Arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy

Reell konkurranse om IT-Fornebu

Artikkel i Dagbladet 10. november 1999

Enkelte medieoppslag de siste ukene har skapt et bilde av at utfallet av regjeringens forhandlinger med de to interessentene for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu allerede er avgjort. Dette er galt. Stortingets behandling 2.november stadfestet regjeringens egen framdriftsplan, nemlig å sluttforhandle med begge de to interessentene og legge dette forhandlingsresultatet fram for Stortinget i en proposisjon 17.desember i år.

Et tema som har vært omfattet av særlig interesse er hvilken størrelse som skal legges til grunn for IT- og kunnskapssenteret. Vi merker oss at et stortingsflertall bestående av Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet mener at en realisering av kunnskapssenteret styrkes ved et areal på ca. 500 dekar.

Basert på interessentenes planer består økningen fra 316 til 500 dekar hovedsakelig i en større boligdel tilknyttet IT- og kunnskapssenteret. Jeg ønsker at den interessent som Staten velger, primært skal være opptatt av å utvikle IT- og kunnskapssenteret, og ikke i for stor grad være opptatt av å utvikle et eiendomsselskap. Det avgjørende for valg av interessent bør derfor være basert på en helhetlig vurdering av hvordan interessentene vil realisere visjonen gjennom konkrete og gjennomførbare planer. Det kan da umulig være arealstørrelsen i seg selv som skal avgjøre saken, særlig fordi flertallets ønske om ca. 500 dekar først og fremst ligger i en tilnærmet tredobling av boligmassen i det som skal være et IT- og kunnskapssenter. Disse boligene vil jo komme likevel, uavhengig av statens deltakelse.

Regjeringen har arbeidet intenst med denne saken. Gjennom et nøye forarbeid, blant annet som et resultat av Spjøtvoll-utvalgets anbefalinger, har Regjeringen sett at behovene til næring, inkubator, forskning og utdanning vil kunne dekkes innenfor 316 dekar. Av hensyn til senterets faglige og funksjonelle behov er det ikke nødvendig med tilleggsarealer.

Samtidig er det grunn til å minne om at arealet på 316 dekar heller ikke er tilfeldig valgt. Staten eier i dag ca 250 dekar og det forhandles med Oslo kommune om kjøp av vel 60 dekar. Erverv av arealer utover 316 dekar til bruk for IT- og kunnskapssenteret er betinget av at Oslo kommune er villig til å avstå ytterligere arealer til et felles selskap mellom staten og private. Det er derfor høyst usikkert hvor stort areal utover 316 dekar det overhodet er mulig å oppnå. På denne bakgrunn er jeg også glad for at saksordfører Torstein Rudihagen presiserte at en eventuell utvidelse må den private interessenten skaffe seg selv. Flertallets poeng er at en ikke må lage et konsept som stenger for at tilleggsarealet også kan legges inn i et felles eierskap.

Dette er en ryddig avklaring for våre videre forhandlinger, og vi har allerede varslet statens forhandlingsdelegasjon om at interessentene gjøres kjent med merknadene fra komiteens flertall i innstillingen.

I forslaget til statsbudsjett for 2000 er det foreslått bevilget 260 millioner kroner som statlig aksjekapital i selskapet. Regjeringen mener dette sikrer et nødvendig statlig eierskap i det felles selskapet. Vårt utgangspunkt er ikke basert på maksimering av overskudd, men derimot å sikre innflytelse i de «policy-skapende» organer for IT- og kunnskapssenteret.

Jeg har merket meg komiteflertallets ønske om utvidelse av statens kapitalinnskudd med 165 mill. kroner i 2001. Det er avgjørende at begge interessenter nå får anledning til å konsolidere sine tilbud og eventuelt tilpasse seg de synspunkter og ambisjoner som er lagt til grunn fra stortingsflertallets side. På denne måten vil vi føre videre reelle forhandlinger som fører fram til det konseptet som best realiserer den ambisjon både Storting og regjering deler: Et internasjonalt konkurransedyktig IT- og kunnskapssenter som gjennom et samspill mellom forskning, utdanning og næringsliv skal bidra til etablering av framtidsrettet næringsvirksomhet.