FAKTAARK - Opinions undersøkelser

Gjennomført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, mars 1998

I. I. Valg av barnepassløsninger

Datagrunnlag

Undersøkelsen er gjennomført 12. - 21. februar 1998, og omfatter 2033 foreldre med barn under skolealder. 66 prosent av respondentene er kvinner. 70 prosent av kvinnene og 96 prosent av mennene er yrkesaktive. 97 prosent av de yrkesaktive fedrene jobber heltid, mot 45 prosent av mødrene.

Foreldrenes ideelle valg

• Det er en klar endring fra ønske om å passe barna selv til ønske om at de skal være i barnehage når barna går fra å være to til tre år gamle. På spørsmål om hvilke løsninger foreldrene ser som ideelle for sine barn, uavhengig av familieøkonomi og tilgang på barnehage, svarer 54 prosent av ett- og toåringenes foreldre at de ønsker å passe barna selv, mens 36 prosent vil ha barna i barnehage. Blant foreldre med barn i alderen tre til fem år ser 57 prosent barnehage som det mest ideelle, mens 35 prosent ønsker å passe barna selv.
• Mange av foreldrene med barn i førskolealder ønsker å være mer hjemme med barna enn de faktisk er. Fra seks til 12 prosent flere av foreldrene ønsker å passe barna selv.

Små endringer av hovedpassordning

• På spørsmål om hvilken hovedpassordning foreldrene i målgruppen for kontantstøtte vil velge kommende høst, svarer 47 prosent at de vil være hjemme med barnet, 29 prosent vil hovedsakelig ha barnet i barnehage, mens 17 prosent vil benytte dagmamma. Tallene viser små endringer i forhold til hvordan dagens ettåringer passes.
• Kun to prosent av barna i målgruppen som i dag har barnehageplass, blir tatt ut av barnehagen til høsten som en direkte følge av kontantstøtten.

Gruppen som vil benytte kontantstøtte

• 75 prosent av foreldrene i målgruppen for kontantstøtte vil benytte seg av ordningen til høsten. 50 prosent i målgruppen tillegger kontantstøtten en viktig betydning for valg av løsning, mens 22 prosent av foreldrene tror de ville valgt en annen måte å passe barnet på uten tilbud om kontantstøtten. Det er med andre ord flere som tillegger kontantstøtten avgjørende betydning for kommende valg av løsning enn de små endringene i valg av barnepassløsning til høsten tilsier. Dette kan henge sammen med lav barnehagedekning for barn i denne aldersgruppen, og at få foreldre som tillegger kontantstøtten en avgjørende betydning har barna sine i hel- eller halvdagsplass i barnehage. Over 60 prosent av barna til disse foreldrene er i dag hjemme, og vil fortsatt være det til høsten. Kontantstøtten kan derfor ha en langsiktig effekt ved at disse foreldrene venter lenger med å søke barnehageplass enn de ellers ville ha gjort.
• Av barn som passes av foreldrene selv til høsten blir 86 prosent hovedsakelig hjemme med mor, mens 11 prosent vil passes like mye av mor og far. Interessen for bruk av kontantstøtte er størst i familier hvor mor har lav inntekt, og blant familier med flere barn.
• De økonomiske forholdene i hjemmet er det største hinderet for å være mer hjemme med barna. Blant de yngste barnas foreldrene som ikke passer barna selv, men som ideelt sett ønsker å gjøre det, oppgir 71 prosent familieøkonomien som grunn til å ikke være hjemme.

Ønsker kombinasjonsløsninger

• Hele 47 prosent av ett- til toåringenes foreldre og 55 prosent av tre- til femåringenes foreldre ønsker kombinasjonsløsninger, eksempelvis ved at de har barnet i barnehage noen dager og passer det selv de øvrige dagene.
• For alle foreldrene er det en høyere andel som ønsker kombinasjonsløsninger enn de som faktisk har det. Tallene tyder på at barnehagetilbudet er mindre fleksibelt enn foreldrene ideelt sett ønsker.

Kontantstøtte versus andre økonomiske ytelser

• Familiene ble stilt spørsmålet; «Hvis man skulle forbedre småbarnsfamilienes situasjon, hva ville du foretrekke dersom valget sto mellom kontantstøtte til barn som ikke har barnehageplass, økt barnetrygd, eller utvidet fødselspermisjon ?»
• Foreldrenes valg varierer sterkt med husstandsinntekt (svarfordeling i prosent):

II. Kommunenes planer for barnehagetilbudet høsten 1998

Datagrunnlag

Undersøkelsen er gjennomført 23.2 - 2.3 1998 blant personer med ansvar for planlegging av barnehagetilbudet i kommunen. Sentrale personer i 221 kommuner og ni bydeler i Oslo er intervjuet. Undersøkelsen er gjennomført på et tidspunkt da hovedtyngden av kommunene ikke har registrert alle søknader til opptak i barnehage for kommende høst.

Hovedkonklusjon

• Ingen av kommunene oppgir å ha sløyfet planlagt utbygging av plasser for barn under tre år på grunn av kontantstøtten. 77 prosent mener at vedtaket om innføring av kontantstøtte så langt ikke har hatt direkte betydning for barnehageplanene.
• Kommunene sett under ett planlegger en økning av antall barnehageplasser til høsten. Det gjelder i særlig grad de større kommunene. Ingen av kommunene som har planer om å redusere antall plasser for ett- til toåringene oppgir kontantstøtten som viktigste årsak til dette.
• Flertallet av kommunene tror at kontantstøtten på lengre sikt vil føre til at det ikke blir bygget nye småbarnsplasser.

Priv. til red.: Undersøkelsene er foretatt av Torgeir Nyen i Opinion - Tlf. 22 62 61 52, mobil 90087951

linkdoc004005-070217#docTilbake til pressemeldingen