Historisk arkiv

Yrkesfaglærerutdanning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Yrkesfaglærerutdanning

Andre del av innstilling fra utredningsgruppe oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Oktober 1998

Innhold

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet oppnevnte 05.02.98 en utredningsgruppe som skulle utdype og avklare sentrale spørsmål i tilknytning til ulike satsingstiltak innen yrkesfaglærerutdanning.

Utredningsgruppen avgir med dette andre og siste del av sin innstilling. Innstillingen er i hovedsak enstemmig. På de områder der det er delte oppfatninger i utvalget, er tilrådingen formulert som fraksjonsuttalelser.

Trondheim/Oslo, 13. oktober 1998

Per Ramberg

leder

Aud Dyrdal Ylva Margrethe Knudsen Flatebakken

Terje Minge Guri Brit Nielsen Marit Rygvold

Gunnbjørn Flyum Jostein Sandven

Erik Hovde

1. Innledning

1.1 Oppnevning og sammensetning

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet oppnevnte i brev av 05.02.98 en utredningsgruppe som fikk i oppgave å utdype og avklare sentrale spørsmål knyttet til ulike satsingstiltak innen yrkesfaglærerutdanning. Til grunn for utredningsarbeidet ligger Stortingets behandling av St meld nr 48 (1996-97) Om lærarutdanning og NOU 1996:22 Lærerutdanning. Mellom krav og ideal.

Utredningsgruppen ble i brev av 05.02.98 oppnevnt med følgende sammensetning:

  • Førstelektor Per Ramberg, Norges tekniske naturvitenskapelige universitet (leder)
  • Lektor Aud Dyrdal, Romsdal videregående skole
  • IT-sjef Gunnbjørn Flyum, Talgøs Møbelfabrikker
  • Lektor Terje Minge, Glemmen videregående skole
  • Høgskolelektor Guri Brit Nielsen, Høgskolen i Akershus
  • Høgskolelektor/instituttleder Marit Rygvold, Høgskolen i Sør-Trøndelag
  • Høgskolelektor Jostein Sandven, Høgskolen i Telemark

I brev av 30.04.98 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble utredningsgruppen utvidet med

  • Student Ylva Margrethe Knudsen Flatebakken, Høgskolen i Finnmark.

I forbindelse med arbeidet har førstekonsulent Erik Hovde i Sekretariatet for lærerutdanning-98/Universitets- og høgskoleavdelingen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fungert som sekretær for gruppen.

1.2 Mandat

Mandatet for arbeidet følger som vedlegg 1 til innstillingen. Som det fremgår av mandatet, har utredningsarbeidet vært delt inn i to faser. Hensikten med første fase var å bidra til å avklare hvilken kompetanse yrkesfaglærere bør ha og konkretisere formål, innhold, struktur og organiseringsformer for ny modell for yrkesfaglærerutdanning. Dette er sentrale spørsmål i arbeidet med rammeplaner. Første del av innstillingen om yrkesfaglærerutdanning inneholdt derfor vurderinger og tilrådinger som angår rammeplanarbeidet.

Hensikten med andre fase av arbeidet har vært å avklare andre sider ved innføringen av ny modell for yrkesfaglærerutdanning, blant annet målgrupper, overgangsordninger, ulike tiltak for kompetanseutvikling på området, kriterier for valg av institusjoner i universitets- og høgskolesystemet og økonomiske og administrative konsekvenser. Som en del av mandatets punkt om målgrupper har utredningsgruppen behandlet spørsmål som angår opptakskrav og fritak og innpassing av tidligere utdanning.

I den videre teksten er utredningsgruppen for enkelthets skyld omtalt med kortformen utvalget. Utvalget er dessuten skrevet med kursiv i sammenhenger der utvalget gir uttrykk for meninger eller tilrådinger.

1.3 Utvalgets arbeid

Første fase av arbeidet ble avsluttet med en første delinnstilling om yrkesfaglærerutdanning, overlevert til departementet 10. juni 1998. Andre fase avsluttes med denne andre delen av innstillingen om yrkesfaglærerutdanning.

Utvalget vurderer problemstillingene i mandatet som sammensatte og komplekse. Sett i lys av tiden for arbeidet, har det vært en svært krevende oppgave. Det foreligger lite materiale og forskning på feltet, og det er få institusjoner og miljøer i Norge som etter det utvalget kjenner til, har arbeidet med de problemstillinger som mandatet reiser. Av den grunn har utvalget måtte søke om noe forlenget tid til arbeidet.

Møter i utvalget, utredninger fra enkeltmedlemmer i gruppen og saksunderlag fra utvalgets sekretær har dannet grunnlaget for arbeidet. Utvalgets kontaktflate utad har også vært benyttet, blant annet har saken blitt drøftet i det tidligere Lærerutdanningsrådet.

I arbeidet med den første delen av innstillingen om yrkesfaglærerutdanning hadde utvalget tre heldagsmøter, et telefonmøte og et todagersmøte. I arbeidet med den andre delen av innstillingen om yrkesfaglærerutdanning har utvalget hatt et kveldsmøte, tre heldagsmøter og tre telefonmøter.

Lagt inn 29 oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen