Av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

Rehabiliteringen av Slottet

Artikkel i Dagens Næringsliv 17.07.98

På bakgrunn av de siste dagenes presseomtale av rehabiliteringsarbeidene på Slottet, finner jeg grunn til å presisere en del forhold:

1.Offentlighet. Som ansvarlig statsråd ser jeg det som selvsagt at offentlighetsloven skal følges fullt ut også når det gjelder rehabiliteringen og ombyggingen av slottet. Eventuelle klager på avslag på innsynsbegjæringer ville ha kommet på mitt bord. Til dags dato har jeg ikke mottatt slike klager. Departementets ledelse har imidlertid hatt en gjennomgang med ledelsen i Statsbygg, og det er klarlagt bl.a. at statusrapportene som fortløpende blir utarbeidet av prosjektledelsen, skal være tilgjengelige for pressen så snart de er behandlet. Jeg har også understreket overfor alle involverte at det skal praktiseres en mest mulig åpen linje når det gjelder å la offentligheten få tilgang på informasjon.

2.Overskridelser. Det gir et feilaktig bilde å hevde at et prosjekt som opprinnelig var kostnadsberegnet til 85 millioner kroner, nå har fått kostnadsoverskridelser på 3-4 ganger den opprinnelige kalkylen. Den opprinnelige kostnadsrammen som Finansdepartementet foreslo for Stortinget i 1994 gjaldt et mye mindre prosjekt. Underveis har det blitt bestemt at det skulle gjennomføres en langt mer omfattende rehabilitering av Slottet enn det som opprinnelig var meningen. Det har vist seg at Slottet var i en slik forfatning at dette var nødvendig. Bortimot hundre års mangelfullt vedlikehold har satt sine spor og ført til omfattende skader på bygningen. Det har også vært overskridelser av opprinnelige kostnadsrammer, bl.a. pga prisutviklingen i byggebransjen. Hovedgrunnen til dagens langt høyere kostnader er likevel at det dreier seg om et langt mer omfattende prosjekt enn opprinnelig forutsatt. Dette er Stortinget holdt løpende orientert om gjennom Regjeringens budsjettforslag, og alle tilleggsbevilgninger har vært enstemmige i Stortinget.

3. «Dobbeltbevilgning». Dagens Næringsliv har antydet at Stortinget er blitt ført bak lyset ved at det er bevilget penger til samme formål to ganger. Dette er ikke mer komplisert enn at det er foretatt omdisponeringer innenfor den vedtatte kostnadsramme og at de omtalte prosjektene er blitt skjøvet ut i tid. Dette er naturligvis Stortinget orientert om.

4. «Ondsinnet reportasje». Et par lederskribenter har grepet fatt i at jeg skal ha karakterisert Dagens Næringslivs reportasje 11. juli som ondsinnet. Jeg har uttalt til Aftenposten at jeg syntes noen av påstandene om kongens og dronningens rolle i rehabiliteringssaken hadde en ondsinnet karakter, med insinuasjoner om dobbeltmoral etc. Det ble bl.a. framsatt flere påstander om innredningen av kongeparets private bolig som ikke var riktige. F.eks. var det gjengitt feilaktige kostnadsbeløp, og dratt fram innredningsdetaljer som ikke gjaldt kongeparets leilighet, men den delen av slottet som er avsatt til representasjonsbolig ved offisielle statsbesøk. Jeg har ingenting imot at pressen retter søkelyset mot prengebruken i store offentlige prosjekter, snarere tvert imot. Men i dette tilfelle var reportasjen preget av uriktige påstander og gitt en form som virket sjikanøs overfor kongen og dronningen. At kongeparet er aktivt interessert og engasjert i rehabiliteringen av en bygning som både skal tjene som kongebolig og nasjonal institusjon, er både naturlig og prisverdig.

5. Komplisert prosjekt. Slottet er hele folkets eiendom. At det nå koster svært mye å sette en slik bygning i skikkelig stand, tror jeg de fleste nordmenn aksepterer. Prosjektet er svært komplisert å gjennomføre, og en del arbeider har det ikke vært mulig å få utført til faste priser. Det er grunn til å kritisere at grunnlags- og prosjekteringsarbeidet ikke har vært godt nok. Det kan heller ikke garanteres at dagens kostnadsramme vil holde fullt ut. Imidlertid blir alle krefter satt inn på å bringe prosjektet inn under fast styring og kontroll, og jeg har tillit til at dette arbeidet vil lykkes.