denne saken og målet er at man gjennom tverrsektorielt samarbeid i form av offentlige servicekontorer vil kunne tilby brukerne en fremtidsrettet, kundeorientert offentlig sektor i hele landet.