Statssekretær Helge Eide

”Elektronisk forvaltning – Regjeringens tverrsektorielle IT-satsing”

Fylkesmannsembetenes IKT-konferanse 1999, Ålesund 22.09.99

Kontrolleres mot fremføring

1. Innledning

Kjære konferansedeltakere og arrangører!

Det er alltid fint å få anledning til å besøke andre deler av landet og få møte den regionale statsforvaltning. Fylkesmannen og den øvrige regionale statsforvaltning befinner seg i mange betydninger i skjæringspunktet mellom flere av de statlige sektorene og mellom den sentrale statsforvaltning, den statlige lokalforvaltningen og kommunesektoren. Det ligger således mye koordineringskompetanse i denne forsamling, både når det gjelder den primære oppgaveløsningen og når det gjelder å utnytte IT som virkemiddel.

Mitt tema er ”Regjeringens tverrsektorielle IT-satsing”, og med det oppfatter jeg den tverrsektorielle IT-satsningen i forvaltningen. Nærings- og handelsdepartementet har som kjent det overordnede koordineringsansvaret for Regjeringens IT-politikk, og som omfatter oppfølging av IT-utviklingen i bred samfunnsmessig forstand.

Arbeids- og administrasjons-departementet har et koordineringsansvar når det gjelder den tverrsektorielle IT-utviklingen i statsforvaltningen samt det tverrsektorielle samarbeidet mellom kommunesektoren og staten på dette området. Dette arbeidet er nært knyttet til den overordnede forvaltningsutviklingen, og det er særlig strategier og betraktninger om tverrsektoriell IT som katalysator for en brukerrettet, åpen og effektiv offentlig forvaltning som jeg vil avgrense meg til i denne sammenheng.

Jeg vil ta utgangspunkt i ”Handlingsplan 1999 – 2001: Elektronisk forvaltning – Tverrsektoriell IT-utvikling i statsforvaltningen” som ble offentliggjort i januar i år. Mye av den brukerrettede tenkningen og konkrete prosjekter for anvendelse av IT i forvaltnings-utviklingen i denne handlingsplanen er også tatt opp i Regjeringens program for ”Et enklere Norge”. Med dette programmet vil Regjeringen sikre at forenklingsarbeidet får gjennomslag i hele forvaltningen, at de enkelte prosjekter og tiltak ses i en helhet og at det hele tiden blir tatt nye initiativer. En forvaltning som både er enklere å forholde seg til for brukerne og som bruker ressursene på en effektiv måte, er må mange måter en ”elektronisk forvaltning”. Jeg vil derfor i dette innlegget også trekke inn perspektivene fra programmet ”Et enklere Norge” og vise hvordan IT på de fleste sektorområder inngår som en del av dette opplegget.

”Elektronisk forvaltning” med strategier og tiltak for tverrsektoriell IT-utvikling griper inn i de sentrale og samordnende ansvarsområder for Arbeids- og administrasjonsdepartementet; som forvaltningspolitikken, personalpolitikken og den statlige tjenesteutviklingen og IT-koordineringen både på sentralt og regionalt nivå. Tverrsektoriell IT-utvikling har på mange måter også vært en viktig satsning hos Fylkesmannen i lang tid, i egenskap av at embetene koordinerer syv departementer i forhold til den den regionale statsforvaltningen. Jeg både håper og tror at handlingsplanen ”Elektronisk forvaltning” vil være et nyttig dokument i det regionale IT-arbeidet og for arbeidet med ”Overordnet IKT-strategi for fylkesmannsembetene 1999 – 2003” som jeg forstår nå er under ferdigstillelse.

Det såkalte linjeansvarsprinsippet - dvs. at den enkelte sektor og virksomhet selv har det primære ansvar for å anvende de riktige virkemidler i oppgaveløsningen - gjelder i høy grad også med tanke på å utnytte virkemiddelet informasjonsteknologi. Det har derfor tradisjonelt vært svært liten bruk av overordnede obligatoriske standarder og bindende retningslinjer for IT-bruken i statsforvaltningen. Den tverrsektorielle utviklingsinnsatsen har da også hatt små ressurser i forhold til den sektor- og virksomhetsbaserte utviklingen.

Som hovedprinsipp er dette etter min mening riktig. Den virksomhet som har resultatansvaret for løsningen av en oppgave må også ha stor grad av kontroll med virkemiddelbruken. Imidlertid må dette sektor- og linjeansvaret for anvendelsen av informasjonsteknologien understøttes og suppleres av en tverrsektoriell innsats for en fremme en utvikling i samsvar med. de forvaltningspolitiske mål. Det er på dette området AAD tradisjonelt har konsentrert arbeidet sitt – jf. blant annet statens regionale informasjonsnett (SRI) og andre IT-understøttende tiltak for den regionale statsforvaltningen - og som vil være fortsatt fokus for koordineringsarbeidet på IT-området.

2. Om IT og forvaltningspolitikken

”Elektronisk forvaltning” og samarbeidet mellom forvaltningsnivåene på IT-området må som jeg antydet innledningsvis, settes inn i en forvaltningspolitisk sammenheng. Uten at målene for forvaltningspolitikken er kjent og akseptert i forvaltningen, kan vi heller ikke vurdere hvordan IT -strategien bør utformes, og hva som er suksesskriteriene for denne.

Brukeren står i sentrum for Regjeringen Bondevik, både når det gjelder oppgaveløsningen i den enkelte sektor og når det gjelder forvaltningspolitikken. I Regjeringens tiltredelseserklæring heter det at “Brukerne skal settes i sentrum i offentlig sektor og det skal settes målbare krav til tjenestene.”

Regjeringen vil at offentlig forvaltning på en effektiv måte skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Idealet er en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar offentlig forvaltning.

De viktigste utfordringene for forvaltningspolitikken nå og i de kommende år kan summeres opp i fire punkter:

• Å øke åpenheten og borgernes rett til innsyn og informasjon
• Å utvikle målbare kvalitetskrav på forvaltningens tjenester
• Å modernisere, forenkle og effektivisere offentlig sektor
• Å utvikle kompetanse, omstillingsevne og serviceholdninger hos medarbeidere

Selv om det er en selvfølgelighet i denne forsamling, er det likevel viktig å slå fast at disse utfordringene ikke kan håndteres uten moderne IT-anvendelser og god utnyttelse av Internett.

En mer brukerorientert forvaltning er også et av de tre hovedmålene som Regjeringen har etablert under programmet for “Et enklere Norge”. Det skal bl.a. bli enklere for enkeltpersoner og næringsliv å ha kontakt med det offentlige. Forvaltningen skal moderniseres. Dette er konkretisert gjennom en rekke tiltak og prosjekter fordelt på ulike fagdepartementer i prosjektkatalogen for ”Et enklere Norge”. En gjennomgang av katalogen viser at IT-anvendelser og tjenester på Internett er sterkt fremtredende i sektorenes forenklingstiltak, ikke bare når det gjelder områdene bedre informasjon og tilrettelegging og mindre belastning for brukerne, men også når det gjelder intern forenkling og effektivisering, omorganisering og bedre samordning.

Prosjektkatalogen skal oppdateres hvert halvår, første gang ved årsskiftet 1999 – 2000. I tillegg er det lagt opp til en dialog med brukerne om Et enklere Norge på Internett, hvor alle som er interesserte kan komme med tips og innspill til dette arbeidet. Honnør til ass. fylkesmann i Sogn og Fjordane som var første kvinne ut på debattsiden!

Hovedstrategier for elektronisk forvaltning

”Handlingsplan 1999 – 2001: Elektronisk forvaltning – Tverrsektoriell IT-utvikling i statsforvaltningen” fokuserer på roller, strategier og peker ut de viktigste innsatsområdene og tiltakene for den tverrsektorielle IT-utviklingen i statsforvaltningen frem til og med år 2001.

Begrepet elektronisk forvaltning er brukt for å understreke at handlingsplanen omhandler de IT-messige sider ved forvaltningsutviklingen. De overordnede forvaltningspolitiske mål som planen skal bygge opp om, kan summeres slik:

• Brukerorientert forvaltning: Statsforvaltningen skal gjøre seg kjent med brukernes behov og ønsker, og så langt det er mulig tilpasse sin måte å arbeide på til brukernes ønsker.
• Politisk styrbar forvaltning: Statsforvaltningen skal være et smidig og fleksibelt redskap for å iverksette regjeringens politikk.
• Effektiv og resultatorientert forvaltning: Statsforvaltningens resultater skal være mest mulig i samsvar med fastsatte mål og de skal nås uten unødig bruk av ressurser.
• Åpen, demokratisk og rettssikker forvaltning: Statsforvaltningens rettssikkerhet skal bidra til å sikre forutsigbarhet og likebehandling, samtidig som åpenhet og innsynsrett vektlegges.

Informasjonsteknologien kan bidra til å styrke forvaltningens brukerorientering på flere måter:

Utbredelsen av Internett har gitt forvaltningen en ny kanal ut mot en stadig større andel av befolkningen. Kanalen gir muligheter til alternative måter å presentere og sortere informasjon på, og gjør det mulig med mer fleksible og enklere former for samhandling mellom forvaltningen og dens brukere (både enkeltpersoner, interesseorganisasjoner og bedrifter). Det er imidlertid sentralt at forvaltningens informasjons- og tjenestetilbud ikke skal svekkes overfor de brukergrupper som ikke benytter den elektroniske kanalen.

Et viktig utviklingstrekk når det gjelder offentlig forvaltning og Internett vil være overgangen fra i hovedsak ”passiv” informasjon til konkret og gjerne interaktiv tjenesteyting på nettet.

Her tror jeg mange offentlig virksomheter har en stor utfordring i å følge opp den rivende tjenesteutviklingen på nettet som skjer for eksempel innenfor bank, forsikring og handel.

IT gir også muligheter til en mer brukerorientert organisering og lokalisering av forvaltningens tjenesteytende virksomheter, ved å redusere betydningen av geografi og organisasjonsmessig plassering. Jeg skal komme tilbake til dette poenget lengre ute i innlegget mitt.

Forvaltningens politiske styrbarhet kan støttes ved å bruke IT systematisk til å styrke forvaltningens fleksibilitet og oversiktlighet. Informasjon over Internett og elektronisk kommunikasjon med forvaltningens brukere gir muligheter for større fleksibilitet og spredning i den politiske dialogen. Samtidig gir IT nye muligheter til å sikre nødvendig styrings- og ledelsesinformasjon på ulike nivåer i forvaltningen, og til samordning på tvers av sektorer.

Arbeidet med elektronisk postjournal og bruk av åpne høringer og diskusjonsgrupper på Internett knyttet til viktige beslutningsprosesseer, er eksempler på hvordan IT kan bidra til en åpen, demokratisk og rettssikker forvaltning. Et annet og mer nærliggende eksempel på å utnytte teknologien til en mer aktiv dialog med brukerne er Forvaltningsnettsamarbeidet som under hele utviklingsprosessen med rammeavtaler for IT-produkter og tjenester, aktivt har benyttet seg av Internett for en løpende dialog med potensielle leverandører og kunder. Dette har samtidig gitt alle som er interessert anledning til å følge prosessen på nært hold.

I praksis vil offentlig oppgaveløsning ofte måtte være gjenstand for en avveining mellom hensynet til effektiv ressursbruk, hensynet til åpenhet og innsyn og hensynet til rettssikkerhet og personvern. Full åpenhet og innsyn vil f.eks. kunne ramme hensynet til personvernet på enkelte områder. For ensidig vekt på effektiv ressursbruk kan i enkelte tilfeller gå på bekostning av både personvernet og åpenheten. Ny teknologi må altså anvendes på en slik måte at det ikke oppstår utilsiktede skjevheter mellom disse hensynene.

Jeg tror at er en offensiv utnyttelse av ny teknologi på mange måter er en forutsetning for at alle hensynene kan ivaretas på en god måte; med IT og Internett kan vi få videreutviklet både en åpen, effektiv og rettsikker forvaltning.

Effektiv og hensiktsmessig IT-anvendelse i forvaltningen er generelt et viktig bidrag til konkurranseevnen i norsk økonomi. ITs betydning i Norge og internasjonalt, og det offentliges rolle som stor IT-bruker og tjenesteyter, bidrar til dette.

3. Tverrsektorielle innsatsområder og tiltak

Realiseringen av en elektronisk forvaltning krever at IT ikke bare anvendes som et verktøy for å løse oppgavene, men i like stor grad som en drivkraft for omstilling og fornying. Handlingsplanen definerer åtte innsatsområder som inneholder en rekke tiltak for den tverrsektorielle IT-utviklingen i statsforvaltningen i perioden 1999 – 2001, og hvor begge disse aspektene fokuseres i ulik grad.

Valget og rekkefølgen av de åtte innsatsområdene reflekterer en trinnvis tilnærming til bygging av en elektronisk forvaltning. Innsatsområdene kan således grupperes i tre ulike lag som skal til for å utvikle en elektronisk forvaltning:

1. Basis

Infrastruktur, IT-sikkerhet og år 2000-sikkerhet er de tre første innsatsområdene. Disse skal etablere grunnlaget for en elektronisk forvaltning av høy kvalitet. Gjennom flere år nå har det blitt arbeidet med høy aktivitet i det tverrrsektorielle perspektivet på disse områdene.

I inneværende år har naturlig nok arbeidet med statsforvaltningens år 2000-sikkerhet øverste prioritet. Bevisstheten og aktiviteten har gjennomgående økt hos departementer og etater siden AAD begynte å følge opp dette arbeidet høsten 1996. Gitt status ved siste kartlegging i juni i år er det likevel AADs vurdering at trykket i dette arbeidet må holdes oppe på et høyt nivå ut hele året i statsforvaltningen. Selv om de mest kritiske delene synes å være gjennomgående godt ivaretatt, er tidsfristene blitt knappe for mange. Det er også mangelfulle beredskapsplaner for eventuell svikt, flere steder i forvaltningen.

En positiv bieffekt av virksomhetenes gjennomgang av sin systemer i forbindelse med år 2000 problemet, bør være at det også gir et bedre grunnlag for å håndtere sikkerhets- og sårbarhetsproblematikken generelt. IT-sikkerhet er viktig for forvaltningens tiltro og robusthet i oppgaveløsningen. I denne sammenheng vil behovet for risiko- og sårbarhetsanalyser omkring statens bruk av IT og elektronisk kommunikasjon bli vurdert. Spørsmålet om sertifiseringsordninger for IT-sikkerhet i statlige virksomheter er også i ferd med å settes på dagsorden.

På infrastrukturområdet er det gjennom Forvaltningsnettsamarbeidet etablert felles kravspesifikasjoner og rammeavtaler på åtte av de mest sentrale feltene innenfor tele- og dataområdet. Utviklingen av mange av disse avtaleområdene er skjedd i nært samarbeid med større sektorvise satsninger, bl.a. innen helse, skattelikning og KOSTRA-prosjektet til KRD.

De ferskeste avtalene som er inngått – rammeavtalene for digitale signaturer, tiltrodde tredjepartstjenester og meldingskryptering samt for elektronisk datautveksling, er banebrytende for sikker utveksling av elektroniske dokumenter og et viktig skritt på veien til full elektronisk saksbehandling. Dette har vært svært krevende områder å utvikle, blant annet i forhold til å få etablert nødvendige samarbeidsopplegg mellom leverandørene som samtidig er konkurrenter i forhold til hverandre.

Forvaltningsnettsamarbeidet og innkjøpsordningen vil bli nærmere behandlet i senere innlegg.

Jeg vil peke på at dersom blant annet disse løsningene oppfyller forventningene og kravene når det gjelder sikkerhet og effektivitet i informasjonsutvekslingen, vil det teknologisk i stor grad kunne ligge til rette for at vi vil kunne få en ”etter år-2000 bølge” i mer avanserte elektroniske anvendelser i forvaltningen. Året 1999 er vel kanskje mer preget av arbeidet med sikring mot tap i forbindelse med århundreskiftet, både i privat og offentlig sektor.

Situasjonen og timingen i forhold til de neste og mer anvendelsesorienterte innsatsområdene i handlingsplanen burde derfor ligge godt til rette.

2. Anvendelsesområder

Det satses på fire tverrsektorielle anvendelsesområder av IT i perioden for å understøtte realiseringen av hovedmålene for forvaltningspolitikken.. Felles for disse innsatsområdene er fokus på det vi kan kalle elektronisk samhandling.

Brukerorientering og åpenhet er særs viktige aspekt ved området ”informasjonstjenester på Internett”. Innsatsen på dette området skal bl.a. bidra til at alle statlige virksomheter skal benytte Internett aktivt til informasjon og samhandling med brukerne. ODIN - regjeringen og departementenes felles elektroniske informasjonstjeneste - er et av de mest besøkte nettsteder med omlag 1,5 millioner eksterne treff pr. måned. I tillegg kommer den betydelige interne bruken av ODIN som en sentral informasjonskilde i oppgaveløsningen i departementene. ODIN skal moderniseres for å øke brukervennligheten og informasjonstilgangen.

Samarbeidsprosjektet mellom kommunesektoren og staten om ”Norge.no” er annet eksempel på et konkret tiltak innenfor dette området. Norge.no skal hjelpe brukerne til å finne frem til ønsket offentlig informasjon og tjenester på nettet. Tjenestens kvalitet vil avhenge av at offentlige virksomheter aktivt gjør bruk av Internett til informasjonsformidling, dialog og tjenesteleveranser. Norge.no skal derfor også ha som viktig formål å stimulere de offentlige virksomhetene til å bli bedre på dette området.

Innsatsområdet ”elektronisk saksbehandling” setter effektivitetsmålet spesielt i fokus. Målsettingen er at elektronisk saksbehandling skal bli den normale arbeidsformen og skal legge til rette for reformer og ny organisering av oppgaveløsningen. Elektronisk saksbehandling er en flerårig programsatsning hvor Statskonsult har det operative gjennomføringsansvaret. Flere av etatene har tatt i bruk elektronisk dokument- og saksbehandling for å yte bedre tjenester. Det er etablert et bredt sammensatt brukerforum hvor det bl.a utveksles erfaringer fra prosjekter på området. Fra årsskiftet vil det bli igangsatt flere piloter på området.

”Elektronisk datautveksling” bidrar både til brukerorientering og effektivisering. Målet her er enklere og mer effektiv offentlig innrapportering, samspillende løsninger for datautveksling og bedre utnyttelse av de offentlige informasjonsressurser. Også dette tiltaket er etablert som en flerårig programsatsing i Statskonsult. Det er etablert samarbeid med flere statlige etater som er ”tunge” når det gjelder å innhente og bearbeide informasjon fra næringslivet og borgere. Det skal videre arbeides med å belyse kvalitetskrav knyttet til datafangst, registerhold, distribusjon og gjenbruk med utgangspunkt i et sentralt grunndataregister.

”Elektronisk handel i offentlige innkjøp” skal bidra til at anskaffelseskostnadene synker og at kvaliteten i den offentlige anskaffelsesprosessen øker. En annen viktig effekt vil være at når det offentlige som stor kunde er pådriver for moderne anvendelser, bør dette bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. Elektronisk handel i offentlige innkjøp er etablert som en flerårig programsatsing i Statens forvaltningstjeneste. Dette programmet vil berøre en rekke teknologiske, juridiske og organisatoriske problemstillinger knyttet til elektroniske transaksjoner og forenkling av anskaffelsesprosessen i forvaltningen.

Innenfor handlingsplanens tidsperspektiv vil de anvendelsesorienterte innsatsområdene være høyt ressursmessig prioritert i 2000 og 20001. I tillegg er disse anvendelsesorienterte programsatsingene og Norge.no tatt med i prosjektporteføljen til ”Et enklere Norge”. Det vil gi et ekstra fokus og trykk på dette arbeidet fra politisk hold og fra de miljøer som ikke vanligvis leser IT-planer.

3. Strategisk støtte til realiseringen av en elektronisk forvaltning

Det siste innsatsområdet i planen, ”styring og organisering av IT” har som mål både å bedre organiseringen og styringen av statlig IT-virksomhet og samt å bedre evnen til å utnytte IT som drivkraft for omstilling og fornyelse av den primære virksomheten. Det er særlig viktig at forvaltningens egen kompetanse opprettholdes, fornyes og videreutvikles for alle sider ved IT-bruken. Også forvaltningen har hatt sine ”dataskandaler” - jfr. Stortingets behandling av Tress 90 prosjektet i trygdesektoren - med betydelige overskridelser og dårlig oppgaveløsning som konsekvens. Det fokuseres bl.a. på tiltak som skal bidra til bedre ledelse og gjennomføring av IT-satsinger i forvaltningen, utvikle bedre faktagunnlag om alle sider ved forvaltningens IT-bruk, og tiltak som skal øke gevinstene ved IT-innføring. Tiltakene skal støtte både de tverrsektorielle og de sektorvise satsninger for en effektiv og hensiktsmessig utnyttelse av IT.

Det er ikke noen streng avgrensning mellom disse innsatsområdene, og flere av de konkrete tiltakene og utviklingsprosjektene vil berøre to eller flere av de definerte innsatsområdene. Hensikten med inndeling i ulike innsatsområder er at de hver for seg representerer forskjellige innfallsvinkler og fokus som må ivaretas og forankres.

Aktiv deltakelse i internasjonale organisasjoner og fora som arbeider med forvaltnings- og IT-problemstillinger, er en viktig oppgave innenfor alle innsatsområdene. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har et koordineringsansvar i forhold til EØS/EU-samarbeidet og OECD, bl.a. når det gjelder standardiserings- og harmoniseringsarbeid for infrastruktur og anvendelser mellom forvaltningene i EØS/EU-samarbeidet. I tillegg til de konkrete internasjonale samarbeidstiltakene er erfaringsutveksling med forvaltningene i andre land et viktig element i å øke kompetansen og forvaltningens evne til omstilling ved hjelp av IT.

4 Litt om innsatsområdenes relevans for den regionale og lokale forvaltning

Realiseringen av handlingsplanen “Elektronisk forvaltning” er et uttrykk for en videre opptrapping av Arbeids- og administrasjonsdepartementets tverrsektorielle koordinering av IT-utviklingen i statsforvaltningen, som er departementets primære ansvarsområde.

En utstrakt og økende bruk av IT i forvaltningen og samfunnet generelt skaper utfordringer som forvaltningen må møte med helhetlige strategier og tiltak på tvers av sektorene og mellom kommunesektoren og staten, men uten at dette innebærer en unødvendig overstyring. Det tror jeg er en forutsetning for å kunne etablere en ”elektronisk forvaltning” som er tjenlig for brukeren både på lokalt, regionalt og sentralt nivå.

Den elektroniske kanalen gir muligheter for en ”døgnåpen” tjenesteyting som er uavhengig av geografiske avstander. Denne uavhengigheten av ”tid og rom” kommer ikke bare den delen av befolkningen som behersker ny teknologi til gode. Fleksibel tilgang til kvalitativt god informasjon gjør at også 1.linjetjenesten kan yte raskere og bedre tjenester.

Regjeringen med Arbeids- og administrasjonsdepartementet som hovedansvarlig departement satser nå på å få avklart både både de juridiske, tekniske og organisatoriske problemstillinger som er knyttet til løsningen med ”offentlige servicekontor” slik at dette konseptet etter hvert kan få en almen utbredelse. Jeg vil tro at det i de fleste tilfeller her vil være naturlig med et samarbeid mellom kommunale og statlige virksomheter lokalt. Det skjer spennende ting på informasjons- og tjenesteområdet i kommunene for tiden. Flere kommuner er i ferd med å omorganisere seg og hvor 1.linje-tjenesten og serviceytelsene er satt i sentrum. For brukeren er det som oftest likegyldig om en tjeneste er statlig eller kommunal, bare den blir utført med tilfredsstillende kvalitet og brukerservice. Et samarbeid mellom kommune og statlig lokalforvaltning om en felles 1.linje-tjenetse kan tenkes på sikt å bidra til en endret oppgave- og ansvarsdeling mellom kommunesektoren og staten, men først og fremst en bedre og mer helhetlig oppgaveløsning hvor kommune og stat inngår i et samspill eller utfører ulike deler av en oppgave uten at dette forkludrer ansvarsplasseringen av oppgaven.

Det meste av det praktiske og konkrete samarbeidet mellom staten og kommunesektoren skjer på lokalt og regionalt nivå. Jeg er kjent med at det innen fylkesmannsembetene blir arbeidet målbevisst med å utvikle en slik helhetlig forvaltning gjennom konkret samarbeide mellom den statlige og den kommunale delen. Særlig er Sogn og Fjordane blitt kjent for å være et fylke hvor en har kommet langt på det konkrete samarbeidsplanet - både om og med IT - mellom stat, kommune, lokalt næringsliv og høyskole og forskningsinstitusjoner. Dette har utviklet seg til et kompetent og interessant miljø .

Vi har lagt ansvaret for drift og videreutvikling av Norge.no til Fylkesmannen i Sogn- og Fjordane. I Norge.no burde det ligge mange spennende muligheter til kreative løsninger for å videreutvikle brukernes tilgjengelighet til offentlig informasjon og tjenester på nettet, samt til kvalitetsforbedringer generelt for de offentlige virksomheters informasjonsvirksomhet og tjenesteyting. En kan for eksempel tenke seg at Norge.no på mange områder kan utvikle seg til å bli det nasjonale, elektroniske offentlige servicekontor og som supplerer og samspiller med de lokale servicekontorene hvor brukerne har muligheter til å møte 1-linje tjenesten direkte.

Også her i Møre og Romsdal har Fylkesmannen gått i spissen for en åpen og samspillende forvaltning gjennom samarbeidsprosjektet ”Service På Tvers” med fylkeskommunen, og som har resultert i bl.a. nettstedet ”Mørelosen”.

Andre embeter har hatt andre fokus og tilnærminger. Det som er viktig er at det skjer en utvikling som springer ut fra de ulike regionale og lokale forhold og som bidrar hver på sitt vis til en mer helhetlig og samspillende forvaltning. Den største utfordringen er kanskje å finne rom for videreutvikling og kreativitet i en stressende hverdag hvor de konkrete driftsoppgaver alltid vil ha forrang.

Jeg er også kjent med at det innenfor Fylkesmannsetaten er har blitt arbeidet med mulighetene for en mer effektiv oppgavefordeling og avlastning mellom det enkelte embete ved hjelp av IT. En nettverksbasert eller virtuell forvaltning må selvsagt også utnyttes til en mer effektiv oppgaveløsning og ressursutnyttelse i den enkelte sektor og etat. Men jeg tror ikke en skal forvente de umiddelbare sprangene på dette området. Teknologiens muligheter for samhandling uten grenser – og for så vidt på de fleste andre områder - innebærer som oftest også mer grunnleggende omorganiserings- og omstillingsprosesser for virksomhetene. Dette er prosesser som ofte vil kreve en noe lengre modningstid før de kan realiseres fullt ut. Personlig synes jeg det skal bli spennende å se hva vi kan få til når det gjelder desentralisering av statlige arbeidsoppgaver, blant annet ved hjelp av IT. Regjeringen har bl.a. nedsatt en tverrdepartemental embetsmannsgruppe som utreder noen av problemstillingene knyttet til en slik desentralisering. I stedet for et ensidig fokus på å flytte ut hele virksomheter, må det legges vekt på å desentralisere nye oppgaver og eksisterende funksjoner eller deler av funksjonene gjennom en slik nettverksbasert samhandling.

Et annet spennende område for anvendelse av IT og som har direkte relevans for fylkesmannsetaten, er utviklingen av rapporteringen mellom kommunesektoren og staten gjennom KOSTRA-prosjektet. En kobling av økonomidata med data for tjenesteproduksjonen og som er sammenlignbar på tvers av kommunenes ulike organisering av oppgaveløsningen, vil gi et bedre styringsgrunnlag med kommuneøkonomien både i stort, for de ulike fagsektorer og ikke minst for den enkelte kommune selv. Fylkesmannen er gitt en viktig rolle i gjennomføringen av KOSTRA-prosjektet ved å følge opp den enkelte kommune i implementeringen av dette opplegget. På sikt vil Fylkesmannens kontroll-, tilsyns- og veiledningsfunksjon overfor kommunen bli betydelig forbedret og kanskje endret gjennom KOSTRA-opplegget.

Med sitt utgangspunkt som koordinator og katalysator vil med andre ord Fylkesmannen kunne befinne seg midt i ”smørøyet” for mange av de spennende utviklingsprosesser som går på tvers av sektorene og forvaltningsnivåene og som innebærer utviklingen av en elektronisk forvaltning. På dette området trenger de sentrale initiativene å understøttes, suppleres og korrigeres av regionale og lokale tiltak.

Mitt hovedpoeng er at i tillegg til effektivisering av ressurskrevende arbeidsprosesser må teknologien bidra til innovasjon og omstilling i oppgaveløsningen på en langt mer kraftfull måte en hittil. Slik kan ressursene settes inn der det er størst behov for de bl.a. til pleie og omsorg. De tverrsektorielle tiltakene som ressursmessige vil være svært beskjedne i forhold til de sektorvise satsingene i linjen, skal både være katalysatoren for mange av de sektorvise anvendelsene og limet som binder sammen de ulike elementene til en helhetlig forvaltning på de områder hvor det er viktig. Innenfor stramme ressursrammer vil det være en stor utfordring for forvaltningen å ordne tilstrekkelig ressursinnsats for slike fellestiltak, både på sentral, regionalt og lokalt nivå. Vi kommer ikke utenom at vi her må bli flinkere til å dokumentere nytteeffekten på alle nivå, og synliggjøre bedre hvordan gevinstpotensialet kan realiseres.

Brukeren, både som samfunnsborger og som tjenestemottaker må alltid stå i sentrum for forvaltningens virksomhet, og informasjonsteknologien brukt med vett og forstand skal være et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.

Takk for meg, og lykke til videre med konferansen!

Lagt inn 22. september 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen