Pressemelding

Nr. 80/98
Dato: 5. oktober 1998

Regjeringen utvider kontantstøtten

Regjeringen vil utvide kontantstøtten til å omfatte toåringer fra 1. januar 1999. I forslaget til neste års statsbudsjett er det avsatt 2, 829 milliarder kroner til kontantstøtten. Regjeringen følger dermed opp «Lov om kontantstøtte for småbarnsforeldre» som Stortinget vedtok i juni.

Barne- og familiedepartementets budsjettramme er på 27, 907 milliarder kroner, inkludert fødsels- og adopsjonspenger. Det er en økning på 12,4 prosent fra 1998.

Barnetrygd

Det foreslås følgende endringer i barnetrygden:

Småbarnstillegget (kr. 7884 pr.år) faller bort for familier som får hel eller delvis kontantstøtte. Tillegget ble innført for å styrke barnefamilienes økonomi, og kontantstøtten kommer nå som et nytt og bedre tilbud. Familier med barnehageplass skal fortsatt få dette tillegget, bl.a. for å holde foreldrebetalingen på et forsvarlig nivå.

Enslige forsørgere med full overgangsstønad, og som har barn mellom null og tre år, fikk med virkning fra første januar i år et ekstra småbarnstillegg. Regjeringen foreslår at enslige forsørgere med barn mellom null og ett år får beholde tillegget.

Søskenprofilen modereres ved at det første og andre barnet får dagens førstebarnssats, mens tredje barn og de øvrige i søskenrekken får dagens tredjebarnssats.

Regjeringen varsler en gjennomgang av barnetrygden i 1999, og vil blant annet vurdere å utvide ordningen til 18 år.

Forslaget til barnetrygd er på 12, 319 milliarder kroner. Endringene i barnetrygden gir en innsparing på 5,5 prosent i forhold til året før (ikke prisjustert).

Barnehager

Regjeringens mål om full barnehagedekning i år 2000 står fast. Det legges opp til minst 2500 nye plasser i 1999. Anslaget er såpass forsiktig fordi det ble etablert flere plasser enn planlagt i 1997, og fordi kommunene først må vurdere behovet for flere barnehageplasser i lys av kontantstøtten.

Kontantstøttereformen og andre permisjonsordninger fører til økt behov for fleksible åpningstider. Dette gir barnehageeierne mulighet til å utnytte kapasiteten, og gi tilbud til flere barn. Fra 1.8.99 legges det opp til en harmonisering av tilskuddssatsene med satsene for delvis kontantstøtte. Dette øker tilskuddssatsene noe, og bedrer de økonomiske rammebetingelsene for de kommunale og private barnehagene.

Samtidig foreslår Regjeringen å øke den øvre rammen for fradrag av dokumenterte utgifter til pass og stell av barn som kan trekkes fra alminnelig inntekt i selvangivelsen. Dette bidrar til en mer overkommelig foreldrebetaling. Satsene økes med 4 300 kroner til kr. 25 000,- for ett barn, og med 5 300 kroner til kr. 30 000 for to eller flere barn.

Bevilgningen til barnehagene foreslås økt med 360 millioner kroner. Dette inkluderer oppfølging av høyere utbyggingstakt og etablering av flere småbarnsplasser enn planlagt i 1997, samt helårsvirkningen av nye plasser i 1998. 120 millioner kroner går til helt nye barnehageplasser. Forslaget til barnehager totalt er på 4, 607 milliarder kroner. Dette er en økning på 8,5 prosent i forhold til året før.

Barnevernet

Regjeringen vil fortsatt bedre barneverntjenesten. Følgende områder blir særlig prioritert i 1999: Kompetanseoppbygging, styrking av det forebyggende barnevernet gjennom mer aktiv bruk av familien som ressurs, utvikle det fylkeskommunale tilbudet for barn og unge med atferdsvansker og styrket fosterhjemsarbeid.

Det skal tilrettelegges tiltak for barn og unge med innvandrerbakgrunn, særlig for enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere. Videre vil regjeringen etablere tiltak for å hindre tvangsgifte, og utvikle tiltak for barn på krisesentre.

Forslaget til barnevernet er på 172,854 millioner kroner. Dette er en økning på 23,8 prosent i forhold til året før. Økningen skyldes i hovedsak tiltak rettet mot enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere.

Forslaget til Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) er på 12,445 millioner kroner. Dette er en økning på 20 prosent i forhold til året før.

Forslaget til Barneombudet er på 6,371 millioner kroner. Dette er en økning på 4,5 prosent i forhold til året før.

Økte tilskudd til mindreårige asylsøkere

Tilskuddet til kommuner som tar imot enslige mindreårige asylsøkere, øker kraftig. Det siste året har bosettingen gått sakte, og mindreårige blir sittende for lenge i mottak. Regjeringen vil bedre rammebetingelsene for kommunene, og øker derfor tilskuddet fra 80 000 til 90 000 kroner i året for hvert barn. I tillegg foreslår Regjeringen at perioden for tilskudd utvides med to år, til barnet fyller 20 år.

Økt satsing på ungdom i distriktene

Regjeringen foreslår en ny post på statsbudsjettet med 5 millioner kroner til styrking av ungdomsbosettingen i distriktene. Varierte og gode kultur- og fritidstilbud skal stå sentralt i denne satsingen, der målet er å motvirke den økende fraflyttingen av ungdom.

Likestilling

Regjeringens likeverdstanke forutsetter full likestilling mellom kvinner og menn. Målet er bl.a. flere kvinner i ledende stillinger. Positiv diskriminering som virkemiddel er viktig for å få flere menn i enkelte kvinnedominerte yrker. Tiltak som kan bidra til endringer i mannsrollen prioriteres, eksempelvis økt fleksibilitet på typiske mannsarbeidsplasser slik at menn kan delta mer i familielivet. Regjeringen legger våren 1999 fram en redegjørelse for Stortinget der utviklingen på sentrale likestillingspolitiske områder blir belyst.

Kompetansesenteret for likestilling foreslås tildelt 4,841 millioner kroner, en økning på 54 prosent i forhold til året før. Forslaget til Likestillingsombudet er på 4,495 millioner kroner, en økning på 8,9 prosent i forhold til året før. Økningen skyldes i hovedsak utgifter til samlokalisering med Kilden (informasjons- og dokumentasjonssenter).

Fødsels- og adopsjonspenger

Det varsles ingen endringer av fødsels- og adopsjonspenger for 1999. Forslaget til neste års statsbudsjett er på 7,459 milliarder kroner. Regjeringen viser til Ot prp nr. 62 (1997/98), som er oversendt Stortinget.

Forbruker- og produktsikkerhet

Forbrukerrådet og Forbrukerombudet spiller en viktig rolle i arbeidet for å fremme forbrukerinnflytelse og sikre forbrukernes rettigheter. Gjennom Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) utføres en betydelig innsats for kunnskapsutvikling som grunnlag for politiske prioriteringer.

Forslaget til Forbrukerrådet er på 68,645 millioner kroner. Dette er en økning på 4,5 prosent i forhold til året før. Forslaget til Forbrukerombudet er på 8,878 millioner kroner. Dette er en økning på 4,3 prosent i forhold til året før.

Forslaget til SIFO er på 16,652 millioner kroner. Dette er en økning på 16,9 prosent i forhold til året før.

_________________________________________________________________

Priv. til red.:

Ta gjerne kontakt med informasjonssekretariatet for ytterligere opplysninger.

Pressekontakter:

Informasjonssjef Torstein Rudi 22 24 24 09
Informasjonsrådgiver Siv Ellen Omland 22 24 24 12
Ekspedisjonssjef Sigurd Røed Dahl, Administrasjonsavd. 22 24 24 10
Ekspedisjonssjef Inger Johanne Wremer, Familie- og barnehageavd. 22 24 24 99
Ekspedisjonssjef Haktor Helland, Barne- og ungdomsavd. 22 24 26 20
Ekspedisjonssjef Tore Malterud, Forbruker- og produktsikkerhetsavd. 22 24 24 74

Med hilsen
Informasjonssekretariatet, BFD

Kontaktperson: Informasjonssekretariatet, tlf. 22 24 24 07