Av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

Privat arbeidsformidling, utleie og offentlig vikarbyrå

Artikkel i Dagens Næringsliv 22.09.98

Et Regjeringsoppnevnt utvalg, Blaalid-utvalget, har nylig levert forslag om å endre på dagens regulering av privat arbeidsformidling og utleie. Utvalget foreslår å oppheve dagens offentlige monopol på formidling av arbeidskraft. Når det gjelder arbeidsutleie foreslår utvalget å flytte begrensningene over på innleie av arbeidskraft og i prinsippet åpne opp for utleie i alle deler av arbeidslivet. Utvalget foreslår imidlertid at myndighetene får fullmakt til å unnta deler av arbeidslivet for innleie av arbeidskraft, blant annet på grunnlag av at vi hittil ikke har ønsket innleid arbeidskraft inn i helsesektoren.

Blaalid-utvalget har hatt representanter fra alle de større arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene og utvalget er enstemmig i sine anbefalinger om de viktigste konklusjonene. Utvalgets innstilling er sendt på høring og vi tar sikte på at eventuelle lovforslag vil kunne fremmes for Stortinget våren 1999.

Utvalgets utredning viser at dagens regelverk har en rekke svakheter og ble laget for et arbeids- og næringsliv som var vesentlig annerledes enn i dag. Utvalget peker også på at det er risiko for at regelverket ikke samsvarer med våre internasjonale forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

Det vil være et klart utgangspunkt for denne regjeringen at vi fortsatt skal ha en sterk og offentlig arbeidsmarkedsetat med et integrert ansvar for formidling, arbeidsmarkedstiltak, dagpenger og attføring. Men ny regulering av formidling og utleie vil stille arbeidsmarkedsetaten i en ny rolle. Vi skal riktignok ikke overdrive betydningen av en opphevelse av formidlingsmonopolet; Blaalid-utvalgets innstilling viser at denne reguleringen er svært gjennomhullet og nå er mer en hemsko enn en beskyttelse for arbeidsmarkedsetaten. Likevel må vi i en slik situasjon se om det er nødvendig for å gjennomføre tiltak for å sikre den posisjonen vi ønsker den offentlige arbeidsformidlingen skal ha.

I denne sammenhengen har arbeidsdirektøren foreslått å opprette et offentlig eid vikarbyrå. Arbeidstakerorganisasjonene har på sin side satt opprettelsen av et slikt vikarbyrå som en forutsetning for å fjerne formidlingsmonopolet. Grunntanken bak forslaget er at arbeidsmarkedsetaten skal kunne utvide sitt tjenestetilbud til også å omfatte tjenester i det voksende utleiemarkedet. Jeg finner forslaget interessant og synes det vitner om vitalitet i en etat som ser at rammebetingelsene for deres virksomhet er i ferd med å forandres. I denne sammenheng er det naturlig å se om det vil være behov for nye tilbud i arbeidsmarkedet fra arbeidsmarkedsetaten.

Forslaget om et offentlig vikarbyrå reiser imidlertid mange problemstillinger som må vurderes nærmere. Vi er for det første nødt til å vurdere nærmere hvorvidt det bidrar til å fremme de målsetningene som er satt for den offentlige arbeidsmarkedspolikken. Vil et slikt vikarbyrå bidra til å skaffe arbeid til flere og vil det bidra til å sikre arbeidsgiverne bedre tilgang på arbeidskraft? Videre må vi vurdere nærmere organiseringen av et slikt vikarbyrå. Siden det skal konkurrere i markedet må vi finne en organisering som ikke medfører ubegrunnede konkurransevridninger. Dette er spørsmål som vi nå arbeider med i departementet parallelt med oppfølgingen av Blaalidutvalgets innstilling. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av disse forholdene.