9 Gjennomgang av utvalgte tilskuddsordninger

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Dato: 28.07.1998

KAPITTEL 9 - GJENNOMGANG AV UTVALGTE TILSKUDDSORDNINGER

9.1 Innledning

Avsnitt 7.2 i rapporten gjennomgikk både den generelle metodikken som arbeidsgruppen anbefaler at tilskuddsforvalter legger til grunn i sin tilnærming til utformingen av konkrete kontrollhandlinger knyttet til en tilskuddsordning, samt forslag til utforming av særattestasjoner. Dette kapitlet viser eksempler på bruk av metodikken, samt utforming av revisors særattestasjon. Eksemplene som blir benyttet er tilskudd til private skoler (kap 240.70), ekstraordinært tilskudd til læremidler (kap 229.63) og tilskudd til omsorgstjenester (kap 670.61).

Gjennomgangene viser fortolkningsproblemer og risikoer knyttet til den enkelte tilskuddsording, samt hvilke kontrollhandlinger arbeidsgruppen foreslår for å dekke risikopunktene. Hvem som skal forestå kontrollen står sentralt i gjennomgangen av det enkelte tilfelle.

Eksemplene representerer ulike typer tilskuddsordninger, og dermed ulike behov knyttet til kontrolltiltak, herunder attestasjon fra revisor. I to av tilskuddsordningene (tilskudd til private skoler og ekstraordinært tilskudd til læremidler) stiller tilskuddsforvalter som vilkår for tilskudd at mottaker skal få revisor til å avgi særattestasjon, mens det i det tredje tilfelle (tilskudd til omsorgstjenester) kun blir stilt som vilkår at revisor kontrollerer mottakers inntektspostering av tilskuddet i kommunens regnskap.

Eksemplene på utforming av revisors særattestasjon bygger på arbeidsgruppens anbefaling til utforming av særattestasjoner presentert i avsnitt 7.2.2.

Arbeidsgruppenvil understreke at eksemplene er tatt med for å illustrere den generelle metodikken, og er ikke ment å være fullstendige i sin utforming av alle spørsmål som vedrører kontrollutførelsen i tilskuddsordningene.

9.2 Tilskudd til private skoler (kap 0240 post 70)

9.2.1 Formål og forvaltningsordning

Formålet med tilskuddsordningen er “å medverka til å sikra at det kan skipast og drivast private skular”, jf § 1 i privatskoleloven. Skolen må enten drive etter offentlige læreplaner, eller etter læreplaner som er særskilt godkjent av departementet, og skolen må drive i samsvar med de vilkårene som er satt i godkjenningen. Stortinget har for 1998 bevilget 903 mill. kroner til ordningen.

Skolene skal hvert år sende årsoppgjør med resultatregnskap og balanse til statens utdanningskontor. Årsoppgjøret skal være revidert av registrert eller statsautorisert revisor, og skje på grunnlag av lovbestemt revisjon.

9.2.2 Tildelingskriterier

Skolen må være godkjent av departementet på grunnlag av bestemmelser i privatskoleloven for å være berettiget til tilskudd. I tillegg har privatskoleloven 11 tilskuddsregler eller beregningsregler som anvendes for å fastsette tilskuddets størrelse. Retningslinjene for de ulike tilskuddsreglene er noe ulike, men de fleste skolene får tilskudd etter en sats per elev. Tilskuddet blir fastsatt på grunnlag av elevtallet per 01.10. og 01.04. Tilskuddet er dermed i hovedsak et produkt av fastsatte enhetspriser (jf FK 11-2-1 og rapportens punkt 7.3). Det blir gitt tilskudd for helårselever, og for deltidselever skal det foretas en omregning til heltidselever. Definisjon av elevbegrepet og retningslinjer for omregning av deltidselever er gitt i §§ 6 og 7 i regnskapsforskriften til privatskoleloven.

9.2.3 Mulige fortolkningsproblemer

Tilskuddets størrelse blir i hovedsak bestemt ut fra kriteriet antall elever ved skolen. Økonomiregelverkets funksjonelle krav omtaler kontroll knyttet til tilskudd som beregnes som fastsatte enhetspriser i punkt 11-2.1: “Da er det disse faktiske opplysninger som må kontrolleres i tillegg til rapport om oppnådde resultater.” Det er derfor interessant å se nærmere på mulige fortolkningsproblemer knyttet til dette tildelingskriteriet.

I retningslinjene er det uttalt følgende om hvem som skal regnes som elever:

“Det skal leggjast til grunn for teljinga at elevane deltek i undervisninga. Det blir godteke unntak som er grunngitt i lovleg fråvær i ein avgrensa periode. Anna irregulært fråvær kan òg godtakast for ein avgrensa periode når det er klart at vedkomande ikkje har flytta over til ein annan undervisningsinstitusjon, og det blir arbeidd aktivt for å få eleven til å følgje undervisningsopplegget.”

I dette regelverket er det ikke gjort klart for hvor lang tid man kan godta “Anna irregulært fråvær”. Det kan dermed være rom for tvil om når man mister elevstatus, og om hvordan man skal stille seg til permisjoner og lange perioder med fravær.

Regelverket sier i tillegg at tilskuddet skal brukes i samsvar med forutsetningene. Privatskoleloven § 27 om at “Alle offentlege driftstilskot skal koma elevane til gode” er sentral her. Det kan være tvil om hva som kommer “elevane til gode”. Et problem er at statstilskuddet inngår sammen med andre inntekter i skolenes finansieringsgrunnlag, og det kan derfor være vanskelig å slå entydig fast hva statstilskuddet er brukt til når annen aktivitet enn skole er inne i virksomhetens regnskap (sporbarhetsproblem, jf avsnitt 8.1).

Dette kan oppsummeres i følgende sammenheng mellom tildelingskriterier og fortolkningsproblemer:

Tildelingskriterier	Fortolkningsproblemer
Skolen må være godkjent etter privatskoleloven	Ingen fortolkningsproblem
Skolen må drive i henhold til vilkårene i privatskoleloven og i godkjenningen	Det kan forekomme fortolkningsproblemer om hvor mange elever en godkjent skole kan ha.
Tilskuddet beregnes på grunnlag av elevtall per 01.10. og 01.04.	Når slutter en elev? Permisjoner og lange perioder med fravær.
Det blir gitt tilskudd for helårselever, og for deltidselever skal det foretas en omregning til heltidselever.	Hvilket undervisningsomfang skal legges til grunn for skoler som ikke har paralleller i offentlige skoler.

Fortolkningsproblemer knyttet til elevtallsomfanget vil være uheldig, i og med at det er dette som bestemmer tilskuddsstørrelsen til den enkelte mottaker.

9.2.4 Risikopunkter og kontrollpunkter

Risikoer i dette tilfelle knyttet til at elevtallsoppgavene som ligger til grunn for tilskuddsberegningen er feil, slik at skolen får for mye (eventuelt for lite) tilskudd, og at mottatt tilskudd brukes i strid med forutsetningene. Risikoen gjelder både feil, for eksempel at elever som slutter eller begynner omkring telledato blir feilrapportert, og misligheter, for eksempel ved at skolen bevisst oppgir for høyt elevtall. Feilrapportering av elevtall innebærer en vesentlig risiko for at det utbetales feil statstilskudd.

Tilskuddsordningen må sies å representere en stor kontrollutfordring, da ordningen har mange tilskuddsmottakere, og det samlet utbetales store beløp.

De registrerte risikopunkter blir nedenfor sammenholdt med mulige kontrollpunkter.

Risikopunkter	Mulige kontrollpunkter
Elever som slutter eller begynner nær telledato kan bli feilrapportert	Klasselister Fraværsprotokoll
Elever som har sluttet blir regnet med i elevtallsrapportene (gjennom skoleåret)	Klasselister Fraværsprotokoll Karakterprotokoll Eksamensprotokoll Dokumentasjon på langvarig fravær Stikkprøvekontroll med forespørsel til elevene om elevstatus/fremmøte
Deltidselever blir ikke regnet om til heltidselever	Fraværsprotokoll Dokumentasjon på omregning av delkurselever Stikkprøvekontroll med forespørsel til eleven om elevstatus/fremmøte
Elever blir rapporterte på feil kurs, og skolen får dermed tilskudd etter feil sats	Klasselister Fraværsprotokoll Karakterprotokoll Eksamensprotokoll Stikkprøvekontroll med forespørsel til eleven om elevstatus/fremmøte
Skolen oppgir for mange elever, for eksempel elever som er tatt opp, men som ikke har tatt i mot plassen	Fraværsprotokoll Reskontro Stikkprøvekontroll med forespørsel til eleven om elevstatus/fremmøte
Skolen oppgir elever i utdanningstilbud som ikke er godkjent etter privatskoleloven	Godkjenningsbrev
Skolen har flere elever enn den er godkjent for.	Godkjenningsbrev
Skolen driver ikke i samsvar med godkjenningen	Faglig/pedagogisk tilsyn med skolen

Som det går fram av tabellen, dekkes alle risikopunkter av ett eller flere kontrollpunkter. Det er imidlertid lite hensiktsmessig å legge alle disse kontrollpunktene til grunn for kontrollen som utføres, og det må derfor foretas et valg i forhold til dette.

9.2.5 Kontrollpunkter og kontrollutfører

Kontrollpunkter	Mulige kontrollutførere
Klasselister Fraværsprotokoll Karakterprotokoll Eksamensprotokoll	Revisor, Statens utdanningskontor
Dokumentasjon på langvarig fravær	Statens utdanningskontor
Stikkprøvekontroll med forespørsel til elevene om elevstatus/frammøte	Statens utdanningskontor
Dokumentasjon på omregning av delkurselever	Statens utdanningskontor, Revisor
Reskontro	Revisor
Godkjenningsbrev	Statens utdanningskontor
Faglig/pedagogisk tilsyn med skolen	Statens utdanningskontor

9.2.6 Standard særattestasjon fra revisor

Formålet med revisors særattestasjon er å bekrefte om skolens rapport om elevtall til departementet ikke inneholder vesentlige feil eller mangler.

Det foreslås at revisor bruker følgende standard tekst:

Særattestasjon vedrørende tilskudd til private skoler (statsbudsjettets kap 0240 post 70)

Jf lov om private skoler og “Forskrift om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for private skular som får statstilskot etter privatskulelova” (nr. xx).

Til: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

(statlig tilskuddsforvalter)

Undertegnede registrerte/statsautoriserte revisor er revisor for “Vika skole” .

(organisasjonens navn)

Særattestasjonen avgis vedrørende “Vika skoles” rapport datert xx.xx.98 til departementet som viser antall elever ved skolen per xx.xx.98.

Følgende kontrollhandlinger er utført:

Kontrollert om det finnes frammøteprotokoll/fraværsprotokoll.
Kontrollert om det finnes karakterprotokoll.
Kontrollert om innrapportert elevtall til departementet stemmer med antall elever på navnelister rapportert til Statens utdanningskontor.
Kontrollert 10 % (maks 20 - min 5) av elevene på navnelister rapportert til Statens utdanningskontor mot eksistens i:

a) frammøteprotokoll/fraværsprotokoll

b) karakterprotokoll

c) reskontro

Kontrollert 10 % (maks 20 - min 5) av elevene på navnelister for hvert enkelt kurs/linje/tilbud mot karakterprotokoller med hensyn på eksistens.
Kontrollert 10 % (maks 20 - min 5) av elevene på navnelister mot karakterprotokoll med hensyn til:

a) heltidselev - skal ikke omregnes

b) deltidselev - omregning til heltidselev skal være dokumentert.

Resultat av kontrollen (alternativet som ikke passer strykes):

Det er ikke avdekket feil eller avvik.
Det er avdekket følgende feil eller avvik: ......(spesifikasjon skal gis)

Sted og dato..............................................................................

Revisors underskrift............................................................................

9.3 Ekstraordinært tilskudd til læremidler (kap 0229 post 63)

9.3.1 Ordningens formål og forvaltningsordning

Ekstraordinært tilskudd til læremidler skal bidra til at kommunene skaffer læremidler utover godkjente lærebøker i forbindelse med Reform 97 og innføringen av det nye læreplanverket i grunnskolen. Bevilgningen til formålet var 50 mill. kroner i 1997.

For 1998 er det avsatt en ramme for hver kommune. Rammen fastsettes på grunnlag av objektive kriterier som er kommunens andel av aldersgruppen 2., 5. og 8.klasse i skoleåret 1997-98. Rammen utgjør maksimal tildeling til kommunen dersom tildelingskriteriene er oppfylt. Kommunene sender søknad til Statens utdanningskontor i eget fylke som foretar tildelingen på grunnlag av de gitte tildelingskriterier.

Kommunen søker om et bestemt beløp på fastsatt skjema som også skal inneholde data som er forhåndsdefinert. Ingen dokumentasjon skal følge søknaden. Søknader som gjelder beløp over kr 50 000 skal følges av revisorbekreftelse som er gitt en standard utforming av tilskuddsforvalter.

9.3.2 Tildelingskriterier

For å være berettiget til støtte er det et vilkår at kommunen allerede har anskaffet godkjente lærebøker til de klasser søknaden omfatter. Videre er det foretatt en avgrensning av hvilke typer læremidler som gir grunnlag for støtte. Det er ikke stilt noe vilkår om kommunal egenandel.

Kommunen skal ha anskaffet godkjente lærebøker til de klasser som tar i bruk ny læreplan i 1998.
Det gis tilskudd til følgende kategorier av læremidler:

A: Kjøp av elektroniske læremidler

B: Kjøp av tilleggslitteratur

C: Kjøp av andre læremidler

· Det skal ikke gis tilskudd til:

D: Kjøp av PC’er, operativsystemer, internettabonnement og annet datautstyr.

E: Dekning av utgifter til drift av edb-anlegg eller service på utstyr.

F: Kjøp av TV, videokamera, videospiller, CD/kassettspiller eller service på slikt utstyr

G: Kjøp av forbruksmateriell som engangsbøker, tegnehefter, kontorrekvisita.

9.3.3 Mulige fortolkningsproblemer

I tilknytning til inndelingen i kategoriene A, B og C har departementet overfor kommunene og Statens utdanningskontor gitt nærmere veiledning ved bruk av eksempler under hver kategori. Det er registrert følgende mulige tolkningsproblemer i tilknytning til tildelingskriteriene:

Tildelingskriterier:	Fortolkningsproblemer:
Kommunen skal ha anskaffet godkjente lærebøker til de klasser som tar i bruk ny læreplan i 1998.	Hvilke lærebøker som er godkjente er entydig bestemt og medfører ikke tolkningsproblemer.
Kategori A: Kjøp av elektroniske læremidler “Omfatter elektroniske læremidler som pedagogisk programvare, elektroniske oppslagsverk o.l. Kjøp av PC’er, operativsystemer og driftsutgifter omfattes ikke av tilskuddet.”	Hva er elektroniske læremidler, hvordan avgrense presist?
Kategori B: Kjøp av tilleggslitteratur “Omfatter bøker, læreverk, oppslagsverk o.l. til skolebibliotek og undervisning. Kjøp av ordinære lærebøker omfattes ikke av tilskuddet, da dette er kompensert gjennom rammetilskuddet, kap. 0571 post 60.”	Det kan tenkes ulik praksis i kommunene mht. hva som regnes som tilleggslitteratur.
Kategori C: Kjøp av andre læremidler “Omfatter pedagogiske leker, kassetter/cd’er, videokassetter og andre læremidler av varig karakter som skal brukes i opplæringen. Utstyr som TV, videokamera, videospiller o.l., samt forbruksmateriell og driftsutgifter omfattes ikke av tilskuddet.”	Kan være uklart hva som skal regnes som “andre læremidler", selv om det er vist til eksempler overfor kommunene

9.3.4 Risikopunkter og vesentlighet

På bakgrunn av tildelingskriteriene og de registrerte mulige fortolkningsproblemer vurderes risiko for feil og vesentlighet slik:

Det er risiko for feiltolkning og ulik tolkning mellom kommuner slik at anskaffelser som ikke er elektroniske læremidler, tilleggslitteratur og andre læremidler tas med i søknadsgrunnlaget. Resultatet kan bli at det ytes tilskudd utover det som er formålet med ordningen. Risikoen for feil forståelse av tildelingskriteriene vurderes imidlertid som relativt liten, og konsekvensen av feil for søknadsbeløpets størrelse vil normalt også være liten.
Ved regnskapsføring av lærebøker og tilskuddsberettigede læremidler på samme konto er det risiko for at det skjer en sammenblanding av de ordinære lærebøker og ekstraordinære læremidlene med den følge at søknadsbeløpet blir feil. Her vurderes risikoen for at feil kan oppstå som relativt stor, og konsekvensen av feil for søknadsbeløpets størrelse kan bli relativt betydelig. Kravet om at kommunene skal ha godkjente lærebøker vil bare bli fulgt opp ved at administrasjonssjef/etatssjef i kommunen bekrefter i søknaden at kommunen bruker godkjente lærebøker i undervisningen.

9.3.5 Risikopunkter og kontrollpunkter

Registrerte risikopunkter gir grunnlag for følgende mulige kontrollpunkter:

Risikopunkter:	Mulige kontrollpunkter:
Det er risiko for feiltolkning og ulik tolkning mellom kommuner slik at anskaffelser som ikke er elektroniske læremidler, tilleggslitteratur og andre læremidler tas med i søknadsgrunnlaget.	· Om kostnadsførte beløp på særskilte konti vedrører tilskuddsordningen.
Ved regnskapsføring av lærebøker og tilskuddsberettigede læremidler på samme konto er det risiko for at det skjer en sammenblanding med den følge at søknadsbeløpet blir feil.	Om det er brukt særskilte konti. Om kommunens oppgitte beløp på særskilte konti i søknadsskjemaet er i overensstemmelse med det bokførte beløp på disse konti på søknadens dateringstidspunkt. Om kostnadsførte beløp på særskilte konti vedrører tilskuddsordningen.

9.3.6 Kontrollpunkter og kontrollutfører

Kontrollpunkter:	Mulige kontrollutførere:
Om det er brukt særskilte konti.	Revisor
Om kommunens oppgitte beløp på særskilte konti i søknadsskjemaet er i overensstemmelse med det bokførte beløp på disse konti på søknadens dateringstidspunkt.	Revisor
Om kostnadsførte beløp på særskilte konti vedrører tilskuddsordningen	Revisor Tilskuddsforvalter (her: Statens utdanningskontor)

9.3.7 Standard særattestasjon fra kommunens revisor

Formålet med særattestasjonen er å tjene som bekreftelse på at søknadsbeløpet er basert på anskaffelser som er foretatt og at disse er i samsvar med de gitte tildelingskriterier.

Det foreslås av kommunens revisor bruker følgende standard tekst:

Særattestasjon vedrørende ekstraordinært tilskudd til læremidler (statsbudsjettets kap 0229 post 63)

Jf. rundskriv F-86-97 og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets brev av 10. september 1997 til Statens utdanningskontor.

Til: Statens utdanningskontor i .................

Særattestasjonen avgis vedrørende ............ kommunes søknad datert xx.xx.98 om tilskudd på kr. ............

Følgende kontrollhandlinger er utført:

Kontrollert om det er opprettet særskilt konto for anskaffelse av læremidler som kommer inn under refusjonsordningen.
Kontrollert om kommunens oppgitte beløp på de særskilte konti i søknadsskjemaet (kfr pkt x i skjema) er i overensstemmelse med de bokførte beløp på disse konti i kommunens regnskap pr. xx.xx.98.
10 % av antall bilag på de særskilte konti (maks 20 stk - min 5 stk) er kontrollert med hensyn på at det ikke er bokført utgifter til kjøp av PC, TV, videokamera eller videospiller.

Resultat av kontrollen (alternativet som ikke passer strykes):

Det er ikke avdekket feil eller avvik.
Det er avdekket følgende feil eller avvik: ......(spesifikasjon skal gis)

Sted og dato..............................................................................

Revisors underskrift............................................................................

9.4 Tilskudd til omsorgstjenester (kap. 0670 post 61)

9.4.1 Presentasjon av tilskuddsordningen

Handlingsplanen for eldreomsorg 1998-2001 omfatter en rekke tiltak. På SHDs budsjett er det bevilget midler til tre tilskuddsordninger over kap. 0670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester. Alle de tre ordningene er innrettet mot driften av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. De tre tilskuddsordningene er ment å utfylle hverandre, og vil av departementet bli sett i sammenheng når midlene forvaltes.

Vi skal her avgrense oss til en omtale av en av ordningene, omsorgstjenestetilskuddet.

9.4.2 Formål og forvaltningsordning

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å styrke den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og spesielt tilbudet til befolkningen over 67 år. Denne ordningen er en av flere ordninger som skal bidra til at de konkrete målene i handlingsplanen for styrking av eldreomsorgen nås, jf St meld nr 50 (1996-97).

Tilskuddet ble etablert i 1994, og er i 1998 på 1 045 mill. kroner. Det fordeles etter objektive kriterier uten direkte søknadsbehandling. Den er uten avregning.

Det er i St meld nr 50 (1996-97) angitt fem overordnede mål og seks konkrete områder som skal styrkes. Midlene kan imidlertid benyttes til den kombinasjon av tjenester som kommunene selv mener vil bidra til den beste styrking av eldreomsorgen.

Departementet vil sammen med fylkesmannen og fylkeslegen følge utviklingen for at målene i handlingsplanen skal bli nådd. Spesielt fylkesmennene er delegert ansvar for vesentlige sider ved forvaltningen av midlene. Departementet har laget retningslinjer for dette.

9.4.3 Tildelingskriterier

Midlene fordeles etter fem objektive (aldersrelaterte) kriterier. Det er ikke stilt krav om kommunal egenandel.

For å få utløst midler må den enkelte kommune ha utarbeidet en politisk vedtatt handlingsplan. Planen skal inneholde en beskrivelse av status for pleie- og omsorgstjenestene, en angivelse av udekkede behov for pleie- og omsorgstjenester i forhold til eldre og en oppstilling av konkrete lokale tiltak for styrking av eldreomsorgen. Det er krav om at ambisjonsnivået på de lokale handlingsplanene skal stå i et rimelig forhold til behovet for styrking av tjenestene.

For å få tilskudd fra og med annet år i handlingsplanperioden (1999) må framdriften i arbeidet med gjennomføringen av planen (måloppnåelse) være tilfredsstillende. Manglende måloppnåelse vil også bli vurdert i sammenheng med den samlede ressursbruken innen pleie- og omsorgssektoren (eventuell lekkasje til andre sektorer).

9.4.4 Mulige fortolkningsproblemer

Beregningsreglene, dvs. de objektive fordelingskriteriene, er klare. De ble med virkning fra 1998 noe endret og økt fra tre til fem kriterier for å få til en mer treffsikker fordeling (tre alderskriterier, andel ikke-gifte 67 år og over, dødelighet).

Når det gjelder tildelingskriterier, følger det nedenfor en oversikt over mulige fortolkningsproblemer (jf generelt forbehold i avsnitt 9.1):

Tildelingskriterier

Fortolkningsproblemer

Tilfredsstillende ambisjonsnivå (målsetninger) på den lokale handlingsplanen

Det har ikke vært ansett hensiktsmessig å lage “presise” retningslinjer for hva som skal til for at handlingsplanene har et ambisjonsnivåsom tilsier utløsning av statlige midler. Det betyr at fylkesmennene (og fylkeslegene) må utøve et visst skjønn.

Planen skal være politisk vedtatt, og innarbeidet i årsbudsjettet og økonomiplanen. Det kommunale eldrerådet skal ha hatt planen på høring.

Tilfredsstillende framdrift i arbeidet med gjennomføringen av planen (måloppnåelse)

Det må avgjøres i det enkelte tilfelle hva som er tilfredsstillende gjennomføringstempo under handlingsplanperioden (for eksempel lavt tempo de to første årene, mot tilsvarende høyere tempo de to siste årene). Det betyr at fylkesmennene (og fylkeslegene) må utøve et visst skjønn.

Det er ikke stilt krav om at midlene skal gå til utførelse av bestemte enkelttiltak som departementet har fastsatt på forhånd. Men når den enkelte kommune har vedtatt sin lokale handlingsplan, danner målene på kommunalt nivå grunnlag for fylkesmannens/fylkeslegens eventuelle tilståelse av midler.

Dette betyr at fylkesmannen (og fylkeslegen) må foreta en helhetlig vurdering av kommunens situasjon. Ordningen vil således i en viss grad bygge på skjønnsutøvelse fra fylkesmannens/fylkeslegens side. Ethvert negativt avvik når det gjelder planoppnåelse og framdrift vil derfor ikke nødvendigvis medføre tilbakeholdelse av midler dersom det er rimelige forklaringer på avviket. Men hvis feil eller uregelmessigheter oppdages, kan det bli aktuelt å trekke tilbake/avkorte midlene (eventuelt dersom ikke kursen legges om og målene nås).

9.4.5 Risikopunkter og vesentlighet

På bakgrunn av de registrerte mulige fortolkningsproblemer vurderes risiko for feil og misligheter slik:

Så lenge en kommune når målene er oppmerksomheten fra statlige myndigheter i begrenset grad fokusert mot selve pengebruken i kommunen. Om det har foregått lekkasje til andre sektorer vil imidlertid bli undersøkt spesielt i kommuner med dårlig måloppnåelse, og vil da kunne spille en rolle for eventuell tildeling av midler.

Det kan være en risiko for at kommunene sender inn feil opplysninger. Det er dessuten ikke alle relevante mål og tjenester mv det foreligger tilfredsstillende/dekkende resultatindikatorer for.

Midlene kan i og for seg bli benyttet til de forutsatte tiltakene, samtidig som målene ikke nås i den grad som var forutsatt. Det er mange faktorer som kan spille inn: mangel på arbeidskraft (med riktig kompetanse), generell svikt i kommuneøkonomien (kommunens mulighet til å sette inn ”egne” midler), dårlig styring av vedtatt handlingsplan etc.

Den statlige oppfølgingen av kommunene, blant annet med uttrekk av et utvalg kommuner som skal følges særlig nøye (særlig de som ligger dårligst an med måloppnåelsen), vil bidra til å forebygge alvorlige feilrapporteringer. (Oppmerksomheten i lokalsamfunnet om handlingsplanen, bl a fra de lovpålagte kommunale eldrerådene, kan også sies å være en form for intern ”kontroll”.)

9.4.6 Kontrollhandlinger

Risikopunkter	Mulige kontrollpunkter
Risiko for feil inntektsføring av stats-tilskuddet	Kommuneregnskapet (pleie- og omsorgsdelen)
Risiko for at kommunene sender inn feil opplysninger om status for gjennomføringen av planen	SSBs pleie- og omsorgsstatistikk, annen rapportering fra kommunene.
Risiko for manglende måloppnåelse trass i riktig bruk av midlene	Riskofaktorer som kommuneøkonomi, kompetansesituasjonen i kommunen mv
Risiko for lekkasje til andre sektorer	Kommuneregnskapet (pleie- og omsorgsdelen)

9.4.7 Kontrollpunkter og kontrollutfører

Kontrollpunkter	Mulige kontrollutførere
Kommuneregnskapet	Kommunerevisor
SSBs pleie- og omsorgsstatistikk, annen rapportering fra kommunene.	SSB, statlig regionalforvaltning, departementet.
Riskofaktorer som kommuneøkonomi, kompetansesituasjonen i kommunen mv	Statlig regionalforvaltning, departementet.
Kommuneregnskapet	Fylkesmannen

Konklusjon: Det vil ikke være behov for å innhente egen særattestasjon fra kommunerevisor. Kommunerevisors kontroll vil inngå i den ordinære kontroll av kommunens regnskaper. Kontroll av at inntektene (tilskuddet) er ført på riktig formålskapittel i kommuneregnskapet inngår i den ordinære revisjon.

Forord