Pressemelding

02.12.98

Barnefordelingsprosessutvalget

Innstillingen overlevert barne- og familieministeren:

Flertallet imot særdomstol for barnefordelingssaker

Det bør ikke opprettes en særdomstol for barnefordelingssaker. Sakene om barnefordeling bør fortsatt behandles i det ordinære rettsapparatet, mener flertallet i barnefordelingsprosessutvalget. Utvalgets mindretall foreslår å omgjøre fylkesnemndene for sosiale saker til særdomstoler for både barnefordelings- og barnevernssakene.

Utvalget er delt også i spørsmålet om domstolene skal gis mulighet til å pålegge delt bosted, og i synet på om samværsavtaler etter mekling kan være grunnlag for tvangsbot eller henting av barnet hvis avtalen brytes.

Barnefordelingsprosessutvalget ble utnevnt i oktober 1997 for å vurdere saksbehandlingen i saker mellom foreldre om foreldreansvar, fast bosted og samværsrett for barn, og har bestått av jurister og psykologer.

Utvalgets leder, sorenskriver Nils Terje Dalseide, overleverte innstillingen til barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland i dag.

Utvalgets flertall mener at det ikke er noe å vinne på å opprette en særdomstol til å behandle barnefordelingssakene. Flertallet går derfor inn for at sakene fortsatt behandles av de ordinære herreds- og byrettene.

Mindretallet mener at fylkesnemndene, som i dag behandler barnevernssakene, bør få kompetanse som særdomstol, og også behandle barnefordelingssakene.

Delt bosted

Utvalget er delt i synet på om domstolene skal gis kompetanse til å pålegge delt bosted for barnet når en av foreldrene motsetter seg dette. Flertallet ønsker ikke en slik endring, mens mindretallet ønsker å gi domstolen en slik mulighet.

Delt bosted innebærer at barnet bor like mye hos hver av foreldrene, og at foreldrene må være enige om viktige avgjørelser vedrørende barnet i dagliglivet. I gjeldende rett kan det ikke fastsettes en slik ordning hvis foreldrene er uenige.

Flertallet mener at når foreldrene ikke kommer til enighet om en slik ordning, vil konfliktnivået være så høyt at et pålegg om delt bosted kan være til skade for barnet.

Mindretallet mener at det på forhånd ikke kan utelukkes at en slik ordning kan være til barnets beste, og vil gi mulighet for retten til å bestemme delt bosted i særlige tilfelle.

Et flertall foreslår ellers at avtaler om samvær inngått under veiledning eller mekling, skal få virkning som grunnlag for tvangsbot eller henting av barnet dersom avtalen ikke overholdes og partene ber om det. Et mindretall går i mot denne endringen.

Vil endre regelverket

Utvalget ønsker flere endringer i reglene for behandling av barnefordelingssaker, med sikte på:

1. Å legge forholdene bedre til rette for å oppnå enighet mellom foreldrene om barnefordeling, uten rettslig behandling og dom.
2. Å få en raskere, smidigere, mer fleksibel og enklere saksbehandling.
3. Å trekke inn sakkyndige tidligere i prosessen, og i større grad bruke sakkyndige også som meklere og rådgivere.

Utvalget foreslår:

• å erstatte tvungen mekling etter samlivsbrudd med tvungen veiledning, og deretter frivillig mekling, med størst mulig vekt på hensynet til barna og muligheten for å oppnå enighet om barnefordelingen
• å gi dommeren flere virkemidler ved rettslig behandling, bl.a. innkalle partene til forberedende møter, la en sakkyndig delta i slike møter, og gi sakkyndig i oppdrag å rådgi/mekle utenom møtene. Utvalget vil gi dommeren mulighet til å vise partene til mekling utenom retten, la partene prøve ut en foreløpig avtale, og i særlige tilfeller oppnevne en advokat eller annen representant for barnet
• egne bestemmelser om at advokater og dommere i barnefordelingssaker skal vurdere mulighet for forlik og legge forholdene til rette for dette
• en egen bestemmelse om at retten skal påskynde behandlingen av saker om barnefordelingen mest mulig, for å oppnå kortere saksbehandlingstid
• at ordningen med at fylkesmannen behandler barnefordelingssakene faller bort, og at domstolene får økt mulighet til å avsi dom uten hovedforhandling.

Utvalget har kartlagt at gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra stevning til dom i 1996 var i underkant av seks måneder. Oslo og Bergen byrett er ikke med i denne beregningen, og her ligger gjennomsnittlig saksbehandlingstid betydelig over landsgjennomsnittet. Utvalget har videre fastslått at gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra dom i herreds- og byrett til dom i lagmannsrett var mellom 10 og 11 måneder i 1997. Muligheten for å få tak i sakkyndig, og advokatenes mulighet til å møte i retten, er vesentlige årsaker til lang saksbehandlingstid.

--

Priv. til red.:

NOU 1998:17 «Barnefordelingssaker - avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted» er også lagt ut på internett onsdag 2. desember fra kl. 13.00.

Adresse: linkdoc000005-020001#dochttp://odin.dep.no/nou/nou1998.htm

Kontaktpersoner: Utvalgets leder, Nils T. Dalseide - tlf. 62 42 52 52

Utvalgets sekretær, Ragnhild Noer - tlf. 22 20 10 10