Statsråd Laila Dåvøy

Innlegg pressekonferanse 24.06.99: Et enklere Norge

Som statsministeren nevnte er mittvårt ansvarsområde i AAD knyttet til vår ambisjon om en brukerorientert forvaltning. Og la meg med en gang ta fatt i det tankekorset som statsministeren pekte på, nemlig at det ikke bare er mengden av offentlig informasjon som skaper problemer, det er ofte svært vanskelig å forstå hva som er det faktiske innholdet i alle regler, og rundskriv, skjemaer og brev.

Derfor har regjeringen nå gitt alle departementer klar melding om at språket i alle nye dokumenter fra statsforvaltningen skal gjøres enklere og lettere å forstå for oss alle, enten målgruppen er folk flest, næringsliv eller kommunesektoren. Alle skjønner at dette ikke er en lett oppgave, og jeg er sikker på at ikke minst dere i pressen kan komme opp med gode eksempler på hvor vi svikter i dag. Tiltaket omfatter også en framdriftsplan for at vi på sikt kan få en total gjennomgang av alle skjema og standardbrev som er i bruk.

I første omgang er departementene gitt en frist til 15.11.99 for å lage en framdriftsplan for gjennomgang av skjemaer og standardbrev som er i bruk, og jeg kan love at vi vil følge de ulike departementer og etaters oppfølging nøye.

Dette prosjektet kan klart sees i sammenheng med et annet av prosjektene som vi legger stort trykk på, nemlig å gi brukerne serviceerklæringer, - «Varefakta» for statens etater.

Brukerne må få kortfattet, konkret og lett forståelig informasjon om hva de kan forvente i sitt møte med den enkelte etat. De skal ha konkret beskjed om ting som vi vet er viktige for dem. Dette kan for eksempel saksbehandlingstider, hvordan de kan klage på vedtak de ikke er fornøyd med, hvordan saken deres vil ble behandlet og hvem de kan ha kontakt med mens saken deres er under behandling.

Regjeringens mål er at alle statsetater skal gå ut med slike erklæringer innen utgangen av år 2000, og jeg er glad for å kunne si at arbeidet er i gang i de fleste etater som har mange enkeltbrukere. Statens pensjonskasse, Trygdeetaten, Husbanken og Skatteetaten har framdriftsplaner som gjør at de skal nå regjeringens mål.

Foruten å gi forpliktende informasjon gjennom serviceerklæringer, må vi også arbeide for å gjøre informasjonen samordnet og lettere tilgjengelig.

Internett er velegnet for å skape både effektiv og brukerorientert informasjonsformidling. Vi arbeider nå med hvordan vi kan lage en felles inngangsport til all offentlig informasjon på nettet, også kalt «Norge.no». Dette skal bli en presentasjon av informasjon som er målgruppeorientert, og som gjør det lettere for folk flest å forholde seg til offentlige myndigheter.

Bruk av IT kan også bidra til mer effektiv samhandling mellom forvaltning og næringsliv, slik at vi kan redusere den belastningen som kontakt med forvaltningen medfører. En rekke av tiltakene i prosjektkatalogen til Et enklere Norge viderefører og intensiverer det arbeidet som er gjort på dette feltet. Et av målene er at de samme data skal rapporteres kun én gang.

En fordel med ny IT-teknologi er at den kan struktureres slik at det blir enkelt for brukerene å finne fram på tvers av det offentliges egen organisering. For det er utvilsomt et faktum at det offentlige tradisjonelt er bygget opp på en måte som er logisk for dem som skal ta beslutningene og for de ansatte. Men Ffolk flest sine ønsker og behov for offentlige tjenester er jo ofte slik at sjelden slik at de går på tvers avfølger de byråkratiske sektorinndelingene.

Arbeidet med å få til offentlige servicekontorer er et eksempel på nettopp dette. Forsøksordninger har pågått siden tidlig på 90-tallet, og flere kommuner, blant annet min egen hjemkommune Askøy har høstet svært gode erfaringer med en slik samordning av førstelinjetjenesten.

Jeg har registrert at flere partier hevder at de har opphavsretten til ideen om Offentlige servicekontorer. Jeg synes ikke det er en interessant debatt. Poenget er at min ambisjon er at det er denne regjeringen som løfter prosjektet fram og opp og sørger for ordninger som gjør at offentlige servicekontorer kan bli en generell ordning basert på lokale initiativ over hele landet. Det er også en styrke at flere av prosjektene som faller inn under Et enklere Norge har vært prøvd ut, man har høstet erfaringer - og går videre med det som er vellykket.

Disse eksemplene jeg har trukket fram her, betyr endrede krav til store grupper av statlige ansatte og det er ingen grunn til å legge skjul på at prosjektet Et enklere Norge ikke bare har vært «enkelt» å introdusere for forvaltningen.

Prosjektet griper inn i både rutiner og inngrodde holdninger som ofte «sitter i veggene». Staten har derfor et bredt et ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling og holdningsendringer på den enkelte arbeidsplass, og som arbeidsgiver for staten skal jeg ta min del av dette ansvaret framover.

Samtidig opplever vi også at mange hilser programmet for Et enklere Norge velkommen som en spennende utfordring i arbeidet for å fornye offentlig sektor, og vi gleder oss til å ta fatt.