Pressemelding

Nr. 97135
Dato: 12.11.97

Valgerd Svarstad Haugland i Helsingfors:

Menn inn i nordisk likestillingsarbeid

- De siste årene har vi fått økt fokusering på mannsrollen. Menn har selv tatt ordet i likestillingsdebatten. Vi må støtte opp under og videreutvikle dette engasjementet blant Nordens menn i det nordiske likestillingsarbeidet. Temaet menn og likestilling må derfor konkretiseres i felles nordiske prosjekt og tiltak, uttalte barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland da hun la fram forslaget til «Handlingsplan for menn og likestilling i Norden» under Nordisk Råds sesjon i Helsingfors onsdag.

De nordiske likestillingsministrene sluttet seg til forslaget til handlingsplan for menn og likestilling under Nordisk Ministerråd i Riga 8. august i år. Forslaget omfatter en rekke tiltak og prosjekt innen det nordiske samarbeidet.

- Handlingsplanen er rettet mot menn som gruppe. Samtidig må vi legge vekt på at menn ikke er noen ensartet gruppe, og det er ikke slik at alle menn alltid og i alle situasjoner opplever at de har makt og er priviligerte. Det er heller ikke slik at menn ikke ønsker forandring, selv om de i enkelte situasjoner kan nyte godt av mangelen på likestilling. De taper også - ikke minst muligheten til nære og gode relasjoner til sine barn, fastslo barne- og familieministeren i sin presentasjon.

Valgerd Svarstad Haugland understreket at farsrollen har endret seg merkbart, og at det er i denne rollen vi ser det klareste bruddet med en tradisjonell mannsrolle. Handlingsplanen omfatter flere forslag om tiltak som støtter opp under denne utviklingen. Planen går også inn på andre områder, blant annet mannlige kulturer i arbeidslivet og menns utøvelse av vold. Økt kunnskap, formidling og nettverksbygging mellom forskere og andre som arbeider med menn i et likestillingsperspektiv er sentrale tema i planen. Nordisk Ministerråd vil senere ta stilling til hvilke prosjekter som skal settes i gang i 1998.

Velferdssamfunnets utfordringer

- Arbeid for alle som hovedutfordring og grunnlag for vår velferd må gjelde både kvinner og menn. Arbeidslivet er i dag helt avhengig av kvinnenes innsats, og veksten i våre økonomier hadde neppe vært mulig uten blant annet kvinnenes inntog i arbeidslivet, understreket Valgerd Svarstad Haugland i sitt hovedinnlegg i plenumsdebatten om fremtiden for det nordiske velferdssamfunnet onsdag. Barne- og familieministeren rettet en klar utfordring til arbeidslivet i Norden om å få øynene opp for nødvendigheten av økt fleksibilitet, spesielt for småbarnsforeldre. - Arbeidslivet må forstå at det ikke bare er kvinner som kan være såkalt ustabil arbeidskraft. Menn er fedre, og de trenger i økende grad den samme fleksibilitet i arbeidslivet, påpekte hun og viste til suksessen med den norske fedrekvoten i fødselspermisjonen.

Valgerd Svarstad Haugland advarte samtidig mot at all vekt legges på arbeidskivet, på bekostning av familielivet og nærmiljøet. - Familiene må få større frihet til å prioritere i forhold til familie- og arbeidsliv. Både kvinner og menn bør ha like muligheter til å delta på alle samfunnsområder. Fortsatt utbygging av barnehagetilbudet og kontantstøtte til småbarnsfamilier vil være viktige bidrag til reell valgfrihet, sa hun.

Barne- og familieministeren framhevet også forbrukerpolitikken som et viktig element når velferd skal måles. - En dreining mot stadig mer etterspørsel etter miljøvennlige produkter vil tvinge næringslivet til omlegging av produksjonen. Samtidig må behovet for beskyttelse av forbrukeren hele tiden være med i debatten om vår forbrukerpolitikk, sa Valgerd Svarstad Haugland.

Styrket kamp mot seksuelt misbruk av barn

- Kampen mot seksuelt misbruk av barn gjelder mer enn formell iverksetting av avtale tiltak og effektiv bruk av ressurser. Dette er sentralt i kampen for barns menneskeverd, understreket barne- og familieministeren da Nordisk Råd drøftet status i arbeidet med å bekjempe seksuelt misbruk av barn onsdag.

Nordisk Ministerråd vil om kort tid rette en henvendelse til organisasjonene innen reiselivsnæringen i Norden, der bransjen blir oppfordret til å styrke innsatsen mot barnesexturisme i samarbeid med myndighetene og frivillige organisasjoner.

Både de enkelte lands egne bestrebelser og felles nordiske tiltak betraktes også som en oppfølging etter verdenskongressen om kommersiell seksuell utnyttelse av barn i Stockholm høsten 1996. Hele 122 land sluttet seg til sluttdokumentet fra verdenskongressen, og forpliktet seg derved til økt innsats mot seksuelt misbruk av barn. Det er et utstrakt nordisk samarbeid på dette feltet, bl.a. ved nordiske barnevernskonferanser og seminar om barnemishandling og omsorgssvikt, og gjennom tiltak mot barnepornografi.

I tillegg deltar alle de nordiske land i arbeidet i Østersjøområdet, der tiltak mot kommersiell seksuell utnyttelse av barn står sentralt. Nordisk Ministerråd har ellers tatt initiativ til en kunnskapsstatus om seksuelle overgrep mot mindreårige, og dette vil bli fulgt opp med en ekspertkonferanse. Det er opprettet politisamarbeid i Norden, blant annet for å kunne kjempe mer effektivt mot barnesexturisme. Dessuten har alle de nordiske landene styrket sin lovgivning eller foreslått lovendringer for bedre å kunne verne barn mot seksuelt misbruk, påpeker Valgerd Svarstad Haugland.