Arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy

Arbeidslinja - regjeringens politikk for å få utsatte grupper ut i jobb

AFI-dagen, Oslo, 27. september 1999

1. Innledning

Hensikten med arbeidslinja er å få flere folk i arbeid. Arbeidslinja betyr at ulike velferdsordninger og arbeidsmarkedspolitiske tiltak utformes slik at de støtter opp under målet om å gi hjelp til selvhjelp til personer som risikerer å bli utestengt eller utstøtt fra arbeidslivet. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og sosial tilhørighet. Med flere i arbeid trygges grunnlaget for vår felles velferd gjennom økt verdiskaping. Med integrering av marginale grupper i arbeidslivet, reduseres også de økonomiske og sosiale forskjellene i samfunnet. Dette er viktig!

2. Kritikk av arbeidslinja

Det er vanskelig å overskue alle effektene av arbeidslinja fordi den omfatter så mange ulike sider innenfor offentlig politikk. Det har vært mest oppmerksomhet knyttet til endringer i regelverkene innenfor de økonomiske stønadsordningene, som bl.a. uførepensjonsordningen og sosialhjelpsordningen. Færre har vært opptatt av de aktive tiltakene for å få folk i jobb.

Enkelte, også innenfor forskningsmiljøene, har vært kritisk til arbeidslinja. Det er grunn til å undersøke om de ulike tiltakene vi har, gir de resultater vi ønsker, eller om det oppstår uheldige og uforutsette virkninger. Det er viktig at vi stiller spørsmål om arbeidsmarkedspolitikken har den innretning vi ønsker, og er organisert og drives på en hensiktsmessig måte.

Mitt innlegg tar sikte på å beskrive noen hovedlinjer innenfor attføringsområdet.

3. Hovedlinjer innenfor attføringsområdet

Samling av ansvaret/bruk av aktørmodellen

Fra 1994 ble hovedansvaret for yrkesrettet attføring samlet i arbeidsmarkedsetaten. I tillegg til selve omorganiseringen av attføringsarbeidet, skjedde det også en overgang fra en klient-/ekspertmodell til en aktørmodell. Aktørmodellen innebærer at det legges opp til en aktiv brukerrolle hvor den yrkeshemmede tar ansvar og medvirker i sin egen attføringsprosess. Dette kan for enkelte være en stor overgang fra perioden som pasient. Likevel viser undersøkelser at et stort flertall av de yrkeshemmede selv ønsket å delta aktivt. Av yrkeshemmede som var i tiltak, oppga så mange som 4 av 5 at tilbudet de fikk fra arbeidsmarkedsetaten var i tråd med egne ønsker og interesser (Jessen 1997, NOVA).

Økt ressursinnsats

Det er øremerket egne midler i budsjettet til ytelser og tiltak for yrkeshemmede. Ressursinnsatsen til yrkesrettet attføring har økt de siste årene. På statsbudsjettet for 1999 er det bevilget nærmere sju milliarder kroner til ytelser og tiltak for yrkeshemmede.

Mens nivået på ordinære tiltaksplasser er trappet ned på grunn av synkende ledighet, har de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede vært i jevn vekst og nesten blitt fordoblet fra 1990 og fram til i dag hvor vi har om lag 20 000 plasser. I tillegg til dette kommer personer på attføringstiltak finansiert over folketrygden samt noen yrkeshemmede på ordinære tiltak. I første halvår 1999 var over 43 000 personer eller nesten 80 prosent av alle yrkeshemmede på aktive tiltak.

Resultater

Etter avsluttet attføring går halvparten direkte ut i arbeid, eller er klare til å bli formidlet til arbeid. I snitt går om lag 15 000 yrkeshemmede hvert år fra attføring til aktive løsninger. Om lag like mange avslutter attføring uten å komme i arbeid.

Noen vil mene at det er for få yrkeshemmede som etter endt attføring kommer i arbeid. Jeg vil minne om at det er viktig at også flest mulig mennesker med liten restarbeidsevne får mulighet til å prøve yrkesrettet attføring. Utgangspunktet for yrkeshemmede er at de har et helsemessig eller sosialt problem. Det er derfor naturlig at en del personer blir tilbakeført til helsetjenesten for videre bistand og behandling.

I en del tilfeller vil sammensatte bistandsbehov føre til at flere offentlige instanser er inne i bildet samtidig. Yrkesrettet attføring på et tidlig stadium forutsetter ofte at kommunen og behandlingsapparatet tilbyr medisinsk oppfølging parallelt med arbeidsmarkedsetatens bistand. Attføring er sjelden en rettlinjet prosess hvor resultatet er gitt på forhånd. Alle vandringer mellom ulike velferdsordninger er derfor ikke mislykkede attføringsforløp.

Det er påstått at attføringsreformen sammen med aktørmodellen belønner de sterkeste yrkeshemmede. Det er ikke dokumentert at rekrutteringen til yrkesrettet attføring er endret i retning av å favorisere de sterkeste arbeidssøkerne. Her er det også viktig å være oppmerksom på at tilbudene om aktive tiltak til personer som er innvilget uførepensjon, som arbeidssamvirketiltakene, er blitt bygd ut de siste årene og nå omfatter i underkant av 5 600 varige tiltaksplasser. Gjennom tiltaket ”Arbeid med bistand” er det også skjedd en utbygging av tiltaksplasser innenfor ordinært arbeidsliv for særlig utsatte grupper av yrkeshemmede.

4. Utfordringer framover

Det er problemer som gjenstår å løse og jeg vil til slutt ta opp noen av de utfordringene vi står overfor framover.

Verken jobb eller trygd

Det er personer, uvisst hvor mange, som faller utenfor både arbeidsliv og velferdsordninger.

Det er viktig at arbeidslivet gir rom for personer med redusert arbeidsevne og varige yrkeshemninger. Det er derfor nødvendig å finne fram til gode og fleksible ordninger for å kunne kombinere arbeid med trygd.

I Utjamningsmeldinga har regjeringen signalisert at det skal bli lettere å kombinere uførepensjon med arbeidsinntekt. Det vil bl.a. bli satt i gang forsøk hvor uførepensjon kan innvilges personer med uføregrad ned til 30 prosent mot 50 prosent innenfor dagens ordning.

Det vil også bli prøvd ut nye attføringstiltak for personer med sammensatte helseplager. To store grupper står sentralt både når det gjelder lange sykmeldinger, uføretrygding og attføring. Det er personer med psykiske lidelser og personer med muskel- og skjelettplager. Dette er helseproblemer som kan være kroniske og varierende. Det har vært vanskelig å gi alle yrkeshemmede med disse helseplagene et fullgodt tilbud innenfor dagens attføringsordning.

På denne bakgrunn vil regjeringen prøve ut en ordning med lønnstilskudd som varer lenger enn hva som er tilfellet innenfor dagens ordninger. Vi tar sikte på å starte opp med et forsøk neste år etter at rammene rundt forslaget har vært ute på høring. Formålet med tiltaket er å integrere yrkeshemmede med redusert og variabel yteevne i ordinært arbeidsliv.

Regjeringen legger også opp til en videre innsats overfor personer med psykiske lidelser gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse.

Flere uføre

Samtidig med veksten i sysselsettingen, har også tallet på nye uførepensjonister økt de siste årene. Dette har nær sammenheng med at flere er i arbeid og at det er flere eldre i yrkesaktiv alder enn før, men det er likevel en utvikling som gir grunn til bekymring.

Et offentlig utvalg ledet av Matz Sandman er satt ned for å se nærmere på årsakene til både veksten i sykefraværet og veksten i tilgangen av uførepensjonister. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. juni år 2000.

Behov for samarbeid

Mange brukere opplever at samarbeidet innenfor yrkesrettet attføring ikke fungerer godt nok. Ulike kulturer og interesser innenfor ulike deler av hjelpeapparatet gjør samarbeidet av og til vanskelig.

Utfordringene knyttet til det lokale samarbeidet mellom a-etaten , trygdeetaten og helse- og sosialetaten har vært og er mange. Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeidet derfor et felles rundskriv om samarbeid i 1997. De fleste kommuner har opprettet det samarbeidsforumet som rundskrivet anbefaler.

Et slikt forum trenger ikke å være avgjørende for at det lokale samarbeidet skal fungere. Mye samarbeid skjer på uformell basis. Det er likevel en fordel å få samarbeidet inn i formaliserte former. For å vite mer om hva slags samarbeid som skjer lokalt, skal vi sammen med Sosial- og helsedepartementet gjøre en grundig evaluering av erfaringene med samarbeidsrundskrivet.

Viktig i denne sammenheng er også basisgruppene som er et lovregulert tverretatlig og tverrfaglig samarbeidsforum for oppfølging av sykemeldte og yrkeshemmede. Evaluering viser at bruken av basisgrupper er svært utbredt, og at basismøtene betraktes som egnet til avklaring av attføringspotensialet både av arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten.

Gjennom Arbeidslivstjenesten (ALT) er arbeidsmarkedsetaten med og stimulerer til forebyggende innsats i bedriftene for å redusere sykefravær og hindre frafall.

ALT er en gratis rådgivningstjeneste for bedriftene som skal gi råd om organisering av attførings- og sykefraværsarbeid. Evaluering viser at ALT har oppnådd gode resultater i bedrifter som har fått bistand. 40 % av bedriftene mener at ALT har bidratt til redusert sykefravær og 70 % mener at ALT har bidratt til bedret arbeidsmiljø.

Mer forskning om effektene av attføringspolitikken

Vi trenger mer kunnskap om hvordan velferdsordningene og arbeidsmarkedspolitikken virker. Arbeidslinja gir signal om at retten til arbeid også skal omfatte utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Er virkemidlene vi i dag benytter effektive i forhold til å nå dette målet?

Ulike forskningsmiljø har i løpet av de siste årene gjennomført omfattende evalueringer i tilknytning til attføringsområdet. Relevant forskning av høy kvalitet vil være med å påvirke politikken på området.

Av framtidige forskningsoppgaver vil jeg nevne forskning som kan gi oss mer kunnskap om årsakene til presset mot sykelønnsordningen og uførepensjonsordningen. Et det forhold på arbeidsmarkedet, i arbeidsmiljøet på arbeidsplassene eller innenfor velferdsordningene som kan forklare veksten i tallet på uføre og førtidspensjonerte?

Mye av den ideologisk betonte diskusjonen om arbeidslinja og attføringsfaget kan med fordel erstattes av mer konkrete studier av hvordan ulike sider ved arbeidsmarkedspolitikken påvirker yrkesdeltakelsen og levekårene for utsatte grupper. Vi trenger forskning som både er kritisk og som kan komme med forslag til en bedre innretning av politikken.

Jeg ønsker at vi fortsatt skal ha et godt samarbeid og en god kontakt med forskningsmiljøene. Det er alltid behov for forskning som kan gi oss økt kunnskap om hvordan arbeidsmarkedspolitikken virker, og vi vil alltid være åpne for innspill og synspunkter fra dere.