Arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

Presentasjon av maktutredningens forskergruppe og råd

Oslo, 13.03.98

Jeg vil først få si at jeg er stolt og glad over å få presentere den forskergruppe som Kongen i statsråd i dag har utnevnt og som skal arbeide med utredningen om makt og demokrati i en femårs periode framover. Vi har store forventinger til at dette arbeidet vil gi vektige bidrag til en løpende offentlig debatt om det norske demokratiet.

Som kjent vedtok Stortinget i oktober 1996 at det skulle startes en slik utredning. Den forrige regjeringen la fram mandatforslag i fjor høst, og dette ble med noen justeringer vedtatt av Stortinget i desember 1997.

Hovedtemaet for utredningen er det norske folkestyrets vilkår og endringene i disse. Dette skal altså være noe annet enn en ren oppdatering av den forrige maktutredningen. I utgangspunktet er alle sider ved det norske demokratiets funksjonsmåte og forutsetninger interessante og i mandatet trekkes det opp en rekke problemområder. Jeg vil likevel understreke at forskergruppen er gitt frihet til å undersøke andre faktorer enn de som er nevnt her.

Vi har i utgangspunktet lagt til grunn at utredningen ikke bør legges til ett forskningsmiljø eller en fagdisiplin alene. Forskergruppen bør snarere danne kjernen i et faglig nettverk som knyttes til utredningen. Det er derfor ønskelig med forskere som representerer ulike fag og institusjoner, slik at dette nettverket kan få stor bredde.

Som forskergruppens leder er det lagt vekt på å velge en som representerer et sentralt fagområde for utredningen og som har faglig seniorstatus med fremragende faglige kvalifikasjoner og internasjonal publisering.

På dette grunnlaget og etter en tilråding fra Norges Forskningsråd har vi gjort våre vurderinger og kommet fram til følgende forskergruppe:

Som leder:

• Øyvind Østerud, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Høgskolen i Agder. Østerud har doktorgrad fra London School of Economics og har bred internasjonal forskningserfaring, både som gjesteprofessor ved en rekke utenlandske universiteter og som deltaker i internasjonale forskningsprosjekter. Han har utgitt en rekke fagbøker om ulike områder av politiske studier, mange brukes som lærebøker ved universiteter i Norden. I de senere år har han særlig arbeidet med nasjonalisme, suverenitetsspørsmål og internasjonal politikk. Han har utgitt arbeider om makt og demokrati både lokalt, nasjonalt og på internasjonalt nivå.

Som øvrige medlemmer av forskergruppen er oppnevnt:

• Instituttsjef Fredrik Engelstad ved Institutt for Samfunnsforskning, Oslo. Han er dr. philos. og professor II ved UiO. Engelstad er en bredt orientert sosiolog hvis viktigste forskningsfelt er knyttet til fordelingsspørsmål med særlig vekt på arbeidslivet. I tillegg har han også forskning innen litteratur.
• Professor Per Selle kommer fra Institutt for sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen og har i de senere år vært tilknyttet LOS-senteret hvor han idag leder programmet «Demokrati og nye styringsformer». Selle er dr.polit, og har i sin forskning særlig konsentrert seg om frivillige organisasjoner og politiske partier. Han har på dette området et stort internasjonalt nettverk.
• Professor Siri Meyer, er dr.philos og kunsthistoriker, også fra Universitetet i Bergen, hvor hun leder Senter for europeiske kulturstudier. For tiden leder hun et stort prosjekt som samler 39 samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskere om endringsmuligheter på et institusjonelt, kulturelt og individuelt plan i dagens Norge.
• Førsteamanuensis Hege Skjeie, Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun er dr.polit og har blant annet forsket på kvinnerepresentasjon i fagbevegelsen og kvinneintegrasjon i norsk topp-politikk. Hun er for tiden medlem av styret for Forskningsrådets program «Kjønn i endring - institusjoner, normer, identiteter», og hun er medlem av en nordisk referansegruppe for forskningsprogrammet «Køn, demokrati og velferdstat i forandring», under det danske forskningsrådet.

I tråd med Stortingets forutsetninger er det i statsråd i dag også oppnevnt et råd for utredningen. Dette Rådet, som skal møtes minst to ganger årlig, får til oppgave å gi forskergruppen råd og veiledning på grunnlag av det materiale forskergruppen legger fram. Men Rådet står selvsagt ikke ansvarlig for forskergruppens arbeid og resultater.

Når det gjelder sammensettingen, har vi vurdert dette slik at medlemmene av Rådet bør ha erfaringsbakgrunn fra de temaene som er særskilt nevnt i mandatet og/eller erfaring fra politisk virksomhet. Videre har vi ved sammensettingen lagt vekt på å sikre en balansert kjønnsfordeling og en rimelig geografisk fordeling.

Jeg skal ikke lese opp alle rådsmedlemmene - det er 23 i alt. Men jeg vil nevne at rådets leder er Maiken Ims, som er informasjonsdirektør i Oljeindustriens Landsforening. Hun er utdannet filosof og har tidligere arbeidet bla. i NRK og i forlagsvirksomhet. Hun har også en rekke verv i kultur- og utdanningssektoren.

Til slutt:

Denne utredningen har allerede - før den har startet - fått kritikk for at kjønnsaspektet ikke er tillagt nok vekt. Jeg kan ikke si at jeg deler en slik bekymring. I mandatet er det bedt om en særskilt vurdering om bl.a. kjønn kan ha betydning for deltakelses- og innflytelsesmuligheter. Uavhengig av dette føler jeg meg også trygg på at den kvalifiserte forskergruppen som er oppnevnt i dag, vil se betydningen av en av de største endringsprosessene i samfunnet siden forrige maktutredning; nemlig kvinnenes inntog i arbeidsliv, organisasjonsliv og det politiske liv. Dessuten - og ikke minst viktig - er det sterke kvinneforskningsmiljøet i Norge representert i forskergruppen.

Jeg nevner også at i rådet for utredningen er det 12 kvinner av til sammen 23 medlemmer.