Arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy

Tale ved åpningen av Statens Hus Hedmark

Hamar, 26. oktober 1999

Innledning

Kjære fylkesmann, ordfører, fylkesordfører, alle prosjektdeltakere, husboere og gjester !

Dette er en merkedag for statsforvaltningen i Hedmark og dere som arbeider i den. Det er en merkedag for dere som har planlagt, administrert byggeprosessen og reist bygget. Det bør også være en merkedag for folk flest i fylket.

«Folk trenger hus, og hus trenger folk». I en tidligere fase av vår historie var reisingen av folkets hus og samfunnshus viktige begivenheter. Det ville ikke være riktig å beskrive et Statens hus i fylkeshovedstaden på samme måte. Men listen over de etater som holder hus her forteller om stor bredde. Det dreier seg om helse, familie, forbrukerrådgivning, regulering av areal og miljø, sosial omsorg og utdanning. For å nevne noen. Huset skal værte en møteplass i kontakten mellom statsetater og mellom stat og borgere i deres ulike ærend.

Det kan sies om Hamar-dikteren Rolf Jacobsen at jo eldre han ble, jo mer populær ble han. Det er alders visdom i diktet «Om å vokse nedover», fra en samleutgave i 1975 :

« Jo større byene blir
jo mindre blir menneskene .
Jo høyere husene stikker mot skyene
jo lavere blir de som må bo der.
………»

Nå tenker jeg mer på avstanden mellom menneskene og mellom menneskene og staten enn på den konkrete hushøyden. Men Statens hus skal være regionens fysiske uttrykk for en åpen, brukervennlig og desentralisert forvaltning.

Hva er så Statens hus eller Statens hus-konseptet?

Samlokalisering i Statens hus er et virkemiddel for sentrale myndigheters mål om samordning av statlig virksomhet rettet mot kommunene. Det er også et virkemiddel for samordning av statlig virksomhet i regionen. Til slutt er det et virkemiddel for å gjøre tilbudet til befolkningen i regionen med samlet.

Det er mange fordeler med et Statens hus. For det første utløser Statens hus- prosjekter en del administrative og tekniske stordriftsfordeler. For det andre bringer samlokaliseringsløsningen menneskene som arbeider i denne del av forvaltningen nærmere hverandre i den forstand at det blir lettere å samarbeide om oppgaveløsningen, der dette er fornuftig og ressursbesparende. En tredje side ved disse prosjektene er at statsforvaltningens brukere - befolkningen, næringslivet og kommunene - får lettere tilgjengelighet ved at store deler av den statlige tjenesteytingsmeny finnes på samme sted. Vi ser også at Statens hus-løsningen er med på å gi den regionale statsforvaltningen et mer helhetlig og synlig uttrykk i fylkeshovedstadsbildet.

De ulike Statens hus-prosjektene har noen fellestrekk:

• Prosjektene involverer mange brukere og beslutningstakere, bl.a. flere departementer, sektorer og profesjoner.
• De samlokaliserer mange brukere med ulik «bedriftskultur», for å bruke det uttrykket.
• De krever vilje og evne til å erstatte etatsvise løsninger med felles bruk av arealer og tjenester.
• De skal dekke svært ulike behov.
• De forutsetter aktivt samarbeid mellom brukere og byggherre.

Jeg er kjent med at dere i Hamar har etablert et samarbeid mellom Statens hus og naboene i fylkeshuset om felles oppvarming, og at det er planlagt ytterligere samarbeid på driftssiden i forbindelse med det nye rådhuset. Her tenker man virkelig på å utnytte stordriftsfordelene. Når alle bygningene er oppført og alle er på plass vil det arbeide nærmere 1000 offentlig ansatte på et relativt lite område. Jeg vet også at dere i denne forbindelse vurderer muligheten for å etablere et service-kontor eller forvaltningstorg som dere kaller det. Dette virker spennende, og dere kan planlegge fra grunnen av.

Så litt om prosessen

Plan- og byggeprosessen har vært positiv og rask. Det spesielle ved Hamar-prosjektet er at brukermedvirkning har vært høyt prioritert. Flere arbeidsgrupper har vært i sving, og prosessen har fungert godt. Dette tror jeg gir en sterk identifikasjon med huset. Man skal ikke føle seg liten i dette huset. Man skal i alle fall ikke føle at man «vokser nedover».

«Grønn stat» og estetikk

Jeg er glad for å kunne si at huset faller inn i programmet «Grønn stat», med en miljøvennlig energikilde. ( Vannbåren varme fra fjernvarmekilde kommer etter hvert). Og mer beplantning kommer etter hvert.

I våre byer og tettsteder, og tildels de offentlige interiører har vi ofte forsømt det estetiske element i utformingen. Jeg er derfor glad for at huset har fått en gave fra utleieren «Norske Liv» til kunstnerisk utsmykking. Og mer kommer via et tilskudd fra leietakerne og forhåpentligvis fra Utsmykningsfondet for offentlige bygninger. Lokale kunstneres arbeid er allerede innkjøpt. Jeg håper og tror at dette vil gi en merverdi til dere som skal arbeide her.

Avslutning

Gjennom 20 år har skiftende regjeringer satt forholdet mellom staten og publikum på dagsordenen. Vi har hatt en rekke aksjoner og programmer under ulike navn.(Kan eksemplifiseres, f.eks. med «Et enklere Norge».) Effektivisering og fornyelse av den offentlige forvaltning har også vært gjenstand for det samme. Helhetsvirkningen har variert. Men Statens hus er et av de synlige og konkrete uttrykk for disse bestrebelsene.

Jeg vender et øyeblikk tilbake til Rolf Jacobsen. Han skriver i diktet «De himmelhøye husene», utgitt 1975:

«De himmelhøye husene står og undrer seg på om de er guder.
Oppe i sine skyer står de og ser ned på menneskene.
Vi er som solen, tenker de. Vi er som stjernene.
Udødelige. Med ansikter av is og sne.
…………»

Det er hver enkelt av dere som i det daglige arbeid må bruke husets muligheter og skape den samarbeidets ånd som skal til. Da vil den regionale statsforvaltning gi maksimal drahjelp til den velferd og samfunnsbygging folk i kommuner og fylke venter.

Det er skikk og bruk å overrekke en gave ved en slik åpning. Vi har valgt et tresnitt av Ståle Blæsterdalen, kalt «Det store trekket», som vårt miljøvennlige bidrag. Blæsterdalen skildrer her villreinens frie vandring, som dere vil se.

Jeg gratulerer dere med huset. Og jeg er både stolt og glad for på Regjeringens vegne å kunne erklære Statens hus i Hedmark for åpnet.