Vedlegg 5-1-1 bedriftsinterne videreutdanninger i sykepleiehøgskolene

Bakgrunn

Stortinget har ved sin behandling av Budsjett-innst. S.nr.12 (1996-97) vedtatt at de bedriftsinterne videreutdanninger skal overføres til høgskolene. For å utrede konsekvensene av Stortingets vedtak har KUF nedsatt en utredningsgruppe med mandat bla. å utrede de økonomiske konsekvenser ved den nevnte overføringen til Høgskolene. KPMG er i denne forbindelse bedt om å bistå Departementet med å innhente og rapportere de årlige kostnader som de fylkeskommunale sykehusene har ved de bedriftsinterne utdanningene.

Omfanget av arbeidet

Departementet har i alt bedt om å få innrapportert kostnader ved den bedriftsinterne utdanningen til i alt 24 fylkeskommunale sykehus. Sykehusene har i varierende omfang tilbud om videreutdanninger innenfor følgende studieretninger:

• Anestesi
• Intensiv
• Operasjon
• Pediatri
• Onkologi

Arbeidet er gjennomført etter forutsetninger og rammer bestemt av Departementet som beskrevet i dette dokumentet.

Formål

Det presiseres at formålet med vårt arbeid kun har vært å bistå Departementet med informasjonsinnhenting av kostnader vedrørende de bedriftsinterne videreutdanningene. Vårt arbeid er basert på tilgjengelig informasjon og tallmateriale framlagt fra sykehusene. KPMG har ikke foretatt kontroller for å bekrefte den økonomiske informasjonen, men kun bistått i arbeidet med å innhente og rapportere kostnadene. Vårt arbeid representerer således ingen form for revisjon. Vi kan følgelig ikke påta oss noe ansvar for riktigheten av kostnadene som rapporteres.

Definisjoner og begreper

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet omtales i denne rapporten som Departementet.

Rapportens disposisjon

Rapporten er inndelt i 4 kapitler. I dette første kapitlet gir vi litt av bakgrunnen for rapporten og et sammendrag. Angrepsvinkel og arbeidets organisering kommenteres i kapittel 2. I kapittel 3 presenteres kostnadene. Det er utarbeidet kommentarer til hvert enkelt fylkessykehus i kapittel 4.

Samarbeid

Informasjonsinnhentingen og rapporteringen av kostnadene har skjedd ved et nært samarbeid med Departementet. Det har under arbeidet med innformasjonsinnhentingen løpende oppstått en rekke problemstillinger som har krevet nødvendige avklaringer med Departementet. Arbeidet har vært omfattende og krevende og det har vært nødvendig med utstrakt kontakt med både Departementet og sykehusene. I denne forbindelse nevnes det også at Departementet selv har innhentet informasjonene vedrørende Nordland, Vestfold og Østfold Sentralsykehus som også er medtatt i denne rapport.

Kostnadene

Vi har forsøkt å beskrive kostnadene for hvert enkelt sykehus slik at leseren av dette materialet kan gjøre selvstendige vurderinger med hensyn til kvaliteten av de rapporterte tall. For ordens skyld nevnes det at det er Departementet som har bestemt hvilke kostnader som skal rapporteres, og som har utarbeidet forslag til eventuelle forutsetninger.

KPMG's team

Teamet for innhenting, systematisering og kommunikasjon med sykehusene har bestått av:

• Statsautorisert revisor Anne Flo
• Siviløkonom Vidar Knutsen
• Siviløkonom Tom Husebø
• Siviløkonom Rolf Chr. Tefre

Prosjektledelse og hovedkontakt med Departementet har vært håndtert av:

• Statsautorisert revisor Yngve Aslaksrud
• Ansvarlig partner i KPMG/ statsautorisert revisor Leiv Lageraaen

Kostnadsstruktur

Et kortfattet sammendrag jf. kapittel 3 viser følgende kostnadsstruktur basert på de kostnadsarter Departementet har bestemt å få innhentet.

Gjennomsnittskostnader pr. år (i kr.)

Nettokostnad pr. student totalt 281 180

Nettokostnad pr. student eks. lønn/stipend 90 714

Personalkostnader pr. student 71 496

Kostnadenes pålitelighet






- Lønn, stipend

Som nevnt tidligere har det ikke vært vår oppgave å kontrollere kostnadene eller gjøre nærmere analyser på disse. Vi vil likevel knytte enkelte kommentarer til kostnadene som kan belyse kvaliteten av de rapporterte tall uten at vi gjør noen konklusjoner på kvaliteten.

Tallmaterialet viser at :

• TNOK 120 282 (ca. 67 %) av nettokostnadene med videreutdanningen knytter seg til lønn og stipend til studentene.
• Totalt er TNOK 164 851 (ca 92%) av nettokostnadene knyttet til lønn og personalkostnader for studenter og personale knyttet til videreutdanningen.
• Ca 75 % av kostnadene med hensyn til lønn, stipend og personal har sykehusene oppgitt som regnskapstall. Resterende 25 % er anslag. Vårt inntrykk er at denne kostnadstypen bør være oversiktlig å estimere. Se kapittel 3 for videre spesifikasjoner av kostnadene med hensyn til fordeling regnskapstall og anslag etc.

- Anslag kostnader som videreutdanningen deler med ordinær drift

Vårt inntrykk er også at sykehusenes anslag på personalkostnader som videreutdanningen deler med den ordinære virksomheten varierer med hensyn til begrunnelser og størrelser. Vi viser derfor til nærmere kommentarer og beskrivelser for hvert enkelt sykehus i kapittel 4.

- Årlige kostnader

Sykehusene har i enkelte tilfeller rapportert kostnader som har gjort det nødvendig med en omregning for å få en representativ årskostnad. Tilfeller der omregninger kan være nødvendig er eksempelvis når kostnadene har vært oppgitt for ett kull og studiet varer lenger enn ett år. Det er laget kommentarer til det enkelte sykehus med hensyn til årlige kostnader.

- Gjennomsnitt










- Informasjonen

Vår rapport viser at kostnadene som er innhentet fra sykehusene varierer til dels betydelig med hensyn til gjennomsnittstallene. I denne forbindelse vil vi forøvrig henlede oppmerksomheten til kapittel 2 og 4 der grunnlagene for beregningene er kommentert. Variasjonene kan også å ha sammenheng med at ordningen med de bedriftsinterne videreutdanningene i stor grad er desentralisert. Videre ser vi at sykehusene har variasjoner i student lønn etc., samt ulike kostnader pr student i form av undervisningspersonale.

Alle kostnader er oppgitt av sykehusene med mindre annet er kommentert. Kildene for informasjonen varierer fra økonomipersonale til undervisningspersonale.

Departementet har utarbeidet spesifikasjoner over hvilke kostnadsarter som skal innhentes fra sykehusene. Vi kan ikke se bort i fra at enkelte sykehus likevel legger ulike betydninger til grunn for kostnadsartene til tross for at vi etter beste evne har forsøkt å forhindre dette ved en løpende dialog.

For å gi leseren nødvendig informasjon til selv å bedømme kvaliteten av de rapporterte kostnader har vi i kapittel 2 og 3 gitt utfyllende informasjon med hensyn til tallmaterialet.