Politisk rådgiver Marit Momrak Wright

Seminar om innvandrere på arbeidsmarkedet

27. mai 1999

Innledning

Jeg vil ønske velkommen til dette seminaret der vi skal fokusere på utfordringer knyttet til innvandreres muligheter på arbeidsmarkedet. Mitt overordnete perspektiv er at innvandrere representerer en svært viktig ressurs for norsk arbeidsliv, som vi i større grad bør evne å benytte oss av. Samtidig er det å komme i jobb helt sentralt for at innvandrere skal finne seg til rette i det norske samfunnet. Å komme i arbeid gir mulighet for å være selvhjulpet. Samtidig er arbeidslivet en svært viktig arena for å knytte kontakter og skaffe seg kunnskap om norsk språk og samfunnsliv.

I norsk innvandringspolitikk legges det vekt på at vi både skal kunne ta i mot flyktninger og andre med beskyttelsesbehov, nær familie av innvandrere bosatt i Norge og en del typer arbeidsinnvandring. Enkelte andre land har valgt å ha en innvandringspolitikk mer innrettet på arbeidsinnvandring og innvandrernes kvalifikasjoner. At vi har en humanitær profil på innvandringspolitikken, medfører at mange av innvandrere i Norge må gjøre en omfattende innsats for å kvalifisere seg for det norske arbeidsmarkedet. Skal de lykkes med dette, er det viktig at forholdene i rimelig grad ligger til rette for denne egeninnsatsen. Det er også viktig at deres kompetanse ikke går til spille på grunn av diskriminering når de senere søker jobb.

Vi står nå overfor en utfordring knyttet til mottak og bosetting av en stor gruppe av flyktninger fra bl.a. Kosovo. Både kommuner, arbeidsmarkedsetaten og andre deler av norsk samfunnsliv vil måtte gjøre sitt ytterste for å kvalifisere denne store gruppen av flyktninger for ordinært arbeid. Samtidig er det viktig at vi fortsetter innsatsen for å få innvandrere som har bodd her en tid, i jobb.

Jeg har ansvaret for to felt som er viktige for å bidra til at innvandrere kommer i jobb - arbeidsmarkedspolitikken og statlig arbeidsgiverpolitikk. I dette seminaret vil fokuset særlig være på arbeidsmarkedspolitikken. I innlegget mitt vil jeg imidlertid også si litt om hva staten som arbeidsgiver gjør - og kan gjøre - for å rekruttere flere innvandrere i statlig sektor.

Vi er opptatt av at innrettingen av arbeidsmarkedspolitikken overfor innvandrere, som overfor andre grupper i befolkningen, skal være best mulig. Hensikten med seminaret er derfor å få tilbakemeldinger og innspill som kan bidra til å videreutvikle politikken på området. Det gjøres mye bra i dag - men samtidig må vi være på leting etter mulige forbedringer og alternative løsninger.

Det sies gjerne at den som har skoen på, vet best hvor den trykker. Vi har lagt vekt på av vi gjennom seminaret skal få fram innvandreres syn på forbedringspunkter for å få innvandrere i jobb.

I 1999 er det 50 år siden Europarådet ble opprettet. Et viktig felt for Europarådets arbeid har vært minoritetsgruppers rettigheter og muligheter. Fra norsk side er dette seminaret en viktig del av markeringen av dette 50-års jubileet.

Tidlig kvalifisering for ordinært arbeid

De senere års bedring i innvandreres situasjon på arbeidsmarkedet viser at vi er på riktig vei. Utfordringene er imidlertid store når det gjelder de nye store flyktningegruppene og langtidsledige innvandrere.

For nyankomne flyktninger og andre med kort botid er det veldig viktig at tiden etter ankomst til Norge blir benyttet mest mulig effektivt for at de raskt kan kvalifisere seg for ordinært arbeid. Norskopplæringen starter nå som kjent allerede i mottaksfasen. Justisdepartementet arbeider med et forslag om at asylsøkere skal kunne få midlertidig arbeidstillatelse med en gang det er foretatt asylavhør, hvis det ikke er tvil om søkerens identitet. I dag kan asylsøkere bare få arbeidstillatelse hvis de har et jobbtilbud og har vært i landet i minst fire måneder. Forslaget vil kunne motvirke passivitet blant asylsøkere og gi gruppen tidlig erfaring med norsk arbeidsliv.

Det er svært viktig at tiden etter at flyktninger og andre innvandrere bosettes i kommuner benyttes effektivt til kvalifisering. Norskopplæring opp til nivå i kommunal regi er en viktig brikke i denne sammenheng. Mange av deltakerne i den kommunale norskopplæringen har behov for arbeidspraksis som supplerer norskopplæringen. Pr idag går arbeidsmarkedsetaten i varierende grad inn med tiltak i denne fasen. Jeg har forstått det slik at bl.a. en del kommuner mener variasjonene i arbeidsmarkedsetatens innsats er en hindring for å få til gode kvalifiseringsopplegg for gruppen.

I forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo er det vedtatt en økning i bevilgningen til arbeidsmarkedsetaten med 60,8 millioner kroner, hvorav 54 millioner til arbeidsmarkedstiltak. Det er i denne forbindelse tatt utgangspunkt i at det gjennomføres en kombinasjonsløsning av norskopplæring og arbeidsmarkedstiltak raskt etter bosetting i kommunene. Denne ekstraordinære innsatsen er bl.a. begrunnet med at tidlig kontakt med norsk arbeidsliv kan føre til at flyktningene raskere kvalifiseres for ordinært arbeid. I tillegg til tiltakssatsingen skal arbeidsmarkedsetaten også gjøre en innsats gjennom tidlig kartlegging av flyktningenes kompetanse og bistand til formidling til ordinært arbeid.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet er representert i en tverrdepartemental arbeidsgruppe ledet av Kommunal- og regionaldepartementet som skal utrede hvordan kvalifiseringen for nyankomne innvandrere kan forbedres. Arbeidsgruppen la i januar i år frem en delrapport der det foreslås å nedsette et lovutvalg som skal utrede og lage utkast til lov om introduksjonsstønad som alternativ til sosialhjelp for nyankomne innvandrere. Arbeidsgruppen utreder nå nærmere hvordan kvalifiseringen for nyankomne kan forbedres. Det legges opp til at arbeidet ferdigstilles i løpet av 1999. Et viktig tema i denne utredningen vil være hvordan en kan få til kvalifiseringsprogram for nyankomne som blant annet kombinerer norskopplæring og arbeidspraksis. I denne sammenhengen er det rimeligvis aktuelt å se på arbeidsmarkedsetatens rolle.

Delvis i forbindelse med denne utredningen er det iverksatt forsøk i en del kommuner knyttet til kvalifisering av nylig bosatte innvandrere. Jeg regner med at dere i løpet av dagen kommer inn på noen av disse prosjektene, som det skal bli spennende å følge framover.

Som grunnlag både for kvalifisering og jobbsøking er muligheter for tidlig godkjenning av medbrakt kompetanse et sentralt punkt. Utdanningsdepartementet arbeider for å forbedre og effektivisere godkjenningsordningene for utenlandsk utdanning. Som del av dette arbeides det med nasjonale retningslinjer for yrkesprøving, dvs at det skal være mulig å få prøvet udokumentert fagkompentanse på videregående nivå.

Nærmere om arbeidsmarkedspolitikken overfor innvandrere

Både overfor nyankomne innvandrere og innvandrere som har vært her en tid, gir dagens arbeidsmarked gode muligheter til formidling til ordinært arbeid. Bruk av arbeidsmarkedstiltak kan derfor ses på som et supplement til formidlingsaktiviteten. Antallet innvandrere på arbeidsmarkedstiltak er kraftig redusert de senere år som følge av bedring i arbeidsmarkedet. På grunn av innvandreres situasjon på arbeidsmarkedet har imidlertid reduksjonen vært mindre enn for andre grupper. Dette medfører at innvandrere i dag utgjør om lag 30 prosent av deltakerne på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Samtidig utgjør gruppen om lag 15 prosent av de registrert ledige.

Departementet er bevisst på at innvandreres behov for kvalifisering gjennom arbeidsmarkedstiltak ikke i samme grad som for en del andre grupper varierer i takt med konjunktursvingningene. Jeg sikter da særlig til nyankomne innvandreres behov for arbeidspraksis som supplerer kommunal norskopplæring. Behov for arbeidsmarkedstiltak i en slik sammenheng vil rimeligvis i stor grad være knyttet til omfanget av bosetting av flyktninger, noe den nevnte satsingen i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo er et eksempel på.

Arbeidsmarkedsetaten har i store deler av landet samarbeidet med NHO, HSH og LO blant annet om holdningsskapende arbeid og en fadderordning i forbindelse med bruk av arbeidsmarkedstiltak. Med dagens arbeidsmarked med lavt nivå på ordinære arbeidsmarkedstiltak, er det viktig at samarbeidet fokuserer på formidling og rekruttering i tillegg til bruk av tiltak. Jeg opplever at partene gjennom samarbeidsopplegget har engasjert seg sterkere for at innvandrere skal komme i arbeid. Dette engasjementet vil bli viktig for å skaffe de mange nye flyktningene egnet arbeidspraksis i første omgang og siden mulighet for ordinært arbeid. Fadderordningen kan i denne sammenheng være et viktig bidrag.

Rekruttering og formidling

Det er ikke tvil om at ulike former for diskriminering i arbeidslivet er en medvirkende årsak til den relativt høye ledigheten blant innvandrere. Regjeringens opprettelse av Senter mot etnisk diskriminering er, i tillegg til forbudet mot etnisk diskriminering i arbeidsmiljølovens §55 A, et viktig tiltak for å gripe fatt i denne diskrimineringen.

Samtidig er det viktig at innvandrere lykkes med å overbevise arbeidsgivere om at de er best kvalifisert for stillinger. I denne sammenhengen er arbeidsmarkedsetatens innsats viktig - både gjennom dyktiggjøring av innvandrere som jobbsøkere og gjennom direkte kontakt med arbeidsgivere i rekrutteringssammenheng.

Arbeidsgivere har et viktig ansvar for å behandle innvandrere på linje med andre jobbsøkere. Som dere kjenner til, utarbeidet Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet i fjor handlingsplanen «Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor». Handlingsplanen er utarbeidet bl.a. fordi staten i dag ikke godt nok tar i bruk den kompetansen som personer med innvandrerbakgrunn besitter. Det er viktig at staten kan tilsette de med best kvalifikasjoner slik at tjenestene som ytes blir best mulig.

AAD vil bidra til en bevisstgjøring av tilsettingsmyndighetenes holdninger og styrke deres kompetanse på dette området. Blant annet arbeides det med en rekrutteringsveileder som fokuserer på holdninger som aktiviseres i rekrutteringsprosessen.

Som del av oppfølging av handlingsplanen skal Forsvarsdepartementet se nærmere på dagens regelverk for sikkerhetsklarering i statlige virksomheter. Regelverket og anvendelse av dette gjennomgås nå med sikte på at det ikke skal skape unødvendige hindringer for tilsetting av innvandrere.

AAD vil som del av oppfølgingen av handlingsplanen oppfordre statlige virksomheter til å gi innvandrere arbeidspraksis, og til å ta inn lærlinger med innvandrerbakgrunn.

Arbeidsmarkedsetaten har også en viktig rolle å spille i forhold til rekruttering av innvandrere i statlig sektor. Blant annet vil jeg nevne at det som oppfølging av handlingsplanen skal inngås forpliktende formidlingsavtaler mellom arbeidsmarkedsetaten og statlige virksomheter. I avtalen skal det bl a innarbeides forpliktende mål om at en viss andel av de som formidles skal være personer med innvandrerbakgrunn. Blant annet har fylkesarbeidskontoret i Oslo og Akershus gjort en intensjonsavtale med Vegdirektoratet.

Dessuten vil arbeidsmarkedsetaten styrke sin rekrutteringsservice overfor arbeidsgivere gjennom å opprette en «poolordning» i vikartjenesten. Formålet med ordningen vil være å gi statlige arbeidsgivere bistand gjennom å formidle kvalifiserte søkere, herunder personer med innvandrerbakgrunn, til statlige virksomheter som har behov for vikarer av kortere eller lengre varighet. Jeg vet det foregår konkret arbeid i bl a Oslo, Aust-Agder, Telemark, Hordaland og Troms.

Tidligere direktør Karl Glad i NHO har i et brev til statsråd Dåvøy av 5. mai i år tatt opp at det bør skje en raskere integrering av innvandrere i norsk arbeidsliv og at det å skaffe innvandrere arbeid bør ha absolutt høyeste prioritet i integreringsarbeidet. I den forbindelse viser han til at arbeidsmarkedsetaten bør ha en sentral rolle for å få innvandrere i arbeid, og både tidlig kartlegging, formidlingsinnsats og bruk av arbeidsmarkedstiltak er viktige virkemidler i så måte. Jeg håper at jeg gjennom innlegget har fått fram at jeg fullt ut deler NHO’s oppfatning på dette punktet.

Avslutning

Det gjøres mye bra allerede for å bedre innvandreres situasjon på arbeidsmarkedet. Jeg håper seminaret kan gi en nyttig dialog der vi kan utveksle erfaringer og hvor alle kan få med seg ideer til hvordan ting kan gjøres enda bedre. Jeg ønsker lykke til med seminaret.