Fakta om Stortingsmeldingen om barnehagen 21.12.1999

Gjeldende regelverk

De viktigste virkemidlene for å styre barnehagesektoren:

• Lov om barnehager (barnehageloven) av 5. mai 1995
• Det statlige øremerkede tilskuddet til drift av barnehager, bestemt årlig i stortingets budsjettvedtak.

Det statlige tilskuddet:

Generelt:

• Ordinært driftstilskudd til barnehager

Særskilt:

• Tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming
• Tilskudd til tospråklig assistanse
• Tilskudd til samiske barnehager
• Tilskudd til barnehager for barn av nyankomne flyktninger
• Driftstilskudd til barnehagetiltak på Svalbard
• Lønnstillegg til ansatte i Finnmark og Nord-Troms

Utviklingen i barnehagesektoren 1987-98

• Fra 1987 til 1998 har tallet på barnehager økt med 2 399 - fra 3 779 til 6 178.
• To av tre nye barnehager i denne perioden har vært private.
• Den sterke veksten i antall private barnehager skyldes særlig etableringen av familiebarnehager på første halvdel av 90-tallet.

Antall barn:

• I 1998 hadde 188 000 barn plass i barnehage.
• Siden 1987 har antallet plasser økt med 77 000, av disse var drøyt halvparten i offentlig barnehager.
• De offentlige barnehagene har gjennomgående større enheter enn de private.
• I 1998 var 49 prosent av alle barnehagene offentlige, mens 59 prosent av barna gikk i disse barnehagene.
• Av de private barnehagene mottok i underkant av halvparten økonomiske driftsstøtte fra kommunen.
• I 1998 hadde 61 prosent av barn 1-5 år et barnehagetilbud.
• For aldersgruppen 1-2 år var tilsvarende andel 39 prosent. Andelene har økt kraftig siden 1987, da hadde 30 prosent av 1-5 åringene og 11 prosent av 1-2 åringene et barnehagetilbud.
• 66 prosent av barnehagebarna hadde et heldagstilbud, dvs. en avtalt oppholdstid på 31 timer eller mer pr. uke. I 1987 hadde knapt 49 prosent av barna et heldagstilbud i barnehage. Andelen heldagsplasser var noe høyere for de små barna enn for de største, 70 prosent for 1-2 åringene og 65 prosent for 3-5 åringene.
• Ni av ti nye plasser etablert i perioden 1987-98 har vært heldagsplasser.
• 5 600 barn med særlige behov fikk i 1998 ekstra ressurser som for de siste ti årene.
• Minoritetsspråklige barn i barnehage:
• I 1998 var det 8 900 minoritetsspråklige barn i barnehagene mot 3 200 barn i 1988.
• Andelen som får morsmålstrening har økt fra 42 prosent i 1988 til 51 prosent i 1998.
• Over 80 prosent av disse barna går i offentlige barnehager.

Ansatte:

• I 1998 var det 52 600 ansatte i barnehagene - 39 900 årsverk.
• I gjennomsnitt var det 4,7 barn pr. utførte årsverk.
• De private barnehagene har 4,4 barn pr. årsverk og offentlige 5,2. Hovedårsaken til forskjellen er at de ekstra ressurskrevende barna i hovedsak går i offentlige barnehager.

Utdanningskrav:

• Barnehageloven krever at styrere og pedagogiske ledere i barnehagene skal ha førskolelærerutdanning.
• I 1994 hadde 76 prosent godkjent førskolelærerutdanning. Tallet har imidlertid steget igjen de seneste årene. I 1998 var tallet 82 prosent.

Hva er full behovsdekning?

• Full behovsdekning betyr at barnehageplass skal stilles til disposisjon for alle familier som ønsker dette for barna sine.
• Statistisk sentralbyrås (SSB) undersøkelse om tilsynsordninger, yrkesdeltaking og økonomi i barnefamilier, fra våren 1999 og Asplan Viak AS’ behovsundersøkelse i alle landets kommuner fra sommeren 1999 tyder på at det er full behovsdekning når om lag 70 prosent av barna har et barnehagetilbud. Omregnet til plasser betyr dette en økning på i underkant av 25 000 plasser i forhold til situasjonen ved utgangen av 1998.

Foreldrebetalingen

Det er store variasjoner i foreldrebetalingen i barnehagene. Barnehagene har ulike systemer for å fastsette foreldrebetaling, med søskenmoderasjon, inntektsgraderte satser, friplassordninger m.v. Slike systemer er vanligere i kommunale barnehager.

• SSB gjennomfører to ganger i året en undersøkelse om foreldrebetaling i 109 kommuner. Tall for august 1998 viser at prisen for en barnehageplass i de ti dyreste kommunene er 50 prosent høyere enn i de ti billigste.
• I overkant av 40 prosent av kommunene tilbyr graderte betalingssatser etter foreldrenes inntekt.
• Så og si alle kommuner gir søskenmoderasjon til familier med to eller flere barn i samme barnehage. Reduksjonen i betaling for barn nummer to varierer fra 20 til 50 prosent.

Tiltak for å oppnå full behovsdekning

Utbygginga av barnehagesektoren nærmar seg sluttfasen. I heile utbyggingsperioden har staten gitt øyremerkte midlar til drift av barnehageplassar. I nokre år er det også blitt gitt stimuleringstilskot til barnehageeigarar som har etablert nye plassar. Som vist i kapittel 3 legg Regjeringa til grunn at ein fullt utbygd barnehagesektor tilsvarer i underkant av 213 000 barnehageplassar, noko som gir ei barnehagedekning på nasjonalt nivå på om lag 70 prosent for barn i aldersgruppa 1–5 år. Med dette talet på plassar reknar Regjeringa med at målet om barnehageplass til alle som ønskjer det, skal vere oppnådd.

Ved utgangen av 1998 var det 188 000 barnehageplassar, og dermed må det etablerast i underkant av 25 000 nye plassar for å nå målet om full behovsdekning. Vi har førebels ikkje tal over kor mange plassar som er blitt etablerte i 1999. Når det er klart, veit vi meir om kor mange plassar som står att. I 1999 er det planlagt 7500 nye plassar. I budsjettet for 2000 har Regjeringa fremma forslag om 6000 nye plassar og i tillegg ei ordning med stimuleringstilskot for etablering av nye plassar.

Kombinasjonen av øyremerkte tilskot til drift av barnehagar og stimuleringstilskot ved etablering av nye plassar, har gitt grunnlag for ein kraftig vekst i talet på nye plassar. I dei seinare åra har utbygginga likevel gått saktare, og det kan sjå ut som om dei siste plassane er langt tyngre å etablere enn det som har vore tilfellet tidlegare i utbyggingsfasen. Det er fleire forhold som kan tyde på at barnehagesektoren slit tungt økonomisk. Foreldrebetalinga er svært høg i ein del barnehagar, og statistikken viser at foreldra dekkjer ein for stor del av kostnadene i sektoren. Vidare er det mange private barnehagar som slit tungt økonomisk, og som driv på grensa av det som er økonomisk forsvarleg. Det er eit faresignal når private barnehagar er nedleggingstrua sjølv i område der det framleis står barn på venteliste. Regjeringa meiner at det må setjast i verk særskilde tiltak for å nå målet om full behovsdekning, slik det er definert tidlegare i denne meldinga. Regjeringa foreslår derfor ein handlingsplan for å fullføre utbygginga i perioden 2001–2003. Handlingsplanen inneheld tiltak og verkemiddel som skal gjere det realistisk å oppnå full behovsdekning i løpet av desse åra.

1.1.1 Regjeringa sin handlingsplan for full behovsdekning i barnehagesektoren

Regjeringa har desse tre hovudmåla for handlingsplanen for full behovsdekning i barnehagesektoren:

• Det skal vere full behovsdekning i barnehagesektoren i løpet av 2003.
• Kostnadsfordelinga i barnehagesektoren skal i 2003 vere slik at staten dekkjer 40 prosent, kommunane 30 prosent og foreldra 30 prosent av kostnadene.
• Private og kommunale barnehagar skal sikrast likeverdig behandling når det gjeld økonomiske rammevilkår.

Full behovsdekning i løpet av 2003

Regjeringa legg til grunn at det blir tilnærma full behovsdekning for barn over 3 år i løpet av 2000. Undersøkingar viser at det er best dekning for dei eldste barna. For barnehageeigarar er dette dei rimelegaste plassane å etablere, og det er derfor grunn til å tru at desse plassane blir etablerte først. Når det gjeld dei yngste barna, er det Regjeringa si målsetjing at det skal vere full behovsdekning for barn under 3 år innan utgangen av 2003. Føresetnaden er at etableringa av nye plassar vil kome både i form av kommunale og private barnehagar og i form av heiltids- og deltidsplassar.

Stimuleringstilskot

Regjeringa vil bruke stimuleringstilskot for at dei siste barnehageplassane skal bli etablerte. Utbyggingstakten i dei åra det var stimuleringstilskot, har vist at dette tilskotet har vore eit effektivt verkemiddel.

Kostnadsfordeling

Med utgangspunkt i rekneskapsstatistikk for 1998 og planar for utbygging i 1999 og 2000 er det rekna ut at kostnadene for barnehagesektoren totalt kjem til å utgjere 12,4 mrd. kroner i 2000. Vidare reknar ein med at ein fullt utbygd barnehagesektor, med i underkant av 213 000 plassar, kjem til å koste 13,4 mrd. kroner. Av dette skal staten dekkje 40 prosent.

Barnehagesektoren må derfor totalt få tilført 1 mrd. kroner i åra 2001–2003 for å få etablert dei siste plassane som er nødvendige for å få full behovsdekning. Med utgangspunkt i intensjonen om kostnadsfordeling i barnehagesektoren inneber dette at staten skal dekkje 400 mill. kroner, og kommunane og foreldrebetalinga 300 mill. kroner kvar av desse plassane.

Fordeling av kostnadene i ein fullt utbygd barnehagesektor - 40-30-30

Det viktigaste verkemidlet for Regjeringa for å oppnå og halde oppe full behovsdekning, er å auke den offentlege finansieringa av barnehagesektoren. Målsetjinga om ei kostnadsfordeling mellom staten, kommunane og foreldra på 40–30–30 prosent, er framleis ikkje oppnådd. I dag er barnehagesektoren finansiert ved at staten dekkjer tilnærma 40 prosent, medan kommunane dekkjer langt mindre og foreldra langt meir enn det som har vore intensjonen til Stortinget, jf. avsnitt 5.2.

Det er derfor nødvendig å setje kommunane i stand til å yte 30 prosent av kostnadene i sektoren. Etter berekningar som er gjort vil det koste kommunane ytterlegare 500 mill. kronar å nå denne målsettinga. Auken i finansieringsandelen til kommunane skal medverke til at foreldrebetalinga ikkje blir for høg, og at private barnehagar får driftsvilkår som er likeverdige med dei vilkåra kommunale barnehagar har. På denne måten sikrar ein stabilitet og vidare drift for private barnehagar. Dersom det ikkje blir gjort noko for å sikre ei styrking av den offentlege finansieringa av barnehagesektoren, vil det vere urealistisk å nå målet om full behovsdekning i løpet av få år. Utan ein auke i den offentlege finansieringa vil truleg nyoppretting av plassar skje parallelt med nedlegging av plassar i andre delar av barnehagesektoren. Effekten kan dermed bli at talet på plassar blir det same.

Likeverdig behandling av private og kommunale barnehagar

Mange private barnehagar slit tungt økonomisk. Berre om lag halvparten av dei private barnehagane får kommunal støtte til drift. Regjeringa vil gjennom både økonomiske tiltak og juridiske verkemiddel sikre meir likeverdig behandling av private og kommunale barnehagar.

Økonomiske tiltak

I åra fram mot full behovsdekning blir det svært viktig å sikre at målsetjinga om kostnadsfordelinga blir realistisk både når det gjeld etablering av nye plassar og kostnadsfordelinga i ein fullt utbygd sektor. Kommunane må derfor setjast i stand til å auke sin del av finansieringa. Det vil føre til styrkt økonomi for sektoren som heilskap, og det vil i særleg grad innebere at kommunane får høve til å auke den økonomiske støtta til private barnehagar og å halde foreldrebetalinga på det ønskte nivået. Regjeringa vil derfor i åra fram til 2003 gjennomføre tiltak for å sikre at målet 40–30–30 for kostnadsfordelinga i sektoren kan realiserast:

Etablering av nye barnehageplassar

• Regjeringa vil syte for at det statlege tilskotet til barnehagesektoren bli halde på minimum 40 prosent av dei totale utgiftene i sektoren. 2000-budsjettet på barnehagesektoren skal kunne dekkje desse utgiftene. Ved å yte 400 mill. kroner i tillegg i åra 2001–2003 vil den statlege delen framleis utgjere 40 prosent av kostnadene ved ein fullt utbygd sektor.
• Regjeringa vil også bruke stimuleringstilskot for å få etablert dei siste barnehageplassane.
• Vidare vil Regjeringa sikre at kommunane blir sette i stand til å dekkje sin del av ein fullt utbygd sektor. Det inneber at kommunane får tilført 300 mill. kroner fram til 2003, slik at dei kan dekkje 30 prosent av kostnadene ved etableringa av dei siste barnehageplassane.

I ein fullt utbygd sektor

I tillegg skal kommunane få tilført 500 mill. kroner i dei frie inntektene i perioden 2001–2003. Det vil setje dei i stand til å nå målet om å yte 30 prosent av finansieringa i ein fullt utbygd sektor. Auken i dei frie inntektene til kommunane vil vere eit viktig verkemiddel for å sikre private barnehagar. Dette vil setje kommunane i stand til å inngå avtalar med private barnehagar om økonomisk støtte, etablere og halde oppe kommunale barnehagar og halde foreldrebetalinga på det nivået ein ønskjer.

Juridiske verkemiddel

Desse økonomiske tiltaka må sjåast i samanheng med dei forslaga til lovendringar som er presenterte i meldinga:

• Kome med forslag til endring av barnehagelova for å påleggje kommunane å inngå samarbeidsavtalar med dei private barnehagane som er med i kommunane sine planar for full barnehagedekning. Nye føresegner i barnehagelova om samarbeidsavtalar skal setjast i kraft i 2001. Ein føreset at kommunane har tida fram til utgangen av 2003 til å setje i verk kravet om utarbeiding av samarbeidsavtalar.
• Kome med forslag om å lovfeste ei plikt for kommunane til å tilby barnehageplass til alle familiar som ønskjer det, når sektoren er fullt utbygd. Det vil seie at ei slik lov bør setjast i kraft i 2004.

Regjeringa meiner at denne handlingsplanen vil gi full barnehagedekning i 2003 gjennom å sikre utbygging i kommunar der det framleis er udekte behov, og hindre nedleggingar av private barnehagar på grunn av dårleg økonomi. Handlingsplanen vil også gjere sitt til at prisen for ein barnehageplass er i samsvar med betalingsevna til familiane.

Kvalitet

Regjeringen foreslår en treårig kvalitetssatsing i barnehagesektoren i perioden 2001-2003.

Tre satsingsområder:

• En barnehage for alle
• Varierte og brukertilpassa barnehager i tråd med barn og foreldres behov
• Et kompetent personale

Kvalitetstiltak:

Departementet vil i nært samarbeid med sektoren utarbeide en konkret plan i løpet av 2000. Planen vil skissere ansvar og oppgaver for barnehager, kommuner og staten.

• Barnehagene skal utvikle arbeidet lokalt gjennom å utarbeide en lokal plan for kvalitetsutvikling, finne fram til kriterier for kvalitet, iverksette opplærings- og kompetansetiltak og utvikle vurderingsarbeidet.
• Kommunene har ansvar for å legge til rette for at alle barnehager i kommunen engasjerer seg i kvalitetsarbeidet.
• Staten har et særlig ansvar for overordnede mål og rammer og hjelpe kommuner og barnehager i arbeidet.

Barnehagesektoren skal fortsette arbeidet med:

• å bli enklere
• mer variert og mangfoldig
• fleksibel
• brukerorientert
• barnehagen skal ta utgangspunkt i det lokale miljøet

Personalet i barnehagen:

• Statens treårige satsing skal gjøre personalet i stand til å kvalitetssikre eget arbeid.
• Nåværende bemanningsnormer beholdes.
• Barne- og familiedepartementet har tatt initiativ til et samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og Norsk Lærerlag om å nedsette en arbeidsgruppe som skal komme med tiltak for å sikre rekruttering og stabilitet av førskolelærere i barnehagen. Arbeidsgruppens forslag skal resultere i en tiltaksplan.