Arbeids- og administrasjonsministeren

Vedr. tiltak for å få flere menn i kvinnedominerte yrker

Svar på spørsmål 11 til spørretimen, 24. februar -99, Utsatt til 3.mars -99. Fra representanten Hallgeir H. Langeland

Stortingets president

"Sjølv om målet er å auke andelen menn i kvinnedominerte yrker, skjer det motsette. I Stavanger auka kvinnedelen i grunnskulen frå 72,3 pst. i skuleåret 1996-97 til 74,1 pst. i inneverande skuleår. Me veit alle at det meste av forklaringa er dei urimelege skilnadene i lønn mellom manns-og kvinnedominerte yrkesgrupper.

Vil statsråden sørgje for at det blir avsett ein likelønnspott ved lønnsoppgjeret, eventuelt kva blir gjort for å sikre likelønn og fleire menn i kvinnedominerte yrker?»

President!

Regjeringen er opptatt av likelønnsspørsmål, både ut i fra sitt helhetlige samfunnsansvar og i sin funksjon som arbeidsgiver. Det er imidlertid partene som har hovedansvaret for gjennomføring og utforming av lønnsoppgjørene.

Staten som arbeidsgiver legger vekt på å ivareta likelønnspolitiske hensyn på alle nivåer i tariffoppgjørene, og nærmer seg likelønnsproblemstillinger med forskjellige typer virkemidler. I forkant av et lønnsoppgjør ønsker jeg selvsagt ikke å ta stilling til hvilke enkeltvirkemidler, som f.eks. likelønnspott, partene bør ta i bruk.

Jeg ønsker imidlertid å orientere om hva partene sentralt i det statlige tariffområdet har bidratt til når det gjelder likelønn på 90-tallet.

I tariffoppgjørene på 90-tallet har de sentrale partene i større grad enn tidligere ivaretatt likelønnspolitiske hensyn på alle nivåer. Dette har gitt positive resultater, og utviklingen i det statlige tariffområdet går i riktig retning. Følgende tall viser likelønnsutviklingen.

Et forskningsprosjekt som er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning, viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er klart mindre for perioden 1991-96 enn for perioden 1987-90. Utviklingen i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn med lik utdanning, yrkeserfaring og arbeidstid er redusert fra 9,4 prosent i 1991 til 7,3 prosent i 1996. Når det kontrolleres for stilling, er lønnsforskjellene innen samme stilling stabil på ca 1 prosent i samme periode. Analyser viser at lønnsutviklingen over tid innen samme etat er noenlunde lik for kvinner og menn. Lønnsforskjellene oppstår i hovedsak som forskjeller i begynnerlønn for kvinner og menn i samme virksomhet.

De sentrale føringene til fordel for kvinner ble i fjorårets hovedtariffoppgjør forsterket. I Hovedtariffavtalen i staten, fra 1.05.98 - 30.04.2000, sies det at likelønn på alle nivåer skal ivaretas i sentrale forhandlinger i første avtaleår. Jeg siterer også følgende: «Kvinner og skoleverket skal ha en større andel av lønnsmidlene enn en prorata fordeling tilsier.»

Hensynet til likestilling er også tatt med som et punkt før de lokale forhandlingene begynner, og de sentrale partene tilrår følgende; sitat:«Partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og forhandlingene skal bidra til å fjerne disse.»

Jeg vil også vise til følgende resultater fra de siste årene: Det sentrale justeringsoppgjøret i staten pr. 1.august 1998 gav kvinnene 53 prosent av lønnsmidlene, mens de utgjorde 44 prosent av lønnsmassen. Tilsvarende tall for 1997 viser 46 prosent av lønnsmidlene til kvinnene, med en kvinneandel på 44 prosent, og i 1996, 47 prosent av lønnsmidlene til kvinnene, med en kvinneandel på 42 prosent.

Som nevnt foran, tyder forskningen på at lønnsforskjellen oppstår i den enkelte statlige virksomheten, fordi kvinner og menn ser ut til å å bli tilsatt i ulike begynnerstillinger, selv om de har samme type utdanning. Her har partene lokalt et arbeid å gjøre, og det har de sentrale partene gitt klare føringer for.

Når det gjelder å få flere menn til kvinnedominerte yrker, vil jeg vise til at det nå er åpnet opp for særbehandling av menn i forbindelse med undervisning og omsorg for barn (forskrift til likestillingslovens § 3, fjerde ledd, trådte i kraft 17/7-98). Lovlig særbehandling vil bestå i at det, under visse forutsetninger, er lov til å oppfordre menn til å søke stillinger og utdanninger, samt å gi menn fortrinnsrett til stillinger og studieplasser.

For øvrig vil jeg vise til at Kirke - og undervisningsministeren har en stor satsing for å påvirke ungdommens utdanningsvalg, for å medvirke til endringer på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.