Innføring av kontantstøtte; St prp nr 53 vedtatt i Statsråd 17/4.98

• Regjeringen går inn for at kontantstøtten trer i kraft 1. august 1998 for ettåringer, og 1. januar 1999 for toåringer. Det foreslås ikke andre vilkår for rett til kontantstøtte enn at familien har barn i den aktuelle alder, ikke benytter statlig støttet barnehageplass, og at barnet og den som mottar kontantstøtten er bosatt i Norge.
• Kontantstøttens størrelse fastsettes årlig av Stortinget. Ved innføringen foreslås det at støttebeløpet er på kr. 36 000 pr. barn, tilsvarende satsen for statlig driftstilskudd til heldags barnehageplass. 3000 kroner utbetales hver måned. Som meddelt i høringsnotatet vil de trange tidsrammene føre til at kontantstøtten blir etterbetalt de første månedene, men alle stønadsberettigede får etterbetalt fra 1. august som forutsatt.
• Kontantstøtten betraktes ikke som inntekt, og skal følgelig ikke skattlegges.

Delvis kontantstøtte

* Kontantstøtte gis ikke ved heldagsplass i barnehage, men gis avkortet ved bruk av deltids eller korttidsplass. Følgende satser for delvis kontantstøtte foreslås for 1998:

Forvaltningsmodell

• Statstilskuddet til barnehagene foreslås opprettholdt.
• Trygdekontorene forvalter ordningen med kontantstøtte, og kommunene pålegges å føre registre over barn med hel- eller deltidsplass i barnehage. Private og kommunale barnehager pålegges opplysningsplikt til kommunene. Opplysningene i det kommunale registeret kontrolleres opp mot trygdekontorets register over foreldre som har søkt om kontantstøtte.

Økonomiske og administrative konsekvenser

• Selve kontantstøtten koster anslagsvis 760 millioner kroner i 1998. I tillegg kommer de samlede administrative utgifter til forvaltningen av ordningen på 58, 4 millioner kroner.
• For 1999 anslås det at utbetalingen av selve kontantstøtten vil koste 2 870 millioner kroner for ett- og toåringer.

Barn med særskilte behov

Fosterbarn: Familier definert som fosterhjem i henhold til lov om barnevern vil ikke motta kontantstøtte. Fosterforeldrene mottar ofte forhøyet godtgjøring tilsvarende lønnsinntekt for å være hjemme med barnet. Det er barnevernstjenesten som bestemmer om fosterbarnet skal være i barnehage, og dekker utgiftene til barnehageplass.

Funksjonshemmede: Fortrinnsrett til barnehageplass for funksjonshemmede står fast. Det er liten grunn til å tro at kontantstøtten påvirker familiens valg av omsorgsløsning når barnehagen er et gode for barnets utvikling.

Innvandrerbarn: Ved evaluering av kontantstøtten vil regjeringen vurdere om det trengs særlig innsats for at førskolebarn med innvandrerbakgrunn får et barnehagetilbud. Erfaringer viser at bl.a. åpne barnehager er et godt alternativ for barn og foreldre i innvandrerfamilier.

Barnevernbarn: Familier med barn i barnehage etter barneverntiltak unntas som hovedregel ikke fra kontantstøttens vilkår. Den enkelte kommune kan imidlertid sørge for at familier med særskilte behov får dekket barnehageutgiftene ved friplass eller som sosialhjelp. Foreldre kan med hjemmel i barnevernloven pålegges å benytte hel eller delvis barnehageplass. I evalueringen vil eventuelle endringer i bruk av barnehage som barneverntiltak vurderes særskilt.

Adoptivbarn: Kontantstøtte til adoptivforeldre følger de samme vilkår og aldersgrenser som gjelder for øvrige barn. Men adoptivforeldre får kontantstøtte etter 39 uker med lønnet permisjon.

Barnehagene og kontantstøtte

• Alle familier som ønsker barnehageplass skal få det innen år 2000.
• Regjeringen ser ikke bort fra at kontantstøtten kan føre til økning av antall dagmammaer på bekostning av familiebarnehagene. Derfor vil regjeringen i evalueringen vurdere om de statlige virkemidlene for familiebarnehagene er gode nok.
• Det foreslås at foreldre som benytter åpen barnehage får kontantstøtte, fordi barnet er der sammen med sin omsorgsperson. Foreldre som benytter barnepark får også kontantstøtte, fordi barneparkene ikke mottar statstilskudd.

Konsekvenser for arbeidsmarkedet

* Regjeringen anslår en reduksjon på mellom 5000 og 10 000 årsverk som følge av kontantstøtten, men konkluderer med at en slik reduksjon får begrenset virkning på arbeidsmarkedet generelt. Departementet antar at en kontantstøttemodell med stor valgfrihet i noen grad kompenserer for tap av arbeidskraft. Muligheten for å bruke dagmamma, og en kombinasjon av kontantstøtte og barnehage gjør at flere i lavtlønnsyrker ser at de får mer igjen for å jobbe nå enn tidligere.

Likestilling

* Omsorgsarbeid i hjemmet har lav status, og medvirker til at menn ikke er mer hjemme. Kontantstøtten kan bidra til å endre normene for hvilke aktiviteter vi tillegger verdi. Arbeidsmiljøloven gir mor og far rett til ett års ulønnet permisjon hver. Ordningen er et viktig likestillingspolitisk tiltak ved at foreldrene må dele permisjonen dersom barnet skal få sammenhengende hjemmeomsorg i tre år.