Tale av statssekretær Helge Eide

Arbeidsmarkedsbedriftene i dag,- og hva med fremtiden

Felleskonferanse 18. mai
Fellesforbundet og Arbeidsmarkedsbedriftenes Landsforening

Jeg vil først benytte anledningen til å takke dere i Fellesforbundet og Arbeidsmarkedsbedriftenes Landsforening for invitasjonen til å delta på denne konferansen.

En av bærebjelkene i regjeringens politikk er at alle skal ha like muligheter til å delta i samfunnslivet. Arbeidslivet er en av de viktigste inngangsportene til slik deltakelse. Et arbeid er ikke bare et middel til å skaffe seg inntekt, men gir også egenverd og uavhengighet og en følelse av å være et fullverdig medlem av samfunnet. Arbeidsplassen er i tillegg en sosial arena, som for mange legger grunnlaget for annen sosial kontakt og deltakelse i samfunnet. I tillegg er det viktig at arbeidskraftsressursene våre blir utnyttet. Det er derfor regjeringen ser det som viktig å legge føringer for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

Vi har for tiden rekordhøy sysselsetting. Flertallet i arbeidsstyrken finner et arbeid på egenhånd uten bistand fra arbeidsmarkedsetaten. Den høye etterspørselen etter arbeidskraft, samt målrettet innsats fra arbeidsmarkeds-etaten, har også medvirket til at ledigheten blant grupper som har hatt problemer med å få innpass i arbeidslivet, er blitt kraftig redusert. Dette gjelder grupper som arbeidsledige innvandrere, ungdom og langtidsledige.

Yrkeshemmede arbeidssøkere har også nytt godt av de gode konjunkturene på arbeidsmarkedet. Yrkeshemmede trenger imidlertid ofte en ekstra bistand fra arbeidsmarkedsetaten for å komme i arbeid. Tall fra arbeidsmarkedsetaten viser at det i 1998 var registrert omlag 53 000 yrkeshemmede,- et antall som har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Over 50 prosent av de registrerte yrkeshemmede har psykiske lidelser og smerter i muskler og skjelett som sin hoveddiagnose. Det er tydelig at mange har sammensatte problemer og trenger bistand fra flere instanser i attføringsprosessen. For å bidra til et slikt samarbeid har AAD og SHD laget et felles rundskriv med retningslinjer for samarbeid.

Vi vil arbeide videre med å utvikle dette samarbeidet. Videreutviklingen vil bli basert bl.a. på erfaringer arbeidsmarkedsetaten har gjort, på erfaringer med rundskrivet og på diskusjoner mellom departementene, ressurspersoner på andre forvaltningsnivåer og representanter for brukere.

For å komme dette bistandsbehovet i møte, satser Regjeringen sterkt på at arbeidsmarkedsetaten skal ha et bredt tilbud av tjenester for yrkeshemmede arbeidssøkere. Det omfatter avklarings- og arbeidstreningstiltak i ordinært arbeidsliv og i egne tiltak som arbeidsmarkedsbedrifter og tiltak for arbeidsforberedende trening. Arbeidsmarkedstiltakene skal, i tråd med arbeidslinja, bidra til å opprettholde en stor arbeidsstyrke. For yrkeshemmede som har liten mulighet for å få jobb i ordinært arbeidsliv kan arbeidsmarkedsetaten gi tilbud om varig sysselsetting i arbeidsmarkedsbedrifter og arbeidssamvirketiltak.

Som dere sikkert er kjent med kan yrkeshemmede som har varig nedsatt arbeidsevne eller vesentlig innskrenkende valgmuligheter på grunn av helsesvikt, få ytelser over folketrygden i form av attføringspenger og attføringsstønad. De kan beholde ytelsene mens de deltar i skolegang eller hospiterer, det vil si får arbeidstrening, i ordinært arbeidsliv. Disse tiltaksmulighetene kommer i tillegg til de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede som jeg nettopp nevnte. Forøvrig nyttes jo også attføringspenger som støtte til livsopphold, blant annet i Arbeidsforberedende trening. Regjeringen har lagt stor vekt på tiltakene for yrkeshemmede arbeidssøkere og har et samlet Storting med seg på det. Med et stramt arbeidsmarked er arbeidsmarkedstiltakene generelt tilpasset på et lavere nivå, mens tiltak overfor yrkeshemmede arbeidssøkere er opprettholdt.

Alt i alt deltok over 40 000 yrkeshemmede på tiltak i arbeidsmarkedsetaten i 1998. Regjeringens målsetning om at 75 prosent av de registrerte yrkeshemmede til enhver tid skulle være i tiltak ble altså nådd. Måltallet for tiltaksaktiviteten for yrkeshemmede er videreført i arbeidsmarkedspolitikken for 1999.

Av de som avsluttet attføringen i 1998 gikk omlag 15 000 yrkeshemmede, eller 50 prosent til det vi kaller aktive løsninger. Det vil si at personene gikk direkte ut i arbeid, eller var klar til å bli formidlet til arbeid etter avsluttet attføring. En liten andel tok videre utdannelse. Dette er resultater vi må si oss godt fornøyd med.

Mange synes kanskje denne andelen er for lav. Da vil jeg minne om at det er viktig at også svakere grupper får mulighet til å prøve yrkesrettet attføring. Et høyt formidlingsresultat kunne bety at a-etaten i stor grad ga tilbud til de sterkeste med mindre behov for tiltak. Det er naturlig at det vil være personer som, av helsemessige årsaker, må avslutte attføring og går tilbake til trygdeetaten for videre sykdomsbehandling for kortere eller lengre tid. Noen kan senere prøve seg i et nytt attføringsopplegg. Jeg vil også minne om at attføring skal være prøvd før uførepensjon tilstås. Det er derfor rimelig at noen går fra attføring til uførepensjon. Utfordringen er selvsagt å holde tilgangen på et lavt nivå, men for noen er det en tilfredsstillende løsning som samfunnet har lagt opp til.

Mange vil nok si at de store endringene innen yrkesrettet attføring kom med attføringsmeldingen, som ble lagt frem våren 1992. Den la grunnlaget for en sterkere satsing på attføring. Det innebar at trygde- og arbeidsmarkedsetaten i større grad enn tidligere skulle trekke de yrkeshemmede i retning av arbeidslivet fremfor i retning av kontantutbetalinger som sykepenger og uføretrygd. Arbeidsmarkedsetaten fikk fra 1994 ansvaret for å gjennomføre alle tiltak for yrkesrettet attføring. Det ble i større grad satset på tiltak i ordinært arbeidsliv, samt midlertidige kvalifiserings- og arbeidstreningstiltak fremfor varige sysselsettingstiltak.

Arbeidsmarkedsbedriftene var sentrale i satsingen på aktive attføringstiltak. Før 1987 het dagens arbeidsmarkedsbedrifter «vernede bedrifter» eller «bedrifter for vernet arbeid». Dette gir signaler om at det var liten attføring i bedriftene, og liten formidling av arbeidstakere ut i det ordinære arbeidslivet.

I attføringsmeldingen ble det nye støtte- og styringssystemet i arbeidsmarkedsbedriftene skissert. Hensikten med reformen var som det ble skrevet «å åpne bedriftene mot utenverdenen, gjennom å introdusere en struktur som oppmuntrer til å styrke oppmerksomheten på attførings- og utplasseringsvirksomheten».

De sentrale elementene i det nye systemet var faseinndelingen, introduksjonen av tidsbestemte arbeidskontrakter, og en kvotefordeling som begrenset antall arbeidstakere i varig vernet sysselsetting. Bedriftenes primære mål ble å tilby attføring til ordinært arbeidsliv gjennom kvalifisering og arbeidstrening i et ordinært bedriftsmiljø tilpasset det en finner i arbeids- og næringsliv forøvrig. Bedriftene skulle videre gi avklaring av den yrkeshemmedes situasjon og muligheter med sikte på utdanning, attføring og formidling. Det skulle fortsatt gis tilbud om varig vernet sysselsetting i bedriftene til de personene som har liten sjanse for å bli attført til ordinært arbeidsliv.

Arbeidsmarkedbedriftene er et av arbeidsmarkedsetatens største tiltak. I 1998 var i gjennomsnitt 5 400 personer tilknyttet arbeidsmarkedsbedriftene, og det utgjør omlag 13% av det totale antall yrkeshemmede på tiltak. I tillegg var mange av bedriftene også tiltaksarrangør for andre tiltak for yrkeshemmede, som Arbeidsforberedende trening (AFT), Arbeid med bistand (AB) og arbeidssamvirketiltak (ASV).

Arbeidsmarkedsbedriftene kan vise til gode attføringsresultater. Samlet sett har bedriftene en god effekt ved at mange får et tilbud - sagt på en annen måte at gjennomstrømningen av yrkeshemmede er høy. I tillegg er også formidlingsgraden høy. Det viser at det er en god dynamikk i bedriftene. Dette gjør at regjeringen ser på arbeidsmarkedsbedriftene som et viktig samfunnsmessig verktøy i målet med å integrere yrkeshemmede i arbeidslivet.

Jeg vil likevel tro at arbeidsmarkedsbedriftene løpende står overfor nye utfordringer. Utviklingen i arbeidsmarkedet vil stadig stille høyere krav til kompetansetilbudet i bedriftene. Det er derfor viktig at bedriftene legger avgjørende vekt på kvalifisering og kompetanseoppbygging. Jeg har med interesse fått med meg at stadig flere bedrifter tilbyr formalisert fagopplæring med mulighet for fagbrev.

Arbeidsmarkedsbedriftene står også overfor utfordringer når nye grupper yrkeshemmede arbeidssøkere får et tilbud gjennom arbeidsmarkedsbedriftene. Dette gjelder blant annet personer med psykiske lidelser og andre grupper som ofte har sammensatte problemer. Jeg er sikker på at arbeidsmarkedsbedriftene, med den omstillingsevne dere tidligere har vist, vil gjøre en god jobb på dette feltet. Jeg vet at dere driver aktiv skolering av egne ansatte og at dere jobber aktivt med kvalitetskrav til det dere gjør. Vi vil også i framtida etterspørre tiltaksarrangører som «framviser» kvalitetsprodukt og leverer resultater.

Nettopp for å gjøre tilbudene fra arbeidsmarkedsetaten så gode som mulige, er det viktig at arbeidsmarkedstiltakene blir evaluert. I løpet av de siste årene har det vært foretatt en rekke evalueringer både av tiltakseffekter og gjennomføring av tiltak. Så langt jeg kan se, må arbeidsmarkedstiltakene være blant de offentlige velferdstilbud som er mest evaluert. Disse evalueringene er viktige, for de gir et grunnlag for å slå fast om tiltakene virker. De kan også peke på faktorer som kan forbedres.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har engasjert forsknings-institusjonene SNF og Arbeidsforskningsinstituttet, som i samarbeid skal evaluere arbeidsmarkedsbedriftene som attføringstiltak. Arbeidsdirektoratet skal også arbeide med deler av prosjektet. Prosjektet er nå i oppstartsfasen, og prosjektet vil være ferdig i 2. halvår år 2000. Både Arbeidsmarkedsbedriftenes Landsforening og Fellesforbundet vil delta i referansegruppa for prosjektet.

1. Evalueringsprosjektet vil gi oss mer informasjon om arbeidsmarkedsbedriftene og de som arbeider der. Det vil bli utført en analyse av bedriftene og attføringsarbeidet deres, der problemstillinger knyttet til rekruttering, attføringsprosessen og formidling blir belyst. Det skal videre gjøres en kartlegging av tiltaksdeltakerne, det vi får svar på «hvem de er, hvor de kommer fra og hvor de går hen» etter endt attføring.

Jeg håper evalueringen gir oss mer konkret kunnskap om arbeidsmarkeds-bedriftene, som jeg har forstått er svært ulik av type. Som jeg nevnte tidligere vil en av hensiktene være å avdekke eventuelle uheldige aspekter ved systemet slik at justeringer kan gjøres. Samtidig vil det være viktig å få frem hva som ser ut til å fungere bra, slik at en positiv utvikling kan understøttes videre. Jeg ser fram til å se resultatet av dette prosjektet.

Jeg tror gode - og jeg understreker gode - arbeidsmarkedsbedrifter vil være et viktig arbeidsmarkedstiltak som vi også vil ha med oss inn i det nye årtusen.