Miljøvern i Forsvaret - Oppgaver og utfordringer

Innhold

• Forsvaret - en miljøsak
• Biologisk mangfold
• Friluftsliv
• Kulturminner og kulturmiljøer
• Hav- og vannforurensing
• Helse- og miljøfarlige kjemikalier
• Avfall og gjenvinning
• Klimaendringer, luftforurensing og støy
• I Internasjonalt samarbeid
• Miljøoffiserene
• Miljøvern i Forsvaret

Innledning

Forsvaret - en miljøsak

Krig er ødeleggende. I tillegg til krigens menneskelige lidelser sliter vi ennå flere steder i Norge med miljøskader etter okkupasjonen. Forsvarets oppgave med å forhindre krig er derfor også en miljøsak. Et forsvar som effektivt skal kunne hindre krig, må øve og trene. Øvelser forurenser. Fly og båter støyer og slipper ut eksos. Beltevogner setter spor. Ammunisjonsavfall forurenser. Dette er vårt miljødilemma.

Stortingsmelding nr linkdoc022005-040003#doc58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" fastsetter sju resultatområder for miljøvernarbeid. Denne brosjyren beskriver noen av de tiltak og aktiviteter Forsvaret gjennomfører på disse områdene.

Forsvaret ønsker ikke med denne brosjyren å presentere et glansbilde. Men vi vil gjerne vise hvordan vi i de senere år har satset på miljøvern. Betydelige ressurser blir brukt på å rette opp gamle miljøskader og forebygge nye. Mye arbeid legges ned i forskning og utvikling slik at virksomheten blir mer miljøvennlig. I retningslinjene for anskaffelser til Forsvaret er det satt miljøkrav til det som skal kjøpes inn. Øvelser planlegges for å gi minst mulig belastning på naturen. Gjennom kystvakt og overvåking hindrer vi uhell i skipsfarten som kunne gitt forurensning. Fordi forurensning ofte krysser landegrenser, jobber vi også aktivt internasjonalt for å begrense miljøtrusler med mulige virkninger for Norge.

Det nytter å satse på miljøvern. Jeg håper at denne presentasjonen blir til inspirasjon for soldater og ansatte, og at vi med iver og engasjement kan arbeide for at Forsvaret i enda større grad verner om naturen og tar hensyn til miljøet.

Dag Jostein Fjærvoll

Forsvarsminister

---

Biologisk mangfold

“Det biologiske mangfoldet skal bevares”

Sårbar balanse

De ser stygge ut, de dype sporene etter militære kjøretøyer langt inne i norsk natur. Men er de umulige å slette ut? Arbeidet med å bringe vegetasjonen tilbake kalles revegetering. Dette prosjektet på Karasjokfjellet under ledelse av Finnmark regiment har nå gitt lovende resultater. Over 40 km kjørespor er opparbeidet og tilsådd.

I samarbeid med miljøvernmyndighetene har Forsvaret kommet frem til nye metoder for behandling av terrengskader. Landskap med tynt jordsmonn er spesielt utsatt. I tørre, vindutsatte områder kan skadene føre til at jordsmonnet blåser bort. Myrer er også sårbare. Vann transporterer bort frø og jord, noe som er et spesielt problem under snøsmeltingen. I subarktiske strøk som på Finnmarksvidda, er produksjonen av vegetasjon lav, og den naturlige gjenveksten går sakte. Her kan revegetering være avgjørende for å hindre erosjon og de følger dette kan ha for lokalt dyre- og planteliv.

Kunnskap

Før Forsvaret satte i gang prosjektet på Karasjokfjellet fantes det lite kunnskap om revegetering. Metodene som er utviklet i samarbeid med Universitetet i Tromsø, vil derfor kunne ha stor betydning for tilsvarende arbeid andre steder.

For å hindre erosjon i myrområder brukes ìammearterî for å fremskynde revegeteringen. Ammearter er arter som ikke hører naturlig hjemme, men som stabiliserer jorda og bedrer vekstforholdene. Stiklinger (kvister) plantes i sporene dersom fuktigheten er stor. I spor med rennende vann blir ny torv plantet for å stoppe vannførselen. For tørre områder har det vært forsket på behandling med gjødsel, tang, kalk og frø.

Holdninger

Arbeidet med revegetering har hatt en gunstig holdningsskapende effekt. Soldater har vært med på reparasjonene. Foruten militært personell har skoleelever fra lokalsamfunnet engasjert seg og hjulpet til. Innsatsen har bidratt til å skape forståelse for at naturen i sub-arktiske områder kan være sårbar, og at utbedring av skader er ressurskrevende.

Store ressurser er brukt på revegeteringsprosjektet på Karasjokfjellet. Tre millioner kroner har prosjektet kostet. Dette utgjør fra 25 til mer enn 300 kroner per løpemeter kjørespor, avhengig av terrengets karakter. Tonnevis med kvist og torv er kjørt, båret eller fløyet inn på vidda, og flere tusen timer er lagt ned i arbeidet med å utbedre terrengskader. De høye kostnadene har lært oss at den største utfordringen ligger i å opptre slik at vi unngår skader på naturen.

Inngrep i naturen kan endre det biologiske mangfoldet og innebære en trussel mot økobalansen. Forsvaret arbeider med å tilbakeføre vegetasjon etter naturskader i forbindelse med Forsvarets virksomhet. Visste du at... En av Kystvaktens hovedoppgaver er kontroll med fiske. Kontrollen sikrer et begrenset uttak av fiskeriressursene i havet, og bidrar til bevaring av det biologiske mangfold. I 1997 ble det gjennomført 2160 inspeksjoner av norske og utenlandske fartøyer i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskerivernsonen ved Svalbard. På Terningmoen ved Elverum i Hedmark har det vært gjennomført en studie for kartlegging og forvaltning av det biologiske mangfoldet. Fakta og erfaringer er lagt inn i et databasert geografisk informasjonssystem. Dette gjør at det ved planlegging og gjennomføring av øvelser blir lettere å ta hensyn til naturmiljøet. Miljøvern og Forsvarets virksomhet kan ha sammenfallende interesser. Spor i terrenget kan oppdages, og en eventuell fiende kan kartlegge våre bevegelser i stridsområdet. En soldat bør derfor unngå myr og annet sårbart lende der han etterlater tydelige spor. Forbedringsområder: Skaffe bedre oversikt over sårbare områder i terrenget der vi øver. Orientere personell om spesielle biologiske egenarter i deres områder, og hva de kan gjøre for å beskytte disse

Friluftsliv

“Alle skal ha rett til å drive friluftsliv både i nærmiljøet og i naturen forøvrig”

Plass til flere

Flerbruksplanleggingen på Setermoen skyte- og øvingsfelt vitner om at Forsvaret tar miljø- og friluftsinteresser på alvor. Programmet skal med utgangspunkt i Forsvarets behov søke en aktiv samordning av alle vesentlige bruks- og verneinteresser og ha en bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget som generelt siktemål.

Setermoen skyte- og øvingsfelt er i dag et av tre viktige felt for Forsvaret i Indre Troms. Feltet brukes ofte, blant annet til utdanning av de lokale avdelingene. I tillegg blir det brukt til større felttjenesteøvelser. Men Forsvarets bruksbehov er begrenset, og dette gir mulighet for at flere kan bruke området. Feltet blir derfor brukt til skogbruk, reindrift, allmen ferdsel, friluftsliv, jakt og fiske. Veiene Forsvaret har anlagt, gir god tilgjengelighet i feltet for de fleste brukergruppene.

Under arbeidet med flerbruksplanen har Forsvaret henvendt seg til grunneiere og sivile organisasjoner og bedt om innspill til samarbeid og ønsker for bruk av feltet. Sommeren 1997 møttes berørte parter i Tromsø for en orientering. For å kartlegge naturressursene ønsker vi å engasjere spesialister til å gjennomføre feltstudier. Dette skal gi oss et grunnlag for å tilpasse bruken av området best mulig.

Har større viltbestand

Det har vist seg at forekomstene av vilt i disse øvingsområdene ofte er større enn ellers. Avtalen om flerbruk betyr for eksempel at en kan drive jakt, og på denne måten opprettholde en naturlig beskatning. Dette betyr at befolkningen kan dra nytte av en betydelig naturressurs.

Samarbeid

Et tett samarbeid mellom lokalsamfunnet og Forsvaret er nødvendig dersom begge parter skal bli fornøyd. Gjennom møter med myndigheter og grunneierlag får Forsvaret kjennskap til hvilke områder befolkningen bør kunne bruke, og når de har behov for det. Ved hjelp av lokalt engasjement får vi også opplysninger om forskjellige viltbiotoper, hekkeplasser og sensitive områder i øvingsfeltet. Dermed kan man bedre tilpasse øvelsene etter dette. Kjøretraséer som ligger nær sårbare områder, kan flyttes, og øvelser kan legges til tider av året da terrenget og dyrelivet ikke er så utsatt.

Forsvarets mål med flerbruksplanen kan kort summeres opp slik:

• Vern av mangfoldet i naturen
• Hensyn til kulturminner
• Hensyn til jord- og skogbruk, reindrift og utmarksnæringer

Alminnelig ferdsel er normalt ikke tillatt på militært område. I dag er det imidlertid en utfordring å legge til rette for at allmenheten får adgang til Forsvarets naturområder der dette er mulig. Visste du at... Forsvaret har i de seneste årene solgt eller på annen måtte avhendet naturperler rundt om i landet. Langs kysten av Sør-Norge er nes og øyer igjen lagt ut som friluftsområder etter å ha vært avsperret med ferdselsforbud gjennom hele den kalde krigen. Mange av Forsvarets eiendommer ligger utenfor allfarvei. Rundt disse har inngrep i naturen ofte ikke har vært tillatt. Dette gir de en særegen verdi som rekreasjonsområder med rik flora og fauna. Hvert år kan tusentalls tonn ammunisjonsrester tas ut av i Forsvarets skytefelt. Ammunisjonsrester kan inneholde sprengstoff (blindgjengere). Områder der det er fare for at det finnes rester av sprengstoff, er enten skiltet med ferdselsforbud eller inngjerdet. En skal likevel alltid være aktsom ved ferdsel i skytefelt.Funn av mistenkelige gjenstander skal rapporteres til nærmeste militære myndighet eller politi. På Hjerkinn blir all øving stoppet under reinjakten i august og september. Forbedringsområder: Tettere og bedre samarbeid med friluftslivinteresser om best mulig felles bruk og forvaltning av friluftsområder Nærmiljø bør informeres bedre om muligheter for tilgang til forsvarets områder

Kulturminner og kulturmiljøer

“Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal sikres for ettertiden”

Hvem har ansvaret for å ta vare på Akershus festning?

Forsvarets bygningstjeneste (FBT) tar vare på alle Forsvarets 27.000 bygninger og anlegg. Rundt 1300 bygninger og anlegg er verneverdige.

FBT skal gjennom et samarbeid med Riksantikvaren og Forsvarsmuseet i løpet av 1998 utarbeide en fullstendig oversikt over Forsvarets verneverdige hus og anlegg . Forsvaret er den første statsetat utenom Riksantikvaren som har opprettet en egen kulturminneforvaltning med ansvar for de verneverdige bygningene.

Stort mangfold

De bevaringsverdige bygningene speiler den militære bygningshistorien i Norge. Her finner du flotte festsaler, fangehull og høye festningsmurer, råkalde bunkere, krigsanlegg fra tyskertiden med løpegraver, kanonstillinger og pansersperringer. Forsvaret forvalter også vakre parkanlegg, anonyme ammunisjonshus, storslåtte brakkeanlegg og enkle soldatkvarterer, casinobygg og messebygg med røtter i bierstuber fra Bayern, for ikke å snakke om flyhangarer, radarstasjoner og dokkanlegg i betong eller fjell.

Vern av hele kulturmiljøet

Det gammeldagse kulturminnevernet tok vare på enkeltbygg uten tanke for sammenhengen med andre hus og omgivelser. I moderne kulturminnevern legges det stor vekt på å verne helheten i et bygningsmiljø og bevare natur- og miljøkvaliteter ved området rundt - som vegetasjon, sjeldne biotoper, grøntanlegg og veinett. Til sammen danner dette et verneverdig kulturmiljø. Forsvaret har mange slike anlegg; Her skal nevnes store forlegningsleire, gamle borger med lag på lag av solide festningsmurer med historie tilbake før middelalderen, tyskbygde leire med trær og planter spesialinnført fra Tyskland og fort med imponerende kanoner og kanontårn i 6 etasjer, forlegninger i fjell for opptil 350 mann og med et omfattende system av nærforsvarsstillinger.

Ofte er kulturminneinteressene sammenfallende med naturverninteressene. Dette er en utfordring for den videre forvaltningen av Forsvarets kulturminner, ikke minst i de anleggene som fortsatt skal være i operativ militær bruk.

Gamle festningsanlegg åpnes

Områder med mange rester eller ruiner etter militære anlegg kalles fortifikatoriske landskap. I Norge er de fleste av disse områdene yngre enn 100 år. Selv om kanonene og andre våpen er fjernet, har restene etter disse anleggene stor tiltrekningskraft både på barn og voksne. De taler direkte til oss om historien.

I forbindelse med omorganiseringen av Forsvaret vil mange områder i tiden fremover bli åpnet for allmen ferdsel eller lagt ut til friluftsformål. Områdene blir samtidig sikret slik at de ikke er farlige for dyr og mennesker.

Gamle fort og festningsanlegg er en viktig del av vår historie og kulturarv. Forsvaret ønsker å sikre disse slik at de kan bevares og gjøres tilgjengelig for dagens generasjon og for de som kommer etter oss. Visste du at... Det blir arbeidet bevisst med å bevare fortidsminner. Overalt søkes bevaringsverdige objekter kartlagt. Enten de er naturlige eller menneskeskapte, skal det tas hensyn til kulturminnene, både i den daglige virksomhet og under trening og øvelse. Forsvaret tar vare på de nasjonale festningene, som for eksempel Akershus festning og Kristiansten festning. Enkelte tyskbygde anlegg fra Den andre verdenskrig er blant landets mest særpregete og egenartede kulturminner. Forbedringsområder: Forsvarets folk må gjøre seg enda bedre kjent med kulturminnene i sine områder Gi vedlikholdspersonell i Forsvaret kunnskaper til bedre antikvarfaglig pleie av våre kulturminner Bedre forene kulturminnevern og det øvrige miljøvernarbeidet.

Hav- og vannforurensning

“Vannkvaliteten i ferskvann og hav skal opprettholdes for å bevare arter og økosystemer.

Forsvaret - god på bunnen!

Miljøgiften PCB er et problem i de fleste større havner. Forsvaret skal bruke 80 millioner kroner på å bli kvitt PCB på havbunnen rundt marinebasen Haakonsvern i Bergen. I alt 90 000 kubikkmeter PCB-holdig sjøbunn skal suges opp og deponeres i bassenger på land. Miljøoffiser Roald Hennø ved Haakonsvern legger ikke skjul på at han er spent på hvordan dette vil gå.

- Går alt etter planen, har vi ikke bare ryddet opp i problemet på Haakonsvern, vi har også funnet en rimelig oppskrift for rensing av havner langs hele norskekysten.

Arbeidet skjer fra en pram utviklet av EEG Henriksen. Et avansert styreprogram sørger for at sugehodet får med seg hver kvadratmeter av sjøbunnen. Fra sugehodet går massen til deponiet gjennom en lang rørledning. Dette er tidkrevende arbeid. I løpet av de første 12 timene hentet prammen opp 200 kubikkmeter bunnmasse. Dermed var det bare 89 800 igjen.

Langs siden og bunnen av deponiene ligger en duk som skal slippe tidevann ut og inn, men holde PCB og avfallsstoffer på plass. Deponiene skal til slutt dekkes til og bli parkeringsplass eller park.

Bekymring

Naboene rundt deponiene er ikke udelt begeistret for planene. Enkelte er blant annet kritiske til at man samler bunnmassen 150 meter fra en barnehage. Andre er bekymret for å få PCB og andre miljøgifter i brønnvannet sitt. I følge Hennø har naboene liten grunn til være urolige.

- At vi velger å deponere dette rett utenfor vår egen stuedør, viser at vi er ganske trygge. Vår egen befalsforlegning ligger bare ti meter fra bassenget. Avgjørelsen bygger på grundig vurdering og utredning.

Så lenge mudringen pågår, måles lufta rundt bassenget. Vi er sant å si mest redd for at det skal oppstå lukt. Men massene som havner i bassenget, tilsettes kalk underveis, og hittil går det riktig fint.

Hva nå?

- Når vi er ferdig med det første området, måler vi mengden av PCB på bunnen. Tidligere målinger har vist opptil 7 milligram for hver kilo tørr masse i dette området. Kravet i kontrakten er 0,1 milligram pr kilo tørr masse. Ligger de nye målingene over kravet, er det bare å starte på nytt igjen. Men Hennø tror at det går bra. Håpet er at det om ti år igjen vil være mulig å spise fisken utenfor Haakonsvern, sier han.

Fra bunnstoff

PCB-funnet i havneområdet rundt Haakonsvern stammer helt tilbake fra 60- og 70-tallet. Bunnstoff havner i vannet gjennom avfelling og gjennom vedlikehold av båtene. Det var i kummene ved småbåthavna, der vedlikehold går for seg, at man fant de største mengdene PCB.

- Dette er ikke et spesielt problem for Forsvaret, men kan relateres til havneområder generelt, understreker Hennø.

- Denne saken har blitt slått opp stort i mediene, men det viser seg at forholdene er tilsvarende, om ikke verre, i andre havner.

FAKTA PCB

• PCB er en forkortelse for polyklorerte bifenyler.
• Stoffet ble forbudt i Norge fra 1980.
• PCB hoper seg opp i næringskjeden når det kommer i vann, og lagres i fettvev.
• PCB står på listen over de 13 høyest prioriterte miljøgiftene.
• PCB ble brukt i maling, og finnes i dag blant annet i transformatorer, lysarmatur og hvitevarer.

Tilsig til hav og vann fra aktiviteter på land og giftstoffer fra bunnmaling på skip er et stort miljøproblem i alle havner. Faren for at giften hoper seg opp i næringskjeden, er stor. Opprydding og forebyggende arbeid er derfor viktig. Visste du at... En av Kystvaktens viktigste oppgaver er overvåking av fiskeriressursene i norsk økonomisk sone. Oppsynet bidrar til en bærekraftig utvikling av havressursene. I samarbeid med Statens forurensingstilsyn er Kystvakten også et viktig ledd i oljevernberedskapen. Orionflyene fra Luftforsvarets 333-skvadon på Andøya overvåker daglig norskekysten og ser blant annet etter oljeutslipp fra skip. Et tokt kan overvåke så mye som 500 000 kvadratkilometer. Fartøyene til Den indre kystvakt er også viktige for miljøoppsynet på land! De skal blant annet være med på overvåkningen av naturreservater og kulturminner langs kysten. Mange av Forsvarets forurensingsproblemer stammer fra perioden under og etter siste verdenskrig - før miljøvern kom i samfunnets søkelys. Forbedringsområder: Oppgradere avløp og renseanlegg. Forbedre beredskapen ved akutte utslipp.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier

“Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader”

Rena renser selv

Når Forsvaret vasker stridsvogner, havner fett, olje og tungmetaller i avløpsvannet. I det tekniske verkstedet ved Rena leir har man tatt i bruk en ny og miljøvennlig metode for å rense vannet. Tungmetallene fjernes ved at vannet sendes gjennom en tank full av lecakuler og bark. - I vaskehallen brukes samme vannet 7 eller 8 ganger før det går til rensing. Vannet som kommer ut av det nye renseanlegget, kan drikkes, hevder vollmester Stein Frosterud ved Rena.

Pionerprosjekt

Fordi metoden er helt ny, er det fortsatt en del erfaringer å høste. Man vet blant annet ikke når lecaen og barken i tankene må skiftes, men vannkvaliteten måles kontinuerlig. Når vannet siver inn i tanken, fanges tungmetallene først opp i barken. Massen flyttes over i deponier når barken er mettet. Etter hvert som barken brytes ned, bindes tungmetallene i lecakulene. For å få prosessen til å gå raskere tilsettes jordbakterier.

Innholdet i tankene lagres inntil videre som spesialavfall. Om prosessen går slik man håper, blir det ikke et gram spesialavfall igjen. Ð Metoden er uansett bedre enn mange tradisjonelle metoder, som innebærer bruk av kjemikalier, mener kaptein Frosterud.

Rensemetoden blir også brukt til å rense vann fra avising av fly ved den nye flystripa på Rena. Er resultatene gode, tas metoden i bruk også i andre deler av Forsvaret.

Flyvask uten vann

Gardermoen flystasjon har gjort banebrytene miljøarbeid ved å være de første i Norge til å ta i bruk tørris til flyvask. Metoden innebærer totalt fravær av vann og kjemikalier i vaskeprosessen. Det samme utstyret brukes også til teknisk rengjøring og til lakkfjerning (stripping) på fly. Den nye vaskemetoden går under navnet ColdJet.

Med vanlige vaskemetoder måtte den militære flystasjonen på Gardermoen tatt hånd om ca 3 000 kubikkmeter prosessvann som ellers ville gått til lukket tank, og 1500 kubikkmeter til oljeutskilling. Den nye vaskemetoden bruker flytende karbondioksid som «vaskemiddel». Under prosessen omdannes flytende karbondioksid til såkalte tørris-pellets. Pelletsene blåses på objektene som skal vaskes eller strippes. Flatene som behandles, får et kuldesjokk, slik at uønsket skitt skaller av. Dette samles opp med industristøvsuger og behandles som spesialavfall.

Erfaringene viser at det ikke er de enkelte forurensningskilder alene som er den største trusselen. Det er summen av alle utslipp og skadelige stoffer som truer miljøet. Forsvaret vurderer innføring av internasjonalt standardisert miljøledelse og dermed bedre strukturering av miljøverninnsatsen, blant annet for å møte utfordringene fra helse- og miljøfarlige kjemikalier i omgivelsene. Visste du at... Forsvaret vurderer innføring av et miljøledelsessystem for hele sin virksomhet. Systemet skal sikre at en til enhver tid har full oversikt over hvilke faktorer som kan utgjøre en miljøtrussel, og hvordan disse skal håndteres forsvarlig. Produkter skal f eks miljøvurderes fra de anskaffes til de eventuelt deponeres som spesialavfall, eller gjenvinnes. Luftforsvarets forsyningskommando på Kjeller i Akershus er kompetansesenter for helse- og miljøfarlige kjemikalier i Forsvaret. Forsvarets forskningsinstitutt har et avansert laboratorium til kjemisk analyse. Laboratoriet brukes blant annet til å avdekke og identifisere miljøgifter. Skytebanene ved Rena leir får nytt mekanisk utstyr som samler opp avfallet etter skytingen. Dette gjøres for å møte Statens forurensningstilsyns strenge krav til utslipp av tungmetaller til grunnvannet. Forbedringsområder: Bedre rapporteringsrutinene Kartlegge miljøfaktorer ved alle avdelinger og finne ut hva som kan bedres. Begrense bruk av miljøfarlige kjemikalier.

Avfall og gjenvinning

"Avfallsproblemer skal løses slik at avfallet gjør minst skade for mennesker og natur”

Andøya - over de fleste på avfallshåndtering

I samarbeid med kommunen har Andøya flystasjon gjennom en avfallsplan vist at stasjonen allerede er på topp når det gjelder behandling av avfall, sier miljøoffiser Sigmund Liavik.

Virksomheten på Andøya flystasjon medfører hvert år store mengder avfall. For å imøtekomme sivile krav og bestemmelser, ble det for en tid tilbake besluttet at miljøvern skal være et satsningsområde. Andøya flystasjon laget derfor en avfallsplan. Hensikten var å systematisere arbeidet på miljøsiden og sikre en tilfredsstillende avfallshåndtering.

Strategi

- Med de avfallsmengder stasjonen skaper, er en nødt til å ha en strategi og et mål, sier miljøoffiseren. Avfallsplanen er laget med utgangspunkt i sivile bestemmelser og tilpasset kommunale- og nasjonale målsettinger. Det er viktig å ha et godt samarbeid med myndighetene, ellers vil ikke en slik plan som vi har laget, fungere. Tar man miljøvern på alvor, gir man myndighetene positive signaler, og det blir lettere å få støtte til det en driver med.

Ansvar

-Miljøvern må innarbeides på alle nivåer og tydelig vise alles ansvar. Derfor er avfallsplanen laget meget håndgripelig. Den tar for seg alle deler av avfallet og gir nøye spesifikasjoner om videre behandlingsmåte. Ved at vi her har handlet i forkant, slipper en å få Òting tredd nedover hodet,Ó forklarer miljøoffiseren. Forsvaret har også henvendt seg til det interkommunale avfallsselskapet for å få råd om hvordan avfallshåndteringen kan bli best mulig.

Andøya flystasjon har følgende strategi for avfallshåndteringen:

• Bevisstgjøring av innkjøpsrutiner og bruk av produkter med vekt på mulig gjenvinning.
• Aktiv oppfølging av kildesortering for å få en miljømessig og kostnadseffektiv håndtering.
• Kontinuerlig vurdere lokalt gjenbruk.

-Jeg synes oppfølgingen av avfallsplanen har gått forbausende bra. Planen fungerer på de aller fleste områder, og målene er innfridd. Ofte er det slik at det er vanskelig å få teorier til å stemme med praksis. Men med en tidlig start på prosjektet sørget vi for å være klare allerede når pålegget om miljøbestemmelser ble presentert for oss. Det som tar lengst tid, er holdningsendringene, sier Liavik.

Avfall

Som direkte resultat av avfallsplanen kan Andøya flystasjon vise til god avfallshåndtering og håper med det å være et forbilde for andre. I dag gjennomfører stasjonen kildesortering i samarbeid med det interkommunale avfallsselskapet Reno-Vest. Avfallssortering gir også økonomisk gevinst. Kildesorteringen er tilsynelatende både samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsom. Det stilles også krav til sivile aktører.

-Entreprenører blir ansvarlig for det avfallet som blir produsert, og må få godkjent avfallshåndteringen av flystasjonen før det inngås kontrakt.

Miljøoffiser Liavik påpeker at Andøya flystasjon er blant de første som har gjennomført et slikt avfallsprosjekt. Han håper at den høye miljøprofilen, som er i samsvar med Luftforsvarets overordnede miljømål, vil være til inspirasjon for andre.

Forsvaret kommer gjennom sin virksomhet i berøring med mange typer avfall. Det er en betydelig utfordring å håndtere avfallet på en sikker måte og bringe mest mulig fram til gjenvinning. Rutiner og metoder må utvikles i nært samarbeid med lokale renovasjonsselskaper. Visste du at... Fra mai til desember 1997 leverte Rena leir 14 tonn matavfall og 21 tonn treverk til gjenvinning. Forsvaret leverer ca 3 500 tonn papp og papir til gjenvinning i året. Forsvaret sender årlig mellom 300 og 500 tonn matrester til dyrefÙr eller kompostering. Forsvaret leverer ca 4 000 tonn spesialavfall til godkjent deponi hvert år. Forsvaret leverer årlig mellom 35-40 000 tonn blandet avfall til godkjent avfallsdeponi. Forbedringsområder: Utvikle et enda bedre samarbeid med lokale myndigheter om avfallshåndtering. Bedre rutinene for sortering og gjenvinning av avfall. Stille strengere krav ved innkjøp, blant annet med tanke på mengden emballasje og på måten varene er framstilt.

Klimaendringer, luftforurensing og støy

“All produksjon og forbruk av ozonreduserende stoffer skal stanses”

Tar støy på alvor

Ved etableringen av Rena leir i Åmot kommune i østerdalen ble Forsvaret pålagt strenge støykrav. For å kontrollere om kravene blir overholdt, skal all støy som følge av militær aktivitet ved Rena kartlegges.

Seks målestasjoner er utplassert, og en stasjon står midt i det 32 kvadratkilometer store øvingsområdet. I tillegg kan en mobil målestasjon flyttes dit man eventuelt får klager på støy.

Det er første gang Forsvaret kartlegger støy på en så grundig måte. Målingene foregår kontinuerlig, hele døgnet, hele året. Ved å sammenlikne målingene, vil man finne ut hva som er militær støy, og hva som kommer fra andre kilder. Hvert år skal støydata samles og sendes til Statens forurensingstilsyn (SFT), som kontrollerer om øvingsvirksomheten følger bestemmelsene.

- Målingene hjelper oss å minske belastningen på lokalmiljøet. Vi har allerede tatt konsekvensene av en del målinger som bryter konsesjonsgrensene, forteller miljøkonsulent i Søndenfjeldske Dragonregiment, Jørn Fortun.

- Gjennom resultatene kan vi sørge for ikke bare å holde oss under grensene, men også å fordele belastningen jevnere.

Informasjonen fra målerne er offentlig, men kan være vanskelig å tolke for ìmannen i gataî. En av Fortuns oppgaver er å tilrettelegge støydata for folk som måtte ha interesse av å kontrollere Forsvarets virksomhet opp mot gjeldende bestemmelser.

Sjøvann til oppvarming

Forsvaret har i mange år arbeidet for å redusere klimaødeleggende utslipp. Spesielt har det blitt satset på energiøkonomiserende tiltak (ENØK). Dette er tiltak som både reduserer kostnadene og forurensningen. Ved tre av de militære anleggene som har kommet lengst med å redusere klimaødeleggende utslipp gjennom varmepumper, er forbruket av olje til oppvarming redusert med hele 1 700 tonn. Reduksjonen tilsvarer omtrent 60 tankbiler med fyringsolje.

Forsvaret har satset spesielt på å varme opp bygninger ved hjelp av varmepumper. Dette er anlegg som benytter energi fra sjøvann, grunnvann og luft til produksjon av varme. Et varmepumpeanlegg erstatter andre typer sentralvarmeanlegg og gjør drivstoff som olje overflødig. Rundt om i landet er det installert et stort antall store og små varmepumpeanlegg.

Varmepumpeanleggene har ført til reduserte utslipp av flere miljøskadelige stoffer. Spesielt gjelder dette karbondioksid, svoveldioksid og nitrogendioksider. Reduksjonen av det årlige utslippet av svoveldioksid ved de tre største varmepumpeanleggene tilsvarer utslippene fra ca 1 750 norske personbiler. Ved de samme anleggene er utslippene av karbondioksid redusert med over 5 000 tonn.

I varmepumpene er det benyttet amoniakk og andre miljøvennlige stoffer. Tidligere var det vanlig å bruke KFK-forbindelser (klor-fluor-karbon), som har en nedbrytende effekt på ozonlaget og er med på å forsterke drivhuseffekten. Til sammen har de tre største varmepumpeanleggene ført til årlige utslippsreduksjoner på:

• Karbondioksid 5 362 tonn
• Svoveldioksid 10,5 tonn
• Nitrogenoksider 5 tonn
• Oljeforbruket ved disse anleggene har gått ned med 1 700 tonn.

Klimaendringer angår oss alle. Forsvaret er forberedt på å ta sin del av ansvaret for å redusere det samlede utslippet av klimagasser og annen luftforurensning. For å redusere støyproblemer gjennomføres skyting og øvelser hovedsakelig i vanlig arbeidstid og minst mulig om natten. Visste du at... Forsvaret har investert over 250 millioner kroner i ENØK-tiltak siden 1982. 333-skvadronen tar jevnlige prøver av radioaktiv stråling i luften. Dette loggføres, og en vil raskt finne ut om noe er galt. Flyene er et utmerket redskap for miljøovervåkning i nordområdene. Når granater eksploderer, omsettes sprengstoff til en gass som kan sammenlignes med utslipp fra biler og forbrenningsanlegg. Den samlede bruken av sprengstoff i Forsvaret er imidlertid liten, ca Žn prosent av det som brukes i samfunnet forøvrig. Hæren har tatt i bruk treningssimulatorer, noe som gir betydelige miljøgevinster gjennom reduksjon av støy og drivstofforbruk. Medregnet energimengden som går med til drift av kjøretøy, fartøy og fly, står Forsvaret for litt mer enn 1 prosent av landets totale energiforbruk. Forsvarets andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) er ca 3 prosent. Forbedringsområder: øke bruken av fornybare energikilder. Lytte til sivilbefolkningen og ta større hensyn i forbindelse med støy fra skyte- og øvingsaktiviteter.

Tema: Internasjonalt samarbeid

Når miljøproblemer krysser grenser

Militær virksomhet kan ha negativ innvirkning på miljøet. Dersom Forsvaret er delaktig i problemene, må de også være med i løsningene. Hvert enkelt land er ansvarlig for å forebygge og rydde opp i egne miljøproblemer. Men forurensing krysser grenser, og det er derfor viktig å samarbeide om løsninger på tvers av landegrensene. Et slikt militært miljøsamarbeid vil i tillegg kunne være et ledd i det tillitsskapende arbeidet mellom de militære stryrkene i ulike land.

Arktisk militært miljøsamarbeid (AMEC)

Erklæringen om arktisk militært miljøsamarbeid (AMEC) ble undertegnet av forsvarsministrene i Russland, USA og Norge i september 1996. Det arbeides med seks prosjekter: midlertidig lagring av brukt sjømilitært kjernebrensel, behandlingssystemer for fast radioaktivt avfall fra opphugging av atomubåter, teknologier for midlertidig lagring av fast radioaktivt brensel, samarbeid om strålings- og miljøsikkerhet, opprydding av forurenset grunn på militære områder og fartøy for innsamling og behandling av avfall fra marinefartøyer.

Militært miljøsamarbeid i Norden

Forsvarsministrene i de nordiske land ble i september 1997 enige om å iverksette et miljøsamarbeid. Dette vil omfatte konkrete samarbeidstiltak og samtaler mellom forsvarsdepartementene om aktuelle spørsmål og samarbeid mellom de nordiske land og land i nærområdene (Russland, Estland, Latvia, Litauen og Polen). De nordiske overkommandoene har iverksatt et samarbeid om miljøledelse og miljøhensyn under øvelser. Bygningstjenestene til forsvaret i de nordiske land har opprettet en styringsgruppe for miljøsamarbeid. Bekjempelse av støy fra flyplasser og skytebaner, forebygging og opprydding av jord- og vannforurensning er utpekt som samarbeidsområder.

NATO

I NATO deltar Forsvaret i en pilotstudie om miljøledelse. Vi deltar også i en arbeidsgruppe om håndtering av avfall og forurensning fra marinefartøyer og i en arbeidsgruppe om miljøopplæring av soldater og befal.

Annet militært miljøsamarbeid med Russland

Avtalen om militært miljøsamarbeid med Russland ble undertegnet i 1995. Til nå har det vært gjennomført gjensidige orienteringsbesøk. I 1998 skal det gjennomføres gjensidige studiebesøk om opprydding av forurenset grunn på militære områder og miljøvern under militære øvelser. Det arbeides med å utvikle en rekke konkrete samarbeidsprosjekter.

Annet militært miljøsamarbeid med USA

I mai 1994 ble det undertegnet en avtale med USA om militært miljøsamarbeid. Det er satt i gang samarbeidsprosjekt om metoder for opprydding av forurenset jord og grunnvann, opprydding av forurensede sjøsedimenter, undersøkelse av lydutbredelse fra eksplosiver og våpen, og målestandarder for støy fra middels- og storkalibrede våpen og gifteffekter av jetdrivstoff.

Mange miljøproblemer er av en grenseoverskridende karakter. Forsvaret har i flere år arbeidet for å redusere internasjonale miljøproblemer med mulige virkninger for Norge. Visste du at... Forsvarets forskningsinstitutt er med i et omfattende internasjonalt samarbeid om miljøsaker. Instituttet arbeider med å kartlegge radioaktiv og kjemisk forurensning i arktiske havområder og det er gjennomført undersøkelser for å få en bedre forståelse av havstrømmene i Polhavet. Forsvarets forskningsinstitutt har gjennom internasjonale prosjekter vært med på å kartlegge langtransportert forurensning fra militærbaser. Sentrale emner i dette arbeidet har vært håndtering av radioaktivt avfall og transport av forurensninger via elver til havene. Forsvarets forskningsinstitutt deltar i samarbeidsprosjekter med de baltiske land, hvor metoder for kartlegging av forurensede militære områder er blitt demonstrert. I tillegg er det gjennomført risikoanalyser for å avklare hvor stor fare forurensningene utgjør. Kystvakten overvåker havområder på omtrent 2,3 millioner kvadratkilometer. Det er et område som er seks ganger større enn det norske fastlandet. Forbedringsområder: Videreutvikle samarbeidet med andre land både i bredde og dybde. Utvikle målrettet utveksling av kunnskap og erfaringer med andre land.

Tema: Miljøvernoffiserene

En miljøvernoffiser på jobb

Med miljøfaglig spesialutdannelse fra høgskole skal Kaptein Torkild Westgaard ved Setermoen garnison gjøre Forsvaret til en mer miljøvennlig institusjon. Med nærmere 40 års erfaring fra Indre Troms har han tilegnet seg mye kunnskap om naturen og dens brukere.

Godt og vel 2 000 militært og sivilt personell holder til på Setermoen garnison i Indre Troms. Det er hyppig militær aktivitet i området, og bruken av tunge kjøretøy i felt er relativt stor. Det er følgelig et betydelig ansvar som hviler på miljøoffiserens skuldre.

Torkild Westgaard er en av fire miljøvernoffiserer i Indre Troms og har ansvar for 4 000 kvadratkilometer terreng. En av hans viktigste oppgaver er å ha oversikt over all militær virksomhet i felten. Som miljøvernoffiser samarbeider han med miljøvernledelsen i kommunene, Statsskog og andre offentlige og private instanser. Hans lange erfaring fra Troms gjør at han har god kontakt med grunneierlag og vet å benytte seg av deres erfaring.

Godt samarbeid

-Som rådgiver for øverstkommanderende ved øvelser kan jeg rette en advarende pekefinger om det trengs, og jeg fungerer som veileder under planlegging av øvelser. Ved å trekke på god lokalkunnskap og nær kontakt med befolkningen, forsøker vi å velge områder for øvelsene slik at miljøskadene blir minst mulig.

Men det er ikke til å legge skjul på at det blir skader i naturen etter militære øvelser. Med bruk av tungt pansrede kjøretøy kan skadene virke brutale. -Dette er ikke noe vi frasier oss ansvaret for, kommenterer miljøvernoffiseren. Naturskader som dype hjulspor og ødelagt vegetasjon blir det selvfølgelig gjort opp for. En del av jobben blir derfor befaring av slike områder for å komme frem til en løsning, f eks skadeserstatning til grunneier. Jeg vil likevel understreke at vi ikke vil kjøpe oss ut av problemene. Tyngden i miljøverninnsatsen ligger i det forebyggende arbeidet.

Kunnskap er viktig

En forutsetning for at en skal kunne ta vare på miljøet, er at en har tilstrekkelig kunnskap. En sentral oppgave som miljøvernoffiser er å sørge for opplæring av befal og mannskap. Når befalet kommer til garnisonen, har de miljøutdannelse på generell basis. Men det er også viktig at de får god innsikt i lokale bestemmelser og direktiver. Det er miljøvernoffiserens oppgave å sørge for en slik opplæring. Ethvert område har spesielle forhold som det kreves god kjennskap til. Her kommer miljøvernoffiser Westgaards lange erfaring til sin rett.

For tiden jobber Westgaard med å planlegge en avfallsordning med kildesortering. Kommunen har foreløpig ikke noe mottaksapparat. -Men en dag kommer det nok et pålegg om en slik avfallshåndtering, og da er det godt å være forberedt, avslutter miljøvernoffiser Westgaard.

Miljøvern er et spørsmål om holdninger. Hver enkelt må føle ansvar for at virksomheten ikke skal gå på bekostning av natur- og miljøverdier. Visste du at... Ved alle større militære øvelser er det oppnevnt en egen miljøvernoffiser med ansvar for at miljøvernhensyn tas med, både ved planlegging og gjennomføring av øvelsen. Det viktigste elementet i miljøvernutdanningen i Forsvaret er holdningsskaping. Klarer en å lære soldatene respekt for naturen, blir miljøarbeidet mye enklere. Den store forskjellen mellom landsdelene gjør at en enkel ÓpakkeløsningÓ for utdanning av miljøvernoffiserer ikke er brukbar. Lokale tilpasninger må til.Miljøvern i Oslo og på Dovrefjell er to vidt forskjellige ting. Forsvaret har mer enn 150 personer med ansvar for å koordinere miljøhensyn ved Forsvarets avdelinger og staber. Mange av disse har miljøvern som heltidsjobb, mens hoveddelen har det som et deltidsansvar. Forbedringsområder: Legge til rette for at miljøvernoffiserene kan tilegne seg kunnskap om natur og miljø. Bedre generell miljøutdanning av alt personell i Forsvaret.

Forsvarets miljømål

Ansvar og oppgaver

En hver leder i Forsvaret har ansvar for miljøvern innenfor sitt område. Miljøvern skal være en del av det daglige arbeidet, ikke bare være en oppgave for “miljøspesialistene”. For å bistå ledere i miljøspørsmål, har Forsvaret opprettet et faglig støtteapparat. Nærmere 200 del- og heltidsansatte personer er ansatt som miljøvernarbeidere i lokale avdelinger over hele landet. I tillegg har Forsvaret sentrale og regionale instanser som leder, gir råd og tilrettelegger miljøvernarbeidet.

Forsvarsdepartementet (FD)

FD har ansvar for å gjennomføre regjeringens miljøpolitikk innenfor forsvarssektoren. FD utformer og styrer politikken, og samordner arbeidet knyttet til det ytre miljø, arbeidsmiljø og internasjonale forsvarsrelaterte miljøspørsmål.

Forsvarets militære organisasjon (FO)

Forsvarets overkommando har et eget miljøvernkontor med ansvar for å koordinere miljøarbeidet og gi faglig veiledning. Viktige oppgaver er å følge opp at Forsvaret etterlever miljøkrav, rydder opp i gamle miljøproblemer, forebygger nye, og yter miljøbistand til samfunnet for øvrig. Ved all aktivitet som kan utgjøre en miljøtrussel, skal “føre var” prinsippet gjelde. Miljøhensyn skal også tas ved anskaffelser, bruk og avhending av materiell, eiendommer, bygg og anlegg.

Forsvarets bygningstjeneste (FBT)

Mange av Forsvarets miljøutfordringer er knyttet til eiendommer, bygg og anlegg. Som Forsvarets forvalter av disse verdiene, har FBT derfor ansvar for betydelige miljøvernoppgaver. I tillegg til å anskaffe helse- og miljøvennlige bygninger og anlegg, skal FBT også se til at det tas miljøhensyn i eiendomsforvaltningen. FBT sentralt har etablert en egen miljøseksjon. Seksjonen besitter spisskompetanse innenfor natur- og ressursforvaltning, grunn- og sjøforurensing, avfallsproblematikk, helse, miljø og sikkerhet (HMS), bygg og miljø, luft- og støyforurensing. FBT har også miljøvernkoordinatorer ved sine fire regionkontorer.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

FFI har en faglig veilednings- og kontrollfunksjon i forbindelse med miljøprosjekter. Årlig gjennomfører FFI et stort antall kjemiske analyser. FFI har også utarbeidet et oppslagsverk med informasjon om de mest vanlige miljøgiftene. FFI er med i et omfattende internasjonalt samarbeid om miljøsaker. Instituttet arbeider med å kartlegge radioaktiv og kjemisk forurensing i arktiske havområder, og det er gjennomført en undersøkelse for å få en bedre forståelse av havstrømmene i Polhavet. Gjennom internasjonale prosjekter har FFI blant annet kartlagt langtransporterte forurensinger fra militærbaser. Håndtering av radioaktivt avfall og transport av forurensing via elver til havene har også vært sentrale emner i dette arbeidet.

---

Det kongelige forsvarsdepartement

Myntg 1
Postboks 8126 Dep, 0032 OSLO

Tlf 23 09 20 00

Telefaks 23 09 23 23

Internettadresse: http://odin.dep.no/fd/

Lagt inn 2. juli 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen