Faktablad

Kartlegging av leseferdigheter og lesevaner på 9. klassetrinn

Generelle trekk

• Undersøkelsen omfatter 9943 elever, 459 klasser og 269 skoler.
• Resultatene fra kartleggingen av leseferdighet viser at den gjennomsnittlige leseferdigheten i 9. klasse er tilfredsstillende. Det betyr at de fleste elevene leser med så stor nøyaktighet, forståelse og hastighet at de kan komme gjennom det lesestoffet som trengs for å fungere optimalt på skolen.
• Selv om gjennomsnittet er tilfredsstillende, er det betenkelig at relativt mange elever befinner seg under den kritiske grense. Dette er elever hvor leseferdigheten er så svak at de risikerer å få store vansker med skolefagene.
• Forskjellene mellom klasser og mellom kommuner er betenkelig store. Disse forskjellene er noe redusert i forhold til 2. klasse, men er fortsatt så store at dette kan representere en trussel mot enhetsskolen.
• Forhold som klassestørrelse, skolestørrelse, fådelt/fulldelt skole, størrelse på skolebibliotek, lærernes utdanning og videreutdanning viser ingen sammenheng med elevenes leseferdigheter. Det er en svak sammenheng mellom et godt gjennomsnitt i klassen og at læreren har lang ansiennitet. Det er grunn til å se nærmere på lærerfaktoren som mulig påvirkningsfaktoren i forhold til klassens faglige utvikling.
• Jentene leser gjennomsnittlig noe bedre enn guttene. Gjennomsnittlig sumscore er for jentene 80,35, mens den for guttene er 74,60.. Blant de svakeste leserne er det ca. 65% gutter og blant de beste leserne er det ca. 63% jenter. Jentene er gjennomgående mer aktive enn guttene i forhold til alle former for leserelaterte aktiviteter.
• I 2. klasse finner vi en positiv holdning til skolen og skolearbeidet både blant gode og svake lesere. I 9. klasse ser vi større forskjeller mellom gode lesere og svake lesere når det gjelder skoletrivsel og holdninger til skolearbeid. Det potensialet som en så hos svake lesere i 2. klasse, er langt på vei vekke i 9. klasse.

Lesing og leserelaterte aktiviteter

• Ca. 88 % av elevene opplever at de leser norsk svært godt eller godt. Selvinnsikten er beste hos de beste leserne.
• Av dem som oppgir at de har et annet morsmål enn norsk, oppgir 62% at de leser dette morsmålet svært godt eller godt. Det er en klar tendens til at de som oppgir å være gode lesere på sitt morsmål også leser godt på norsk.
• Ca. 70% oppgir at de liker å lese. Når det gjelder lesing av bøker oppgir litt under 60% at de dette svært godt/godt. Når det gjelder faktisk lesing, oppgir ca. 45% å ha lest en bok sist uke, mens ca. 55% ikke har gjort dette. 67,0% av de beste leserne har lest i en bok sist uke, mens ca. 27% av de svakeste leserne har gjort dette.
• Tegneserier og ukeblader er mer populære enn bøker, og ca. 75% har lest dette i løpet av sist uke. Her er forskjellene melom gode lesere og svake lesere minst.
• Aviser leses også ganske mye. Bare ca. 6% sier at de aldri leser aviser, mens ca. 50% har lest avis nesten hver dag sist uke. Nesten 20% har lest aviser 3-4 ganger sist uke. Gode lesere leser mest aviser, men også 50% av de svake leserne har lest aviser 3-4 ganger pr. uke eller nesten daglig. Dette kan nok ha sammenheng med aviser kommer daglig.
• Spørsmål om boklån (bibliotek eller skole) viser at litt under 60% oppgir at de aldri/nesten aldri gjør dette. Ca. 36% oppgir at de låner bøker en gang eller noen ganger pr. måned. Blant de svakeste leserne oppgir ca. 67% at de aldri/nesten aldri låner bøker. Også bland de beste leserne er det 40% som oppgir det samme.
• Ca. 80% mener at det er svært viktig/viktig å kunne lese, og bare 2% sier at dette ikke er viktig. Også ca. 74% av de svake leserne mener at det er viktig/svært viktig å kunne lese godt.
• På spørsmålet om hvor god hjelp de selv synes at de har fått på skolen for å bli en god leser svarer ca. 85% mener at de har fått veldig god/god hjelp, mens 15% sier de har fått dårlig/veldig dårlig hjelp. Også ca. 83% svake lesere oppgir at de har fått veldig god/god hjelp på skolen.
• På spørsmålet om hvor godt elevene selv mener at de leser svarer ca. 85% at det går greit. Blant de svake leserne er den viktigst grunnen til at de har problemer knyttet til at lesingen går sent.
• Bare ca. 15% har ofte fått bøker i presang, og ca. 53% svarer ”svært sjelden/aldri” på dette spørsmålet. Dette gjelder særlig de svakeste leserne..
• Ca. 67% av elevene sier at de liker skriving svært godt/godt. Gode lesere har et mer positivt forhold til skriving enn svake lesere.
• På spørsmål om hvor godt de selv mener at de skriver, oppgir litt over 70% av elevene at det går greit. Nesten 90% av de beste leserne mener at de skriver godt, mens dette gjelder vel 50% blant av de svakeste leserne.

Forhold til skolen og andre fag

• I 9. klasse sier ca 70% sier at de liker veldig godt/godt å gå på skolen, men det er bare ca. 8% som velger alternativet ”veldig godt”. Her er det store endringer når en sammenligner med svarene i 2. klasse (Tønnessen & Solheim, 1998). På 2. klassetrinn oppga til sammen vel 81% at de liker veldig godt/godt å gå på skolen, og hele 40,8% velger alternativet ”veldig godt”.
• Ca. 80% svarer ”svært viktig/viktig” på spørsmål om hvor viktig matematikk og fag som kroppsøving, forming og heimkunnskap er. Forskjellene mellom svake og gode lesere er ikke særlig store.

Aktiviteter på fritiden

• På spørsmål om hvor mye de daglig ser på TV/video, svarer ca. 90% av elevene at de gjør dette en time eller mer. På alle svaralternativ fra 3 timer og oppover er det flere svake lesere enn gode lesere. Ca. 12% av de svakeste leserne oppgir at de ser TV/video mer enn 5 timer pr. dag, mens tilsvarende tall for de beste leserne er 2,6%.
• På spørsmål om hvor mye av fritiden de bruker på data, svarer litt under 20% av elevene at de aldri gjør dette, mens ca. 25% sier at de gjør dette ofte.
• Svake lesere bruker mer tid på dataspill enn gode lesere. På svaralternativet ”mindre enn 1 time” er det flere gode lesere enn svake lesere, mens resten av alternativene (helt opp til mer enn 5 timer) hele tiden velges oftere av svake lesere.
• Ca. 87% av elevene oppgir at de liker idrett veldig godt/godt (ca. 54% sier veldig godt). Her er det liten forskjell mellom svake og gode lesere.

Lagt inn 13. januar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen